kommunal barnevernstjeneste – Ny Barnevernslov

Ansvarsfordelingen i barnevernet

15. april 2024 av advokatwulff

barnevern, ansvarsfordeling, Barne- og familiedepartementet, kommunal barnevernstjeneste, barns velferd, råd og veiledning, undersøkelser, hjelpetiltak, akuttvedtak, fylkesnemnda, statlige og kommunale oppgaver, omsorgsovertakelse, barnevernsloven, politikkutvikling, klageinstans.

Barnevernet i Norge representerer et komplekst system designet for å beskytte barns velferd. Ansvarsfordelingen innenfor dette systemet er nøye regulert, hvor både statlige og kommunale organer har avgjørende roller. Denne strukturen sikrer en bred og fleksibel tilnærming til de mange ulike behovene barn kan ha, og reflekterer samfunnets forpliktelse til å prioritere barns beste.

Barne- og familiedepartementet spiller en sentral rolle i forvaltningen av barnevernsloven, og har det overordnede ansvaret for rammeverket som barnevernstjenestene opererer innenfor. Dette inkluderer utvikling av politikk, lovgivning og retningslinjer for barnevernets arbeid. Imidlertid, selv om departementet har det overordnede forvaltningsansvaret, fungerer det ikke som en klageinstans for enkeltsaker. Dette skiller de strategiske og politiske funksjonene fra de operative, og sikrer at klager håndteres av organer nærmere saksbehandlingen.

På kommunalt nivå finner vi barnevernstjenesten, som er den operative armen i barnevernets arbeid. Alle kommuner i Norge er pålagt å ha en slik tjeneste, som utfører det daglige arbeidet med å sikre barns velferd. Kommunens barnevernstjeneste har et bredt spekter av oppgaver, som inkluderer å motta og vurdere meldinger om bekymring, gjennomføre undersøkelser, iverksette tiltak for å støtte barn og familier, og forberede saker for fylkesnemnda ved behov. Den kommunale barnevernstjenesten er barnets første møte med barnevernet, og arbeider tett med barn og familier for å finne de beste løsningene for hvert enkelt tilfelle.

Barnevernstjenestens arbeid er variert og omfatter blant annet råd og veiledning, undersøkelser av barns omsorgssituasjon, iverksetting av hjelpetiltak i hjemmet, og ved akutte behov, treffe akuttvedtak for å beskytte barnet. Videre har de ansvar for å forberede saker for fylkesnemnda, en juridisk instans som tar stilling til mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse.

Ansvarsfordelingen i barnevernet er designet for å være både omfattende og fleksibel, slik at barnets behov alltid står i sentrum. Ved at ansvaret er fordelt mellom det statlige og kommunale nivået, sikres en bred tilnærming til barnets velferd, samtidig som det opprettholdes en nærhet til barnet og familien som er avgjørende for å kunne yte effektiv hjelp.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Hjelpetiltak i hjemmet: en guide til barnevernets støtteordninger

6. september 2023 av advokatwulff

barnevern, hjelpetiltak, hjemmestøtte, familiehjelp, råd og veiledning, besøkshjem, støttekontakt, tilsyn i hjemmet, ICDP, foreldreveiledning, barnehage, SFO, AKS, atferdsvansker, psykososiale problemer, kommunal barnevernstjeneste, omsorgsrolle, samspill, struktur i hverdagen, oppfølging, foreldre og barn senter, jevnaldrende, rollemodeller, nettverk, anmeldte besøk, uanmeldte besøk, omsorgsgivere, utfordringer, aktivitetsskolen, individuell støtte

I en verden der familiens velferd og barnets beste står i fokus, er det viktig å forstå at hjelp ikke alltid betyr inngripen. Tvert imot, i mange tilfeller er det mest hensiktsmessige å tilby støtte der familien allerede er: i hjemmet. Dette er en prinsipiell tilnærming som tar hensyn til individuelle behov og forhold, og som kan tilpasses over tid.

La oss begynne med å utforske den dynamiske naturen av hjelpetiltak i hjemmet. Disse tiltakene er ikke statiske; de kan variere i varighet og intensitet, avhengig av hva som tjener familien best. Noen ganger kan en kort intervensjon være tilstrekkelig, mens andre situasjoner kan kreve en mer langvarig tilnærming.

Når det gjelder selve tiltakene, er det viktig å forstå at de kan være målrettet enten mot barnet, foreldrene eller begge deler. Dette gir en fleksibilitet som gjør det mulig å adressere en rekke utfordringer på en integrert måte. For eksempel kan råd og veiledning tilbys både til barn og foreldre, enten som et selvstendig tiltak eller i kombinasjon med andre metoder. Det er også verdt å merke seg at denne veiledningen ikke nødvendigvis må komme fra barnevernet; andre faginstanser kan også bidra.

I familier med begrenset sosialt nettverk kan besøkshjem og støttekontakter være særlig nyttige. Disse tiltakene gir barna mulighet til å oppleve nye miljøer og knytte bånd med andre rollemodeller, noe som kan være berikende på flere måter.

Tilsyn i hjemmet er et annet tiltak som kan være aktuelt. Her vil en fagperson komme på både anmeldte og uanmeldte besøk, noe som kan gi en mer nyansert forståelse av familiens situasjon og behov.

For foreldre kan det også være aktuelt med gruppebasert veiledning, som for eksempel gjennom ICDP-programmet. Dette programmet har som mål å styrke foreldrenes omsorgsrolle og fange opp de som møter spesielle utfordringer.

Institusjonelle tiltak som barnehage og skolefritidsordning kan også spille en rolle. Disse tiltakene kan bidra til å forbedre barnets samspill med voksne og jevnaldrende, samt til å etablere en struktur i barnets hverdag.

Det finnes også spesifikke tiltak for barn og unge med atferdsvansker. Disse kan være av ulik art og intensitet, men felles for dem er målet om å forhindre eller begrense negativ atferdsutvikling.

Til slutt er det viktig å påpeke at det i noen tilfeller vil være et senter for foreldre og barn som står for koordineringen av disse tiltakene. Dette gir en mulighet for tett oppfølging og tilpasning av tiltakene etter hvert som behovene endrer seg.

For mer informasjon om hvilke hjelpetiltak som kan være aktuelle for din familie, er det beste rådet å ta kontakt med den kommunale barnevernstjenesten. De vil kunne gi en grundig vurdering og veiledning basert på deres spesifikke situasjon.

Hvordan gjennomføres familieråd i regi av kommunal barnevernstjeneste?

28. august 2023 av advokatwulff

familieråd, gjennomføring av familieråd, kommunal barnevernstjeneste, planleggingsfasen familieråd, barn i familieråd, deltakende roller i familieråd, familieråd prosess, motivasjon for familieråd, informasjon om familieråd, samtykke for familieråd, barns deltakelse i familieråd, forberedelser til familieråd, familieråd og støttenettverk, barnets beste i familieråd, effektivt familieråd, familieråd og beslutningsprosesser, samarbeidsavtale familieråd, organisering av familieråd, viktige steg i familieråd, involvering i familieråd, barnevernstjenestens rolle, barnevernsadvokat, advokat og familieråd, rettigheter i familieråd, juridisk støtte i familieråd, samtykkeprosess familieråd, informasjon til familiemedlemmer, barnets deltakelse i beslutninger, støttenettverkets betydning, familieråd og juridisk veiledningAdvokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, barnevernsloven, barnevernsadvokater, advokater til foreldre mot barnevern, advokathjelp i barnevernsaker, saker om barnevernsloven

Gjennomføringen av familieråd i kommunal barnevernstjeneste er en grundig planlagt prosess som involverer flere viktige steg. For å sikre at familierådets mål oppnås på en best mulig måte, er det avgjørende å forstå hvert trinn i gjennomføringen.

Planleggingsfasen:
Før selve familierådet holdes, er det en omfattende planleggingsfase som må gjennomføres. Dette innebærer å organisere ulike elementer som aktiviteter, deltakende roller og ansvarsfordeling. Det er også nødvendig å forberede barnet på møtet da de ofte gruer seg mer enn voksne er klar over. En god forberedelse fra de voksne kan skape en trygg atmosfære for barnet. Planleggingsfasen har også en tidsdimensjon, hvor det normalt tar mellom fire til åtte uker fra det første vedtaket om familieråd tas til selve møtet finner sted. I akutte situasjoner kan prosessen gå raskere.

Forberedelser og Samtaler:
Familieråd innebærer å samle familien og deres støttenettverk for å diskutere utfordringer og finne løsninger. Før møtet er det viktig å motivere og informere familien om prosessen. Noen familier kan være motvillige til å åpne opp om problemene sine, derfor kan det være behov for tid og informasjon før de forplikter seg. Materiell og filmer kan være nyttige verktøy for å informere familien. Forskning viser at de aller fleste som har deltatt i familieråd anbefaler det til andre, selv de som var skeptiske i starten.

Innhente Samtykke:
Før familierådet kan gjennomføres, er det nødvendig å innhente samtykke fra både foreldre og barn som er 15 år eller eldre. Dette innebærer samtaler med alle parter, der saksansvarlig gir grundig informasjon om prosessen og hva den innebærer. Samtykke kan være både muntlig og skriftlig, og det er viktig at samtykket er basert på tilstrekkelig informasjon. Samtykket er en forutsetning for å kunne gå videre med familierådet.

Å gjennomføre et familieråd krever en strukturert tilnærming og involvering av ulike parter. Ved å følge en grundig planleggingsprosess, sørge for forberedelser og riktig informasjon, samt innhente nødvendig samtykke, kan man legge til rette for en vellykket familierådsprosess som bidrar til konstruktive løsninger for familier i behov.