helhetlig tilbud – Ny Barnevernslov

Barnevernstjenestens arbeid er grunnleggende for å sikre barns velferd og rettigheter. Denne tjenesten står overfor komplekse utfordringer og må foreta nøye vurderinger basert på detaljert informasjon om barnets og familiens situasjon. Vurderingsprosessen starter med en grundig innsamling av informasjon, der dialog med barnet og familien er sentralt, sammen med annen relevant informasjon om barnets helse og omsorgssituasjon. Lovgivningen understreker viktigheten av samarbeid på tvers av ulike offentlige instanser og tjenester for å tilby et helhetlig og koordinert tilbud som møter barnets behov. Barnevernstjenesten har et spesielt ansvar for å vurdere barnets helse i sin helhet, noe som kan føre til oppstart av et nasjonalt forløp for ytterligere hjelp og støtte.

Forskningen viser at barn som er i kontakt med barnevernstjenesten ofte står overfor en rekke helseutfordringer, inkludert psykiske, somatiske og seksuelle helseproblemer. Denne innsikten understreker behovet for en integrert tilnærming til helsehjelp, som tar hensyn til både de umiddelbare og de langsiktige behovene til disse barna. Det er avgjørende at barnevernstjenesten har tilgang til omfattende og nøyaktig informasjon for å kunne gjøre velinformerte vurderinger som kan føre til positive endringer i barnets livssituasjon.

Et vellykket samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsevesenet er essensielt for å sikre at barn som trenger det får nødvendig helsehjelp. Dette inkluderer tidlig identifisering av udekkede helsebehov og sikring av at barnet får tilgang til riktige helse- og omsorgstjenester. Ved å arbeide tett sammen kan disse tjenestene bidra til å redusere de helsemessige forskjellene og forbedre livskvaliteten for barn i vanskelige livssituasjoner.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Samarbeid mellom barnevernstjenesten og helsevesenet

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten