individuell vurdering

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

av
ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

  1. Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
  2. Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
  3. Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
  4. Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Overføring av ungdom fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret

av
overgang fra barnevern til NAV, ungdoms selvbestemmelse, ettervernstiltak, ungdoms rettigheter, samarbeid mellom barnevern og NAV, støtte til ungdom, hjelpebehov vurdering, overgang til voksenlivet, sømløs overføring, informasjon til ungdom, motivasjon for oppfølging, angrerett ettervernstiltak, overføring av ansvar, samarbeidsrutiner, individuell vurdering, oppfølging av ungdom, NAV-ytelser, støtte til selvstendighet, ungdoms behov, overføring av tjenester, samordnet tjenestetilbud, helhetlig oppfølging, overgangsstøtte, beslutning om overføring, overføring av ansvar, opprettholde kontakt, barnevernstjenestens rolle, NAV-kontorets tjenester, overgangsfasen, støtte til voksenlivet, ungdoms selvbestemmelse, støtte til overgang, ungdoms behovsvurdering

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg nærmer seg myndighetsalderen, reiser det seg spørsmål om hvilken instans som skal ivareta deres behov for støtte og oppfølging i overgangen til voksenlivet. Dette kan være en kompleks prosess som involverer både barnevernstjenesten og NAV-kontoret. Hvilke faktorer spiller inn når det vurderes om ungdommen skal overføres fra barnevernet til NAV, og hvordan kan denne overgangen best ivaretas?

Selvbestemmelse og informasjon

En viktig grunn til at ungdom kan bli overført til NAV-kontoret, er deres egne ønsker om å avslutte tiltakene eller kontakten med barnevernet. Det er essensielt at barnevernstjenesten motiverer og støtter ungdommen i å opprettholde kontakt med barnevernet, selv om de takker nei til ettervernstiltak. Informasjon om NAV-kontorets tjenester og rettigheter knyttet til NAV-ytelser er også avgjørende. Dette gir ungdommen et solid grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig å avslutte barnevernstiltakene.

Angrerett og oppfølging

Selv om en ungdom har blitt overført til NAV-kontoret, har de fortsatt angrerett når det gjelder ettervernstiltak etter barnevernsloven. Det er derfor viktig at NAV-kontoret er klar over denne retten og veileder ungdommen om den. Barnevernstjenesten bør også opprettholde kontakt med ungdom som har sagt nei til ettervernstiltak, og ta initiativ til samtaler ett år etter at alle tiltak er avsluttet for å høre om ungdommen ønsker bistand fra barnevernet.

Vurdering av behov

En annen faktor som spiller inn i overføringen fra barnevernet til NAV, er vurderingen av ungdommens behov. Dersom barnevernstjenesten mener at ungdommen ikke lenger har behov for hjelp eller støtte fra barnevernet, kan overføring til NAV være aktuelt. Imidlertid må hjelpebehovet vurderes grundig, da det kan være andre årsaker til behov for støtte og oppfølging. Det er viktig å forsikre at hjelpen ungdommen trenger, enten det er fra barnevernet eller andre hjelpeinstanser, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Samarbeid for en sømløs overgang

Dersom beslutningen er at tiltakene etter barnevernsloven ikke skal opprettholdes når ungdommen fyller 18 år, må samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være godt koordinert. Barnevernstjenesten bør ta kontakt med NAV-kontoret i god tid før tiltakene avsluttes for å planlegge en sømløs overføring. De bør også bistå ungdommen i å etablere kontakt med NAV-kontoret og finne egnede tiltak. Det er avgjørende å unngå at ungdommen står uten nødvendig støtte og ytelser når overgangen fra barnevernet til NAV skjer.

Overføringen av ungdom fra barnevernet til NAV-kontoret er et viktig skritt i deres vei mot selvstendighet. For å sikre at denne overgangen skjer på en hensiktsmessig måte, må det tas hensyn til ungdommens ønsker, behov og rettigheter. Gjennom samarbeid mellom tjenestene og grundig planlegging kan vi bidra til at ungdommen får den støtten de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

av
Barnevernet og NAV samarbeid, Ettervernstiltak for ungdom, Ungdom i barnevernet, Ansvarsfordeling ungdomsstøtte, Individuell vurdering ungdom, Kommunal samarbeidsstruktur, Forebygging omsorgssvikt, Ungdoms overgang til voksenlivet, Effektiv oppfølging ungdom, Generelle samarbeidsavtaler, Plan for forebygging, Brukere av NAV-kontoret, Barnevern og selvhjulpenhet, Tiltak for ungdom, Helhetlig tjenestetilbud, Samarbeid mellom tjenestene, Koordinering av tjenester, Voksenlivet for ungdom, Støtte og veiledning ungdom, Smidig overgang barnevern, Ungdoms omsorgsbehov, NAV-kontorets ansvar, Oppfølging fra NAV, Arbeidsrettet oppfølging, Økonomisk veiledning, Vellykket overgang ungdom, Samordning av tjenester, Kritisk fase ungdom, Støtte under overgangen, Samarbeid barnevern og NAV.

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

  1. Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
  2. Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
  3. Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Håndtering av straffbare forhold i omsorgssentre

av
barnevern, taushetsplikt, anmeldelse, politiet, risikovurdering, forebyggende tiltak, beboers situasjon, gjentakelsesfare, faglig forsvarlig, individuell vurdering, arbeidsmiljøloven, Arbeidstilsynet, alvorlig skade, helse, barnevernloven, straffbart forhold, omsorgssentre, etiske dilemmaer, rapporteringsplikt, plasseringstid, plasseringsgrunnlag, voldsutøvelse, trusler, psykisk helse, fysisk skade, alternative tiltak, forklaringsplikt, rettssak, fornærmede, konkrete vurderinger

I barneverninstitusjoner og omsorgssentre står man ofte overfor komplekse og sensitive situasjoner som kan involvere straffbare forhold. I slike tilfeller er det avgjørende å ha klare retningslinjer for når det er nødvendig og etisk forsvarlig å bryte taushetsplikten og rapportere til politiet.

I henhold til barnevernloven § 6-7 er det to hovedkriterier for å vurdere om opplysninger om straffbare forhold skal gis til politiet. Det første kriteriet er om det er nødvendig for å fremme institusjonens eller omsorgssenterets oppgaver. Det andre kriteriet, som vi skal fokusere på her, er om det er nødvendig for å «forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse».

For å ta en informert beslutning, må man foreta en grundig risikovurdering. Dette inkluderer å vurdere beboerens alder, plasseringsgrunnlag og plasseringstid, samt eventuelle særlige forhold som kan ha betydning for anmeldelsen. Det er også viktig å vurdere om det foreligger en fare for gjentakelse av straffbare forhold, og om situasjonen tidligere er blitt håndtert på en adekvat og faglig forsvarlig måte.

I tillegg til disse momentene, må man også vurdere handlingens grovhet. Er trusselen om vold så alvorlig at den i seg selv utgjør en fare for liv eller alvorlig skade for noens helse? Er trusselen så reell at det er nødvendig med politianmeldelse for å hindre at den settes ut i livet?

Det er også viktig å vurdere om det finnes alternative tiltak til å gi opplysninger eller anmeldelse til politiet. Kan situasjonen håndteres internt i institusjonen på en måte som ivaretar alle parters sikkerhet og helse?

I noen tilfeller kan det også være nødvendig å ta hensyn til forhold knyttet til fornærmede, spesielt hvis det er snakk om en annen beboer i institusjonen. Dette kan for eksempel være relevant hvis det er forklaringsplikt ved en eventuell rettssak.

Det er viktig å merke seg at alle disse vurderingene må være konkrete og individuelle. Det er ingen «one-size-fits-all»-løsning, og det krever en høy grad av faglig skjønn. Det er også viktig å dokumentere vurderingsprosessen nøye, da dette kan være avgjørende i eventuelle senere juridiske prosesser.

Tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak: Hvordan fungerer oppfølgingen?

av
ungdom, ettervernstiltak, barnevern, NAV, oppfølging, overgang, voksenliv, ansvar, tjenester, individuell vurdering, boligetablering, samarbeid, koordinering, retningslinjer, ungdomsbehov, barnevernskontakt, selvstendighet, sosialtjeneste, støtte, rådgivning, veiledning, tilpasning, rettigheter, utfordringer, ungdomstjenester, overgangsfasen, voksenlivsferdigheter, tilgjengelige ressurser, selvstendig bo, kommunal etablering.

For ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som har hatt erfaring med tiltak fra barnevernet, kan overgangen til voksenlivet være en utfordrende periode. Dette er en fase der mange viktige beslutninger må tas, og det kan være behov for støtte og tjenester for å sikre en jevn overgang. Dette blogginnlegget tar for seg spørsmål knyttet til tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak, og hvordan oppfølgingen av disse ungdommene fungerer.

En av de sentrale spørsmålene som ofte oppstår, er hvem som har ansvaret for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak. Dette kan virke som et enkelt spørsmål, men i realiteten kan det være komplekst. Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har roller å spille, og det er viktig at ansvaret er klart definert for å unngå glipptak i oppfølgingen av disse ungdommene.

En annen problemstilling som dukker opp, er om alle ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet, automatisk blir brukere av NAV-kontoret. Dette avhenger av den enkelte ungdoms behov og situasjon. Noen ungdommer kan ha behov for tjenester fra NAV, mens andre kanskje ikke trenger det. Det er derfor viktig med en individuell vurdering av hver ungdoms situasjon.

Det kan også oppstå situasjoner der ungdom selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel hvis ungdommen ønsker å ta tak i sin egen situasjon. I slike tilfeller er det viktig at NAV-kontoret har retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike henvendelser og samarbeide med barnevernet når det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om barnevernstjenesten eller NAV-kontoret skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig, er dette også et tema som krever nøye vurdering. Å finne en trygg og stabil bolig er ofte en viktig del av overgangen til voksenlivet, og begge tjenestene kan ha en rolle å spille i denne prosessen.

Endelig, for ungdom som ønsker å etablere seg i kommunen der de har bodd på institusjon eller i fosterhjem, er det viktig at det finnes klare retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Dette kan involvere koordinering mellom ulike tjenester og et tett samarbeid med ungdommen selv for å oppfylle deres ønsker og behov.

Oppfølgingen av ungdom som mottar ettervernstiltak er en kompleks prosess som krever samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester og instanser. Det er avgjørende at både barneverntjenesten og NAV-kontoret har klare retningslinjer og at de tar hensyn til den enkelte ungdoms unike situasjon. Dette sikrer at ungdommen får den støtten og hjelpen de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Hvordan sikrer loven barns rett til familieliv og samvær?

av
barns rettigheter, familieliv, samvær etter omsorgsovertakelse, juridiske rettigheter, Barnekonvensjonen, Grunnloven, EMK, individuell vurdering, barnets beste, medvirkning, saksbehandling, forsvarlighet, mål om gjenforening, rett til samvær, rett til familieliv, omsorgsovertakelse, rettsavgjørelser, rettigheter i barnevernssaker, gjenforening med foreldre, beskyttelse av barn, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, rettssaker om samvær, barnets mening, endring av tiltak, barns utvikling, barnets helse, rettigheter etter loven, barnevernstjenestens ansvar, samværsordninger, juridisk beskyttelse, forsvarlig saksbehandling, balanse i samværssaker

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette er grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Spesielt i tilfeller der omsorgsovertakelse blir aktuelt, spiller disse rettighetene en avgjørende rolle. Men hvordan sikrer loven egentlig barns rettigheter når det gjelder familieliv og samvær?

Rettigheter nedfelt i loven

La oss starte med en oversikt over de viktigste lovene som regulerer barns rettigheter i denne sammenhengen. Grunnloven § 102 slår fast at barn og foreldre har rett til familieliv og samvær med hverandre. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16 gir ytterligere juridisk beskyttelse av disse rettighetene. Barnevernsloven § 7-1 spesifiserer også barns rett til familieliv og samvær.

Rett til samvær etter omsorgsovertakelse

Når det gjelder samvær etter omsorgsovertakelse, er Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 spesielt relevant. Den slår fast at barnet etter atskillelse har rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette prinsippet reflekteres også i barnevernsloven § 7-1, som fastslår at barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse med mindre annet er bestemt.

Individuell vurdering og barnets beste

Barnevernsloven § 7-2 annet ledd angir at fastsettelsen av samvær alltid skal være basert på en konkret vurdering i den enkelte saken. Dette betyr at det ikke finnes en standardisert løsning for samvær, og hvert tilfelle må vurderes individuelt. Nemnda skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet for å opprettholde og styrke båndene mellom seg når samvær skal fastsettes.

Barnets rett til medvirkning

Det er også viktig å merke seg at barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til medvirkning i spørsmål om samværsordninger. Dette innebærer at barnets mening og ønsker skal bli hørt og vektlagt i prosessen med å fastsette samvær.

Saksbehandling og forsvarlighet

I tillegg til rettighetene som er nedfelt i loven, stiller loven krav til saksbehandlingen i barnevernssaker. Barnevernsloven § 1-7 fastslår at barnevernstjenestens saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette gjelder også i arbeidet med å vurdere og fastsette samværsomfang.

Mål om gjenforening

I flere rettsavgjørelser har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) understreket at omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær spiller en sentral rolle i denne sammenhengen, og det skal fastsettes på en måte som best mulig fremmer målet om gjenforening. Samtidig skal samvær ikke utsette barnet for urimelige belastninger, verken på kort eller lang sikt, og det skal ikke skade barnets helse eller utvikling.

Tiltak i barnevernet for ungdom over 18 år

av
Ettervern, Barnevern, Ungdomshjelp, Voksenliv, Barnevernloven, Altersgrense, Etterverntiltak, Ungdomsstøtte, Individuell Vurdering, Statsforvalteren, Klagerett, Barnets Beste, Sosialt Nettverk, Ungdomsveiledning, Barneverntjenesten, Overgangsfase, Selvstendighet, Ungdomsrettigheter, Samtykke, Plasseringer, Endring i Lov, Ettervernperiode, Kommunale Tiltak, Støtteordninger, Barndomsomsorg, Juridiske Endringer, Rettssikkerhet, Lovgivning, Ungdomsbeskyttelse, Sosialt Ansvar, Ettervernplanlegging Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Hva skjer med ungdommer som har vokst opp under barnevernets omsorg når de fyller 18 år? Hvordan sikrer samfunnet at de får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger når de trer inn i voksenlivet?

Formålet med å tilby etterverntiltak for personer mellom 18 og 25 (barnevernsloven §1-2) år er å sikre at unge voksne får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger når de går fra å være under barnevernets omsorg til å leve selvstendige liv som voksne. Dette er en sårbar overgangsfase der mange unge voksne trenger veiledning og støtte for å kunne mestre utfordringene som voksenlivet bringer med seg.

Dersom barneverntjenesten velger å ikke tilby ettervern til en ungdom, skal de gi en begrunnelse for dette. Dette understreker viktigheten av å vurdere hver sak individuelt.

Barneverntjenesten har også en plikt til å utarbeide en tiltaksplan i samarbeid med ungdommen i god tid før han eller hun fyller 18 år. Dersom ungdommen takker nei til etterverntiltak, bør barneverntjenesten følge opp og spørre om det har skjedd endringer i ungdommens situasjon i løpet av det første året som voksen.

Det er også viktig å være klar over at ungdommen har rett til å klage til Statsforvalteren dersom de ikke får den hjelpen de ønsker eller mener de har krav på. Kommunene har plikt til å informere ungdommen om denne klageretten, spesielt hvis det blir gitt avslag på en søknad om tiltak.

Det er verd å merke seg at opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år, regnes som enkeltvedtak, og de skal begrunnes med hensyn til barnets beste, som er et sentralt prinsipp i barnevernloven.

Endringene i loven har som mål å tydeliggjøre at hovedregelen og utgangspunktet er at tiltak skal videreføres etter at ungdom fyller 18 år. Dette skal sikre at det alltid gjøres en grundig vurdering av om en ungdom skal ha ettervern, og hva dette ettervernet skal innebære.

Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter barnevernloven kan opprettholdes som ettervern, inkludert plasseringer utenfor hjemmet. Samtidig kan det også innføres nye tiltak dersom det er nødvendig for å ivareta den unge voksne sin velferd og utvikling.

Valg av plasseringssted etter omsorgsovertakelse i barnevernet

av
barnevernsloven, omsorgsovertakelse, plasseringssted, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnevernstjenesten, barnets beste, barnets mening, omsorgssenter, nedsatt funksjonsevne, opplæringsinstitusjon, behandlingsinstitusjon, helsenemnda, barnevernssaker, plasseringsalternativer, nemnda, omsorgsovertakelsen, samvær, kontakt med foreldrene, søskenplasseringer, individuell vurdering, barnevernslovgivning, barnevernsprosessen, nye reguleringer, valg av plasseringssted, fosterforeldre, barnets identitet, barnevernsvedtak, barnevernets rolle, barnevernstiltak, barnets behov.

Barnevernets prosesser og beslutninger rundt plassering av barn som er under omsorgsovertakelse, er komplekse og kritiske. Barnevernsloven § 5-3 gir retningslinjer for hvordan disse beslutningene skal tas.

Valg av plasseringsalternativer

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, må de bestemme hvor barnet skal bo. Dette vedtaket vil fastslå om barnet skal bo i et fosterhjem, en barnevernsinstitusjon eller i spesielle tilfeller, som når barnet har nedsatt funksjonsevne, i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon. Det kan også være situasjoner hvor barnet skal bo i et omsorgssenter, men dette er ikke en generell praksis, og det gjelder spesifikke omstendigheter.

Barnevernstjenestens rolle

Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å fremme sitt syn på valg av plasseringssted når de presenterer forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Videre kan nemnda stille krav til plasseringsstedet i selve vedtaket. Dersom det oppstår endringer i forhold til den opprinnelige planen for plasseringen, må saken forelegges nemnda på nytt for godkjennelse.

Vektlegging av barnets beste

Når valget av plasseringssted for barnet blir vurdert, er det flere hensyn som må tas. Disse inkluderer barnets mening, barnets identitet, og dets behov for omsorg i en stabil og trygg omgivelse. Det må også vurderes hvor lenge omsorgsovertakelsen forventes å vare, samt barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nære relasjoner.

Barnevernstjenesten har også ansvaret for å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan bli fosterforeldre. Dette gir muligheten for at barnet kan fortsette å ha tilknytning til kjente personer i sitt liv.

Sammenfattende endringer

Barnevernsloven § 5-3 innebærer noen endringer i forhold til tidligere reguleringer. Dette inkluderer presiseringen av hva som utgjør plasseringsalternativer, kravene som kan stilles til plasseringsstedet, og hensynene som skal tas når plasseringsstedet vurderes.

Forståelsen av barnets beste og betydningen av barnets mening i valget av plasseringssted er også blitt styrket i den nye reguleringen. Det er viktig å merke seg at denne vurderingen skal være konkret og individuell for hvert barn, spesielt når det gjelder søskenplasseringer.

Avsluttende bemerkninger

Valget av plasseringssted etter omsorgsovertakelse er en avgjørende beslutning som skal tas med stor forsiktighet og omtanke. Barnevernsloven § 5-3 gir klare retningslinjer for å veilede denne prosessen og sørge for at barnets beste er i sentrum av avgjørelsen. Det er viktig å forstå de nye endringene som er implementert i loven for å sikre at denne prosessen blir gjennomført rettferdig og i samsvar med barnets behov.

Barnevernsloven § 5-3. Valg av plasseringssted etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal det fremgå av vedtaket om barnet skal bo i et fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon. Nemnda kan bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet har nedsatt funksjonsevne. Nemnda kan i særskilte tilfeller også bestemme at barnet skal bo i et omsorgssenter, jf. kapittel 11.

Barnevernstjenesten skal redegjøre for sitt syn på valg av plasseringssted for barnet når den legger frem forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Nemnda kan i vedtaket sette krav til plasseringsstedet. Saken skal forelegges nemnda på nytt dersom barnet ikke kan plasseres slik det ble forutsatt i vedtaket.

Når plasseringssted for barnet skal velges, skal det blant annet legges vekt på barnets mening, barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø, behovet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal også legges vekt på hvor lenge det er antatt at omsorgsovertakelsen skal vare, og på barnets samvær og kontakt med foreldrene, søsken og andre personer som barnet har nær tilknytning til. Dersom barnet skal bo i fosterhjem, skal barnevernstjenesten vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. § 9-4

Barnevernsloven § 3-6: Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

av
overgang til voksenlivet, ettervern, barnevernstjenesten, hjelpetiltak, omsorgstiltak, atferdstiltak, rett til ettervern, ungdom over 18, hjelp og støtte, vurderingsgrunnlag, god tid, enkeltvedtak, individuell vurdering, samarbeid, hjelpeapparatet, støtte, smidig overgang, kontinuitet, tidligere behov, plikt, opphøre, ettervernstiltak, aldersgrense, tidsfrist, gode forutsetninger, rettigheter, lovendring, oppfølging, god overgang, nye bestemmelsen, sikre.

Den nye bestemmelsen om ettervern, som trer i kraft fra LOV-2021-06-18-97-§3-6, har til hensikt å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte fra barnevernstjenesten når de går over i voksenlivet. Ettervern er et viktig skritt for å gi ungdommene en trygg og stabil overgang, og det er derfor nødvendig med klare vilkår for å få rett til ettervern.

Første ledd fastsetter to grunnleggende vilkår for rett til ettervern. For det første må ungdommen ha mottatt tiltak fra barnevernet før de fylte 18 år. Dette kan være forskjellige typer tiltak, som hjelpetiltak, omsorgstiltak eller atferdstiltak. For det andre må ungdommen ha behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten for å sikre en god overgang til voksenlivet. Denne hjelpen vil normalt være knyttet til tidligere behov for tiltak, men det kan gjøres en individuell vurdering for å sikre at hjelpen er relevant og nødvendig for ungdommen.

I ettervernsfasen vil det ofte være viktig at barnevernstjenesten samarbeider med andre deler av hjelpeapparatet for å gi den nødvendige støtten. Dette gjelder også ved avslutning av ettervernstiltakene, da det kan være behov for en smidig overgang til andre instanser som kan gi videre støtte til ungdommen.

Det er viktig å merke seg at det ikke er et krav om kontinuitet i tiltakene. Ungdommen kan selv velge å avslå tilbud om ettervern, men senere ombestemme seg og søke på nytt. Tiden som har gått siden forrige tiltak vil være en del av vurderingsgrunnlaget for å avgjøre om vilkårene for ettervern er oppfylt.

Annet ledd pålegger barnevernstjenesten en plikt til å ta kontakt med ungdommen i god tid før de fyller 18 år, for å vurdere om tiltakene skal videreføres, erstattes eller opphøre. Dette skal regnes som et enkeltvedtak, og det må derfor tas hensyn til barnets mening og ønsker i beslutningsprosessen.

Tredje ledd fastsetter at ungdommer kan få tiltak frem til de fyller 25 år. Denne øvre aldersgrensen ble utvidet fra fylte 23 til 25 år i 2021, noe som gir ungdommene en lengre periode med støtte og hjelp fra barnevernstjenesten.

Det er viktig å understreke at den nye bestemmelsen ikke utvider rettighetene til ettervern i seg selv, men samler reglene om ettervern fra tidligere bestemmelser. Hovedmålet er å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte til å klare seg godt når de går over i voksenlivet.

Dette er et viktig skritt mot å sikre bedre oppfølging av ungdommer i overgangsfasen, og det er nødvendig med tett samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre hjelpeinstanser for å oppnå best mulig resultat. Vi håper at den nye bestemmelsen vil bidra til å gi ungdommene bedre forutsetninger for å lykkes i voksenlivet.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon