Hensyn til barnets beste – Ny Barnevernslov

I arbeidet med å sikre et trygt og kjærlig hjem for barn i fosteromsorg, melder det seg et naturlig spørsmål: Når og hvordan skal godkjenningen av et fosterhjem gjennomføres? Dette er temaet som § 6 i forskriften om fosterhjem tar for seg.

I utgangspunktet fastslår forskriften at Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvaret for å godkjenne fosterhjemmet før barnet flytter inn. Dette er en viktig prosess som skal sikre at fosterhjemmet oppfyller nødvendige kriterier og har de nødvendige forutsetningene for å ivareta barnets behov, i samsvar med kravene i § 4 og § 5 i forskriften.

Det er imidlertid unntak fra denne regelen. Når det treffes akuttvedtak eller når en akuttsituasjon fører til vedtak om frivillig opphold i fosterhjem innenfor familie eller nære nettverk, kan godkjenning av fosterhjemmet utsettes. I slike tilfeller skal fosterhjemmet likevel godkjennes så snart som mulig etter at barnet har flyttet inn.

Godkjenningen er en grundig prosess som involverer en nøye vurdering av fosterforeldrene og fosterhjemmet. Barnevernstjenesten må ha utført undersøkelser og funnet at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene som er fastsatt i § 4. I tillegg må fosterhjemmet ha de nødvendige forutsetningene for å imøtekomme barnets spesifikke behov, som beskrevet i § 5.

Det er også situasjoner der godkjenning av fosterhjem skjer utenfor omsorgskommunen. I slike tilfeller er det viktig at Barnevernstjenesten informerer fosterhjemskommunen om godkjenningen og fosterhjemsplasseringen. Dette sikrer at relevante parter har nødvendig informasjon om situasjonen og kan samarbeide effektivt til barnets beste.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Barne- og familiedepartementets myndighet til å oppnevne utvalg av fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer etter barnevernsloven § 14-2, andre ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda. Sentralenheten får også ansvaret for å utarbeide vilkår for oppnevning av fagkyndige og fastsette godtgjøring og dekning av reiseutgifter for fagkyndige medlemmer, alminnelige medlemmer, talspersoner og sakkyndige i samtaleprosess innenfor eget budsjett.

Barne- og familiedepartementets myndighet til å bestemme at saker som reises i en eller flere kommuner skal avgjøres i en annen nemnd enn den nemnda i det stedlige virkeområde som kommunen tilhører, jf. barnevernsloven § 14-1 tredje ledd, delegeres til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Delegeringen trer i kraft fra og med 1. januar 2023. Fra samme tidspunkt oppheves departementets delegering av myndighet til Sentralenheten, slik det fremgår av vedtak datert 2. februar 2012, nummer 1490.

Bakgrunn for delegasjonen

Barnevernsloven, som er hjørnesteinen i det norske barnevernssystemet, gir myndighetene et bredt spekter av verktøy og ansvarsområder for å beskytte barns rettigheter og velvære. Blant disse myndighetene er Barne- og familiedepartementet og Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda.

Den nylige delegasjonen av myndighet fra Barne- og familiedepartementet til Sentralenheten er et resultat av en nøye vurdering av hvordan man kan forbedre effektiviteten og koordineringen av barnevernsoppgaver på nasjonalt nivå. Det er et skritt mot å sikre at beslutningene som tas, er i samsvar med lovens intensjoner og tar hensyn til barnets beste.

Hva innebærer delegasjonen?

Delegeringen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda omfatter to sentrale områder:

Oppnevning av medlemmer: Tidligere var det Barne- og familiedepartementet som hadde myndighet til å oppnevne fagkyndige medlemmer og alminnelige medlemmer til ulike nemnder innenfor barnevernsfeltet. Denne myndigheten er nå delegert til Sentralenheten. Dette gir Sentralenheten større ansvar for å sørge for at kompetente personer blir involvert i nemndenes arbeid.
Avgjørelse av nemndlokasjon: Barnevernsloven gir mulighet for at saker som involverer flere kommuner kan avgjøres av en annen nemnd enn den som hører til i kommunen der saken oppstår. Denne myndigheten er også delegert til Sentralenheten. Dette gir en mer sentralisert tilnærming til beslutninger om hvor saker skal behandles, noe som kan bidra til mer effektiv saksbehandling og ressursfordeling.

Hva betyr dette for barnevernssystemet?

Delegasjonen av myndighet til Sentralenheten for Barneverns- og helsenemnda er en del av en bredere innsats for å styrke barnevernssystemet i Norge. Det er ment å sikre at beslutningene som tas, er faglig funderte og i tråd med lovens krav. Det gir også muligheten til en mer effektiv bruk av ressurser og bedre koordinering av barnevernsoppgaver på nas

Godkjenning av fosterhjem – Når skal det skje og hva kreves?

Delegert myndighet til Sentralenheten for barneverns- og helsenemnda