Når barneverntjenesten eller fylkesnemnda er oppdragsgiver, legger det pålagt ansvar for konfidensialitet seg som en beskyttende kappe rundt de sakkyndige. Dette er nedfelt i barnevernloven § 6-7. Samtidig har de fleste som beveger seg i rollen som sakkyndige, et lovpålagt skjold av taushetsplikt etter helsepersonelloven.
Barnevernstjenestens taushetsplikt forholder seg til reglene i forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og suppleres av barnevernloven § 6-7. Her er taushetspliktsbestemmelsene i barnevernloven noe strengere enn tilsvarende regler i forvaltningsloven.
Taushetsplikten innebærer at den som har det privilegium å være den sakkyndige, er forpliktet til å holde alt som avsløres i forbindelse med oppdraget, tett inntil brystet. Dette gjelder også etter at det sakkyndige arbeidet er avsluttet.
Begrensningene i ytringsfriheten som følger av taushetsplikten, rammer alle som utfører oppgaver eller arbeider for barnevernstjenesten. Her inkluderes også en lang rekke aktører, som tilsynsførere, støttekontakter og talspersoner.
I motsetning til hovedregelen i forvaltningsloven § 13, som omhandler taushetsplikten for personopplysninger, har taushetsplikten i barnevernloven et bredere nedslagsfelt. Den dekker alle typer personopplysninger, inkludert informasjon som fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerskap, sivilstand, yrke, bosted og arbeidssted, jf. barnevernloven § 6-7 andre ledd. Selv opplysninger om at barnevernstjenesten har vært i kontakt med en familie, faller inn under dette skjoldet av taushetsplikt.
Brutt taushetsplikt er ikke bare en formell overtramp, men kan også få alvorlige konsekvenser i form av straff etter straffeloven § 209.
