helhetlig vurdering – Ny Barnevernslov

I Barnevernslovens Kapittel 2 finner vi en samling av regler som omhandler bekymringsmelding og undersøkelse i barnevernet. Disse bestemmelsene er av essensiell betydning for å sikre barns trygghet og omsorg. Kapittel 2 setter rammen for hvordan barnevernstjenesten skal håndtere bekymringer om barns velferd og gjennomføre nødvendige undersøkelser.

En av de viktige aspektene som loven fremhever, er kravet om at undersøkelsene skal være grundige og omfattende. Barnevernstjenesten har en plikt til å analysere barnets omsorgssituasjon i sin helhet, samt identifisere barnets behov. Dette innebærer at hvis barnet har foreldre som ikke bor sammen, skal begge foreldres omsorgssituasjon tas i betraktning. Undersøkelsene må gjennomføres metodisk og omhyggelig for å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak i samsvar med loven. For å sikre en strukturert tilnærming, skal barnevernstjenesten utarbeide en plan for gjennomføringen av undersøkelsen (§ 2-2).

En viktig endring som ble innført i 2021, er muligheten for barnevernstjenesten til å bestille en utredning av barnets omsorgssituasjon ved et senter for foreldre og barn. Dette kan gjøres med partenes samtykke, spesielt når det er behov for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Denne utredningen kan også pålegges av barneverns- og helsenemnda uten partenes samtykke, noe som gir et ekstra lag av vurdering og beslutning (§ 2-3).

Ved slutten av en undersøkelse skal barnevernstjenesten gjennomføre en grundig vurdering av all informasjonen som er samlet inn. Dette innebærer å trekke sammen alle relevante fakta og vurdere situasjonen i sin helhet (§ 2-5).

Den nye loven har også tatt hensyn til situasjoner der en undersøkelse blir avsluttet uten tiltak. Den gir barnevernstjenesten rett til å åpne en ny undersøkelse innen seks måneder etter avslutningen av den første undersøkelsen. Dette gir rom for en mer dynamisk tilnærming til saker der bekymringene ikke nødvendigvis er fullstendig avklart ved første runde av undersøkelsen (§ 2-5).

I barnevernets arbeid er det avgjørende å sikre barnets beste. I noen tilfeller kan det være nødvendig å gripe inn og treffe tiltak for å beskytte barnet mot skadelige forhold i hjemmet. Men hva skjer når forholdene endrer seg, og det er mulig for barnet å returnere til sitt biologiske hjem?

Barnevernet har som hovedoppgave å støtte og veilede familier slik at barn kan vokse opp under trygge og gode forhold. I de tilfeller hvor omsorgsovertakelse har vært nødvendig, er det en prioritert oppgave å vurdere om og når barnet kan returnere til sitt opprinnelige hjem. Dette er en kompleks vurdering som tar hensyn til flere faktorer.

For det første må det vurderes om foreldrene er i stand til å gi barnet en forsvarlig omsorg. Dette innebærer en helhetlig vurdering av familiens situasjon, foreldrenes evne til å ivareta barnets behov, og eventuelle endringer som har skjedd siden omsorgsovertakelsen. Det er viktig å merke seg at det ikke er tilstrekkelig at forholdene har blitt noe bedre; de må ha endret seg i en slik grad at det er overveiende sannsynlig at barnet vil få den omsorgen det har krav på.

Samtidig må det tas hensyn til barnets tilknytning til det stedet det bor nå. Barn knytter seg til mennesker og miljø, og en flytting kan være svært belastende. Dersom barnet har bodd lenge på et sted og har etablert sterke bånd der, kan en flytting tilbake til det biologiske hjemmet være til større skade enn nytte.

Det er også viktig å merke seg at det er begrensninger for hvor ofte slike saker kan bringes opp til vurdering. Dette er for å sikre stabilitet og forutsigbarhet for barnet. Det er derfor lagt inn sperrefrister for når en sak om oppheving av omsorgsovertakelse kan behandles på nytt.

I praksis innebærer dette at barnevernet må foreta en nøye vurdering av alle relevante forhold før en beslutning om tilbakeføring treffes. Dette er en krevende oppgave som krever inngående kunnskap om barnets behov, familiens situasjon, og de juridiske rammene for arbeidet. Det er avgjørende at beslutningen som treffes er til barnets beste.

Barnevernsloven § 5-7.Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse

Barneverns- og helsenemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Vedtaket kan likevel ikke oppheves dersom barnet er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet.

Sakens parter kan ikke kreve at nemnda behandler en sak om oppheving av et vedtak om omsorgsovertakelse de første tolv månedene etter at nemnda eller domstolen har avsagt endelig eller rettskraftig avgjørelse i saken. Er et krav om oppheving av et vedtak om omsorgsovertakelse ikke blitt tatt til følge etter første ledd annet punktum, må det foreligge opplysninger om vesentlige endringer i barnets situasjon for at sakens parter kan kreve at en ny sak behandles

Bekymringsmelding og undersøkelse i den nye barnevernsloven

Barnevernsloven § 5-7: Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse