fritidsaktiviteter – Ny Barnevernslov

Hvordan sikrer vi barns rettigheter i barnevernsinstitusjoner?

4. mars 2024 av advokatwulff

barnevernsinstitusjon, barns rettigheter, forskrift, innskrenkninger, omsorg, beskyttelse, husordensregler, rutiner, barnevern, rettferdighet, individuelle behov, juridiske sanksjoner, godkjenning, barnets beste, trygghet, oppvekst, beskyttelse, barnas velvære, barnevernsmyndigheter, samvær, barns interesser, fritidsaktiviteter, oppvekst, rettferdig behandling, barns omsorg, helse- og omsorgstjenester, velferdstilbud, etniske, kulturelle, språklige, religiøse bakgrunn, samiske barn, livssyn, politikk, ideologi.

Når det kommer til barns rettigheter, er det ingen rom for kompromisser. Barnets velvære, trygghet og utvikling skal alltid være i førersetet. Det er derfor viktig å forstå og respektere forskrifter som er utformet for å beskytte disse rettighetene. I denne artikkelen skal vi se nærmere på § 3 i «Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon,» som handler om forbud mot innskrenkninger i barns rettigheter.

Beskyttelse av barns rettigheter

Barnevernsinstitusjoner spiller en viktig rolle i samfunnet ved å gi omsorg og beskyttelse til barn som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. For å sikre at barna får den omsorgen de trenger, har myndighetene fastsatt strenge forskrifter som institusjonene må følge. En av de mest kritiske forskriftene er § 3, som forbyr innskrenkninger i barns rettigheter.

Husordensregler og rutiner

I barnevernsinstitusjoner er det vanlig å ha husordensregler og rutiner for å opprettholde orden og disiplin. Dette er forståelig, men det er viktig å huske at slike regler ikke kan gå på bekostning av barnas rettigheter. Husordensregler og rutiner må utformes og praktiseres på en måte som ikke begrenser barnets muligheter til å uttrykke seg, delta i aktiviteter eller nyte en trygg oppvekst.

Rettferdighet for hvert enkelt barn

En av de mest kritiske setningene i forskriften er at husordensregler og rutiner ikke må anvendes på en måte som vil være urimelig overfor barnet i det enkelte tilfellet. Dette understreker viktigheten av å behandle hvert barn som en individuell person med unike behov og rettigheter. Det er ikke alltid en «one-size-fits-all» løsning som fungerer for alle barn i en institusjon.

Konsekvenser av brudd på forskriften

Å bryte forskriften om forbud mot innskrenkninger i barns rettigheter kan få alvorlige konsekvenser for barnevernsinstitusjonen. Det kan resultere i juridiske sanksjoner, tap av godkjenning, og i verste fall, stenging av institusjonen. Dette viser hvor alvorlig myndighetene tar barns rettigheter i denne sammenhengen.

Hvordan fungerer hjelpetiltak fra barnevernstjenesten?

12. oktober 2023 av advokatwulff

barnevern, hjelpetiltak, omsorgssituasjon, støtte, barn, familie, positiv endring, risikofaktorer, kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak, økonomisk bistand, frivillige tiltak, barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, støttekontakt, samarbeid, foreldre, Barneverns- og helsenemnda, barnets beste interesse, barnevernstjenesten, utfordringer, velvære, ressursperspektiv, målrettet, familiens situasjon, sosialt liv, frivillig samarbeid, hjelpende hånd, barnevernsloven

Når det gjelder barnevernet, er hjelpetiltak en av de mest brukte og betydningsfulle tiltakene. Lovverket som regulerer hjelpetiltak er omfattende, og det er viktig å forstå hvordan dette systemet fungerer. Dette blogginnlegget vil utforske hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten og hvordan de brukes for å støtte barn og familier i utfordrende situasjoner.

Grunnvilkåret for å iverksette hjelpetiltak er at et barn, på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd, har et spesielt behov for hjelp. Dette innebærer at behovet for støtte må være mer omfattende enn det som er vanlig for de fleste barn. Målet med hjelpetiltak er å bidra til en positiv endring enten hos barnet eller i familien som helhet. Det er derfor viktig at tiltakene tar hensyn til den konkrete situasjonen til barnet og familien, og fokuserer på å redusere risikofaktorene som kan ha negativ innvirkning på barnets velvære.

Det finnes ulike typer hjelpetiltak tilgjengelige, og det er essensielt å velge de som best svarer på familiens spesifikke utfordringer. Disse tiltakene kan deles inn i to hovedkategorier: kompenserende (støttende) og omsorgsendrende. Kompenserende tiltak har som formål å lindre eller avhjelpe vanskelighetene barnet og familien står overfor. Omsorgsendrende tiltak, derimot, tar sikte på å skape varige endringer i familiens liv ved å arbeide med foreldrenes forståelse, ferdigheter og samspill med barnet. Ofte vil en kombinasjon av begge typer tiltak være nødvendig for å oppnå de beste resultatene.

En av de kompenserende tiltakene som barnevernstjenesten kan tilby, er økonomisk bistand. Dette kan omfatte økonomisk stønad til barnet eller familien, enten som en selvstendig tjeneste eller som en del av en bredere støtteplan. Andre kompenserende tiltak inkluderer å sikre at barnet får tilgang til barnehage eller skolefritidsordning (SFO). Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i utviklende aktiviteter samtidig som det gir foreldrene nødvendig avlastning.

Barnevernstjenesten kan også bidra til å stimulere barnets sosiale liv i fritiden ved å legge til rette for deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Dette kan suppleres med utnevnelse av en støttekontakt som hjelper barnet med å delta i disse aktivitetene.

Viktig å merke seg er at hjelpetiltak i utgangspunktet skal være frivillige. Foreldrene har normalt muligheten til å samarbeide med barnevernstjenesten for å velge de beste tiltakene for deres barn. Imidlertid kan det i noen tilfeller være nødvendig å pålegge enkelte tiltak når det er i barnets beste interesse, og foreldrene ikke samarbeider frivillig. Dette besluttes av Barneverns- og helsenemnda.

For å oppnå best mulige resultater er det avgjørende å samarbeide tett med barnevernstjenesten og å velge de riktige tiltakene som passer for barnets behov og familiens situasjon. Hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten kan være avgjørende for å støtte barn i vanskelige situasjoner og bidra til en bedre fremtid for dem og deres familier.

In english:

How do support measures from Child Welfare Services work in Norway?

When it comes to child welfare, support measures are one of the most commonly used and significant interventions. The legal framework governing support measures is extensive, and understanding how this system operates is crucial. This blog post will delve into the support measures offered by child welfare services and how they are utilized to assist children and families facing challenging situations.

The basic requirement for implementing support measures is that a child, due to their caregiving situation or behavior, has a specific need for assistance. This implies that the need for support must be more extensive than what is typical for most children. The objective of support measures is to contribute to a positive change either in the child or within the family as a whole. Therefore, it is essential that these measures take into account the specific circumstances of the child and the family and focus on reducing risk factors that may adversely affect the child’s well-being.

Various types of support measures are available, and it is essential to choose those that best address the specific challenges faced by the family. These measures can be categorized into two main types: compensatory (supportive) and care-changing. Compensatory measures aim to alleviate or remedy the difficulties faced by the child and the family. In contrast, care-changing measures aim to bring about lasting changes in the family’s life by working on the parents’ understanding, skills, and interaction with the child. Often, a combination of both types of measures is necessary to achieve the best results.

One of the compensatory measures that child welfare services can provide is financial assistance. This may include financial support for the child or the family, either as a standalone service or as part of a broader support plan. Other compensatory measures include ensuring that the child has access to daycare or after-school programs. These measures provide the child with opportunities to participate in enriching activities while giving the parents the necessary relief.

Child welfare services can also facilitate the child’s social engagement during leisure time by enabling participation in various extracurricular activities. This can be supplemented by appointing a support contact who assists the child in participating in these activities.

It is important to note that, in principle, support measures should be voluntary. Parents typically have the opportunity to collaborate with child welfare services in selecting the best measures for their child. However, in some cases, it may be necessary to impose certain measures when it is in the child’s best interests, and parents do not cooperate voluntarily. This decision is made by the Child Welfare and Health Board.

To achieve the best possible results, close collaboration with child welfare services and selecting the right measures that suit the child’s needs and the family’s situation is crucial. The support measures offered by child welfare services can be instrumental in assisting children in difficult situations and contributing to a better future for them and their families.

Barnevernsinstitusjoner: Omsorgsinstitusjon

9. oktober 2023 av advokatwulff

Barnevernsinstitusjoner er ofte siste utvei for barn og unge som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. Men hva innebærer det egentlig å bo i en slik institusjon, og hvilke typer institusjoner finnes det?

Omsorgsinstitusjoner er den mest vanlige typen barnevernsinstitusjon. Disse institusjonene tar imot barn og unge hvor omsorgen hjemme ikke er tilstrekkelig. Dette kan skyldes en rekke faktorer, fra manglende omsorg til alvorlige adferdsvansker eller rusproblemer.

En omsorgsinstitusjon har det samme ansvaret som foreldre har for sine barn. Det betyr at institusjonen skal tilby trygge rammer, mat, klær, og hjelp med lekser, samt muligheter for fritidsaktiviteter. Institusjonen skal også sørge for at barnets helse blir ivaretatt, noe som kan inkludere samarbeid med ulike helsetjenester.

Selv om barnet bor i en institusjon, er det viktig at familien og det øvrige nettverket blir involvert i det som skjer. Dette kan være i form av besøk, deltakelse i aktiviteter, eller ved å bidra i beslutningsprosesser som angår barnet.

Institusjonens ansvar strekker seg også til å bygge et støttende nettverk rundt barnet. Dette kan inkludere alt fra nære familiemedlemmer til venner, lærere, og andre viktige personer i barnets liv.

Noen barn og unge som bor i omsorgsinstitusjoner kan ha spesielle helsebehov. Det er derfor viktig at institusjonen har et tett samarbeid med relevante helsetjenester. Dette kan inkludere alt fra fastlege og spesialisthelsetjeneste til psykolog og fysioterapeut.

Mens fysisk helse er viktig, er det også essensielt å ivareta barnets psykiske og emosjonelle velvære. Dette kan inkludere alt fra psykologisk støtte til tilrettelegging for fritidsaktiviteter som kan bidra til å bygge selvtillit og sosiale ferdigheter.

Barnevernloven § 5-4: Ansvar for barnet etter omsorgsovertakelse

6. september 20239. februar 2023 av advokatwulff

Barnevernsloven, Omsorgsovertakelse, Ansvar for barnet, Barnevernstjenesten, Foreldreansvar, Fosterforeldre, Institusjon, Barnets ve og vel, Omsorgsansvar, Deltakelse i aktiviteter, Foreldreansvarets begrensning, Barnevernstjenestens rolle, Lov om barnevern, Norske lover, Barns rettigheter, Barnevernssystemet, Lovgivning om omsorgsovertakelse, Juridiske aspekter, Foreldre i barnevernet, Samfunnsansvar, Beslutningsmyndighet, Barns trivsel, Barnehage, Skolefritidsordning, Fritidsaktiviteter, Barnevernsinstitusjoner, Barnevernsplassering, Rettigheter i barnevernet, Omsorgsrettigheter, Foreldrekontroll etter omsorgsovertakelse.

Etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, forvandles barnevernstjenesten til den primære «omsorgspersonen» for barnet. Deres ansvar er å sikre at barnet mottar en omsorg av høyeste standard. Dette inkluderer avgjørelser som berører barnets daglige liv, inkludert deltakelse i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter. Videre har barnevernstjenesten myndighet til å fatte beslutninger i samsvar med andre lover som kan påvirke barnets ve og vel.

Foreldrenes begrensede foreldreansvar

Foreldrene, tross omsorgsovertakelsen, opprettholder et begrenset foreldreansvar. Dette innebærer at de fremdeles har myndighet over viktige personlige forhold for barnet, for eksempel skolevalg, navneendring, samtykke til adopsjon og tilhørighet til religiøse eller livssynssamfunn. Likevel må det bemerkes at en omsorgsovertakelse innebærer en betydelig begrensning i foreldrenes ansvar, ettersom barnevernstjenesten nå har ansvaret for selve omsorgen for barnet.

Rammene for omsorgsutøvelse

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet nå bor, er tildelt oppgaven med å utøve omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Dette betyr at de handler som representanter for barnevernstjenesten, og at deres handlinger må være i samsvar med de retningslinjer og begrensninger som barnevernstjenesten har fastsatt. Mens denne formuleringen kanskje virker ny, er hensikten ikke å endre praksis, men heller å tydeliggjøre at barnevernstjenesten har muligheten til å delegere visse avgjørelser til fosterforeldrene eller institusjonen i tråd med det enkelte barns behov.

Barnevernsloven § 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv, blant annet om barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten har også avgjørelsesmyndighet etter andre lover.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn

Barnevernsloven § 3-4: Pålegg om hjelpetiltak

12. juni 202327. januar 2023 av advokatwulff

I dagens blogginnlegg skal vi utforske § 3-4 i barnevernsloven, som omhandler pålegg om hjelpetiltak. Når visse vilkår er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, har barneverns- og helsenemnda myndighet til å fatte vedtak om følgende hjelpetiltak uten samtykke fra de private partene:

a. Omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet. b. Opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller lignende tiltak. c. Tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale.

Hjelpetiltakene som pålegges etter bokstav a skal være basert på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, og det er en nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, kan nemnda fatte vedtak om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn for barn i alderen 0 til 6 år uten samtykke fra de private partene. Vilkårene etter § 3-1 første ledd må være oppfylt.

Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med, og foreldre som har samvær med barnet.

Når det gjelder pålegg om at barnet skal oppholde seg i barnehage eller annet egnet dagtilbud, kan dette vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder. For øvrig kan pålegg om hjelpetiltak vedtas for inntil ett år.

Disse bestemmelsene, nedfelt i § 3-4 i barnevernsloven, viderefører og gir retningslinjer for praksisen som allerede eksisterer i dag. De sikrer at barn som trenger ekstra omsorg og beskyttelse, får nødvendige hjelpetiltak selv om de private partene ikke samtykker. Ved å pålegge hjelpetiltak kan man bidra til å sikre barnets trivsel og trygghet.

Det er viktig å merke seg at hjelpetiltakene som kan pålegges, skal være basert på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag. Dette betyr at tiltakene skal være faglig funderte og forsvarlige. Hjemmelen for å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn er strengere enn tidligere, og vilkårene for å pålegge slike tiltak er knyttet til behovet for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og en nærliggende fare for alvorlig omsorgssvikt.

Det er viktig at vi som samfunn er klar over og forstår disse bestemmelsene i barnevernsloven. De er utformet for å sikre barns rett til trygghet, omsorg og beskyttelse. Ved å pålegge hjelpetiltak når det er nødvendig, kan vi bidra til å skape gode oppvekstvilkår for barn som trenger ekstra støtte.

Den nye barnevernsloven § 3-4. Pålegg om hjelpetiltak

9. mai 202321. januar 2023 av advokatwulff

Barnevernet er en viktig instans som har som hovedoppgave å sikre barnets beste og beskytte barn mot omsorgssvikt. For å oppnå dette formålet er det nødvendig med verktøy som kan brukes når det er behov for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse. Den nye barnevernsloven § 3-4 introduserer bestemmelser om pålegg om hjelpetiltak, som gir barneverns- og helsenemnda mulighet til å vedta visse tiltak uten samtykke fra private parter.

Hva innebærer pålegg om hjelpetiltak?
§ 3-4 i den nye barnevernsloven gir barneverns- og helsenemnda myndighet til å pålegge ulike hjelpetiltak uten samtykke fra private parter. Når vilkårene i § 3-1 første ledd er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, kan nemnda fatte vedtak om følgende hjelpetiltak:

a. Omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet
b. Opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak
c. Tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale

Hjelpetiltakene etter bokstav a skal være basert på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Styrking av barnets omsorg og beskyttelse:
Pålegg om hjelpetiltak er et viktig verktøy for å styrke barnets omsorg og beskyttelse i situasjoner der det er nødvendig, men samtykke fra private parter ikke er oppnåelig. Ved å pålegge omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet kan barnevernet bidra til å styrke foreldrenes omsorgsevner og forbedre omsorgssituasjonen for barnet. Dette kan omfatte tiltak som veiledning, opplæring eller annen støtte for å hjelpe foreldrene til å gi en trygg og god omsorg.

Videre kan barnevernet pålegge ulike kompenserende tiltak, som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller lignende tiltak. Disse tiltakene har som formål å gi barnet et godt miljø og muligheten til å utvikle seg sosialt, faglig og følelsesmessig.

I tillegg kan barnevernet pålegge tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale. Dette er kontrolltiltak som kan være nødvendige i situasjoner der det er bekymring for barnets sikkerhet og velvære. Ved å pålegge slike tiltak kan barnevernet ha bedre oversikt og kontroll over situasjonen og sørge for at barnet ikke utsettes for skadelige forhold.

Det er viktig å merke seg at hjelpetiltakene som kan pålegges etter § 3-4 må bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag. Dette betyr at tiltakene skal være basert på solid forskning og faglig kompetanse for å sikre at de er effektive og tilpasset barnets behov.

Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med og foreldre som har samvær med barnet. Dette gjenspeiler viktigheten av å sikre barnets omsorg og beskyttelse uavhengig av bo- og samværsordninger. Det er nødvendig å vurdere situasjonen til hvert enkelt barn og fatte beslutninger som er til barnets beste.

Varigheten av vedtakene om pålegg om hjelpetiltak kan variere. Pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud kan vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder, mens øvrige hjelpetiltak kan vedtas for inntil ett år. Disse tidsrammene gir barnevernet mulighet til å vurdere effekten av tiltakene og foreta nødvendige justeringer etter behov.

§ 3-4. Pålegg om hjelpetiltak

Når vilkårene etter § 3-1 første ledd er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, kan barneverns- og helsenemnda vedta følgende hjelpetiltak uten at de private partene har samtykket til det:

a.	omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet

b.	opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak

c.	tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale.

Hjelpetiltak etter bokstav a skal bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og det er nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, kan nemnda fatte vedtak om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn i alderen 0 til 6 år uten at de private partene har samtykket. Vilkårene etter § 3-1 første ledd må være oppfylt.

Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med, og foreldre som har samvær med barnet.

Pålegg om at barnet skal oppholde seg i barnehage eller annet egnet dagtilbud, kan vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder. For øvrig kan pålegg om hjelpetiltak vedtas for inntil ett år