Individuell plan – Ny Barnevernslov

NAV’s oppfølging av ungdom: Skreddersydd støtte for en lovende fremtid

25. desember 2023 av advokatwulff

ungdomsstøtte, NAV oppfølging, sosiale tjenester, arbeidsrettet hjelp, individuell plan, økonomisk støtte, ungdomsbehov, NAV-tjenester, ungdomsveiledning, overgang til voksenlivet, helhetlig bistand, individuelle behov, unge mennesker, NAV-kontor, ungdomshjelp, veiledningsplikt, oppsøkende virksomhet, behovsvurdering, arbeidsevnevurdering, arbeidstrening, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, Kvalifiseringsprogram, opplysning og råd, økonomisk rådgivning, individuell planlegging, kommunale tjenester, rusoppfølging, boligtjenester, booppfølging, prioriterte mål, lovende fremtid

Ungdomstiden er en sårbar og kritisk fase i livet, der unge mennesker står overfor utfordringer og valg som kan påvirke deres fremtid betydelig. For mange unge kan NAV-kontoret være en viktig støttespiller på vei mot en selvstendig voksenliv. Men hva slags hjelp og oppfølging tilbys egentlig til ungdom av NAV? Og hvordan tilpasses denne støtten for å imøtekomme deres unike behov?

Grundig kartlegging og forståelse av den enkelte ungdoms unike behov er avgjørende for NAVs oppfølging. Det er den enkeltes situasjon og behov som danner grunnlaget for hvilken hjelp som tilbys. NAV har en veiledningsplikt i henhold til sosialtjenesteloven § 17, og dette inkluderer oppsøkende virksomhet når det er behov for det. For eksempel kan ungdom som ikke selv søker hjelp eller unndrar seg bistand, bli aktivt oppsøkt og motivert av NAV.

Ungdom har ofte forskjellige behov enn voksne, og NAVs tjenester og ytelser tilpasses deres situasjon. Noen av de viktigste tjenestene inkluderer:

Arbeidsrettet oppfølging og ytelser: Ungdom som ønsker eller trenger hjelp med å komme i arbeid har rett til en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Dette danner grunnlaget for den hjelpen som tilbys, for eksempel arbeidstrening, jobbklubber eller ytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger.
Tjenester etter sosialtjenesteloven: Dette kan inkludere opplysning, råd og veiledning, som er spesielt relevant for unge som har avbrutt videregående opplæring eller står i fare for å gjøre det. NAV styrker den enkeltes evne til å håndtere ulike livsområder, som økonomi, helse, og nettverksbygging.
Økonomisk støtte: NAV kan også tilby økonomisk støtte, for eksempel for boutgifter eller andre livsoppholdskostnader, i henhold til §§ 18 og 19 i sosialtjenesteloven.
Individuell plan: Ungdommer som trenger langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. § 28.

I noen kommuner er rusoppfølging, boligtjenester og booppfølging inkludert som en del av NAVs tjenestetilbud for ungdom. Dette varierer imidlertid fra kommune til kommune, og det er viktig å sjekke hva som tilbys lokalt.

Ungdom er en viktig prioritet for NAV, og mange NAV-kontorer har spesialteam eller kontaktpersoner dedikert til oppfølging av ungdom. Målet er å hjelpe unge tilbake til utdanning hvis de ikke har fullført videregående skole, eller bistå dem med arbeidsrettet oppfølging for å komme i arbeid.

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

7. desember 20232. desember 2023 av advokatwulff

Barnevernet og NAV samarbeid, Ettervernstiltak for ungdom, Ungdom i barnevernet, Ansvarsfordeling ungdomsstøtte, Individuell vurdering ungdom, Kommunal samarbeidsstruktur, Forebygging omsorgssvikt, Ungdoms overgang til voksenlivet, Effektiv oppfølging ungdom, Generelle samarbeidsavtaler, Plan for forebygging, Brukere av NAV-kontoret, Barnevern og selvhjulpenhet, Tiltak for ungdom, Helhetlig tjenestetilbud, Samarbeid mellom tjenestene, Koordinering av tjenester, Voksenlivet for ungdom, Støtte og veiledning ungdom, Smidig overgang barnevern, Ungdoms omsorgsbehov, NAV-kontorets ansvar, Oppfølging fra NAV, Arbeidsrettet oppfølging, Økonomisk veiledning, Vellykket overgang ungdom, Samordning av tjenester, Kritisk fase ungdom, Støtte under overgangen, Samarbeid barnevern og NAV.

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Hvordan fremmer samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret helhetlige tjenester for utsatte familier?

29. oktober 2023 av advokatwulff

Samarbeid barnevern NAV, Helhetlig tjenestetilbud, Barns rettigheter, Individuell plan, Samordning, Oppvekstmiljø, Forebyggende arbeid, Lovgivning samarbeid, Barn og unge, Taushetsplikt, Plikt til å samarbeide, Tjenesteytere, Oppmerksomhetsplikt, Avvergingsplikt, Samarbeidsavtaler, Samordning, Systematisk samarbeid, Individuell tilpasset oppfølging, Samordning tjenestetilbud, Effektivt samarbeid, Samarbeidsmøter, Samtykke samarbeid, Utsatte familier, Plikt til å samarbeide, Helhetlig oppfølging, Koordinerte tjenester, Barnevernloven, NAV-loven, Sosialtjenesteloven, Samordningstjenester, Barn og unges rettigheter Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barnevernsloven, barnevernsadvokater, advokater til foreldre mot barnevern, advokathjelp i barnevernsaker, saker om barnevernsloven

Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er avgjørende for å gi sårbare barn, unge og deres familier et omfattende og koordinert tjenestetilbud. Med formål og oppgaver som ofte overlapper, er det essensielt at disse tjenestene arbeider tett sammen.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret er forankret i en rekke lover og forskrifter som gir dem ulike ansvarsområder. Likevel er det situasjoner der deres innsats overlapper, og et effektivt samarbeid blir nødvendig for å sikre barn og unge et helhetlig tjenestetilbud. Dette samarbeidet er spesielt viktig for forebyggende arbeid, og for å sikre at de som trenger hjelp får den rett hjelpen til rett tid.

For å gi tjenester som er best tilpasset individuelle behov, må både barnevernstjenesten og NAV-kontoret være klar over lovmessige forpliktelser. Barnevernsloven, NAV-loven og sosialtjenesteloven inneholder bestemmelser om plikten til å samarbeide. Samarbeidsplikten innebærer ikke bare at tjenestene skal samarbeide i enkeltsaker, men også på systemnivå for å styrke barns oppvekst- og læringsmiljø.

For å fremme samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er det nødvendig å etablere strukturer og arenaer for samhandling. Regelmessige samarbeidsmøter kan være avgjørende for å identifisere og løse felles utfordringer. Samarbeidet bør også forankres på ledernivå, og det kan være hensiktsmessig å inngå samarbeidsavtaler. Kommunen må også ta ansvar for samordningen av det forebyggende tjenestetilbudet rettet mot barn og unge.

På individnivå må samarbeidet vurderes konkret i hver enkelt sak. Samarbeidsplikten i enkeltsaker gjelder når det er nødvendig for å gi barnet eller ungdommen et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. De som trenger langvarige og koordinerte tjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Denne planen skal utarbeides med samtykke fra personen det gjelder og har som mål å tilby et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret opererer under taushetsplikt, som er en forpliktelse til å beskytte taushetsbelagte opplysninger. Likevel kan opplysninger deles i samsvar med lovhjemmel eller samtykke fra de berørte partene. Samtykket må være informert, uttrykkelig og frivillig. Dette gjelder spesielt når det gjelder samarbeid mellom tjenestene.

Det er også viktig å merke seg avvergingsplikten, som pålegger ansatte å avverge alvorlige forbrytelser, som vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn. Dette kan innebære å melde fra til rette myndighet, for eksempel politiet eller barnevernstjenesten.

I samarbeid mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er klar kommunikasjon, felles forståelse av ansvar og oppgaver, og respekt for taushetsplikten avgjørende for å sikre barn og unges ve og vel. Dette samarbeidet er avgjørende for å gi de mest sårbare i samfunnet vårt den hjelpen de trenger.