Hvordan sikrer barnevernet en bærekraftig samværsordning?

barnevernstjeneste, samværsordning, barnets beste, evaluering, relasjon, foreldre, dialog, tilrettelegging, fosterforeldre, institusjon, kvalitet, barnets utvikling, tilsyn, samværsplan, endringer, omfang, fleksibilitet, informasjon, bærekraftig, justeringer, åpenhet, samværsmøter, positiv relasjon, trivsel, tilpasning, livssituasjon, behov, samarbeid, vurdering, beste praksis.

Barnevernstjenesten har et betydelig ansvar for å sikre at samværsordningen mellom barn og foreldre fungerer på en måte som fremmer utvikling og opprettholder sterke relasjoner. Men hvordan kan dette gjennomføres effektivt i praksis? I dette innlegget vil vi utforske retningslinjene og strategiene som barnevernstjenesten bør følge for å oppnå dette viktige målet.

En av nøklene til å oppnå en bærekraftig samværsordning er regelmessig evaluering og dialog. Barnevernstjenesten må kontinuerlig samarbeide med de involverte parter, inkludert barnet, foreldrene, fosterforeldre eller institusjoner som gir omsorg. Dette samarbeidet bør føre til jevnlige evalueringer av samværsordningen.

Evalueringen bør ikke være en formell prosess, men heller en åpen og ærlig samtale der alle parter kan uttrykke sine meninger og bekymringer. Fokus bør være på hvordan samværet har påvirket barnets utvikling og forholdet til foreldrene. Dette inkluderer å vurdere kvaliteten på samværene, barnets reaksjoner og erfaringer, foreldrenes perspektiver, og eventuell ekstern informasjon fra tilsynsførere, skoler, eller sakkyndige.

Resultatene av evalueringen bør danne grunnlaget for eventuelle justeringer i samværsordningen. Dette kan omfatte endringer i omfanget av samvær, tilrettelegging av samværsmøter, eller behovet for tilsyn under samvær. Hovedmålet er å sikre at samværet er til barnets beste og fremmer en positiv relasjon mellom barnet og foreldrene.

Planen for samvær bør inkludere informasjon om når og hvor ofte evalueringer skal gjennomføres. Dette kan variere avhengig av barnets og foreldrenes behov og ønsker, samt eventuelle endringer i deres situasjon. Barnevernstjenesten må også være åpen for å gjøre endringer i samværsordningen dersom de mottar viktig informasjon som kan påvirke barnets beste.

Når kan barnevernet dele informasjon?

Taushetsplikt, Barnevern, Barnevernloven, Forvaltningsloven, Personopplysninger, Straffeloven, Anmeldelse, Politiet, Omsorgssenter, Barne- og familiedepartementet, Rundskriv, Juridisk, Etisk, Opplysningsrett, Opplysningsplikt, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Bufetat, Klient, Beboer, Institusjon, Vold, Trusler, Atferdsvansker, Helse, Sikkerhet, Ansatte, Bemanning, Kvalifikasjoner, Lovregulering, Straffbarhet

I barnevernets komplekse landskap er taushetsplikten en bærebjelke som sikrer barn og unges integritet og personvern. Denne plikten er ikke bare en etisk forpliktelse, men også en juridisk nødvendighet, forankret i barnevernloven § 6-7. Denne paragrafen gir en detaljert oversikt over hvilke opplysninger som er underlagt taushetsplikt, inkludert personlige data som fødested, fødselsdato og yrke.

Det er viktig å forstå at taushetsplikten også strekker seg til samarbeid med andre forvaltningsorganer, inkludert politiet. Her er det strenge begrensninger. Opplysninger kan kun deles dersom det er avgjørende for å fremme barnevernets oppgaver eller for å avverge en alvorlig fare for liv og helse. Dette betyr at selv i tilfeller der det kan være mistanke om straffbare forhold, må det foretas en nøye vurdering før opplysninger kan deles med politiet.

En slik vurdering må ta hensyn til flere faktorer, inkludert alvorlighetsgraden av det straffbare forholdet. Mindre integritetskrenkelser, som ikke utgjør en vesentlig fare for liv eller helse, faller utenfor denne bestemmelsen. Det er også viktig å merke seg at taushetsplikten fortsetter å gjelde selv etter at en person har avsluttet sitt arbeidsforhold i en barneverninstitusjon eller et omsorgssenter.

Overtredelse av taushetsplikten er en alvorlig forseelse som kan straffes etter straffeloven § 121. Dette underbygger viktigheten av å forstå og respektere denne plikten, ikke bare som en etisk forpliktelse, men også som en juridisk nødvendighet.

I tillegg til loven, gir Rundskriv Q-24/2005 ytterligere veiledning om taushetsplikten i barnevernet. Dette rundskrivet understreker at terskelen for å anmelde beboere i barneverninstitusjoner til politiet er høy. Institusjoner oppfordres til å ikke etablere generelle rutiner for anmeldelse, men heller foreta individuelle vurderinger i hvert enkelt tilfelle. Dette er spesielt relevant for institusjoner som har ungdom med alvorlige atferdsvansker som målgruppe, hvor det må forventes at straffbare forhold kan forekomme.

NOU 2023: 7 – Trygg barndom, sikker fremtid

barnevernet, rettssikkerhet, barn, foreldre, NOU 2023: 7, barnevernsutvalget, beslutningsprosesser, rettigheter, beslutningstaking, barndom, ettervern, fosterhjem, institusjon, barnets beste, rettferdighet, myndighetsutøvelse, barnevernsprosessen, omsorg, mandat, samfunnsoppdrag, trygghet, kvalitet, sårbarhet, beslutninger, foreldrerettigheter

I et samfunn som verdsetter de mest sårbare medlemmene, er det vår plikt å sikre at barnets ve og vel er trygget, uavhengig av hvilken vei deres skjebne tar. Barnevernet, som en institusjon som er satt til å beskytte barnets rettigheter og velferd, står i sentrum av dette samfunnsoppdraget. I dette blogginnlegget skal vi utforske NOU 2023: 7, en dyptgående utredning som tar for seg rettssikkerheten for både barn og foreldre i barnevernet.

Bakgrunn:

Barnevernsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 19. mars 2021, med en klar og omfattende oppgave foran seg. Mandatet deres ble ytterligere definert den 9. desember 2021, og utvalget fikk i oppgave å evaluere og foreslå tiltak som kunne styrke rettssikkerheten i alle aspekter av barnevernets arbeid. Dette innebar en nøye vurdering av beslutningsprosesser, myndighetsutøvelse, og en grundig granskning av de ulike aktørene som opererer innenfor barnevernsfeltet.

Utvalgets Innsats:

Resultatet av dette omfattende arbeidet er NOU 2023: 7, en utredning som inneholder over 120 tiltak som er utformet for å forbedre både rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernets tjenester. Disse tiltakene strekker seg fra barnets første møte med barnevernet, gjennom ettervernsfasen og utover. Hovedmålet er å sikre at alle beslutninger som tas i barnevernet er velbegrunnede, etterprøvbare, og at de tjener barnets beste.

Nøkkeltiltakene inkluderer:

  1. Styrking av barnets posisjon: Utredningen legger vekt på å gi barn en tydeligere stemme og mer innflytelse i barnevernsprosessen, slik at deres behov og ønsker blir tatt hensyn til på en mer effektiv måte.
  2. Forbedring av beslutningsprosesser: Gjennom nøye gjennomgang av de ulike fasene i en barnevernssak, har utvalget identifisert måter å forbedre beslutningsprosessene for å sikre riktig myndighetsutøvelse.
  3. Økt forutsigbarhet og kontinuitet: Tiltakene tar sikte på å gi barn og foreldre større forutsigbarhet når det gjelder fosterhjemsplasseringer og institusjonsopphold, samt å opprettholde kontinuitet i omsorgen for barnet.

Barnevernloven § 5-4: Ansvar for barnet etter omsorgsovertakelse

Barnevernsloven, Omsorgsovertakelse, Ansvar for barnet, Barnevernstjenesten, Foreldreansvar, Fosterforeldre, Institusjon, Barnets ve og vel, Omsorgsansvar, Deltakelse i aktiviteter, Foreldreansvarets begrensning, Barnevernstjenestens rolle, Lov om barnevern, Norske lover, Barns rettigheter, Barnevernssystemet, Lovgivning om omsorgsovertakelse, Juridiske aspekter, Foreldre i barnevernet, Samfunnsansvar, Beslutningsmyndighet, Barns trivsel, Barnehage, Skolefritidsordning, Fritidsaktiviteter, Barnevernsinstitusjoner, Barnevernsplassering, Rettigheter i barnevernet, Omsorgsrettigheter, Foreldrekontroll etter omsorgsovertakelse.

Etter at et vedtak om omsorgsovertakelse er truffet, forvandles barnevernstjenesten til den primære «omsorgspersonen» for barnet. Deres ansvar er å sikre at barnet mottar en omsorg av høyeste standard. Dette inkluderer avgjørelser som berører barnets daglige liv, inkludert deltakelse i barnehage, skolefritidsordning og fritidsaktiviteter. Videre har barnevernstjenesten myndighet til å fatte beslutninger i samsvar med andre lover som kan påvirke barnets ve og vel.

Foreldrenes begrensede foreldreansvar

Foreldrene, tross omsorgsovertakelsen, opprettholder et begrenset foreldreansvar. Dette innebærer at de fremdeles har myndighet over viktige personlige forhold for barnet, for eksempel skolevalg, navneendring, samtykke til adopsjon og tilhørighet til religiøse eller livssynssamfunn. Likevel må det bemerkes at en omsorgsovertakelse innebærer en betydelig begrensning i foreldrenes ansvar, ettersom barnevernstjenesten nå har ansvaret for selve omsorgen for barnet.

Rammene for omsorgsutøvelse

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet nå bor, er tildelt oppgaven med å utøve omsorgen på vegne av barnevernstjenesten. Dette betyr at de handler som representanter for barnevernstjenesten, og at deres handlinger må være i samsvar med de retningslinjer og begrensninger som barnevernstjenesten har fastsatt. Mens denne formuleringen kanskje virker ny, er hensikten ikke å endre praksis, men heller å tydeliggjøre at barnevernstjenesten har muligheten til å delegere visse avgjørelser til fosterforeldrene eller institusjonen i tråd med det enkelte barns behov.


Barnevernsloven § 5-4. Ansvaret for barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Barnevernstjenesten skal gi barnet forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten skal ta avgjørelser som har betydning for barnets dagligliv, blant annet om barnet skal være i barnehage, benytte skolefritidsordning eller delta i fritidsaktiviteter. Barnevernstjenesten har også avgjørelsesmyndighet etter andre lover.

Fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter.

Foreldrenes foreldreansvar er begrenset til avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn

Den nye barnevernloven § 2-4: Oppfølging av gravid rusmiddelavhengig etter melding fra kommunen

Den nye barnevernloven § 2-4.Oppfølging av gravid rusmiddelavhengig etter melding fra kommunen

I dagens samfunn står vi overfor mange komplekse utfordringer knyttet til velferden til sårbare grupper. Blant disse er gravide kvinner som lider av rusmiddelavhengighet. Denne bestemmelsen gir barnevernstjenesten muligheten til å gi støtte og beskyttelse til gravide rusmiddelavhengige, selv uten deres samtykke.

En tydeligere definisjon: En viktig endring i den nye loven er den presiserte definisjonen av situasjonen der en gravid rusmiddelavhengig tas inn på institusjon uten eget samtykke. Tidligere ble det kun nevnt «tilbakeholdelse av gravid rusmiddelavhengig», mens den nye formuleringen er mer nøyaktig. Dette er ikke bare en språklig justering, men det markerer også en bevissthet om behovet for å identifisere og handle i situasjoner der gravide kvinner er i fare på grunn av rusmiddelmisbruk.

Beskyttelse av mor og barn: Ved å tillate barnevernstjenesten å åpne en barnevernssak uten den gravides samtykke, gir loven et juridisk rammeverk for å beskytte både mor og det ufødte barnet. Dette er et viktig skritt for å sikre deres velferd og sørge for at nødvendige tiltak kan iverksettes. Ved å gripe inn på et tidlig stadium kan man unngå potensielle negative konsekvenser som kan oppstå som følge av rusmiddelbruk, og i stedet arbeide mot en bedre fremtid for familien.

Frivillige hjelpetiltak og etterfølgende støtte: Barnevernstjenesten gis også myndighet til å tilby frivillige hjelpetiltak til den gravide rusmiddelavhengige og vurdere behovet for ytterligere tiltak etter fødselen. Dette understreker betydningen av å se på situasjonen som helhetlig, og ikke bare fokusere på den umiddelbare risikoen. Ved å tilby støttende tjenester og skape et nettverk av omsorg rundt den gravide, øker sjansene for bedring og rehabilitering.

Fra råd og veiledning til hjelpetiltak: En annen språklig endring i den nye bestemmelsen er fjerningen av formuleringen «råd og veiledning». Dette er fordi råd og veiledning regnes som et hjelpetiltak i seg selv. Ved å fjerne denne overflødige formuleringen blir bestemmelsen enda tydeligere og mer handlingsrettet. Det viser at det ikke bare er snakk om å gi råd og veiledning, men at det kan settes inn konkrete tiltak for å støtte den gravide kvinnen gjennom hele prosessen.

En helhetlig tilnærming: Den nye barnevernloven § 2-4 representerer en helhetlig tilnærming til oppfølging av gravide rusmiddelavhengige. Ved å fokusere på beskyttelse, støtte og rehabilitering, kan loven bidra til å bryte den onde sirkelen av rusmisbruk og sørge for bedre resultater for både mor og barn.

Samfunnets ansvar: Det er viktig å erkjenne at oppfølgingen av gravide rusmiddelavhengige ikke bare er barnevernstjenestens ansvar, men et samfunnsansvar. Det krever et samarbeid mellom barnevernet, helsetjenesten, rusomsorgen og andre relevante aktører. Ved å jobbe sammen kan vi sikre at den gravide kvinnen får den nødvendige hjelpen og støtten hun trenger for å kunne gi sitt ufødte barn en trygg og sunn start på livet.


Den ny barnevernloven § 2-4. Oppfølging av gravid rusmiddelavhengig etter melding fra kommunen

Når kommunen gir melding om at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke er tatt inn på institusjon og holdes tilbake der, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 syvende ledd, kan barnevernstjenesten åpne barnevernssak uten den gravides samtykke. Barnevernstjenesten kan også tilby frivillige hjelpetiltak og vurdere behovet for å iverksette tiltak etter fødselen

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.


Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon