Bruk av statlige barneverntiltak

Hva er formålet med samtaleprosessen i barneverns- og helsenemnda? Hvordan påvirker barnevernsloven behandlingen av saker? Hvilken rolle har Barne-, ungdoms- og familieetaten i prosessen? Hvordan ledes samtaleprosessen av nemndlederen? Hva er de statlige barneverntiltakene? Hvordan fordeles ansvar mellom kommunen og andre instanser? Hvordan gis informasjon om tiltakene i samtalemøtene? Hvordan sikres ivaretakelse av barnets behov i prosessen? Hvilke avtaler kan inngås i samtaleprosessen? Hvordan behandles saker bak lukkede dører? Hvilke møter er omfattet av konfidensialitetsreglene? Hvordan ivaretas personvernet i prosessen? Hvordan vurderes barnets beste i beslutningsprosesser? Hvilke juridiske retningslinjer følges i behandlingen av saker? Hvordan sikres rettssikkerheten for alle parter? Hvilken betydning har barnefordelingen i samtaleprosessen? Hvordan håndteres kommunikasjonen mellom involverte parter? Hvordan fremmer samarbeidet effektive løsninger? Hva er de vanligste barnevernstiltakene som vurderes? Hvordan fordeles det juridiske ansvaret for barnevernssaker? Hvordan håndteres klageprosessene innenfor rammen av samtaleprosessen? Hvilke rettigheter har barna i denne prosessen? Hvordan påvirker offentlige tiltak beslutningsprosessen? Hvordan sikres et konstruktivt foreldresamarbeid? Hvordan påvirker statlige tiltak barnets velferd? Hvordan behandles klagesaker om barnefordeling? Hvilken betydning har tillit mellom parter i samtaleprosessen? Hvordan påvirker personvernreglene beslutningsprosessene? Hvordan sikres rettssikkerheten for barna i prosessen? Hvordan kan foreldre involveres aktivt i beslutningsprosessen? Hvordan håndteres sensitive opplysninger i prosessen? Hvordan kan konflikter løses effektivt under samtaleprosessen? Hvordan vurderes barnets trivsel og utvikling i beslutningsprosessene? Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre barnets beste? Hvordan påvirker foreldrenes samarbeid utfallet av saken? Hvordan behandles saker som omhandler barnets omsorgssituasjon? Hvordan ivaretas barnas rettigheter i klageprosessene? Hvordan kan klageadgangen påvirke utfallet av saken? Hvordan behandles klager på barnevernstiltak? Hvordan sikres barnas medvirkning i prosessen? Hvordan påvirker klagesaker kommunens arbeid med barnevern? Hvordan håndteres spesielle behov og utfordringer i samtaleprosessen? Hvordan sikres en helhetlig vurdering av barnets situasjon? Hvordan behandles saker som involverer flere juridiske instanser? Hvordan påvirker kommunens ressurser behandlingen av saker?

I følge forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, § 13, er det viktig å forstå at denne prosessen ikke medfører noen endringer i den alminnelige ansvarsdelingen som loven fastsetter mellom kommunen, Barne-, ungdoms- og familieetaten og nemnda. Dette innebærer at hver instans opprettholder sine respektive ansvarsområder, og at samtaleprosessen ikke endrer dette.

Nemndlederen har imidlertid muligheten til å be Barne-, ungdoms- og familieetaten om å gi informasjon i samtalemøtet om hvorfor et tilbudt tiltak anses egnet til å ivareta barnets behov. Dette bidrar til en grundig vurdering av de ulike tiltakene som kan være aktuelle i den konkrete saken.

Det er viktig å merke seg at det ikke kan inngås avtaler som krever bruk av statlige tiltak før det er avklart med Barne-, ungdoms- og familieetaten at tiltakene kan tilbys og iverksettes innen rimelig tid. Det er også verdt å nevne at Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke har noen plikt til å tilby flere tiltak samtidig, noe som understreker viktigheten av en grundig og gjennomtenkt tilnærming til valg av tiltak.

Når det gjelder lukkede dører under samtaleprosessen, gjelder bestemmelsene i barnevernsloven § 14-17 om møter for lukkede dører også her. Dette innebærer at det kan forekomme situasjoner der deler av samtalemøtene må avholdes bak lukkede dører av hensyn til barnets beste og personvern.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Krav til referat fra samtaler med barnet

Hvordan fungerer barns medvirkning i barnevernet?, Hva er talspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan velges en talsperson for barn i barnevernssaker?, Hva er forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndens ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke krav stilles til referatet fra samtaler med barnet?, Hva er sakkyndiges rolle i barnevernssaker?, Hvordan dokumenteres barnets meninger i barnevernssaker?, Hvem kan oppnevnes som talsperson for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets behov for informasjon i barnevernssaker?, Hva er nemndleders ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke temaer tas vanligvis opp i samtaler med barnet i barnevernssaker?, Hva er prosessen for høring av barn i barnevernssaker?, Hvilke krav stilles til talspersonens kompetanse i barnevernssaker?, Hvordan håndteres taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva er de ulike høringsformene for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i nemndens behandling av saken?, Hvordan foregår høring av barnet ved videooverføring i barnevernssaker?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig for å høre barnet i barnevernssaker?, Hvilke retningslinjer gjelder for valg av høringsform i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å bli hørt direkte av nemnda i barnevernssaker?, Hvilken betydning har barnets mening i nemndas behandling av saken?, Hva er prosessen for å velge en talsperson for et barn i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i forhold til partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til barnets medvirkning i barnevernssaker?, Hva er de særlige kravene for oppnevning av talsperson for samiske barn i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i nemndas behandling av saken i barnevernet?, Hvordan vurderes behovet for en talsperson i barnevernssaker?, Hva er hovedreglene for referat fra samtaler med barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets mulighet til å uttrykke seg fritt i barnevernssaker?, Hvordan behandles taushetsplikten til talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets ønsker og behov i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvilke kvalifikasjoner kreves det av talspersoner i barnevernssaker?, Hvordan velges en sakkyndig til å høre barnet i barnevernssaker?, Hva er forskjellen mellom en talsperson og en sakkyndig i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med samisk språk og kulturforståelse i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med relevant erfaring i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning når det gjelder valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om saksgangen i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets ønske om partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til konfidensialitet i samtaler med talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om utfallet av saken i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttale seg direkte til nemnda i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets interesser i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hva er kravene for oppnevning av en talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttrykke seg på sitt språk i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om beslutningen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å ha tillit til talspersonen i barnevernssaker?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 17 fastsetter klare retningslinjer for hvordan referat fra samtaler med barn skal føres. Dette sikrer en grundig og dokumentert gjennomgang av barnets medvirkning i saker som behandles av barneverns- og helsenemndene.

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har et felles ansvar for å sikre at det føres referat fra samtalene med barnet. Dette bidrar til å dokumentere alle relevante punkter som kommer frem under samtalen, og sikrer at barnets stemme blir hørt og ivaretatt på en adekvat måte.

I referatet skal det først og fremst dokumenteres hvilken informasjon barnet har fått. Dette inkluderer en avklaring av om barnet forstod den gitte informasjonen. Videre skal referatet inneholde en oversikt over de ulike temaene og spørsmålene som ble diskutert med barnet. Dette gir en oversiktlig fremstilling av hva som ble tatt opp under samtalen og hvilke områder som ble berørt.

Det er også viktig å dokumentere hva barnet selv har sagt eller uttrykt på andre måter. Dette inkluderer barnets meninger, følelser, og eventuelle bekymringer eller ønsker som kommer frem under samtalen. På denne måten blir barnets stemme tydelig reflektert i referatet, og dets synspunkter blir dokumentert på en objektiv måte.

I tillegg skal referatet inneholde informasjon om barnets eventuelle enighet eller uenighet i gjengivelsen av dets mening. Dette gir en indikasjon på hvorvidt barnet er tilfreds med måten dets synspunkter er blitt fremstilt på, og om det er behov for ytterligere avklaring eller presisering.

Andre relevante opplysninger som tid, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede, skal også inkluderes i referatet. Dette gir en fullstendig oversikt over rammene rundt samtalen og sikrer at prosessen blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Nemndleder har det overordnede ansvaret for at referatet blir ført og gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle involverte parter får tilgang til relevant informasjon og kan delta aktivt i saken på et informert grunnlag.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnevernets adgang til å gi opplysninger og tillitspersonens taushetsplikt

Hvordan involverer barnevernet barnet i saker? Hva er tillitspersonens rolle? Hvilke oppgaver har tillitspersonen? Hva innebærer taushetsplikten til tillitspersonen? Hvordan sikrer barnevernet barnets rettigheter? Hva er barnevernets ansvar når det gjelder tillitspersonen? Hvorfor er det viktig med taushetserklæring? Hvordan dokumenterer barnevernet barnets medvirkning? Hva er formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for kommunikasjon? Hvordan sikrer barnevernet konfidensialitet i saker? Hva gjør barnevernet for å oppfylle barnets rettigheter? Hvordan samarbeider barnevernet med tillitspersonen? Hva er tillitspersonens plikter i møte med barnevernet? Hvilke opplysninger kan barnevernet gi tillitspersonen? Hva er barnets adgang til å ha en tillitsperson? Hvorfor skal tillitspersonen undertegne taushetserklæring? Hvordan beskytter barnevernet barnets opplysninger? Hva innebærer tillitspersonens taushetsplikt? Hvordan vet barnet om retten til å ha en tillitsperson? Hva skjer hvis tillitspersonen bryter taushetsplikten? Hvilke retningslinjer følger barnevernet for å sikre konfidensialitet? Hva gjør barnevernet for å sikre barnets beste? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen er egnet? Hvorfor er tillitspersonens taushetsplikt viktig? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for oppfølging? Hva er tillitspersonens rolle i barnevernssaker? Hvordan foregår samarbeidet mellom barnevernet og tillitspersonen? Hva gjør barnevernet for å opprettholde konfidensialitet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen har nødvendig informasjon? Hvordan dokumenterer tillitspersonen barnets uttalelser? Hvordan sikrer barnevernet tillitspersonens kompetanse? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen har underskrevet taushetserklæring? Hvordan påvirker tillitspersonens rolle barnets medvirkning? Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets perspektiv? Hvordan evaluerer barnevernet tillitspersonens arbeid? Hvordan kan barnevernet bistå tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd? Hvordan forklarer barnevernet konfidensialitetsprinsippet til barnet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen er egnet? Hvordan vet barnet om muligheten til å ha en tillitsperson? Hvordan forklarer barnevernet viktigheten av taushetsplikt til tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd fra tillitspersonen? Hvordan ivaretar barnevernet tillitspersonens rettigheter? Hvordan kommuniserer barnevernet med tillitspersonen?

I henhold til Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, § 10, fastsettes barnevernets adgang til å gi opplysninger til tillitspersonen og tillitspersonens taushetsplikt.

Barnevernet har bemyndigelse til å gi tillitspersonen nødvendige opplysninger uten å være bundet av taushetsplikt. Dette skjer for å sikre at tillitspersonen kan utføre sin rolle og oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Tillitspersonen forpliktes til å signere en taushetserklæring, og denne erklæringen er bindende. Enhver informasjon som tillitspersonen får kjennskap til i kraft av sin rolle, er underlagt taushetsplikt i henhold til barnevernsloven. Tillitspersonen har en forpliktelse til å bevare konfidensialiteten rundt opplysningene og hindre at uvedkommende får tilgang til dem. Dette gjelder også etter avslutningen av arbeidet som tillitsperson.

Det er barnevernstjenestens ansvar å sikre at tillitspersonen underskriver taushetserklæringen og fremskaffer en politiattest i henhold til gjeldende forskrifter om politiattest etter barnevernsloven.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnets rett til en tillitsperson i møte med barnevernet

Hvordan involverer barnevernet barn i sine saker, Hva er barnets tillitsperson, Når kan et barn ha med seg en tillitsperson, Hvilken rolle har tillitspersonen i møter med barnevernet, Hva er formålet med å ha en tillitsperson, Hvordan informerer barnevernstjenesten barn om tillitspersonen, Hva innebærer barnets adgang til å ha en tillitsperson, Hvordan dokumenterer barnevernstjenesten barnets ønske om en tillitsperson, Hvorfor er tillitspersonen viktig for barnet, Hva kan barnet forvente av sin tillitsperson, Hvordan bidrar tillitspersonen til barnets trygghet, Hva gjør barnevernstjenesten for å sikre barnets rett til en tillitsperson, Hvorfor bør barn informeres om sin rett til en tillitsperson tidlig i prosessen, Hva er barnets rolle i beslutningsprosesser med en tillitsperson, Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder valg av tillitsperson, Hvordan sikrer barnevernet at barnets ønsker og behov ivaretas i møter med tillitspersonen, Hva kan barnet gjøre hvis det ikke føler seg trygg med sin tillitsperson, Hvilken veiledning gir tillitspersonen til barnet, Hvordan støtter tillitspersonen barnet i møter med barnevernet, Hva er betydningen av tillitspersonens rolle i barnets liv, Hvordan bidrar tillitspersonen til å fremme barnets stemme og perspektiv, Hva er hensikten med dokumentasjon av barnets ønsker om tillitsperson, Hvilke konsekvenser kan det ha for barnet å ikke ha en tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets tillit til barnevernet, Hva er de vanligste spørsmålene barn stiller til sin tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets evne til å uttrykke seg fritt, Hva er barnevernets ansvar overfor barnet i forhold til tillitspersonen, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å løse konflikter mellom barnet og barnevernet, Hva er barnets rettigheter i forhold til møter med barnevernet og tillitspersonen, Hvorfor er det viktig at barn får velge sin tillitsperson selv, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke ønsker å være til stede i møter med barnevernet, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ivaretar barnets interesser på best mulig måte, Hvilken støtte kan tillitspersonen gi barnet utenom møtene med barnevernet, Hva er tillitspersonens rolle i forhold til å forklare barnets rettigheter og muligheter, Hvordan opprettholder tillitspersonen barnets tillit gjennom hele prosessen med barnevernet, Hva gjør barnevernet for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kompetanse og erfaring, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets forståelse av situasjonen og beslutningene som tas, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets trivsel og trygghet, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ønsker å endre sin tillitsperson, Hvordan påvirker barnets tillitsperson barnets opplevelse av møter med barnevernet, Hva er barnevernets ansvar hvis tillitspersonen ikke oppfyller barnets forventninger, Hvilken informasjon kan tillitspersonen gi til barnet om barnevernets rolle og mandat, Hvordan kan barnevernet forbedre tilretteleggingen for barnets valg av tillitsperson, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at tillitspersonen og barnet har en god kommunikasjon, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets selvfølelse og selvtillit, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke føler seg hørt eller respektert av barnevernet, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets rettssikkerhet og trygghet i møter med barnevernet

I henhold til forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barn en viktig rettighet som kan sikre at de føler seg trygge og ivaretatt under møter med barnevernet. Ifølge § 7 i forskriften har barn adgang til å ha med seg en tillitsperson i slike møter.

Dette innebærer at barnet har muligheten til å ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan være hvem som helst som barnet føler seg trygg på, enten det er en annen voksen, en familiemedlem eller en annen person som barnet har en god relasjon til.

Det er viktig at barnevernstjenesten informerer barnet om denne rettigheten så tidlig som mulig. Barnet bør få klar informasjon om hva en tillitsperson er, hva deres rolle er under møtet, og hvordan de kan bidra til å støtte barnet. Barnevernstjenesten skal også dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet faktisk ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Ved å tilby barnet en tillitsperson, viser barnevernet at de tar barnets behov og ønsker på alvor. Det er en måte å sikre at barnet blir hørt og at deres rettigheter blir respektert gjennom hele prosessen med barnevernet. Tillitspersonen er der for å støtte og veilede barnet gjennom møtet, og bidra til at barnet føler seg tryggere og mer komfortabel i situasjonen.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Fagpersoners rolle i familieråd

Hva er formålet med et familieråd, Hvem kan ta initiativ til et familieråd, Hvilke fagpersoner deltar vanligvis i et familieråd, Hvorfor er det viktig å ha fagpersoner til stede i et familieråd, Hvordan forbereder fagpersoner seg til deltakelse i et familieråd, Hva er fagpersoners ansvar under et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å finne løsninger i et familieråd, Hvilke tips finnes for fagpersoner som deltar i et familieråd, Hva er koordinatorens rolle i et familieråd, Hvordan kan koordinatoren hjelpe familien med å gjennomføre et vellykket familieråd, Hva er de vanligste utfordringene i et familieråd, Hva er målene med å inkludere barnet i et familieråd, Hva er hovedfokuset i et familieråd, Hvordan sikres barnets beste i et familieråd, Hvilken betydning har samarbeidet mellom fagpersoner og familie i et familieråd, Hvordan kan kommunikasjonen forbedres under et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme trivsel i et familieråd, Hva er de vanligste temaene som tas opp i et familieråd, Hvor lang tid tar det vanligvis å arrangere et familieråd, Hvordan påvirker koordinatoren gjennomføringen av et familieråd, Hvilken rolle spiller foreldreinvolvering i et familieråd, Hva slags informasjon bør være tilgjengelig for deltakerne før et familieråd, Hvordan kan utfordringer i familielivet adresseres gjennom et familieråd, Hvilke strategier kan brukes for å sikre en konstruktiv dialog i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner tilpasses sitt språk og sin kommunikasjon til barns forståelsesnivå i et familieråd, Hva er betydningen av ressurspersoner i et familieråd, Hvordan kan koordinator bidra til å skape trygghet og tillit blant deltakerne i et familieråd, Hva er hensikten med å involvere barnevern i et familieråd, Hva slags støtte kan familier få fra sosialtjenesten i et familieråd, Hvordan kan pedagogikk og psykologi bidra til å løse utfordringer i et familieråd, Hvilken rolle spiller helsepersonell i et familieråd, Hvilken betydning har familiesamarbeid i et familieråd, Hva er de vanligste metodene for å veilede familier gjennom et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å sikre barnets deltakelse i et familieråd, Hva er fordelene ved å ha en koordinator i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å skape et positivt miljø i et familieråd, Hvordan kan familielivet bli bedre gjennom et familieråd, Hvordan kan familieråd hjelpe til med å løse konflikter i familien, Hvilke metoder kan brukes for å skape samarbeid og enighet i et familieråd, Hva slags veiledning kan fagpersoner tilby familier i et familieråd.

I møtet med utfordringer og vanskelige situasjoner i familielivet, spiller fagpersoner en uunnværlig rolle i å finne veier mot løsninger og bedre forståelse. Gjennom deltagelse i familieråd, bringer disse ekspertene med seg innsikt, kunnskap og et etisk kompass som leder diskusjoner og tiltak i retning av barnets beste.

Før vi dykker inn i fagpersoners deltakelse, la oss først forstå hva et familieråd egentlig er. Et familieråd representerer et samlingspunkt der familie, slekt og venner samles for å takle og løse utfordrende situasjoner. Barnet er i sentrum for dette møtet, og formålet er å finne veier som fremmer barnets trivsel og utvikling.

Fagpersoners rolle:

Når det kommer til sammensetningen av et familieråd, er tilstedeværelsen av fagpersoner av stor betydning. Disse kan inkludere ansatte fra barnehager, skoler, helsetjenester, pedagogisk-psykologiske tjenester, familievern, sosialtjenester og andre relevante områder. Deres tilstedeværelse skyldes deres innsikt og informasjon som kan være avgjørende for å forstå situasjonen på best mulig måte.

Fagpersoners ansvar og bidrag:

Under familierådet er det fagpersonenes oppgave å belyse barnets situasjon på en klar, ærlig og forståelig måte. Det er viktig at informasjonen de presenterer er tilpasset barnets og familiens forståelsesnivå, og at det legges vekt på det som er positivt og konstruktivt. Fagpersoner må være bevisste på barnets tilstedeværelse og tilpasse kommunikasjonen deretter.

For fagpersoner som deltar i familieråd, er det viktig å være godt forberedt og å presentere et kort og saklig innlegg. Kommunikasjonen må være enkel, tydelig og fri for unødvendig fagspråk. Det er også viktig at informasjonen som deles på familierådet, er kjent for barnet og familien på forhånd, slik at de føler seg trygge og inkluderte i prosessen.

Koordinatorens rolle:

I planleggingen og gjennomføringen av familierådet spiller koordinatoren en sentral rolle. Koordinatoren bistår familien med å planlegge og gjennomføre møtet, og er ofte den som tar kontakt med fagpersoner på forhånd. Dersom det oppstår spørsmål rundt det praktiske i gjennomføringen av familierådet, er det koordinatoren man bør henvende seg til.

Kilde: Familierad_fagpersoner_Brosjyre_2016.pdf (bufdir.no)


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Nemndleder bestemmer hvilken høringsform

Hvordan sikres barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndleders rolle i høringsprosessen for barn uten partsrettigheter?, Hvilke ulike former for høring kan barn benytte seg av i nemndas behandling av saken?, Hva innebærer direkte høring til nemnda for barnet?, Hvordan organiserer nemndleder samtalen når barnet skal uttale seg direkte til nemnda?, Hva er formålet med å benytte videooverføring i høringsprosessen for barnet?, Hvordan sikres barnets ønske om å uttale seg til nemnda gjennom videooverføring?, Hva er viktig å vurdere før beslutningen om å benytte videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å gi barnet informasjon om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hva innebærer tillitspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets interesser og perspektiv?, Hva skal tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til taushetsplikten?, Hvem har ansvaret for å sikre at tillitspersonen får nødvendig informasjon for å utføre sin oppgave?, Hvordan sikres barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvilken rolle spiller barnets mening om høringsformen i beslutningsprosessen?, Hva må gjøres hvis barnet ikke er enig i valget av høringsform?, Hvordan bidrar direkte høring til nemnda til å sikre barnets rettigheter?, Hva bør nemndleder vurdere før avgjørelsen om videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å dokumentere barnets ønske om å bli hørt og valg av høringsform?, Hva er hovedformålet med å høre barnet direkte til nemnda?, Hvilke hensyn skal nemndleder ta når samtalen skal organiseres?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hva kan gjøres for å sikre barnets rett til å bli informert om sakens utfall i nemnda?, Hvilke konkrete oppgaver har tillitspersonen i barnevernssaker?, Hvem har ansvar for å sørge for at taushetserklæringen undertegnes av tillitspersonen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og være en trygghet for barnet i saksbehandlingen?, Hva kan gjøres for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kunnskap og informasjon for å utføre sin rolle?, Hva er hensikten med å gi barnet muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets interesser og perspektiv i saksbehandlingen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på når det gjelder taushetsplikten i barnevernssaker?, Hvem har ansvaret for å gi tillitspersonen nødvendig informasjon om oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets stemme blir hørt og vektlagt i saksbehandlingen?, Hva er viktig å huske på når det gjelder barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets behov på best mulig måte?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i barnevernssaker?, Hvordan kan nemndleder sikre at barnets mening om høringsformen blir vektlagt i beslutningsprosessen?, Hva er hovedformålet med å gi barnet muligheten til å uttale seg direkte til nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre at barnets ønske om å bli hørt blir ivaretatt i nemndas behandling av saken?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig informasjon om høringsprosessen og valg av høringsform?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og veilede barnet gjennom hele prosessen?, Hva bør tillegges stor vekt når det gjelder barnets mening om høringsformen i høringsprosessen?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rett til å bli informert om utfallet av saken blir ivaretatt?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets behov og interesser blir ivaretatt i barnevernssaker?

I samsvar med forskriften om barns medvirkning i barnevernet, er det essensielt å forstå betydningen av å gi barn muligheten til å bli hørt i saker som angår deres velferd og fremtid. Kapittel 12 i denne forskriften, spesielt §§ 12-14, legger til rette for ulike former for høring av barn i barneverns- og helsenemnda, og gir klare retningslinjer for hvordan denne prosessen skal gjennomføres.

Nemndleder spiller en avgjørende rolle i å sikre at barn blir hørt på en rettferdig og forsvarlig måte. I § 12 fastslås det at det er nemndleder som bestemmer hvilken høringsform som skal benyttes for barn uten partsrettigheter. Dette kan inkludere direkte høring til nemnda, hjelp av en talsperson eller en sakkyndig. Barnets mening om høringsformen skal veie tungt i denne beslutningsprosessen, og hvis barnet ikke er enig i valget, må det gis en grundig begrunnelse, og barnet må tilbys alternativer.

Når et barn skal uttale seg direkte til nemnda, som angitt i § 13, må nemndleder organisere tidspunkt, sted og deltakere for samtalen. Dette bør i utgangspunktet skje gjennom en fysisk møte for å legge til rette for en grundig dialog og sikre at barnets beste og partenes interesser blir ivaretatt.

Videre, i spesielle tilfeller der det er nødvendig for å imøtekomme barnets ønske om å uttale seg til nemnda, kan nemndleder avgjøre å benytte videooverføring, i henhold til § 14. Dette valget må imidlertid gjøres forsvarlig og med tanke på sakens karakter og partenes rettssikkerhet.

Gjennom disse bestemmelsene sikres det at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i barnevernssaker. Det legges vekt på barnets rett til å delta aktivt i saksbehandlingen, samtidig som det tas hensyn til barnets alder, modenhet og individuelle behov. Dette fremmer en rettferdig og inkluderende prosess som tar hensyn til barnets beste og velferd.

Det er også viktig å understreke betydningen av å gi barnet informasjon om utfallet av saken i nemnda. Dette sikrer at barnet er oppdatert og involvert gjennom hele prosessen, og bidrar til å styrke tilliten mellom barnet og barnevernstjenesten.

Samlet sett gir forskriften om barns medvirkning i barnevernet klare retningslinjer for hvordan barn skal høres og involveres i saker som angår dem. Det er avgjørende at disse retningslinjene følges nøye for å sikre at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på en grundig og ansvarlig måte.

Videre er det viktig å understreke at barnets medvirkning ikke bare handler om å bli hørt, men også om å bli tatt på alvor og få sin mening og opplevelse av situasjonen vektlagt. Dette krever at voksne lytter til barnet på en empatisk og respektfull måte, og tar handling basert på barnets beste interesse.

I tillegg til å sikre at barnets stemme blir hørt i barnevernssaker, er det også viktig å legge til rette for at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen. Dette kan inkludere tilbud om rådgivning, psykologisk støtte og juridisk bistand for å sikre at barnets behov blir ivaretatt på best mulig måte.

I lys av dette er det avgjørende at både barnevernet og andre aktører som er involvert i barns liv, arbeider aktivt for å fremme barns medvirkning og sikre at deres rettigheter blir respektert og oppfylt. Dette krever et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der barnets beste alltid står i sentrum.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan sikres tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner?

Hvilket administrativt ansvar har hver enkelt barneverns- og helsenemnd for talspersonsordningen, Hvordan sikres tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner, Hva innebærer det at talspersonene skal ha ulik bakgrunn og relevant erfaring, Hvem har ansvaret for å sikre at de oppnevnte talspersonene har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er betydningen av å unngå talspersoner med nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvorfor kan personer ansatt i et organ som behandler saken ikke oppnevnes som talsperson i samme sak, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse for samiske barn, Hvorfor skal talspersoner som ikke står på listen, oppnevnes i særlige tilfeller, Hvordan bidrar talspersonsordningen til å sikre barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva er nemndleders ansvar knyttet til oppnevning av talspersoner, Hvordan skal talspersonen bidra til at samtalen med barnet skjer på en ivaretakende og tillitsskapende måte, Hvilket formål har mandatet som utarbeides av nemndleder for oppnevnte talspersoner, Hvorfor er det viktig at talspersonen ikke har nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, Hva gjør nemnda for å sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt gjennom talspersonsordningen, Hvordan bidrar talspersonen til å formidle barnets meninger til nemnda og partene, Hva innebærer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor skal talspersonen ikke ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til oppnevning av talspersoner, Hva er betydningen av at talspersonene har ulik bakgrunn og erfaring innen arbeid med barn, Hvordan sikres det at barnets rettigheter blir ivaretatt ved oppnevning av talspersoner, Hvorfor er det viktig at talspersonen ikke har nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, Hvordan bidrar talspersonsordningen til å sikre barnets rettigheter og interesser, Hvilken betydning har talspersonsordningen for barnets medvirkning i barnevernssaker, Hvordan sikrer nemnda at oppnevnte talspersoner har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens integritet og upartiskhet i saksbehandlingen, Hva er betydningen av nemndas ansvar knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor kan talspersoner med nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, ikke oppnevnes i samme sak, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets rettigheter blir ivaretatt i saksbehandlingen, Hvilken rolle har nemnda i forhold til oppnevning av talspersoner, Hva er betydningen av at talspersonene har ulik bakgrunn og erfaring innen arbeid med barn, Hvordan sikres talspersonens uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, Hvilken betydning har talspersonsordningen for barnets medvirkning og rettigheter, Hvordan bidrar talspersonen til å formidle barnets meninger til nemnda og partene, Hva innebærer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor er det viktig å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse for samiske barn, Hvordan sikrer nemnda at oppnevnte talspersoner har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens integritet og upartiskhet i saksbehandlingen.

I barnevernssaker er barnets medvirkning og rettigheter sentrale elementer som må ivaretas på en forsvarlig måte. Forskriften om barns medvirkning i barnevernet, spesifikt § 16, adresserer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, som er en viktig mekanisme for å sikre barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen.

Hver enkelt barneverns- og helsenemnd har et individuelt ansvar for å sikre tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner. Disse talspersonene skal ha variert bakgrunn og relevant erfaring innen arbeid med barn i ulike aldersgrupper og med ulik kulturell bakgrunn. Dette sikrer en mangfoldig tilnærming og en helhetlig forståelse av barnets behov og perspektiv.

Det er nemnda selv som har ansvaret for å sikre at de oppnevnte talspersonene har tilstrekkelig kunnskap og opplæring til å utføre oppdraget på en tilfredsstillende måte. Dette inkluderer å ha innsikt i de rettslige rammene rundt barns medvirkning og hvordan denne skal ivaretas i praksis.

Det er også viktig å påpeke at personer som er ansatt i et organ som behandler saken ikke kan oppnevnes som talsperson i samme sak. Dette bidrar til å sikre en uavhengig og upartisk behandling av barnets interesser. Videre skal talspersonen ikke ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, noe som ytterligere styrker integriteten og objektiviteten i talspersonens rolle.

I tilfeller der barnet har et særlig tillitsforhold til en person utenfor nemndas liste, kan nemndleder i særlige tilfeller oppnevne vedkommende som talsperson. Dette understreker viktigheten av å ivareta barnets individuelle behov og relasjoner i saksbehandlingen.

For samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal det tilbys en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. Dette er et viktig tiltak for å sikre at barnet kan uttrykke seg på sitt morsmål og at kulturelle hensyn blir ivaretatt på en adekvat måte.

Til slutt har nemnda ansvar for å påse at alle oppnevnte talspersoner fremlegger politiattest i henhold til gjeldende forskrifter. Dette bidrar til å sikre barnets sikkerhet og trygghet under hele prosessen.

Samlet sett er § 16 i forskriften om barns medvirkning i barnevernet en viktig bestemmelse som sikrer at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på en adekvat og ansvarlig måte gjennom talspersonsordningen. Det administrative ansvaret som pålegges nemndene er avgjørende for å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av barnets medvirkning i barnevernssaker.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvordan sikrer barnevernet en bærekraftig samværsordning?

barnevernstjeneste, samværsordning, barnets beste, evaluering, relasjon, foreldre, dialog, tilrettelegging, fosterforeldre, institusjon, kvalitet, barnets utvikling, tilsyn, samværsplan, endringer, omfang, fleksibilitet, informasjon, bærekraftig, justeringer, åpenhet, samværsmøter, positiv relasjon, trivsel, tilpasning, livssituasjon, behov, samarbeid, vurdering, beste praksis.

Barnevernstjenesten har et betydelig ansvar for å sikre at samværsordningen mellom barn og foreldre fungerer på en måte som fremmer utvikling og opprettholder sterke relasjoner. Men hvordan kan dette gjennomføres effektivt i praksis? I dette innlegget vil vi utforske retningslinjene og strategiene som barnevernstjenesten bør følge for å oppnå dette viktige målet.

En av nøklene til å oppnå en bærekraftig samværsordning er regelmessig evaluering og dialog. Barnevernstjenesten må kontinuerlig samarbeide med de involverte parter, inkludert barnet, foreldrene, fosterforeldre eller institusjoner som gir omsorg. Dette samarbeidet bør føre til jevnlige evalueringer av samværsordningen.

Evalueringen bør ikke være en formell prosess, men heller en åpen og ærlig samtale der alle parter kan uttrykke sine meninger og bekymringer. Fokus bør være på hvordan samværet har påvirket barnets utvikling og forholdet til foreldrene. Dette inkluderer å vurdere kvaliteten på samværene, barnets reaksjoner og erfaringer, foreldrenes perspektiver, og eventuell ekstern informasjon fra tilsynsførere, skoler, eller sakkyndige.

Resultatene av evalueringen bør danne grunnlaget for eventuelle justeringer i samværsordningen. Dette kan omfatte endringer i omfanget av samvær, tilrettelegging av samværsmøter, eller behovet for tilsyn under samvær. Hovedmålet er å sikre at samværet er til barnets beste og fremmer en positiv relasjon mellom barnet og foreldrene.

Planen for samvær bør inkludere informasjon om når og hvor ofte evalueringer skal gjennomføres. Dette kan variere avhengig av barnets og foreldrenes behov og ønsker, samt eventuelle endringer i deres situasjon. Barnevernstjenesten må også være åpen for å gjøre endringer i samværsordningen dersom de mottar viktig informasjon som kan påvirke barnets beste.

Atferdstiltak og varsling i barnevernsloven

barnevernsloven, kapittel 6, atferdstiltak, varsling, alvorlige lovbrudd, plassering i institusjon, barn under 15 år, nye regler, beskyttelse, tvangsplassering, aldersgrense, samarbeid, unge voksne, varslingsregler, etterlatte, fornærmede, informasjon, institusjonens leder, fravær, beskyttelsesrammer, åpenhet, sikkerhet, ansvarlig håndtering, balansert rammeverk, barnevernsinstitusjon, plassering i atferdsinstitusjon, regulerende vilkår, behovsvurdering, omsorgstiltak

I Barnevernsloven kapittel 6 finner vi bestemmelsene som omhandler atferdstiltak og varsling i tilknytning til barn som begår alvorlige lovbrudd. Dette kapittelet tar for seg viktige aspekter ved plassering i atferdsinstitusjon, samt nye regler om varsling i situasjoner der barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og blir plassert i barnevernsinstitusjon.

Kapittel 6 innledes med en videreføring av eksisterende vilkår for plassering på institusjon på grunn av barnets atferd. Vilkårene som regulerer når det er nødvendig å plassere et barn i atferdsinstitusjon for å gi adekvat hjelp og beskyttelse, forblir uendret. Dette inkluderer en grundig vurdering av barnets behov og om det foreligger en reell fare for barnets trivsel og utvikling.

En viktig nyhet i den nye loven er at det ikke lenger er adgang til tvangsplassering etter barnets 18-årsdag. Dette markerer et skifte i fokus, der myndige individer ikke lenger kan tvangsplasseres, og det legges større vekt på alternative løsninger og samarbeid med den unge voksne.

Kapittel 6 inkluderer også en nyskapning i form av varsling. Spesielt når barn under 15 år begår alvorlige lovbrudd og blir plassert i barnevernsinstitusjon, er det innført regler om hvem som skal informeres om plasseringen. Barneverns- og helsenemnda kan nå fatte vedtak om at etterlatte og fornærmede skal få informasjon om plasseringen, og institusjonens leder har også muligheten til å gi varsel ved visse typer fravær fra institusjonen.

Det nye kapittelet 6 i Barnevernsloven representerer en styrking av beskyttelsesrammene rundt barn som begår alvorlige lovbrudd, samtidig som det introduserer nødvendig åpenhet gjennom varsling. Samlet sett gir dette kapittelet et mer balansert rammeverk som ivaretar både barnets behov og samfunnets krav til sikkerhet og ansvarlig håndtering av situasjoner der barn utviser alvorlig atferd.

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

Barnets rett til medvirkning - den nye barnevernloven § 1-4

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.


Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon