involverte parter – Ny Barnevernslov

I møte med saker som behandles av barneverns- og helsenemnda (nemnda), er det essensielt å sikre en prosess som ivaretar rettighetene til de involverte parter. Forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, nærmere betegnet som «samtaleprosessforskriften», legger grunnlaget for denne sikkerheten.

Formål og anvendelsesområde

Forskriften gjelder eksklusivt for saker under behandling av barneverns- og helsenemnda, i samsvar med bestemmelsene nedfelt i barnevernsloven. Formålet er klart definert: Å sikre en rettssikker behandling av saken og samtidig ivareta barnets beste gjennom hele prosessen.

Rettssikkerhet i fokus

Det primære fokuset ligger på å garantere rettssikkerhet for alle involverte parter. Dette innebærer en nøye vurdering av prosedyrer og prosesser for å sikre at partenes rettigheter respekteres og opprettholdes. Gjennom denne forskriften etableres retningslinjer som legger til rette for en korrekt og balansert behandling av sakene, uten at dette går på bekostning av rettssikkerheten til noen av partene.

Hensynet til barnets beste

Videre er det av avgjørende betydning å ta hensyn til barnets beste gjennom hele prosessen. Dette prinsippet ligger til grunn for all behandling og beslutningstaking som foretas av nemnda. Forskriften sikrer at dette hensynet blir ivaretatt på en adekvat måte, uten kompromisser som kan skade barnets interesser.

Samtaleprosessen som verktøy

Samtaleprosessen utgjør et sentralt verktøy i arbeidet til barneverns- og helsenemnda. Denne forskriften legger til rette for en strukturert tilnærming til samtaler, som bidrar til å sikre både rettssikkerheten og barnets beste. Gjennom tydelige retningslinjer og klare prosedyrer skapes et trygt miljø for alle involverte parter, hvor sakens kjerne blir belyst på en grundig og objektiv måte.

Samværsordninger mellom foreldre og barn er ofte komplekse saker som krever grundig vurdering og nøye planlegging. Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i samsvar med barnets rettigheter. En viktig, men noen ganger undervurdert faktor i denne vurderingsprosessen, er foreldrenes nettverk. Hvordan kan nettverket rundt foreldrene påvirke samværsordningen, og hvilke ressurser og potensielle risikoer kan det innebære? Dette er spørsmål som barnevernstjenesten må ta på alvor.

Kartlegging av nettverket

Barnevernstjenesten må nøye kartlegge foreldrenes nettverk og identifisere personer som kan ha betydning for samværet. Dette kan inkludere besteforeldre, tanter, onkler, søsken, og nære venner. Foreldrene bør bli spurt om hvem de mener kan bidra positivt til samværet og på hvilken måte de tror dette kan skje.

Samtidig må barnevernstjenesten være oppmerksom på mulige risikoer som kan knytte seg til personer i foreldrenes nettverk. Dersom det er indikasjoner på trusler eller represalier mot barnet, må dette tas på alvor, og nødvendige tiltak må vurderes.

Internasjonale hensyn

For barn som har tilknytning til flere land, kan nettverket være spredt over landegrensene. Dette kan være en ekstra utfordring for barnevernstjenesten, da det kan være behov for å innhente informasjon fra utenlandske myndigheter om nettverket. I slike tilfeller kan Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 være en nyttig ressurs for å få bistand til å håndtere internasjonale aspekter av samværsordningen.

Konklusjon

Nettverket rundt foreldrene kan utgjøre en betydelig ressurs eller potensiell risiko for barnets samvær med foreldrene. Barnevernstjenesten har en viktig rolle i å kartlegge, vurdere, og dokumentere nettverkets innvirkning på samværsordningen. Dette arbeidet er avgjørende for å sikre at samværet skjer til barnets beste og i tråd med barnets rettigheter, uavhengig av om nettverket er lokalt eller internasjonalt.

Sikring av rettigheter i Barneverns- og Helsenemndas samtaleprosess

Nettverkets potensial for å styrke samvær