individuell tilpasning – Ny Barnevernslov

Familiebehandling for ungdom med atferdsvansker

20. mai 2024 av advokatwulff

Hva er Multisystemisk Terapi, Hvordan behandler MST ungdoms atferdsvansker, Hvorfor er familiebehandling viktig, Hvilken rolle spiller barnevernet i MST, Hva er årsakene til ungdoms oppførselsproblemer, Hvordan håndterer MST ungdoms kriminalitet, Hvilke metoder bruker MST for å håndtere rusmisbruk, Hva innebærer familieorientert terapi, Hvordan tilpasses terapien individuelt i MST, Hva er evalueringens rolle i MST-behandlingen, Hva er varigheten av MST-behandlingen, Hvem er målgruppen for MST, Hvordan gjennomføres kartleggingsarbeidet i MST, Hva er formålet med kartleggingen i MST, Hvilke teorier ligger til grunn for MST, Hva er empiriske årsaksmodeller, Hvilke tjenester tilbyr Bufetat, Hvordan rekrutteres foreldre til MST-behandlingen, Hva er kriteriene for å bli MST-terapeut, Hvordan skjer henvisningsprosessen til MST, Hvilke eksklusjonskriterier gjelder for MST, Hva er forskjellen mellom strategisk og systemisk terapi, Hvilken rolle spiller individuell tilpasning i MST, Hvordan håndteres evaluering av behandlingen i MST, Hva er effekten av MST-behandlingen, Hvordan er samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern, Hva er teoretisk forankring i MST, Hva er forskjellen mellom individ- og familiefokusert behandling, Hva er målet med MST-behandlingen, Hvordan kan MST bidra til forebygging av ungdoms kriminalitet, Hva er risiko- og beskyttelsesfaktorer i MST, Hvordan styrkes familiens ressurser gjennom MST, Hva er formålet med familieorientert terapi, Hvordan påvirker MST ungdommens utvikling, Hvilken rolle spiller individets sosiale nettverk i MST, Hvordan kan MST tilpasses ulike kulturelle kontekster, Hvilke tilleggskvalifikasjoner kreves for MST-terapeuter, Hvordan kan MST bidra til bedre kommunikasjon i familien, Hva er MSTs rolle i forebygging av rusmisbruk blant ungdom, Hva er MSTs rolle i å styrke foreldre-ungdom-relasjoner, Hvordan kan MST bidra til bedre samarbeid mellom skole og familie, Hva er forskjellen mellom MST og andre behandlingsformer for ungdoms atferdsvansker.

Multisystemisk Terapi (MST) er et behandlingstilbud rettet mot familier med ungdom i alderen 12-18 år som sliter med alvorlige norm-/regelbrytende atferd. Dette kan inkludere konflikter hjemme, utfordringer på skolen, uheldig innflytelse fra venner, rusmisbruk eller kriminalitet.

MST er et statlig-regionalt barnevernstiltak som starter opp etter en henvisning fra det kommunale barnevernet. Før behandlingen igangsettes, gjennomføres grundige kartlegginger i familien, inkludert nøkkelpersoner utenfor familien som lærere og utvidet familie.

Den pragmatiske og individuelt tilpassede tilnærmingen i MST gjør at behandlingen rettes spesifikt mot de faktorene i ungdommens sosiale nettverk som bidrar til den antisosiale atferden. Evalueringer av behandlingen gjennomføres løpende, med mulighet for nødvendige tilpasninger underveis.

MST er en intensiv behandlingsform med opptil flere møter i uken, og varer vanligvis fra 3 til 5 måneder.

For å ta i bruk programmet er det visse forutsetninger og eksklusjonskriterier. Eksempler på eksklusjonskriterier inkluderer ungdom uten primær omsorgssituasjon, aktivt suicidale eller psykotiske ungdommer, og ungdommer med alvorlige psykiske helseproblemer.

Teoretisk er MST forankret i flere ulike tilnærminger, inkludert sosial læringsteori, Bronfenbrenners økologiske teori, systemisk familieteori/-terapi, strategisk familieteori/-terapi, og empiriske årsaksmodeller for vold og omsorgssvikt i familier.

Tilbudet gis gjennom det statlig-regionale barnevernet (Bufetat) og krever en henvisning fra det kommunale barnevernet.

For å bli MST-terapeut kreves det formell utdanning og erfaring innen relevante helse- og sosialfag, samt ansettelse i barnevernet/Bufetat. Personlig egnethet vektlegges ved ansettelse.

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjon §1: Institusjonens omsorgsansvar

1. februar 2024 av advokatwulff

Når det kommer til barn som bor i barnevernsinstitusjoner, er det ingen tvil om at deres rettigheter og velferd må være i sentrum av all omsorg og behandling. Forskriftene som regulerer dette området, er utformet for å sikre at barn som befinner seg i barnevernsinstitusjoner, får den nødvendige omsorgen og beskyttelsen de trenger for å vokse opp i trygghet og trivsel.

Forsvarlig omsorg:

Institusjonen har et avgjørende ansvar når det gjelder å gi forsvarlig omsorg til barna som er plassert der. Dette innebærer en rekke viktige elementer som må være på plass for å oppfylle kravet om forsvarlig omsorg. Blant de sentrale punktene er:

Vern og beskyttelse: Barna skal være trygge og beskyttet i institusjonen. Dette innebærer beskyttelse mot fysisk, psykisk eller annen form for skade.
Tydelige rammer: Institusjonen skal sørge for klare retningslinjer og regler som gir barna en forutsigbar hverdag og trygghet.
Oppfølging av skole og opplæring: Barna har rett til utdanning og opplæring. Institusjonen må sørge for at dette tilbys på en måte som fremmer deres utvikling.
Stabil voksenkontakt: Barna trenger stabile voksne som de kan stole på og som kan gi dem den omsorgen de trenger.
Opplevelse av mestring: Det er viktig at barna opplever mestring og suksess i ulike aktiviteter for å bygge selvtillit og tro på seg selv.
Å bli sett og hørt: Hvert barn skal oppleve å bli sett og hørt av de voksne i institusjonen. Dette bidrar til å styrke deres selvfølelse og velvære.
Læring av respekt og toleranse: Institusjonen har også en oppgave med å lære barna grunnleggende verdier som respekt og toleranse for andre mennesker.

Individuell tilpasning:

Det som utgjør forsvarlig omsorg kan variere fra barn til barn, avhengig av deres alder, modenhet og formålet med oppholdet i institusjonen. Det er derfor ingen enkel oppskrift på hvordan omsorgen skal se ut, men heller et krav om at den tilpasses den enkelte barns behov.

Barnets beste som grunnleggende hensyn:

Ved alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal prinsippet om barnets beste være det overordnede hensynet. Dette prinsippet legger vekt på å sikre barnets velferd, trygghet og utvikling i alle situasjoner. Det betyr også at barnet skal ha tilgang til tilstrekkelig og tilpasset informasjon, samt retten til å gi uttrykk for sine meninger.

Barnevernsloven § 3-8: Avgjørelser om behandling og opplæring for barn med særlige behov

4. august 202331. januar 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, særlige behandlingsbehov, barneverns- og helsenemnda, barns velferd, behandling og opplæring, nedsatt funksjonsevne, spesielle hjelpebehov, barnevernstjenesten, individuelle behov, barnevernsavgjørelser, beskyttelse av barn, barnets rettigheter, omsorg og støtte, foreldreplikt, barnevernstjenesten, avgjørelser om barns ve og vel, barnevernssak, helsetjenester, terapier, spesialundervisning, læringsmiljøtilrettelegging, helsepersonell, utdanningsinstitusjoner, rettigheter for barn, nødvendig medisinsk behandling, barnets fysiske, mentale og følelsesmessige utvikling, individuell tilpasning, oppfølging av barn og familie, beslutningstaking, barnevernsressurser, barns fulle potensiale.

I situasjoner hvor foreldre ikke er i stand til å ivareta barn med nedsatt funksjonsevne eller spesielle hjelpebehov, er barneverns- og helsenemnda innkalt for å gjøre avgjørelser om barnets ve og vel. Disse vedtakene har som formål å sikre at barnet får nødvendig behandling og opplæring som er tilpasset deres individuelle behov.

Barneverns- og helsenemnda er en myndighetsorganisasjon som har ansvar for å beskytte og ivareta barnets rettigheter, spesielt i situasjoner der foreldre ikke kan tilby nødvendig omsorg og støtte. Når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne eller spesielle hjelpebehov, er det av avgjørende betydning å sikre at deres unike behov blir møtt.

I disse tilfellene kan nemnda, i samarbeid med barnevernstjenesten, fatte vedtak om nødvendig behandling eller opplæring. Formålet er å sikre at barnet får dekket sine særlige behov på en måte som fremmer deres fysiske, mentale og følelsesmessige utvikling.

Det er viktig å merke seg at slike vedtak ikke tas lett, og at de kun blir gjort når det er klare indikasjoner på at barnets velferd er truet. Nemnda gjennomfører en grundig undersøkelse og evaluering av barnets situasjon før de treffer en avgjørelse. Foreldrenes synspunkter og meninger blir også tatt med i betraktningen så langt det er mulig og hensiktsmessig.

Målet med behandling og opplæring er å gi barnet den best mulige støtten for å utvikle seg og oppnå sin fulle potensiale. Dette kan innebære individuelt tilpassede terapier, spesialundervisning, tilrettelegging av læringsmiljøet og tilgang til nødvendig medisinsk behandling.

Barnevernstjenesten spiller en aktiv rolle i å bistå barnet og familien gjennom hele prosessen. De jobber tett sammen med helsepersonell og utdanningsinstitusjoner for å sikre at barnet får den beste oppfølgingen og støtten som er tilgjengelig.

Vedtak om behandling og opplæring for barn med særlige behov er en kompleks og viktig oppgave som krever nøye vurdering og beslutningstaking. Barneverns- og helsenemnda er forpliktet til å arbeide for barnets beste, og deres avgjørelser er i tråd med gjeldende lovverk og rettigheter.

Det er vår kollektive plikt å sikre at barn med nedsatt funksjonsevne eller spesielle hjelpebehov får den støtten og omsorgen de trenger for å trives, utvikle seg og oppnå sin fulle potensiale. Barneverns- og helsenemnda spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet, og deres vedtak har en betydelig innvirkning på livene til barn og deres familier.

§ 3-8. Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov

Dersom foreldrene ikke sørger for at et barn som har nedsatt funksjonsevne eller er spesielt hjelpetrengende, får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan barneverns- og helsenemnda vedta at barnet med bistand fra barnevernstjenesten skal behandles eller få opplæring