Hvordan kan du henvende deg til Psykologforeningens Fagetiske råd (FER)?

psykolog, klage, Fagetisk råd, Psykologforeningen, fagetikk, etisk refleksjon, etiske valg, medlemskap, klagebehandling, nordiske psykologer, etiske prinsipper, sanksjoner, helsepersonelloven, klageprosess, profesjonell rådgivning, klageveiledning, psykologisk praksis, etisk konflikt, rådgivning, etisk vurdering, etisk refleksjon, etisk dilemma, profesjonell etikk, klagekomité, klageordning, etisk rådgiver, klagebehandlingstjenester, etiske standarder, etisk rådgivning, klageprosedyre, etikk og psykologi, psykologers etiske atferd, advokat for fagetisk sak.

Når du står overfor en situasjon hvor du har alvorlige bekymringer om en psykologs fagetiske oppførsel, er det viktig å vite hvordan du kan ta skritt for å få saken behandlet på en måte som er både profesjonell og etisk forsvarlig. Psykologforeningens Fagetiske råd (FER) spiller en avgjørende rolle i denne sammenhengen.

FERs mandat er klart definert: De behandler klager og henvendelser som omhandler fagetikken til medlemmene av Psykologforeningen. Målet er å øke bevisstheten om fagetiske spørsmål blant psykologene og bidra til at fremtidige etiske valg blir bedre håndtert.

Det er viktig å merke seg at FER kun kan behandle klager mot psykologer som er medlemmer av Psykologforeningen. De har ikke myndighet til å føre tilsyn med eller undersøke medlemmenes faglige arbeid.

Når du kontakter FER, kan du forvente å få et svar på henvendelsen din og informasjon om hvordan de vil håndtere saken videre. Klager blir behandlet ved å arrangere en reflekterende samtale med den aktuelle psykologen. Formålet med denne samtalen er å utforske de etiske problemstillingene som er knyttet til saken.

FERs arbeid er basert på de etiske prinsippene som gjelder for nordiske psykologer. Disse prinsippene danner grunnlaget for vurderingene og diskusjonene som FER gjennomfører i klagesaker.

Det er viktig å være klar over at FER ikke har myndighet til å pålegge sanksjoner overfor medlemmene av Psykologforeningen. Målet med samtalen er derfor primært å oppmuntre til refleksjon og læring. Dersom FER får informasjon som indikerer mulige brudd på helsepersonelloven i løpet av klagebehandlingen, vil de rapportere dette til de relevante tilsynsmyndighetene.

Når du sender en klage eller henvendelse til FER, er det visse retningslinjer du bør følge. Det er best å legge frem klagen skriftlig og inkludere kontaktinformasjon som adresse, e-postadresse og telefonnummer. FER har ikke rettslig grunnlag for å behandle personopplysninger om tredjepersoner som ikke har samtykket, så eventuelle opplysninger som kan identifisere andre personer uten samtykke vil bli avvist eller slettet.

FER vil bekrefte mottak av din henvendelse og gi informasjon om hvordan de vil gå frem med saken. Ved å sende inn en klage eller henvendelse samtykker du til at den innklagede psykologen kan uttale seg om saken. Du kan også forvente å bli kontaktet på telefon for eventuelle ytterligere opplysninger eller forklaringer vedrørende klagen eller henvendelsen din.

Når saken er avsluttet, vil du motta en oppsummering av hvordan klagen eller henvendelsen din er behandlet. Denne oppsummeringen vil ikke inkludere vurderinger eller konklusjoner.

FERs arbeid er avgjørende for å opprettholde høye etiske standarder innenfor psykologprofesjonen. Deres innsats bidrar til kvalitet og integritet i psykologisk praksis, og gir en mekanisme for å håndtere fagetiske utfordringer på en konstruktiv måte.

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7 er en viktig bestemmelse som krever at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette kravet viderefører forsvarlighetskravet i den nåværende barnevernloven, men gir en presisering om at forsvarlighetskravet gjelder på alle stadier av en sak. Det betyr at i tillegg til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige, skal også saksbehandlingen være forsvarlig. Dette er ingen realitetsendring, men heller en presisering av gjeldende rett.

Barnevernets ansvar for å yte forsvarlige tjenester og tiltak er ikke direkte nevnt i den nåværende barnevernloven, men departementet legger likevel til grunn at tjenester og tiltak allerede i dag skal være faglig forsvarlige. Etter høringen mener departementet også at det bør fremgå direkte av barnevernloven at barnevernet har plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak, på tilsvarende måte som etter helse- og sosiallovgivningen. Et lovfestet krav vil gi et viktig signal både til tjenesten og til brukerne om standarden for barnevernets arbeid. Lovfesting vil også styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå.

Lovfesting av forsvarlighetskravet kan også bidra til bedret samarbeid både internt i barnevernet og mellom barnevernet og andre velferdstjenester. Barnevernet har ansvaret for barns oppvekst og omsorg i en rekke sammenhenger og er avhengig av å samarbeide med andre tjenester for å kunne ivareta det enkelte barnet på en god og forsvarlig måte, spesielt der barneverntjenesten har overtatt den daglige omsorgen for barnet.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget om å lovfeste forsvarlighetskravet i barnevernloven. Samtidig viser høringen at det er behov for visse presiseringer og ytterligere omtale av hva som ligger i et lovfestet forsvarlighetskrav.

Det er viktig å merke seg at et lovfestet krav om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. På barnevernområdet vil innholdet i forsvarlighetskravet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer i samfunnet. Innholdet vil også bli tydeligere gjennom praksis og avgjørelser fra tilsynsmyndigheter og domstoler.

En lovfestet standard for forsvarlighet vil også kunne stille krav til ressurser og kompetanse i barnevernet. For å kunne oppfylle kravet om forsvarlige tjenester og tiltak, vil det være behov for tilstrekkelige ressurser og kompetanse i organisasjonen. Lovfesting kan derfor også bidra til at det blir lettere å argumentere for økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet.

Konklusjonen er at lovfesting av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7 vil bidra til å tydeliggjøre kravene til barnevernets tjenester og tiltak, samt styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå. Lovfesting vil også kunne bidra til bedret samarbeid og økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet. Samtidig vil innholdet i forsvarlighetskravet i stor grad bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid gjennom praksis og avgjørelser.


Den nye barnevernloven § 1-7. Krav om forsvarlighet

Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barns rettigheter har alltid vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, og det er spesielt viktig å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Den nye barnevernloven §1-6 har tatt et stort skritt i denne retningen, og gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at departementet har foreslått å innta en ny §1-5 i loven, som fastslår at barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Dette er en generell rettighetsbestemmelse som ikke skal innskrenke kommunens handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Barnet vil nå ha rett til samtlige tiltak i kapittel 4, både frivillige tiltak og tvangstiltak, samt etterverntiltak og opphold i omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere etter §5A-1. Dette er en stor endring fra tidligere, og gir barn en mye større grad av beskyttelse og støtte.

Det er viktig å understreke at det ikke er foreslått noen endringer i vilkårene for tiltak. Det vil fortsatt være opp til en konkret skjønnsmessig vurdering av barnets situasjon og behov for å fastslå om vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er også verdt å merke seg at barn kun har rett til det som er nødvendig, og kommunen har dermed et visst handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Det er også verdt å nevne at retten til tiltak ikke innebærer at barnet får rett til et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt, institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie. Dette samsvarer med individers rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient og brukerrettighetsloven.

Forslaget om rettighetsfesting innebærer ingen endring i kommunens skjønnsutøvelse og gir ikke barn rett til noe mer enn det kommunen er forpliktet til å gi etter dagens regelverk. Det er derfor viktig å påpeke at krav om tiltak vil fortsatt behandles etter eksisterende ordninger med klage og rettslig overprøving, og det vil ikke gis noen nye prosessuelle rettigheter for barn i denne omgangen.

Utvalget foreslo tidligere å lovfeste at barn har rett til tiltak og “tjenester” når lovens vilkår er oppfylt, men begrepet “tjenester” er ikke definert i loven og det ville vært uklart hva en rett til tjenester ville innebære. Derfor er det bedre å

bruke begrepet “barnevernstiltak” som er definert i loven og klargjør hva slags tiltak som faller inn under barns rettigheter.

Det er viktig å huske på at den nye barnevernloven §1-6 er en betydelig forbedring i å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Samtidig er det viktig å understreke at loven ikke gir barn rett til et bestemt tiltak, men kun rett til det som er nødvendig i forhold til deres situasjon og behov. Videre vil kommunen fortsatt ha en viss skjønnsutøvelse når det kommer til valg av tiltak og tiltakets omfang, og det vil fortsatt være mulig å klage og søke rettslig overprøving dersom man er uenig i kommunens vurdering.


Den nye barnevernloven § 1-6. Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon