Rammeverk for sakkyndiges arbeid i barnevernssaker

barnevernssaker, sakkyndige, kompetanse, valg av sakkyndige, rolleforståelse, uavhengighet, nøytralitet, barnefaglig utdanning, psykologer, leger, barnevernloven, tvisteloven, barneloven, fylkesnemnda, domstolen, beslutningsgrunnlag, foreldre, barneverntjenesten, rettferdige beslutninger, rettssikkerhet, privatliv, mandat, klienters ønsker, barnevernspedagoger, sosionomer, faglig vurdering, faktiske forhold, integritet, rollekonflikter, tvistelovens regler, psykologforening, barnepsykiatri, klinisk erfaring, oppnevning.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig. Imidlertid krever både barnevernloven og tvisteloven at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring.» Den sakkyndige har et selvstendig ansvar for å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for oppdraget.

For å sikre høy faglig standard administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet retter seg hovedsakelig mot psykologer og leger med klinisk erfaring med barn eller spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.

Valg av sakkyndige

I enhver barnevernssak er det viktig å tilstrebe en sakkyndig som både foreldrene og barnevernet er enige om. Samarbeid med foreldre er en grunnleggende verdi i barnevernssaker, og det er avgjørende at de sakkyndige oppfattes som uavhengige og nøytrale av den private parten. Hvis fylkesnemnda eller domstolen oppnevner sakkyndige, har partene rett til å uttale seg om valget av sakkyndig.

Den sakkyndiges rolleforståelse

Rollen som sakkyndig innebærer myndighetsutøvelse og inngripen i privatlivet, særlig på viktige områder for både barn og foreldre. Forholdet mellom den sakkyndige og de som utredes er asymmetrisk, og de som blir vurdert, har ofte liten kontroll over resultatet av utredningen og beslutningene som skal tas. Den sakkyndige må være bevisst på dette perspektivet i arbeidet.

  • Forholdet mellom sakkyndig og beslutningstaker: Den sakkyndige skal levere faglige vurderinger om faktiske forhold basert på mandatet, slik at beslutningstakeren får et godt beslutningsgrunnlag. Beslutningstakeren kan være barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen, og det er deres ansvar å evaluere opplysningene og treffe en avgjørelse.
  • Forholdet mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler: Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i barnevernssaker er oppgaven å gi en faglig vurdering basert på mandatet, i motsetning til å være en hjelper som søker å endre klientens ønsker.
  • Sakkyndig er uavhengig og nøytral: Den sakkyndige må utføre en objektiv, nøytral og uavhengig vurdering av spørsmålene i mandatet. Det er viktig å unngå rollekonflikter og bindinger til ulike parter for å opprettholde tillit og integritet. Å være nøytral betyr også å være bevisst egne holdninger og verdier og unngå at disse påvirker vurderingen i hver sak.

Rammeverket gir en grundig forståelse av hva som kreves av sakkyndige i barnevernssaker, og hvordan de skal balansere sitt ansvar og sin uavhengighet for å sikre en rettferdig og rettssikker prosess for barn og foreldre involvert i slike saker.

Når nemnd eller domstol engasjerer sakkyndig

sakkyndige, fylkesnemndene, rettslig overprøving, barnevernloven, forvaltningsloven, barneverntjenesten, bevisførsel, rettssystemet, rettferdig avgjørelse, tvisteloven, barns velferd, rettssak, sakkyndigbevis, rettssakkyndige, juridisk prosess, advokat, barnevernssaker, fylkesnemnda, rettslig vurdering, barns omsorgssituasjon, sakkyndig vitne, bevis i retten, rettssikkerhet, tvistemål, fylkesnemndas ansvar, barnevernssakkyndige, rettslig praksis, rettssystemets rolle, barnevernprosessen, rettshåndhevelse, rettferdig rettssak.

Nemndas hovedmål er å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før de fatter vedtak. Dette prinsippet er hjemlet i forskjellige lover, inkludert barnevernloven og forvaltningsloven. I sin forberedelse av saker må nemndlederen vurdere om det er behov for ytterligere bevisførsel, inkludert bruk av sakkyndige utredninger, ut over det som er fremlagt av kommunen. Tvistemålslovens regler om sakkyndigbevis gjelder i denne sammenhengen så langt de er relevante.

Sakkyndige som er engasjert av barneverntjenesten, blir behandlet som vitner når de gir sin innsikt og ekspertise i nemnda. Kostnadene for disse sakkyndige dekkes av barneverntjenesten.

Nemndas vedtak kan ankes til tingretten for rettslig overprøving, i samsvar med reglene i tvisteloven kapittel 36. Både private parter og kommunen har rett til å bringe saken inn for retten, hvor kommunen er en av partene.

Når en sak fra nemnda havner i retten, har retten et selvstendig ansvar for å sikre at bevisføringen er tilstrekkelig for å fatte en rettferdig avgjørelse, jf. tvisteloven § 21-3 annet ledd. I denne sammenhengen kan retten oppnevne en sakkyndig for å belyse saken ytterligere, i henhold til tvisteloven § 25-2. Retten bestemmer hva den sakkyndige skal utforske og gir nødvendige instruksjoner. Retten kan også pålegge partene å utarbeide forslag til mandat for den sakkyndige, ifølge tvisteloven § 25-4. Det er retten som sørger for at den sakkyndige får tilgang til de nødvendige opplysningene og dekker den sakkyndiges honorar.

Det er også mulig å oppnevne en sakkyndig etter en parts begjæring, i tråd med tvisteloven § 25-2. Dette gir partene en mulighet til å inkludere sakkyndige for å støtte deres sak i retten.

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

på høring, og vil også tre i kraft 1. januar 2023. Forskriften skal bidra til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barna får delta aktivt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke barns medvirkning, legger den nye barnevernsloven også til rette for økt samarbeid mellom barnevernet og andre aktører, som for eksempel skole, helsevesen og politi. Dette skal bidra til bedre samordning og helhetlig innsats for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig å understreke at loven ikke er en quick fix for alle utfordringene i barnevernet. Det vil fortsatt være behov for kontinuerlig utvikling og forbedring av praksis og tjenester i samarbeid med alle involverte parter. Men den nye loven gir en viktig ramme og retning for dette arbeidet, og gir et tydelig signal om at barnevernet må være tilgjengelig, brukervennlig og tilpasset dagens samfunn for å kunne ivareta barnas beste og rettssikkerhet på best mulig måte.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon