fylkesnemnda – Ny Barnevernslov

Ansvarsfordelingen i barnevernet

15. april 2024 av advokatwulff

barnevern, ansvarsfordeling, Barne- og familiedepartementet, kommunal barnevernstjeneste, barns velferd, råd og veiledning, undersøkelser, hjelpetiltak, akuttvedtak, fylkesnemnda, statlige og kommunale oppgaver, omsorgsovertakelse, barnevernsloven, politikkutvikling, klageinstans.

Barnevernet i Norge representerer et komplekst system designet for å beskytte barns velferd. Ansvarsfordelingen innenfor dette systemet er nøye regulert, hvor både statlige og kommunale organer har avgjørende roller. Denne strukturen sikrer en bred og fleksibel tilnærming til de mange ulike behovene barn kan ha, og reflekterer samfunnets forpliktelse til å prioritere barns beste.

Barne- og familiedepartementet spiller en sentral rolle i forvaltningen av barnevernsloven, og har det overordnede ansvaret for rammeverket som barnevernstjenestene opererer innenfor. Dette inkluderer utvikling av politikk, lovgivning og retningslinjer for barnevernets arbeid. Imidlertid, selv om departementet har det overordnede forvaltningsansvaret, fungerer det ikke som en klageinstans for enkeltsaker. Dette skiller de strategiske og politiske funksjonene fra de operative, og sikrer at klager håndteres av organer nærmere saksbehandlingen.

På kommunalt nivå finner vi barnevernstjenesten, som er den operative armen i barnevernets arbeid. Alle kommuner i Norge er pålagt å ha en slik tjeneste, som utfører det daglige arbeidet med å sikre barns velferd. Kommunens barnevernstjeneste har et bredt spekter av oppgaver, som inkluderer å motta og vurdere meldinger om bekymring, gjennomføre undersøkelser, iverksette tiltak for å støtte barn og familier, og forberede saker for fylkesnemnda ved behov. Den kommunale barnevernstjenesten er barnets første møte med barnevernet, og arbeider tett med barn og familier for å finne de beste løsningene for hvert enkelt tilfelle.

Barnevernstjenestens arbeid er variert og omfatter blant annet råd og veiledning, undersøkelser av barns omsorgssituasjon, iverksetting av hjelpetiltak i hjemmet, og ved akutte behov, treffe akuttvedtak for å beskytte barnet. Videre har de ansvar for å forberede saker for fylkesnemnda, en juridisk instans som tar stilling til mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Ansvarsfordelingen i barnevernet er designet for å være både omfattende og fleksibel, slik at barnets behov alltid står i sentrum. Ved at ansvaret er fordelt mellom det statlige og kommunale nivået, sikres en bred tilnærming til barnets velferd, samtidig som det opprettholdes en nærhet til barnet og familien som er avgjørende for å kunne yte effektiv hjelp.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Kan barnevernet pålegge hjelpetiltak?

29. mars 2024 av advokatwulff

I utgangspunktet er det en misforståelse at barnevernet har autoritet til å pålegge foreldre å akseptere hjelpetiltak. Hovedregelen er at slike tiltak skal være frivillige. Det er kun i visse situasjoner, og under bestemte betingelser, at fylkesnemnda kan gripe inn og pålegge hjelpetiltak.

Hva kreves for å pålegge hjelpetiltak?

For at fylkesnemnda skal kunne pålegge hjelpetiltak, må visse kriterier være oppfylt. Disse inkluderer:

Barnets spesielle behov: Det må være dokumentert at barnet har et særlig behov for hjelp.
Nødvendighet: Pålegget av hjelpetiltak må være nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg.
Barnets beste: Pålegget må være til det beste for barnet.

Politibistand og tvang

Det er viktig å understreke at selv om fylkesnemnda har myndighet til å pålegge hjelpetiltak, har barnevernet ikke rett til å bruke politibistand eller annen tvang for å gjennomføre tiltakene. Dette setter klare grenser for barnevernets makt og sikrer foreldrenes rettigheter.

Om rustesting

En spesiell situasjon oppstår ofte når barnevernet krever rustesting av foreldrene. Rustesting betraktes som et inngripende tiltak og bør bare benyttes i ekstreme tilfeller. Barnevernet må ha sterk mistanke om rusmisbruk før de kan pålegge slike tester. Heller ikke i denne situasjonen kan tvang benyttes.

Fri rettshjelp

Dersom du som forelder blir konfrontert med krav om hjelpetiltak fra barnevernet, har du rett til gratis advokatbistand gjennom ordningen om fri rettshjelp. Det er viktig å forstå dine rettigheter og muligheter i slike situasjoner, og en advokat med kompetanse på barnerett kan veilede deg gjennom prosessen.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Hvilke internasjonale konvensjoner sikrer barns kulturelle og språklige rettigheter?

13. mars 2024 av advokatwulff

Hva betyr det at barn har rett til å leve i pakt med sin kultur? Hvilke internasjonale konvensjoner sikrer barns kulturelle og språklige rettigheter? Hvordan påvirker barnekonvensjonen beslutningene om barn i alternativ omsorg? Hva innebærer det å ta tilbørlig hensyn til barns etniske, religiøse og språklige bakgrunn? Hvorfor er det viktig å respektere barnets kulturelle identitet under alternativ omsorg? Hvordan kan beslutningstakere innen barnevernet bidra til å bevare barns kulturelle tilhørighet? Hvilke utfordringer kan oppstå når barnets kulturelle identitet er forskjellig fra majoritetskulturen? Hvordan kan samfunnet støtte barn med ulik kulturell bakgrunn på en inkluderende måte? Hva innebærer det å integrere barn fra ulike kulturelle bakgrunner? Hvordan kan sensitivitet og kunnskap bidra til å sikre rettferdige løsninger for barn i alternativ omsorg? Hvordan kan samfunnet legge til rette for at barnets kulturelle identitet blir ivaretatt? Hvilke rettigheter har barn i forhold til sin kulturelle og språklige identitet i følge FN-konvensjonen? Hvordan påvirker barns kulturelle bakgrunn beslutningene om deres omsorgssituasjon? Hva er de viktigste prinsippene for å ivareta barns kulturelle rettigheter? Hvordan kan man sikre at barnets kulturelle identitet ikke går tapt under alternativ omsorg? Hvordan kan beslutningstakere ta hensyn til barnets religiøse bakgrunn i omsorgsbeslutninger? Hva innebærer det å respektere barnets språklige rettigheter under alternativ omsorg? Hvilke tiltak kan settes inn for å støtte barn i å opprettholde kontakt med sin kulturelle arv? Hvordan kan man forene hensynet til barnets kulturelle identitet med behovet for integrasjon? Hva er de juridiske rammeverkene som regulerer barns kulturelle rettigheter i Norge? Hvordan kan beslutningstakere balansere hensynet til barnets kulturelle identitet med hensynet til deres beste interesse? Hvordan kan samfunnet fremme en kultur som verdsetter og respekterer mangfold blant barn? Hvordan kan barnets tilknytning til sin kultur og sitt språk påvirke deres trivsel og utvikling? Hva innebærer det å være "under alternativ omsorg" for et barn? Hvordan kan beslutningstakere bidra til å sikre at barnets kulturelle bakgrunn blir tatt hensyn til? Hvordan kan man støtte barn i å utforske og leve i tråd med sin kulturelle identitet? Hvordan kan samfunnet motvirke diskriminering basert på barns kulturelle bakgrunn? Hva kan gjøres for å sikre at barnets kulturelle rettigheter blir respektert i alle faser av barnevernsprosessen? Hvordan kan barnets kulturelle identitet bidra til å styrke deres selvfølelse og identitetsutvikling? Hvordan kan foreldre og omsorgspersoner støtte barnets tilknytning til sin kultur og sitt språk? Hvordan kan beslutningstakere innen barnevernet bidra til å fremme en kultur som respekterer barns kulturelle identitet? Hvordan kan samfunnet sikre at barn fra ulike kulturelle bakgrunner får like muligheter og rettigheter? Hvordan kan barnets kulturelle identitet påvirke deres tilpasning til et nytt omsorgsmiljø? Hvilken betydning har det for barnets trivsel å kunne leve i pakt med sin kulturelle identitet? Hvordan kan beslutningstakere innen barnevernet sikre at barnets kulturelle behov blir ivaretatt? Hvordan kan samfunnet fremme en inkluderende holdning som verdsetter og respekterer barns kulturelle mangfold? Hvordan kan barnets kulturelle tilhørighet bidra til å styrke deres forbindelse til fellesskapet? Hvordan kan beslutningstakere ta hensyn til barnets kulturelle identitet i alle aspekter av omsorgsbeslutninger? Hvordan kan barnets kulturelle bakgrunn påvirke deres opplevelse av tilhørighet og identitet?

I FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27, slås det tydelig fast at barn tilhørende etniske, religiøse eller språklige minoriteter ikke skal nektes retten til å leve i pakt med sin kultur. Dette prinsippet understreker betydningen av å ivareta og respektere mangfoldet blant barn, og det legger et moralsk og juridisk grunnlag for å sikre at barnets identitet ikke undertrykkes eller fornektes.

Videre, i barnekonvensjonen, finner vi i artikkel 20 nr. 3 en spesifikk bestemmelse som adresserer situasjonen for barn som er fratatt sitt familiemiljø og plassert under alternativ omsorg. Her understrekes det at ved vurderingen av mulige løsninger for slike barn, skal det tas tilbørlig hensyn til deres etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Dette prinsippet er essensielt for å sikre at barnets identitet og tilhørighet ikke går tapt i overgangen til et nytt omsorgsmiljø.

I praksis innebærer dette at beslutningstakere innen barnevernet og andre relevante institusjoner må være særlig oppmerksomme på barnets bakgrunn og kulturelle tilhørighet når de vurderer hva som er til barnets beste. Dette kan omfatte å legge til rette for at barnet får tilgang til materiale og aktiviteter som reflekterer deres kulturelle arv, støtte til å opprettholde kontakt med sin opprinnelige kultur og språk, samt å respektere deres religiøse og kulturelle praksiser så langt det er mulig og hensiktsmessig.

Samtidig kan dette også innebære en utfordring, spesielt i tilfeller der barnets kulturelle bakgrunn og identitet er ulik fra majoritetskulturen i det samfunnet de bor i. Det krever en balansegang mellom å respektere barnets kulturelle identitet og å integrere dem i det samfunnet de lever i. Dette understreker behovet for sensitivitet, kunnskap og en individuell tilnærming i arbeidet med barn fra ulike kulturelle bakgrunner.

I sum er prinsippet om å ivareta barns kulturelle og språklige identitet en sentral del av en rettferdig og inkluderende barnevernspolitikk. Det handler ikke bare om å respektere barnets rettigheter, men også om å anerkjenne verdien av mangfold og berikelsen det bringer til samfunnet som helhet. Derfor er det avgjørende at dette prinsippet integreres i alle beslutningsprosesser som angår barn i alternativ omsorg, slik at deres rett til å leve i pakt med sin kultur og sitt språk blir oppfylt på en rettferdig og respektfull måte.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Rammeverk for sakkyndiges arbeid i barnevernssaker

19. september 2023 av advokatwulff

barnevernssaker, sakkyndige, kompetanse, valg av sakkyndige, rolleforståelse, uavhengighet, nøytralitet, barnefaglig utdanning, psykologer, leger, barnevernloven, tvisteloven, barneloven, fylkesnemnda, domstolen, beslutningsgrunnlag, foreldre, barneverntjenesten, rettferdige beslutninger, rettssikkerhet, privatliv, mandat, klienters ønsker, barnevernspedagoger, sosionomer, faglig vurdering, faktiske forhold, integritet, rollekonflikter, tvistelovens regler, psykologforening, barnepsykiatri, klinisk erfaring, oppnevning.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig. Imidlertid krever både barnevernloven og tvisteloven at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring.» Den sakkyndige har et selvstendig ansvar for å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for oppdraget.

For å sikre høy faglig standard administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet retter seg hovedsakelig mot psykologer og leger med klinisk erfaring med barn eller spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.

Valg av sakkyndige

I enhver barnevernssak er det viktig å tilstrebe en sakkyndig som både foreldrene og barnevernet er enige om. Samarbeid med foreldre er en grunnleggende verdi i barnevernssaker, og det er avgjørende at de sakkyndige oppfattes som uavhengige og nøytrale av den private parten. Hvis fylkesnemnda eller domstolen oppnevner sakkyndige, har partene rett til å uttale seg om valget av sakkyndig.

Den sakkyndiges rolleforståelse

Rollen som sakkyndig innebærer myndighetsutøvelse og inngripen i privatlivet, særlig på viktige områder for både barn og foreldre. Forholdet mellom den sakkyndige og de som utredes er asymmetrisk, og de som blir vurdert, har ofte liten kontroll over resultatet av utredningen og beslutningene som skal tas. Den sakkyndige må være bevisst på dette perspektivet i arbeidet.

Forholdet mellom sakkyndig og beslutningstaker: Den sakkyndige skal levere faglige vurderinger om faktiske forhold basert på mandatet, slik at beslutningstakeren får et godt beslutningsgrunnlag. Beslutningstakeren kan være barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen, og det er deres ansvar å evaluere opplysningene og treffe en avgjørelse.
Forholdet mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler: Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i barnevernssaker er oppgaven å gi en faglig vurdering basert på mandatet, i motsetning til å være en hjelper som søker å endre klientens ønsker.
Sakkyndig er uavhengig og nøytral: Den sakkyndige må utføre en objektiv, nøytral og uavhengig vurdering av spørsmålene i mandatet. Det er viktig å unngå rollekonflikter og bindinger til ulike parter for å opprettholde tillit og integritet. Å være nøytral betyr også å være bevisst egne holdninger og verdier og unngå at disse påvirker vurderingen i hver sak.

Rammeverket gir en grundig forståelse av hva som kreves av sakkyndige i barnevernssaker, og hvordan de skal balansere sitt ansvar og sin uavhengighet for å sikre en rettferdig og rettssikker prosess for barn og foreldre involvert i slike saker.

Når nemnd eller domstol engasjerer sakkyndig

16. september 2023 av advokatwulff

sakkyndige, fylkesnemndene, rettslig overprøving, barnevernloven, forvaltningsloven, barneverntjenesten, bevisførsel, rettssystemet, rettferdig avgjørelse, tvisteloven, barns velferd, rettssak, sakkyndigbevis, rettssakkyndige, juridisk prosess, advokat, barnevernssaker, fylkesnemnda, rettslig vurdering, barns omsorgssituasjon, sakkyndig vitne, bevis i retten, rettssikkerhet, tvistemål, fylkesnemndas ansvar, barnevernssakkyndige, rettslig praksis, rettssystemets rolle, barnevernprosessen, rettshåndhevelse, rettferdig rettssak.

Nemndas hovedmål er å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før de fatter vedtak. Dette prinsippet er hjemlet i forskjellige lover, inkludert barnevernloven og forvaltningsloven. I sin forberedelse av saker må nemndlederen vurdere om det er behov for ytterligere bevisførsel, inkludert bruk av sakkyndige utredninger, ut over det som er fremlagt av kommunen. Tvistemålslovens regler om sakkyndigbevis gjelder i denne sammenhengen så langt de er relevante.

Sakkyndige som er engasjert av barneverntjenesten, blir behandlet som vitner når de gir sin innsikt og ekspertise i nemnda. Kostnadene for disse sakkyndige dekkes av barneverntjenesten.

Nemndas vedtak kan ankes til tingretten for rettslig overprøving, i samsvar med reglene i tvisteloven kapittel 36. Både private parter og kommunen har rett til å bringe saken inn for retten, hvor kommunen er en av partene.

Når en sak fra nemnda havner i retten, har retten et selvstendig ansvar for å sikre at bevisføringen er tilstrekkelig for å fatte en rettferdig avgjørelse, jf. tvisteloven § 21-3 annet ledd. I denne sammenhengen kan retten oppnevne en sakkyndig for å belyse saken ytterligere, i henhold til tvisteloven § 25-2. Retten bestemmer hva den sakkyndige skal utforske og gir nødvendige instruksjoner. Retten kan også pålegge partene å utarbeide forslag til mandat for den sakkyndige, ifølge tvisteloven § 25-4. Det er retten som sørger for at den sakkyndige får tilgang til de nødvendige opplysningene og dekker den sakkyndiges honorar.

Det er også mulig å oppnevne en sakkyndig etter en parts begjæring, i tråd med tvisteloven § 25-2. Dette gir partene en mulighet til å inkludere sakkyndige for å støtte deres sak i retten.

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

5. mai 20231. januar 2023 av advokatwulff

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

på høring, og vil også tre i kraft 1. januar 2023. Forskriften skal bidra til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barna får delta aktivt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke barns medvirkning, legger den nye barnevernsloven også til rette for økt samarbeid mellom barnevernet og andre aktører, som for eksempel skole, helsevesen og politi. Dette skal bidra til bedre samordning og helhetlig innsats for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig å understreke at loven ikke er en quick fix for alle utfordringene i barnevernet. Det vil fortsatt være behov for kontinuerlig utvikling og forbedring av praksis og tjenester i samarbeid med alle involverte parter. Men den nye loven gir en viktig ramme og retning for dette arbeidet, og gir et tydelig signal om at barnevernet må være tilgjengelig, brukervennlig og tilpasset dagens samfunn for å kunne ivareta barnas beste og rettssikkerhet på best mulig måte.