Hvordan ivaretas barnets rett til medvirkning i Barneverns- og helsenemnda?

barns medvirkning, barnevernssaker, helseemnda, barnevernsloven, barnets rettigheter, talsperson, sakkyndig, nemndleder, høring av barn, rett til medvirkning, barns beste interesse, forskrift om barns medvirkning, barnevernstjenesten, rettssikkerhet for barn, oppnevning av sakkyndig, høring av barn i nemnda, barnets perspektiv, rettferdig behandling, barnets rett til informasjon, taushetsplikt, barnets rett til å bli hørt, barns deltakelse, helse- og omsorgstjenester, juridiske prosesser, barns rett til beslutninger, barnets ønske om å bli hørt, barnets deltakelse i saksbehandling, rettssikkerhet i barnevernssaker, nemndsbehandling, barnets rett til å uttrykke seg, barnets rett til en tillitsperson

Barns medvirkning i barnevernssaker og helsesaker er av stor betydning for å sikre barnets beste og rettssikkerhet. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet legger viktige retningslinjer for hvordan barnets rett til medvirkning skal gjennomføres. I denne bloggposten vil vi se nærmere på § 15 i forskriften, som omhandler høring ved hjelp av sakkyndig eller talsperson.

Nemndleder har en sentral rolle i å sikre at barnets meninger blir hørt og formidlet til nemnda og partene. Dette kan gjøres ved å oppnevne en talsperson eller en sakkyndig. Formålet med dette oppdraget er å innhente barnets meninger i saken og formidle dem på en adekvat måte.

Nemndleder skal utarbeide et mandat som klart definerer rammene for oppdraget og formålet med samtalen med barnet. Dette mandatet er viktig for å sikre at prosessen følger retningslinjene og at barnet blir hørt på en rettferdig måte.

Talspersonen eller den sakkyndige som blir oppnevnt, har ansvar for å gjennomføre samtalen med barnet på en måte som er ivaretakende og tillitsskapende. Det er viktig at barnet får tilpasset informasjon og forklaring på hva det innebærer å bli hørt. Dette bidrar til at barnet føler seg trygg og i stand til å uttrykke sine meninger.

Som hovedregel skal talspersonen eller den sakkyndige innkalles til nemndsmøtet for å gi en redegjørelse fra samtalen med barnet. Det gir nemnda muligheten til å få innsikt i barnets perspektiv. Det er imidlertid viktig å merke seg at talspersonen ikke skal gi uttrykk for egne meninger eller vurderinger, mens den sakkyndige kan dele faglige vurderinger i tråd med mandatet for oppdraget.

Samtidig er det viktig å huske på at talspersonen og den sakkyndige har taushetsplikt om alle forhold de blir kjent med i saken, og de har opplysningsplikt til barnevernstjenesten hvis det fremkommer forhold som er nevnt i barnevernsloven. Dette er for å sikre barnets rettigheter og at opplysninger blir håndtert på en forsvarlig måte.

Når en sakkyndig oppnevnes kun for å høre barnet, skal referatet fra samtalen ikke sendes til Barnesakkyndig kommisjon. Dette gir en ekstra beskyttelse av barnets integritet og rettigheter i saken.

Ivaretakelsen av barnets rett til medvirkning er avgjørende for en rettferdig behandling av barnevernssaker og helsesaker. Forskriften legger klare retningslinjer for hvordan dette skal gjennomføres, og det er viktig at alle involverte parter følger disse retningslinjene for å sikre barnets beste.

Når privat part engasjerer sakkyndig

sakkyndige, private parter, rettsprosess, barnevernsspørsmål, vitne, sakkyndig utreder, barnevernsloven, tvisteloven, mandat, informasjonstilgang, barns interesser, rettferdig behandling, advokat, rettssystem, juridiske prosesser, barns velferd, rettssak, barnevernssaker, observasjon, informasjonskontroll, rettssystemets rolle, rettigheter, barneverntjenesten, rettssikkerhet, rettslige retningslinjer, beskyttelse av barn, privat initiativ, barneverntiltak, rettssakkyndige, rettslig prosess.

Når en sak går til behandling i fylkesnemnda eller domstolen, kan private parter også ta initiativet til å engasjere sakkyndige utredere. Dette utgjør en viktig dimensjon i rettsprosessen, hvor private parter aktivt kan påvirke saken. La oss utforske nærmere hvordan dette fungerer.

I henhold til barnevernsloven og tvisteloven § 25-6 har private parter rett til å engasjere en sakkyndig utreder i saker som involverer barnevernsspørsmål. Den sakkyndige som blir engasjert på denne måten blir vanligvis ført som vitne under rettssaken. I slike tilfeller er det den private parten, eller deres advokat, som har ansvaret for å formulere den sakkyndiges mandat.

En viktig del av den private partens rolle er å definere mandatet for den sakkyndige. Dette inkluderer å bestemme hvilken informasjon den sakkyndige skal ha tilgang til. Dette betyr å avgjøre hvilke personer den sakkyndige skal intervjue og hvilke dokumenter som skal legges frem for den sakkyndige. Dette gir den private parten betydelig innflytelse over retning og omfang av den sakkyndiges arbeid.

Det er viktig å merke seg at i tilfeller der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn, må barneverntjenesten gi sitt samtykke før den sakkyndige, som er oppnevnt av den private parten, kan observere barnet. Dette sikrer en viss grad av balanse og beskyttelse av barnets interesser, selv i situasjoner hvor private parter engasjerer sakkyndige utredere.

Denne dynamikken viser hvordan private parter kan spille en aktiv rolle i rettsprosessen ved å engasjere sakkyndige for å styrke sitt perspektiv. Samtidig er det viktig å forstå at denne prosessen er underlagt regler og retningslinjer for å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av saker som berører barns velferd.

Barnevernsloven § 5-11: Besøkskontakt etter Adopsjon

Besøkskontakt etter adopsjon, Adopsjonssøknad, Barnevernets rolle, Barnets beste, Adoptivforeldre, Helsenemnda, Besøksordning, Partssamarbeid, Barnevernstjenesten, Rettslig vurdering, Adopsjonsprosess, Barnets rettigheter, Revurdering av besøkskontakt, Samarbeid mellom kommuner, Særlige grunner, Besøksavtale, Rettslig prosess, Foreldrekontakt, Besøksrettigheter, Adopsjonsvedtak, Barnevernssaker, Partsrettigheter, Besøksordning etter adopsjon, Adopsjonsomsorg, Familielov, Barns trivsel, Juridiske prosesser, Besøksordninger for adopsjonsbarn, Lovverket om besøkskontakt, Adopsjon og kontaktrettigheter, Rettssaker om besøkskontakt.

Når en beslutning om adopsjon treffes i henhold til § 5-10, er det av avgjørende betydning å vurdere om det skal være mulig med besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter adopsjonens gjennomføring. Denne vurderingen blir nødvendig når en av partene krever det, og adopsjonssøkerne samtykker til en slik kontakt. Dette er en kompleks problemstilling som er sentrert rundt barnets beste, og det er barneverns- og helsenemnda som står for denne avgjørelsen. Samtidig fastsettes omfanget av besøkskontakten.

I denne sammenheng er det den aktuelle barnevernstjenesten i kommunen som har fremmet saken, som vil være ansvarlig for å hjelpe til med å gjennomføre besøkskontakten. Det kan imidlertid overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til, dersom barnevernstjenestene i de berørte kommunene kommer til enighet om dette.

Det er viktig å forstå at et vedtak om besøkskontakt kun kan revurderes dersom det foreligger særlige grunner som tilsier det. Slike grunner kan inkludere situasjoner der barnet motsetter seg kontakt, eller der foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barnevernstjenesten har også rett til å ta initiativ til å bringe et vedtak om besøkskontakt til nemnda for en ny vurdering, som beskrevet i tredje ledd. Adoptivforeldre og barnet selv, forutsatt at det har partsrettigheter, kan også kreve at barnevernstjenesten legger saken frem for nemnda på nytt.

Nemndas vedtak om besøkskontakt i henhold til første ledd kan bli brakt inn for tingretten, i samsvar med reglene i § 14-25, av kommunen, foreldrene eller barnet selv, så lenge det har partsrettigheter. Et nytt vedtak i tråd med tredje ledd kan også bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, forutsatt at det har partsrettigheter.

Det er avgjørende å huske at besøkskontakt etter adopsjon skal alltid være i tråd med barnets beste, og alle parter involvert må samarbeide for å sikre en trygg og positiv opplevelse for barnet. Dette er en viktig del av den nødvendige omsorgen og oppfølgingen av barn som har blitt adoptert, og det er viktig at prosessen følger loven nøye for å ivareta barnets rettigheter og velvære.


§ 5-11. Besøkskontakt etter adopsjon

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 5-10, skal den vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og foreldrene etter at adopsjonen er gjennomført dersom noen av partene har krevd det og adopsjonssøkerne samtykker til slik kontakt. Nemnda skal treffe vedtak om besøkskontakt dersom det er til barnets beste. Nemnda skal samtidig fastsette omfanget av kontakten.

Barnevernstjenesten i den kommunen som har reist saken, skal bistå med å gjennomføre besøkskontakten. Dersom barnevernstjenestene i de berørte kommunene blir enige om det, kan ansvaret for å gjennomføre besøkskontakten overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.

Et vedtak om besøkskontakt kan prøves på nytt bare dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

Barnevernstjenesten kan på eget initiativ bringe et vedtak om besøkskontakt inn for nemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barnevernstjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt.

Nemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten etter reglene i § 14-25 av kommunen, foreldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, foreldrene, adoptivforeldrene eller barnet selv, dersom det har partsrettigheter

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon