Helhetlig oppfølging – Ny Barnevernslov

Fosterfamiliens veiledning og støtte: Er oppfølgingen adekvat?»

23. februar 202414. februar 2024 av advokatwulff

Oppfølging av fosterfamilien, Fosterhjem veiledning, Barnevernstjenestens ansvar, Helhetlig oppfølging, Tilpasset støtte, Fosterfamilienes behov, Økonomisk støtte, Praktisk hjelp, Faglig veiledning, Råd til fosterforeldre, Fosterbarnets trivsel, Trygg oppvekst, Samarbeid med fosterforeldre, Fleksibel oppfølgingsplan, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Ansvar i fosteromsorg, Oppfølging av fosterfamilier, Ressurser for fosterforeldre, Fosteromsorg og veiledning, Barnevernsloven § 9-6, Familieetaten og omsorgskommunen, Barns rettigheter i fosterhjem, Effektiv oppfølging, Fosteromsorgens utfordringer, Barnevernets støtte, Veiledning og trivsel, Sammen for fosterbarn, Fosterfamilier og omsorg, Støtte i fosterhjem, Helhetlig støtte til barn.

I arbeidet med å gi barn i fosterhjem den beste omsorgen og støtten de trenger, er oppfølgingen av fosterfamilien en kritisk komponent. Hvordan sikrer man at fosterforeldre får den veiledningen og støtten de trenger for å lykkes, og hva er det som kreves for å sikre at oppfølgingen er tilstrekkelig?

§ 9 i forskriften om fosterhjem adresserer nettopp dette spørsmålet. Ifølge forskriften har Barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvaret for å følge opp fosterfamilien så lenge barnet er i fosterhjemmet, som beskrevet i barnevernsloven § 9-6 annet ledd. Dette er en oppgave som krever en helhetlig og tilpasset tilnærming.

Oppfølgingen av fosterfamilien må ta hensyn til deres individuelle behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomisk, praktisk, og faglig støtte og virkemidler. Denne vurderingen er essensiell for å sikre at fosterforeldre har ressursene de trenger for å gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst.

En sentral del av oppfølgingen er å gi nødvendig råd, veiledning, og støtte til fosterforeldrene og deres egne barn. Dette kan inkludere alt fra praktiske råd om omsorg til mer komplekse spørsmål knyttet til barnets utvikling og trivsel. Fosterforeldrene trenger denne veiledningen for å kunne takle utfordringene som kan oppstå i fosteromsorgen.

Barnevernstjenesten er også ansvarlig for å utarbeide en plan for oppfølging av fosterfamilien. Denne planen skal være fleksibel og kunne endres ved behov, og samarbeidet med fosterforeldrene er avgjørende for å sikre at planen er effektiv og hensiktsmessig.

For noen fosterfamilier har Barne-, ungdoms- og familieetaten spesielt ansvar, som beskrevet i barnevernsloven § 16-3 annet ledd bokstav a og c, i tillegg til ansvar etter barnevernsloven § 9-6 annet ledd annet punktum. Samarbeidet mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten og omsorgskommunen er viktig for å sikre at både fosterfamilien og barnet får den oppfølgingen de trenger.

I sum er oppfølgingen av fosterfamilien en avgjørende del av fosteromsorgen. Den er utformet for å gi veiledning og støtte til fosterforeldre, slik at de kan gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst. Med en helhetlig og tilpasset tilnærming kan oppfølgingen være en positiv kraft som bidrar til trivsel og velvære for alle involverte. Men spørsmålet forblir: Er oppfølgingen alltid adekvat?

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Oppfølging av barn i fosterhjem: En helhetlig tilnærming

7. februar 2024 av advokatwulff

Oppfølging av barn, Fosterhjemsplassering, Barnevernstjenesten ansvar, Helhetlig oppfølging, Tilpasset oppfølging, Barnets behov ivaretatt, Barnevernslovens kapittel 8, Regelmessig kontakt, Tett kontakt ved behov, Barnets medvirkning, Kommunikasjonsform valg, Kontaktperson for barnet, God relasjon til barnet, Kunnskap om barnets sak, Dokumentasjon av oppfølging, Rettigheter i fosterhjem, Oppfølging av fosterfamilien, Samspill med fosterforeldre, Støtte til fosterforeldre, Barnets trivsel i fosterhjem, Vurdering av barnets behov, Transparens i oppfølging, Barnevernstjenestens ansvar, Helhetlig tilnærming, Fosterfamiliens rolle, Fosterhjemssamarbeid, Barnevernstjenestens plan, Oppfølging av barnets utvikling, Medvirkning i beslutninger, Fosterhjem og omsorg, Fosterhjemsplasseringens betydning, Barnets rettigheter i oppfølging.

Når det gjelder omsorgen for barn som er plassert i fosterhjem, reises spørsmål om hvordan man best kan sikre deres trivsel og velvære. Hvordan går man frem for å følge opp barna og deres fosterfamilier på en måte som er i tråd med deres individuelle behov og samtidig ivaretar deres rettigheter?

§ 8 i forskriften om fosterhjem gir svar på disse spørsmålene og gir klare retningslinjer for oppfølgingen av barnet i fosterhjemmet. Ifølge forskriften er det Barnevernstjenesten i omsorgskommunen som har ansvaret for å følge opp situasjonen til hvert enkelt barn i fosterhjemmet. Dette er en kritisk oppgave som skal sikre at barnet får den omsorgen og støtten det trenger.

Oppfølgingen av barnet skal være helhetlig og tilpasset barnets unike behov. Den tar utgangspunkt i barnevernstjenestens plan for oppfølging av barnet, som er beskrevet i barnevernslovens kapittel 8. Denne planen skal være skreddersydd for hvert enkelt barn og inkludere alle aspekter av deres trivsel og utvikling.

Barnevernstjenesten må opprettholde regelmessig kontakt med barnet, og hvis situasjonen tilsier det, må kontakten være tett. Videre gir forskriften barnet muligheten til å delta i beslutninger angående valg av kommunikasjonsform og hyppigheten av kontakt med barnevernstjenesten. Dette gir barnet en følelse av kontroll og medvirkning i sin egen situasjon.

For å kunne gi den nødvendige oppfølgingen, må Barnevernstjenesten også ha tett kontakt med fosterhjemmet. Dette samarbeidet er avgjørende for å sikre at barnet trives og utvikler seg i sitt nye hjem.

Hvert barn i fosterhjem skal ha en dedikert kontaktperson i barnevernstjenesten. Denne kontaktpersonen har en viktig rolle i å bygge og opprettholde en god relasjon til barnet. De må også ha inngående kunnskap om barnets sak for å kunne gi den beste støtten og veiledningen.

Som en del av oppfølgingen, er Barnevernstjenesten forpliktet til å dokumentere alle tiltak og vurderinger som gjøres angående barnet. Dette inkluderer vurderinger av om barnet mottar tilstrekkelig hjelp og omsorg. Dette dokumentasjonsarbeidet er viktig for å sikre en grundig og transparent oppfølging.

Overføring av ungdom fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret

9. desember 2023 av advokatwulff

overgang fra barnevern til NAV, ungdoms selvbestemmelse, ettervernstiltak, ungdoms rettigheter, samarbeid mellom barnevern og NAV, støtte til ungdom, hjelpebehov vurdering, overgang til voksenlivet, sømløs overføring, informasjon til ungdom, motivasjon for oppfølging, angrerett ettervernstiltak, overføring av ansvar, samarbeidsrutiner, individuell vurdering, oppfølging av ungdom, NAV-ytelser, støtte til selvstendighet, ungdoms behov, overføring av tjenester, samordnet tjenestetilbud, helhetlig oppfølging, overgangsstøtte, beslutning om overføring, overføring av ansvar, opprettholde kontakt, barnevernstjenestens rolle, NAV-kontorets tjenester, overgangsfasen, støtte til voksenlivet, ungdoms selvbestemmelse, støtte til overgang, ungdoms behovsvurdering

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg nærmer seg myndighetsalderen, reiser det seg spørsmål om hvilken instans som skal ivareta deres behov for støtte og oppfølging i overgangen til voksenlivet. Dette kan være en kompleks prosess som involverer både barnevernstjenesten og NAV-kontoret. Hvilke faktorer spiller inn når det vurderes om ungdommen skal overføres fra barnevernet til NAV, og hvordan kan denne overgangen best ivaretas?

Selvbestemmelse og informasjon

En viktig grunn til at ungdom kan bli overført til NAV-kontoret, er deres egne ønsker om å avslutte tiltakene eller kontakten med barnevernet. Det er essensielt at barnevernstjenesten motiverer og støtter ungdommen i å opprettholde kontakt med barnevernet, selv om de takker nei til ettervernstiltak. Informasjon om NAV-kontorets tjenester og rettigheter knyttet til NAV-ytelser er også avgjørende. Dette gir ungdommen et solid grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig å avslutte barnevernstiltakene.

Angrerett og oppfølging

Selv om en ungdom har blitt overført til NAV-kontoret, har de fortsatt angrerett når det gjelder ettervernstiltak etter barnevernsloven. Det er derfor viktig at NAV-kontoret er klar over denne retten og veileder ungdommen om den. Barnevernstjenesten bør også opprettholde kontakt med ungdom som har sagt nei til ettervernstiltak, og ta initiativ til samtaler ett år etter at alle tiltak er avsluttet for å høre om ungdommen ønsker bistand fra barnevernet.

Vurdering av behov

En annen faktor som spiller inn i overføringen fra barnevernet til NAV, er vurderingen av ungdommens behov. Dersom barnevernstjenesten mener at ungdommen ikke lenger har behov for hjelp eller støtte fra barnevernet, kan overføring til NAV være aktuelt. Imidlertid må hjelpebehovet vurderes grundig, da det kan være andre årsaker til behov for støtte og oppfølging. Det er viktig å forsikre at hjelpen ungdommen trenger, enten det er fra barnevernet eller andre hjelpeinstanser, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Samarbeid for en sømløs overgang

Dersom beslutningen er at tiltakene etter barnevernsloven ikke skal opprettholdes når ungdommen fyller 18 år, må samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være godt koordinert. Barnevernstjenesten bør ta kontakt med NAV-kontoret i god tid før tiltakene avsluttes for å planlegge en sømløs overføring. De bør også bistå ungdommen i å etablere kontakt med NAV-kontoret og finne egnede tiltak. Det er avgjørende å unngå at ungdommen står uten nødvendig støtte og ytelser når overgangen fra barnevernet til NAV skjer.

Overføringen av ungdom fra barnevernet til NAV-kontoret er et viktig skritt i deres vei mot selvstendighet. For å sikre at denne overgangen skjer på en hensiktsmessig måte, må det tas hensyn til ungdommens ønsker, behov og rettigheter. Gjennom samarbeid mellom tjenestene og grundig planlegging kan vi bidra til at ungdommen får den støtten de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Hvordan fremmer samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret helhetlige tjenester for utsatte familier?

29. oktober 2023 av advokatwulff

Samarbeid barnevern NAV, Helhetlig tjenestetilbud, Barns rettigheter, Individuell plan, Samordning, Oppvekstmiljø, Forebyggende arbeid, Lovgivning samarbeid, Barn og unge, Taushetsplikt, Plikt til å samarbeide, Tjenesteytere, Oppmerksomhetsplikt, Avvergingsplikt, Samarbeidsavtaler, Samordning, Systematisk samarbeid, Individuell tilpasset oppfølging, Samordning tjenestetilbud, Effektivt samarbeid, Samarbeidsmøter, Samtykke samarbeid, Utsatte familier, Plikt til å samarbeide, Helhetlig oppfølging, Koordinerte tjenester, Barnevernloven, NAV-loven, Sosialtjenesteloven, Samordningstjenester, Barn og unges rettigheter Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barnevernsloven, barnevernsadvokater, advokater til foreldre mot barnevern, advokathjelp i barnevernsaker, saker om barnevernsloven

Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er avgjørende for å gi sårbare barn, unge og deres familier et omfattende og koordinert tjenestetilbud. Med formål og oppgaver som ofte overlapper, er det essensielt at disse tjenestene arbeider tett sammen.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret er forankret i en rekke lover og forskrifter som gir dem ulike ansvarsområder. Likevel er det situasjoner der deres innsats overlapper, og et effektivt samarbeid blir nødvendig for å sikre barn og unge et helhetlig tjenestetilbud. Dette samarbeidet er spesielt viktig for forebyggende arbeid, og for å sikre at de som trenger hjelp får den rett hjelpen til rett tid.

For å gi tjenester som er best tilpasset individuelle behov, må både barnevernstjenesten og NAV-kontoret være klar over lovmessige forpliktelser. Barnevernsloven, NAV-loven og sosialtjenesteloven inneholder bestemmelser om plikten til å samarbeide. Samarbeidsplikten innebærer ikke bare at tjenestene skal samarbeide i enkeltsaker, men også på systemnivå for å styrke barns oppvekst- og læringsmiljø.

For å fremme samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er det nødvendig å etablere strukturer og arenaer for samhandling. Regelmessige samarbeidsmøter kan være avgjørende for å identifisere og løse felles utfordringer. Samarbeidet bør også forankres på ledernivå, og det kan være hensiktsmessig å inngå samarbeidsavtaler. Kommunen må også ta ansvar for samordningen av det forebyggende tjenestetilbudet rettet mot barn og unge.

På individnivå må samarbeidet vurderes konkret i hver enkelt sak. Samarbeidsplikten i enkeltsaker gjelder når det er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. De som trenger langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Denne planen skal utarbeides med samtykke fra personen det gjelder og har som mål å tilby et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret opererer under taushetsplikt, som er en forpliktelse til å beskytte taushetsbelagte opplysninger. Likevel kan opplysninger deles i samsvar med lovhjemmel eller samtykke fra de berørte partene. Samtykket må være informert, uttrykkelig og frivillig. Dette gjelder spesielt når det gjelder samarbeid mellom tjenestene.

Det er også viktig å merke seg avvergingsplikten, som pålegger ansatte å avverge alvorlige forbrytelser, som vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Dette kan innebære å melde fra til rette myndighet, for eksempel politiet eller barnevernstjenesten.

I samarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er klar kommunikasjon, felles forståelse av ansvar og oppgaver, og respekt for taushetsplikten avgjørende for å sikre barn og unges ve og vel. Dette samarbeidet er avgjørende for å gi de mest sårbare i samfunnet vårt den hjelpen de trenger.