Juridisk rådgivning barnevern.

Når det gjelder barnevernssaker, er det flere aktører som kan ta initiativ til å bringe saken for Barneverns- og helsenemnda. Barnevernstjenesten i kommunen spiller en sentral rolle, og det er vanlig at saker settes i gang når barneverntjenesten fremsetter krav om tiltak. Disse kravene kan omfatte alt fra omsorgsovertakelse til regulering av samvær og plassering på institusjon. I tillegg til barnevernstjenesten kan også enkelte andre personer og statsforvalteren bringe saker inn for nemnda, selv om dette forekommer sjelden.

Når en sak settes i gang for Barneverns- og helsenemnda, er det viktig å følge en nøye definert prosedyre. Foreldre, barn eller andre privatpersoner med partsrettigheter kan fremsette krav som skal behandles av nemnda. Disse kravene må rettes til barneverntjenesten i kommunen, som deretter skal sende saken til nemnda innen en fastsatt frist, vanligvis innen tre måneder. I spesielle tilfeller kan denne fristen forlenges til seks måneder.

Når nemnda mottar sakspapirer fra barneverntjenestens advokat, begynner prosessen formelt. Disse sakspapirene, kjent som “begjæring om tiltak”, inneholder en grundig beskrivelse av saken fra barneverntjenestens side, samt deres synspunkter og forslag til vedtak. Det er også viktig å merke seg at barneverntjenesten må oppgi hvilke bevis de vil tilby, inkludert vitner de vil innkalle til forhandlingsmøtet og dokumenter de vil legge frem for nemnda.

Denne prosessen understreker viktigheten av grundig forberedelse og klar kommunikasjon fra alle involverte parter. Barnevernssaker kan ha stor innvirkning på familier og enkeltpersoner, og det er derfor avgjørende at prosessen gjennomføres på en rettferdig og forsvarlig måte. Ved å forstå de juridiske rammene og den praktiske gjennomføringen av slike saker, kan vi bidra til å sikre rettssikkerheten og beskyttelsen av de mest sårbare i samfunnet vårt.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Når en sakkyndig arbeider i barnevernssaker, er det viktig å forstå plikten til å dele informasjon om bekymringsverdige forhold som kan påvirke barns trygghet og velferd.

I henhold til forvaltningsloven § 13 b nr. 2, har sakkyndige ikke taushetsplikt overfor barneverntjenesten når de kommer over personlige forhold i løpet av sin utredning. Dette betyr at sakkyndige kan og bør gi relevante opplysninger til barneverntjenesten selv om vilkårene for meldeplikten i barnevernloven ikke er oppfylt.

Avvergeplikt

Dersom den sakkyndige i løpet av oppdraget får kjennskap til forhold som gir grunn til å tro at det foreligger alvorlig omsorgssvikt eller andre forhold som nevnt i barnevernloven, pålegges de en plikt til å umiddelbart gi opplysninger til barneverntjenesten. Dette er også regulert i helsepersonelloven § 33 annet ledd. Det er viktig å forstå at denne meldeplikten er personlig og pålagt den enkelte som utfører arbeid eller tjeneste for det offentlige. Den går foran hensynet til personvern og tillitsforholdet til familien, og gjelder uavhengig av om informasjonen ble mottatt i fortrolige samtaler.

Alvorlige straffbare handlinger

I henhold til straffeloven § 196 har alle en plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige straffbare handlinger. Avvergeplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt, og den innebærer at alle har en plikt til å gripe inn for å forhindre alvorlige straffbare handlinger. Melding til barneverntjenesten, i tillegg til kontakt med politiet, kan være en måte å avverge at barn utsettes for alvorlig kriminalitet. Det er viktig å merke seg at unnlatelse av å gripe inn er straffbart og kan medføre en straff på inntil ett års fengsel.

Mistanke om straffbare forhold

Deling av taushetsbelagte opplysninger med andre offentlige instanser, som politiet, krever en klar hjemmel i lov. Barnevernstjenesten kan dele slike opplysninger med politiet når det tjener barnevernstjenestens oppgaver eller er nødvendig for å forhindre alvorlig fare for liv eller helse, i henhold til barnevernloven. Når det er mistanke om at et barn er utsatt for vold eller overgrep fra foreldrene, kan deling av opplysninger med politiet bidra til å kaste lys over barnets faktiske opplevelser og fremme barnevernstjenestens arbeid.

Opplysningsplikt til kommunale helse- og omsorgstjenester

I tråd med helsepersonelloven § 32 andre ledd og barnevernloven § 6-7 tredje ledd tredje punktum, er man forpliktet til å gi opplysninger til kommunale helse- og omsorgstjenester uten å bryte taushetsplikten når det er rimelig grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en måte som kan skade det ufødte barnet.

Hvordan settes en sak for nemnda i gang?

Plikt til å melde og gi informasjon