Møteboken til samtaleprosessen

Hvordan dokumenteres samtaleprosessen i barneverns- og helsenemnda? Hva innebærer møteboken i denne prosessen? Hvilken hjemmel har møteboken ifølge forskriften? Hva skal nedtegnes i møteboken ifølge §11? Hvordan sikrer møteboken rettferdighet og transparens? Hva gjør møteboken etter samtykke fra partene? Hva er formålet med møteboken? Hvordan blir møteboken gjort kjent for partene? Hvilken rolle spiller møteboken ved påfølgende behandling av saken? Hvordan bidrar møteboken til å bevare rettssikkerheten? Hvordan vurderes habiliteten til nemndleder og den sakkyndige? Hvilke konkrete opplysninger skal fremgå av møteboken? Hva skjer hvis saken går over til ordinær behandling? Hva er forskjellen på forenklet behandling og ordinær behandling? Hva er formålet med å dokumentere samtaleprosessen? Hvordan kan møteboken bidra til å løse uenigheter mellom partene? Hva gjøres dersom partene ikke samtykker til møtet? Hvordan sikrer møteboken kontinuitet og helhetlig forståelse av saken? Hva er de viktigste elementene i en møtebok? Hvordan påvirker møteboken den videre fremdriften av saken? Hvordan kan partene kontrollere at møteboken er korrekt utfylt? Hvilken informasjon må være tilgjengelig for partene i møteboken? Hvordan kan møteboken bidra til å skape tillit mellom partene? Hvordan blir møteboken brukt i senere rettslige prosesser? Hvilken betydning har møteboken for barnets beste? Hvordan kan møteboken være til hjelp for barnevernstjenesten i fremtidige saker? Hvordan påvirker møteboken rettsikkerheten for alle involverte parter? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for evaluering og læring? Hvordan kan møteboken bidra til å forebygge konflikter i fremtidige saker? Hvordan sikrer møteboken at alle nødvendige opplysninger er dokumentert? Hvordan påvirker møteboken effektiviteten og rettferdigheten i behandlingen av saken? Hvordan sikrer møteboken en nøytral og objektiv fremstilling av prosessen? Hvordan kan møteboken være til hjelp for juridiske eksperter og rådgivere? Hvordan kan partene bidra til å forbedre kvaliteten på møteboken? Hvordan kan møteboken bidra til å identifisere eventuelle svakheter i prosessen? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å evaluere nemndlederens og den sakkyndiges arbeid? Hvordan sikrer møteboken at alle beslutninger er basert på korrekt informasjon? Hvordan kan møteboken bidra til å sikre at alle parter blir hørt og forstått? Hvordan sikrer møteboken at barnets perspektiv blir ivaretatt? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å forbedre prosessen i fremtidige saker? Hvordan kan møteboken bidra til å bygge tillit mellom partene og instansene involvert i prosessen? Hvordan sikrer møteboken at rettferdigheten opprettholdes gjennom hele prosessen? Hvordan kan møteboken brukes som et verktøy for å styrke samarbeidet mellom barnevernet og familiene? Hvordan påvirker møteboken kvaliteten på beslutningene som tas i prosessen? Hvordan kan møteboken bidra til å sikre at barnevernet tar riktige og velinformerte avgjørelser?

I gjennomføringen av samtaleprosessen i henhold til forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, er det en nødvendighet med grundig dokumentasjon av alle vesentlige trinn. Sentralt i denne dokumentasjonsprosessen står møteboken, som utgjør et nøkternt, men avgjørende verktøy for å sikre rettferdighet og transparens i behandlingen av saken.

I henhold til §11 i forskriften skal møteboken nedtegne først og fremst at partene har samtykket til møtet, samt at habiliteten til både nemndleder og den sakkyndige er nøye vurdert. Dette skaper en klar forståelse av de juridiske rammene og sikrer integriteten til prosessen.

Videre skal møteboken reflektere hva partene har blitt enige om i samtalemøtet, inkludert eventuelle avtaler om midlertidige ordninger eller frivillige tiltak etter barnevernsloven. Denne delen av møteboken gir et konkret bilde av konklusjonene som er nådd i løpet av prosessen.

Møteboken skal også tydelig indikere hvordan saken vil bli behandlet videre: om den går over til ordinær behandling, om den avgjøres ved forenklet behandling, eller om den blir trukket. Denne informasjonen er avgjørende for å opprettholde klarhet og struktur i behandlingen av saken.

Etter møtet blir møteboken gjort kjent for partene så snart som mulig, slik at de har tilgang til nødvendig informasjon om videre fremgang i saken.

Videre utgjør møtebøkene fra samtaleprosessen en viktig del av dokumentasjonen ved påfølgende ordinær behandling av saken. Disse, sammen med skriftlige oppsummeringer av observasjoner og samtaler utført av den sakkyndige, samt andre relevante dokumenter fremlagt i løpet av prosessen, sikrer en kontinuitet og helhetlig forståelse av saken.

Gjennom en grundig dokumentasjon av hver fase i prosessen, fra start til slutt, sikres både partenes rettigheter og barnets beste, samtidig som rettssikkerheten opprettholdes på en måte som er åpen, ærlig og transparent.

Forsvarligheten av en midlertidig ordning

Hvordan kan nemndlederen avgjøre om en midlertidig ordning er til barnets beste? Hvilke kriterier bruker nemndlederen for å vurdere forsvarligheten av en midlertidig ordning? Hvordan påvirker midlertidige tiltak barnets fremtidige situasjon? Hva er formålet med en prøveperiode i barnevernssaker? Hvordan kan nemndlederen sikre at midlertidige ordninger har klare tidsrammer? Hvilken rolle spiller barnevernstjenesten i oppfølgingen av midlertidige tiltak? Hvordan påvirker frivillige tiltak nemndlederens beslutningsprosess? Hvilke rettigheter har barnet i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke barnevernssaken som helhet? Hvordan kan nemndlederen sikre at foreldrene forstår konsekvensene av en midlertidig ordning? Hva er forskjellen mellom en midlertidig ordning og ordinær behandling? Hvordan kan nemndlederen håndtere endringer i forutsetningene for en avtale om midlertidige tiltak? Hvilke faktorer påvirker vurderingen av en midlertidig ordnings varighet? Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til å oppdatere saksgrunnlaget i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan påvirker barnets deltakelse nemndlederens avgjørelser om midlertidige tiltak? Hvordan kan nemndlederen sikre at samtykke fra alle parter er tilstede før en midlertidig ordning igangsettes? Hvordan kan foreldreansvaret påvirke beslutningen om midlertidige tiltak? Hvordan kan nemndlederen sikre at en midlertidig ordning er i tråd med gjeldende lovverk? Hvilken betydning har rettssikkerheten for barnet i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan kan nemndlederen sikre at beslutningsprosessen er transparent og rettferdig? Hvordan kan dialog med partene bidra til å finne løsninger i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan kan nemndlederen håndtere uenighet mellom partene i forbindelse med midlertidige tiltak? Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til å sikre at en midlertidig ordning blir gjennomført som avtalt? Hvilken rolle spiller tilsynsmyndighetene i oppfølgingen av midlertidige ordninger? Hvordan kan en avtale om midlertidige tiltak påvirke barnets velvære og trivsel? Hvordan kan nemndlederen sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt i beslutningsprosessen? Hvordan kan foreldrene bidra til å sikre en vellykket gjennomføring av midlertidige tiltak? Hvordan kan juridisk veiledning hjelpe partene med å forstå konsekvensene av en midlertidig ordning? Hvordan kan nemndlederen sikre at en midlertidig ordning ikke overstiger den tillatte tidsrammen? Hvordan kan samarbeid mellom partene bidra til å finne løsninger i forbindelse med midlertidige ordninger? Hvordan kan nemndlederen sikre at partene forstår betydningen av en midlertidig ordning for barnets fremtid? Hvordan kan en midlertidig ordning bidra til å forebygge tilbakefall og konflikter i fremtiden? Hvordan kan nemndlederen håndtere endringer i barnets behov i forbindelse med midlertidige tiltak? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke partenes rettigheter og plikter? Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til å sikre en jevnlig oppfølging av barnet under en midlertidig ordning? Hvordan kan nemndlederen sikre at beslutningen om en midlertidig ordning er basert på grundig og oppdatert informasjon? Hvordan kan nemndlederen sikre at en midlertidig ordning er til barnets beste på lang sikt? Hvordan kan nemndlederen håndtere situasjoner der en midlertidig ordning ikke blir gjennomført som avtalt? Hvordan kan nemndlederen bidra til å skape tillit og trygghet hos partene i forbindelse med midlertidige tiltak? Hvordan kan nemndlederen sikre at en midlertidig ordning ikke går på bekostning av barnets trivsel

I tråd med § 9 av Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, får nemndlederen myndighet til å åpne for prøving av midlertidige tiltak innenfor en fastsatt tidsperiode. Dersom partene kommer til enighet om å eksperimentere med en midlertidig ordning, settes begjæringen fra kommunen på vent mens tiltakene testes ut. Et nytt samtalemøte blir deretter innkalt når prøveperioden er fullført.

For at nemndlederen skal kunne tillate igangsetting av en midlertidig ordning, må ordningen være forsvarlig og til barnets beste. Det understrekes at midlertidige ordninger må ha klare tidsrammer og må avsluttes senest ett år etter at nemnda mottok begjæringen. Ved vurderingen av ordningens varighet, skal nemndlederen særlig vektlegge sakens kompleksitet og barnets behov for avklaring. Barnevernstjenesten forplikter seg også til regelmessig oppfølging av barnet og foreldrene.

Dersom en midlertidig ordning involverer frivillige tiltak etter barnevernsloven, kan nemndlederen kun godkjenne igangsettingen hvis barnevernstjenesten forplikter seg til å fatte vedtak i samsvar med loven. Det presiseres at nemndlederen ikke kan godkjenne en midlertidig ordning som innebærer frivillige tiltak i strid med barnevernsloven § 6-1.

Videre blir det fastslått at barn som er i stand til å danne egne meninger, skal gis mulighet til å uttale seg før hvert samtalemøte i forbindelse med midlertidige ordninger. Barnevernstjenesten skal også oppdatere saksgrunnlaget mens den midlertidige ordningen prøves ut, og legge dette frem for nemnda i god tid før neste samtalemøte. Dersom den midlertidige ordningen ikke gjennomføres som avtalt eller dersom forutsetningene for avtalen endres vesentlig, må barnevernstjenesten umiddelbart rapportere tilbake til nemnda. Nemndlederen skal da raskt avgjøre om saken skal overføres til ordinær behandling.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Kan barnevernet pålegge hjelpetiltak?

Kan barnevernet pålegge hjelpetiltak?, Hvordan fungerer fylkesnemnda i denne sammenhengen?, Hvilke vilkår må være oppfylt for å pålegge hjelpetiltak?, Er frivillige hjelpetiltak det vanlige?, Kan foreldrene motsette seg hjelpetiltak som er pålagt av fylkesnemnda?, Hva er kriteriene for å pålegge hjelpetiltak?, Hva er barnets behov for hjelp?, Hvordan vurderes om hjelpetiltak er nødvendig?, Er hjelpetiltakene alltid til barnets beste?, Hvilke alternativer finnes til hjelpetiltak?, Kan politibistand benyttes for å gjennomføre hjelpetiltak?, Hva er rus-testing og hvordan utføres det?, Når kan barneverntjenesten be om rus-testing?, Hvilke kriterier må oppfylles for å pålegge rustesting?, Er rustesting et inngripende tiltak?, Hva er retten til fri rettshjelp?, Hvordan kan advokatbistand hjelpe foreldre i slike saker?, Hva er foreldres rettigheter i barnevernssaker?, Hvordan fungerer ordningen med fri rettshjelp?, Hva kan jeg forvente av en advokat i barnevernssaker?, Hvordan kan jeg kontakte en advokat for bistand i en barnevernssak?, Hva er prosessen for å be om fri rettshjelp?, Hva er foreldrenes ansvar i en barnevernssak?, Hva er barnevernets ansvar i en barnevernssak?, Hva er den juridiske rammen for barnevernssaker?, Hvilke rettigheter har barnet i en barnevernssak?, Hvordan kan man sikre barnets beste i en barnevernssak?, Hvilke konsekvenser kan det ha å motsi hjelpetiltakene?, Hvor kan jeg finne mer informasjon om barnevernssaker?, Hvordan kan jeg sikre at mine rettigheter blir ivaretatt i en barnevernssak?, Er det mulig å appellere vedtak om hjelpetiltak?, Hvordan fungerer klageprosessen i barnevernssaker?, Hva er fristene for å klage på vedtak om hjelpetiltak?, Hvordan kan jeg klage på vedtak om hjelpetiltak?, Hva er konsekvensene av å ikke klage på vedtak om hjelpetiltak?, Kan jeg få støtte fra andre instanser i en barnevernssak?, Hvordan kan jeg forberede meg til møter med barnevernet eller fylkesnemnda?, Er det vanlig å bli tilkjent fri rettshjelp i barnevernssaker?, Hvordan kan jeg vite om jeg kvalifiserer for fri rettshjelp?, Hvilke dokumenter trenger jeg for å søke om fri rettshjelp?

I utgangspunktet er det en misforståelse at barnevernet har autoritet til å pålegge foreldre å akseptere hjelpetiltak. Hovedregelen er at slike tiltak skal være frivillige. Det er kun i visse situasjoner, og under bestemte betingelser, at fylkesnemnda kan gripe inn og pålegge hjelpetiltak.

Hva kreves for å pålegge hjelpetiltak?

For at fylkesnemnda skal kunne pålegge hjelpetiltak, må visse kriterier være oppfylt. Disse inkluderer:

  1. Barnets spesielle behov: Det må være dokumentert at barnet har et særlig behov for hjelp.
  2. Nødvendighet: Pålegget av hjelpetiltak må være nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg.
  3. Barnets beste: Pålegget må være til det beste for barnet.

Politibistand og tvang

Det er viktig å understreke at selv om fylkesnemnda har myndighet til å pålegge hjelpetiltak, har barnevernet ikke rett til å bruke politibistand eller annen tvang for å gjennomføre tiltakene. Dette setter klare grenser for barnevernets makt og sikrer foreldrenes rettigheter.

Om rustesting

En spesiell situasjon oppstår ofte når barnevernet krever rustesting av foreldrene. Rustesting betraktes som et inngripende tiltak og bør bare benyttes i ekstreme tilfeller. Barnevernet må ha sterk mistanke om rusmisbruk før de kan pålegge slike tester. Heller ikke i denne situasjonen kan tvang benyttes.

Fri rettshjelp

Dersom du som forelder blir konfrontert med krav om hjelpetiltak fra barnevernet, har du rett til gratis advokatbistand gjennom ordningen om fri rettshjelp. Det er viktig å forstå dine rettigheter og muligheter i slike situasjoner, og en advokat med kompetanse på barnerett kan veilede deg gjennom prosessen.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan fungerer hjelpetiltak fra barnevernstjenesten?

barnevern, hjelpetiltak, omsorgssituasjon, støtte, barn, familie, positiv endring, risikofaktorer, kompenserende tiltak, omsorgsendrende tiltak, økonomisk bistand, frivillige tiltak, barnehage, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, støttekontakt, samarbeid, foreldre, Barneverns- og helsenemnda, barnets beste interesse, barnevernstjenesten, utfordringer, velvære, ressursperspektiv, målrettet, familiens situasjon, sosialt liv, frivillig samarbeid, hjelpende hånd, barnevernsloven

Når det gjelder barnevernet, er hjelpetiltak en av de mest brukte og betydningsfulle tiltakene. Lovverket som regulerer hjelpetiltak er omfattende, og det er viktig å forstå hvordan dette systemet fungerer. Dette blogginnlegget vil utforske hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten og hvordan de brukes for å støtte barn og familier i utfordrende situasjoner.

Grunnvilkåret for å iverksette hjelpetiltak er at et barn, på grunn av sin omsorgssituasjon eller atferd, har et spesielt behov for hjelp. Dette innebærer at behovet for støtte må være mer omfattende enn det som er vanlig for de fleste barn. Målet med hjelpetiltak er å bidra til en positiv endring enten hos barnet eller i familien som helhet. Det er derfor viktig at tiltakene tar hensyn til den konkrete situasjonen til barnet og familien, og fokuserer på å redusere risikofaktorene som kan ha negativ innvirkning på barnets velvære.

Det finnes ulike typer hjelpetiltak tilgjengelige, og det er essensielt å velge de som best svarer på familiens spesifikke utfordringer. Disse tiltakene kan deles inn i to hovedkategorier: kompenserende (støttende) og omsorgsendrende. Kompenserende tiltak har som formål å lindre eller avhjelpe vanskelighetene barnet og familien står overfor. Omsorgsendrende tiltak, derimot, tar sikte på å skape varige endringer i familiens liv ved å arbeide med foreldrenes forståelse, ferdigheter og samspill med barnet. Ofte vil en kombinasjon av begge typer tiltak være nødvendig for å oppnå de beste resultatene.

En av de kompenserende tiltakene som barnevernstjenesten kan tilby, er økonomisk bistand. Dette kan omfatte økonomisk stønad til barnet eller familien, enten som en selvstendig tjeneste eller som en del av en bredere støtteplan. Andre kompenserende tiltak inkluderer å sikre at barnet får tilgang til barnehage eller skolefritidsordning (SFO). Disse tiltakene gir barnet muligheten til å delta i utviklende aktiviteter samtidig som det gir foreldrene nødvendig avlastning.

Barnevernstjenesten kan også bidra til å stimulere barnets sosiale liv i fritiden ved å legge til rette for deltakelse i ulike fritidsaktiviteter. Dette kan suppleres med utnevnelse av en støttekontakt som hjelper barnet med å delta i disse aktivitetene.

Viktig å merke seg er at hjelpetiltak i utgangspunktet skal være frivillige. Foreldrene har normalt muligheten til å samarbeide med barnevernstjenesten for å velge de beste tiltakene for deres barn. Imidlertid kan det i noen tilfeller være nødvendig å pålegge enkelte tiltak når det er i barnets beste interesse, og foreldrene ikke samarbeider frivillig. Dette besluttes av Barneverns- og helsenemnda.

For å oppnå best mulige resultater er det avgjørende å samarbeide tett med barnevernstjenesten og å velge de riktige tiltakene som passer for barnets behov og familiens situasjon. Hjelpetiltakene som tilbys av barnevernstjenesten kan være avgjørende for å støtte barn i vanskelige situasjoner og bidra til en bedre fremtid for dem og deres familier.


In english:

How do support measures from Child Welfare Services work in Norway?

When it comes to child welfare, support measures are one of the most commonly used and significant interventions. The legal framework governing support measures is extensive, and understanding how this system operates is crucial. This blog post will delve into the support measures offered by child welfare services and how they are utilized to assist children and families facing challenging situations.

The basic requirement for implementing support measures is that a child, due to their caregiving situation or behavior, has a specific need for assistance. This implies that the need for support must be more extensive than what is typical for most children. The objective of support measures is to contribute to a positive change either in the child or within the family as a whole. Therefore, it is essential that these measures take into account the specific circumstances of the child and the family and focus on reducing risk factors that may adversely affect the child’s well-being.

Various types of support measures are available, and it is essential to choose those that best address the specific challenges faced by the family. These measures can be categorized into two main types: compensatory (supportive) and care-changing. Compensatory measures aim to alleviate or remedy the difficulties faced by the child and the family. In contrast, care-changing measures aim to bring about lasting changes in the family’s life by working on the parents’ understanding, skills, and interaction with the child. Often, a combination of both types of measures is necessary to achieve the best results.

One of the compensatory measures that child welfare services can provide is financial assistance. This may include financial support for the child or the family, either as a standalone service or as part of a broader support plan. Other compensatory measures include ensuring that the child has access to daycare or after-school programs. These measures provide the child with opportunities to participate in enriching activities while giving the parents the necessary relief.

Child welfare services can also facilitate the child’s social engagement during leisure time by enabling participation in various extracurricular activities. This can be supplemented by appointing a support contact who assists the child in participating in these activities.

It is important to note that, in principle, support measures should be voluntary. Parents typically have the opportunity to collaborate with child welfare services in selecting the best measures for their child. However, in some cases, it may be necessary to impose certain measures when it is in the child’s best interests, and parents do not cooperate voluntarily. This decision is made by the Child Welfare and Health Board.

To achieve the best possible results, close collaboration with child welfare services and selecting the right measures that suit the child’s needs and the family’s situation is crucial. The support measures offered by child welfare services can be instrumental in assisting children in difficult situations and contributing to a better future for them and their families.

Er hjelpetiltak i barnevernet alltid frivillige?

barnevern, hjelpetiltak, foreldrekonflikter, råd og veiledning, frivillige tiltak, konfliktløsning, barns behov, familiekonflikter, barnevernsansatte, samarbeid med foreldre, konfliktmestring, barnets omsorg, foreldreveiledning, mildeste inngrep, konflikthåndtering, foreldreinvolvering, barnevernets rolle, konfliktnivå, familieforhold, høykonfliktsfamilier, samarbeidsvansker, foreldrepress, barnets trivsel, hjelpetjenester, foreldreressurser, utfordringer i barnevern, foreldreomsorg, familierådgivning, barnevernsprosessen, samarbeidsutfordringer

Barnevernet spiller en viktig rolle i å håndtere saker som involverer konflikter mellom foreldre. Et av de vanligste tiltakene som brukes i slike saker, er råd og veiledning. Men er disse hjelpetiltakene virkelig frivillige, og hvordan påvirker de foreldrene som er involvert?

Betydningen av hjelpetiltak

Hjelpetiltak i form av råd og veiledning er en del av barnevernets kompenserende tiltak. Dette innebærer å redusere belastningene på barnet og sikre at barnet får den stimuleringen og deltakelsen det trenger i ulike aktiviteter. Målet er å fokusere på barnets behov og omsorg, heller enn å dykke dypere inn i foreldrenes konflikt.

Frivillighet vs. realitet

Selv om slike tiltak er beskrevet som frivillige, reiser spørsmålet seg om hvor frivillige de virkelig er. Foreldrene kan føle seg presset til å samtykke til råd og veiledning, spesielt når de står overfor barnevernet. Å bli involvert med barnevernet kan være skremmende, og mange har negative oppfatninger om denne tjenesten. Foreldre kan føle at de må presentere seg selv som kompetente omsorgspersoner for å forhindre ytterligere inngrep.

Utfordringer og fordeler med hjelpetiltak

Råd og veiledning er et relativt lite inngripende tiltak som respekterer prinsippet om det mildeste inngrepet. Tiltaket tar sikte på å støtte foreldrene og hjelpe dem med å fokusere på barnets behov. Gjennom veiledning bygger barnevernstjenesten på foreldrenes egne ressurser, og målet er at de blir bedre i stand til å ivareta sine foreldrefunksjoner uten behov for ytterligere inngrep.

Veien mot bedre samarbeid

For å lykkes med hjelpetiltak i konfliktsaker, er det viktig å etablere struktur og klare rammer for samarbeidet. Dette skaper trygghet for familien og gir en klar agenda for møtene. Møteagendaen bør fokusere på både konfliktløsning, relasjonsbygging og, viktigst av alt, barnets behov. Det er også viktig at foreldrene opplever at de har kontrollen i samarbeidet og at de føler seg sett og forstått.

Utfordringer i arbeidet med foreldrekonflikter

Selv om råd og veiledning er et relativt mildt tiltak, kan det være utfordrende å arbeide med høykonfliktsfamilier. Foreldrene kan motsette seg endringer og vise liten vilje til å samarbeide. Dette kan føre til en følelse av å være i en blindgate for barnevernsansatte. Konfliktene kan også dominere all oppmerksomhet og gjøre det vanskelig å fokusere på barnets behov.

Hjelpetiltak for Barnets Beste

Barnevernsloven, Kapittel 3, hjelpetiltak, frivillige tiltak, pålagte tiltak, barnets beste, tilpassede hjelpetiltak, foreldrenes behov, kvalitetsforskrifter, botiltak, samværshjem, strengere vilkår, senter for foreldre og barn, skjerpete krav, ettervern, aldersgrense, rettigheter, ungdommer, omsorg og beskyttelse, trivsel og utvikling, barnevernstjenesten, pedagogisk tilnærming, barnets trivsel, familiesituasjon, utfordringer, styrket rett, optimalt miljø, barnesentrert tilnærming, strukturert tilbud, barnevernsregler, lovfestet beskyttelse.

I Barnevernslovens Kapittel 3 finner vi en samling av reglene som omhandler både frivillige og pålagte hjelpetiltak. Dette kapitlet tar sikte på å sikre barnets trivsel og utvikling gjennom nøye utformede tiltak som tar hensyn til deres spesifikke behov.

Tilpassede hjelpetiltak

Med tanke på en pedagogisk tilnærming er det viktig å understreke at barnevernstjenesten har en klar forpliktelse til å tilby hjelpetiltak som er skreddersydd for å imøtekomme både barnets og foreldrenes behov. Dette prinsippet, forankret i § 3-1 i Barnevernsloven, sikrer at de iverksatte tiltakene tar hensyn til den enkelte families situasjon og utfordringer.

Kvalitetsforskrifter for hjelpetiltak

En ny og velkommen tilføyelse i loven er muligheten for å innføre forskrifter som regulerer kvaliteten på hjelpetiltakene. Denne hjemmelen går også så langt som å inkludere botiltak som en del av hjelpetiltakene. Dermed kan det gis retningslinjer for hvordan barnevernstjenesten skal følge opp barn i botiltak, med sikte på å sikre deres trivsel og utvikling.

Utvidet anvendelse av hjelpetiltak

En vesentlig utvidelse er innføringen av hjelpetiltak også i samværshjemmet, som nå er en del av Barnevernsloven i § 3-4. Dette er et viktig skritt for å sikre at barnets beste opprettholdes selv i situasjoner hvor de er involvert i samvær med en eller begge foreldrene.

Skjerpete vilkår for senter for foreldre og barn

En tydelig prioritering av barnets trivsel kan ses gjennom strengere vilkår for å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn. Dette understreker viktigheten av å sikre et optimalt miljø for barn som trenger ekstra omsorg og støtte.

Styrket rett til ettervern

Rett til ettervern er blitt styrket i den nye barnevernsloven. Med økningen i aldersgrensen for rett til ettervern til 25 år, fra 1. januar 2021, er det også introdusert klare vilkår for å sikre denne rettigheten. Ungdommer har nå en rett til ettervern som ikke bortfaller selv om de midlertidig ikke er under noen tiltak.

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7 er en viktig bestemmelse som krever at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette kravet viderefører forsvarlighetskravet i den nåværende barnevernloven, men gir en presisering om at forsvarlighetskravet gjelder på alle stadier av en sak. Det betyr at i tillegg til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige, skal også saksbehandlingen være forsvarlig. Dette er ingen realitetsendring, men heller en presisering av gjeldende rett.

Barnevernets ansvar for å yte forsvarlige tjenester og tiltak er ikke direkte nevnt i den nåværende barnevernloven, men departementet legger likevel til grunn at tjenester og tiltak allerede i dag skal være faglig forsvarlige. Etter høringen mener departementet også at det bør fremgå direkte av barnevernloven at barnevernet har plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak, på tilsvarende måte som etter helse- og sosiallovgivningen. Et lovfestet krav vil gi et viktig signal både til tjenesten og til brukerne om standarden for barnevernets arbeid. Lovfesting vil også styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå.

Lovfesting av forsvarlighetskravet kan også bidra til bedret samarbeid både internt i barnevernet og mellom barnevernet og andre velferdstjenester. Barnevernet har ansvaret for barns oppvekst og omsorg i en rekke sammenhenger og er avhengig av å samarbeide med andre tjenester for å kunne ivareta det enkelte barnet på en god og forsvarlig måte, spesielt der barneverntjenesten har overtatt den daglige omsorgen for barnet.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget om å lovfeste forsvarlighetskravet i barnevernloven. Samtidig viser høringen at det er behov for visse presiseringer og ytterligere omtale av hva som ligger i et lovfestet forsvarlighetskrav.

Det er viktig å merke seg at et lovfestet krav om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. På barnevernområdet vil innholdet i forsvarlighetskravet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer i samfunnet. Innholdet vil også bli tydeligere gjennom praksis og avgjørelser fra tilsynsmyndigheter og domstoler.

En lovfestet standard for forsvarlighet vil også kunne stille krav til ressurser og kompetanse i barnevernet. For å kunne oppfylle kravet om forsvarlige tjenester og tiltak, vil det være behov for tilstrekkelige ressurser og kompetanse i organisasjonen. Lovfesting kan derfor også bidra til at det blir lettere å argumentere for økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet.

Konklusjonen er at lovfesting av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7 vil bidra til å tydeliggjøre kravene til barnevernets tjenester og tiltak, samt styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå. Lovfesting vil også kunne bidra til bedret samarbeid og økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet. Samtidig vil innholdet i forsvarlighetskravet i stor grad bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid gjennom praksis og avgjørelser.


Den nye barnevernloven § 1-7. Krav om forsvarlighet

Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barns rettigheter har alltid vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, og det er spesielt viktig å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Den nye barnevernloven §1-6 har tatt et stort skritt i denne retningen, og gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at departementet har foreslått å innta en ny §1-5 i loven, som fastslår at barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Dette er en generell rettighetsbestemmelse som ikke skal innskrenke kommunens handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Barnet vil nå ha rett til samtlige tiltak i kapittel 4, både frivillige tiltak og tvangstiltak, samt etterverntiltak og opphold i omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere etter §5A-1. Dette er en stor endring fra tidligere, og gir barn en mye større grad av beskyttelse og støtte.

Det er viktig å understreke at det ikke er foreslått noen endringer i vilkårene for tiltak. Det vil fortsatt være opp til en konkret skjønnsmessig vurdering av barnets situasjon og behov for å fastslå om vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er også verdt å merke seg at barn kun har rett til det som er nødvendig, og kommunen har dermed et visst handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Det er også verdt å nevne at retten til tiltak ikke innebærer at barnet får rett til et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt, institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie. Dette samsvarer med individers rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient og brukerrettighetsloven.

Forslaget om rettighetsfesting innebærer ingen endring i kommunens skjønnsutøvelse og gir ikke barn rett til noe mer enn det kommunen er forpliktet til å gi etter dagens regelverk. Det er derfor viktig å påpeke at krav om tiltak vil fortsatt behandles etter eksisterende ordninger med klage og rettslig overprøving, og det vil ikke gis noen nye prosessuelle rettigheter for barn i denne omgangen.

Utvalget foreslo tidligere å lovfeste at barn har rett til tiltak og “tjenester” når lovens vilkår er oppfylt, men begrepet “tjenester” er ikke definert i loven og det ville vært uklart hva en rett til tjenester ville innebære. Derfor er det bedre å

bruke begrepet “barnevernstiltak” som er definert i loven og klargjør hva slags tiltak som faller inn under barns rettigheter.

Det er viktig å huske på at den nye barnevernloven §1-6 er en betydelig forbedring i å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Samtidig er det viktig å understreke at loven ikke gir barn rett til et bestemt tiltak, men kun rett til det som er nødvendig i forhold til deres situasjon og behov. Videre vil kommunen fortsatt ha en viss skjønnsutøvelse når det kommer til valg av tiltak og tiltakets omfang, og det vil fortsatt være mulig å klage og søke rettslig overprøving dersom man er uenig i kommunens vurdering.


Den nye barnevernloven § 1-6. Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon