Bruk av statlige barneverntiltak

Hva er formålet med samtaleprosessen i barneverns- og helsenemnda? Hvordan påvirker barnevernsloven behandlingen av saker? Hvilken rolle har Barne-, ungdoms- og familieetaten i prosessen? Hvordan ledes samtaleprosessen av nemndlederen? Hva er de statlige barneverntiltakene? Hvordan fordeles ansvar mellom kommunen og andre instanser? Hvordan gis informasjon om tiltakene i samtalemøtene? Hvordan sikres ivaretakelse av barnets behov i prosessen? Hvilke avtaler kan inngås i samtaleprosessen? Hvordan behandles saker bak lukkede dører? Hvilke møter er omfattet av konfidensialitetsreglene? Hvordan ivaretas personvernet i prosessen? Hvordan vurderes barnets beste i beslutningsprosesser? Hvilke juridiske retningslinjer følges i behandlingen av saker? Hvordan sikres rettssikkerheten for alle parter? Hvilken betydning har barnefordelingen i samtaleprosessen? Hvordan håndteres kommunikasjonen mellom involverte parter? Hvordan fremmer samarbeidet effektive løsninger? Hva er de vanligste barnevernstiltakene som vurderes? Hvordan fordeles det juridiske ansvaret for barnevernssaker? Hvordan håndteres klageprosessene innenfor rammen av samtaleprosessen? Hvilke rettigheter har barna i denne prosessen? Hvordan påvirker offentlige tiltak beslutningsprosessen? Hvordan sikres et konstruktivt foreldresamarbeid? Hvordan påvirker statlige tiltak barnets velferd? Hvordan behandles klagesaker om barnefordeling? Hvilken betydning har tillit mellom parter i samtaleprosessen? Hvordan påvirker personvernreglene beslutningsprosessene? Hvordan sikres rettssikkerheten for barna i prosessen? Hvordan kan foreldre involveres aktivt i beslutningsprosessen? Hvordan håndteres sensitive opplysninger i prosessen? Hvordan kan konflikter løses effektivt under samtaleprosessen? Hvordan vurderes barnets trivsel og utvikling i beslutningsprosessene? Hvilke tiltak kan iverksettes for å sikre barnets beste? Hvordan påvirker foreldrenes samarbeid utfallet av saken? Hvordan behandles saker som omhandler barnets omsorgssituasjon? Hvordan ivaretas barnas rettigheter i klageprosessene? Hvordan kan klageadgangen påvirke utfallet av saken? Hvordan behandles klager på barnevernstiltak? Hvordan sikres barnas medvirkning i prosessen? Hvordan påvirker klagesaker kommunens arbeid med barnevern? Hvordan håndteres spesielle behov og utfordringer i samtaleprosessen? Hvordan sikres en helhetlig vurdering av barnets situasjon? Hvordan behandles saker som involverer flere juridiske instanser? Hvordan påvirker kommunens ressurser behandlingen av saker?

I følge forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, § 13, er det viktig å forstå at denne prosessen ikke medfører noen endringer i den alminnelige ansvarsdelingen som loven fastsetter mellom kommunen, Barne-, ungdoms- og familieetaten og nemnda. Dette innebærer at hver instans opprettholder sine respektive ansvarsområder, og at samtaleprosessen ikke endrer dette.

Nemndlederen har imidlertid muligheten til å be Barne-, ungdoms- og familieetaten om å gi informasjon i samtalemøtet om hvorfor et tilbudt tiltak anses egnet til å ivareta barnets behov. Dette bidrar til en grundig vurdering av de ulike tiltakene som kan være aktuelle i den konkrete saken.

Det er viktig å merke seg at det ikke kan inngås avtaler som krever bruk av statlige tiltak før det er avklart med Barne-, ungdoms- og familieetaten at tiltakene kan tilbys og iverksettes innen rimelig tid. Det er også verdt å nevne at Barne-, ungdoms- og familieetaten ikke har noen plikt til å tilby flere tiltak samtidig, noe som understreker viktigheten av en grundig og gjennomtenkt tilnærming til valg av tiltak.

Når det gjelder lukkede dører under samtaleprosessen, gjelder bestemmelsene i barnevernsloven § 14-17 om møter for lukkede dører også her. Dette innebærer at det kan forekomme situasjoner der deler av samtalemøtene må avholdes bak lukkede dører av hensyn til barnets beste og personvern.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Krav til referat fra samtaler med barnet

Hvordan fungerer barns medvirkning i barnevernet?, Hva er talspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan velges en talsperson for barn i barnevernssaker?, Hva er forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndens ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke krav stilles til referatet fra samtaler med barnet?, Hva er sakkyndiges rolle i barnevernssaker?, Hvordan dokumenteres barnets meninger i barnevernssaker?, Hvem kan oppnevnes som talsperson for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets behov for informasjon i barnevernssaker?, Hva er nemndleders ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke temaer tas vanligvis opp i samtaler med barnet i barnevernssaker?, Hva er prosessen for høring av barn i barnevernssaker?, Hvilke krav stilles til talspersonens kompetanse i barnevernssaker?, Hvordan håndteres taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva er de ulike høringsformene for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i nemndens behandling av saken?, Hvordan foregår høring av barnet ved videooverføring i barnevernssaker?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig for å høre barnet i barnevernssaker?, Hvilke retningslinjer gjelder for valg av høringsform i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å bli hørt direkte av nemnda i barnevernssaker?, Hvilken betydning har barnets mening i nemndas behandling av saken?, Hva er prosessen for å velge en talsperson for et barn i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i forhold til partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til barnets medvirkning i barnevernssaker?, Hva er de særlige kravene for oppnevning av talsperson for samiske barn i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i nemndas behandling av saken i barnevernet?, Hvordan vurderes behovet for en talsperson i barnevernssaker?, Hva er hovedreglene for referat fra samtaler med barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets mulighet til å uttrykke seg fritt i barnevernssaker?, Hvordan behandles taushetsplikten til talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets ønsker og behov i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvilke kvalifikasjoner kreves det av talspersoner i barnevernssaker?, Hvordan velges en sakkyndig til å høre barnet i barnevernssaker?, Hva er forskjellen mellom en talsperson og en sakkyndig i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med samisk språk og kulturforståelse i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med relevant erfaring i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning når det gjelder valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om saksgangen i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets ønske om partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til konfidensialitet i samtaler med talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om utfallet av saken i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttale seg direkte til nemnda i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets interesser i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hva er kravene for oppnevning av en talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttrykke seg på sitt språk i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om beslutningen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å ha tillit til talspersonen i barnevernssaker?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 17 fastsetter klare retningslinjer for hvordan referat fra samtaler med barn skal føres. Dette sikrer en grundig og dokumentert gjennomgang av barnets medvirkning i saker som behandles av barneverns- og helsenemndene.

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har et felles ansvar for å sikre at det føres referat fra samtalene med barnet. Dette bidrar til å dokumentere alle relevante punkter som kommer frem under samtalen, og sikrer at barnets stemme blir hørt og ivaretatt på en adekvat måte.

I referatet skal det først og fremst dokumenteres hvilken informasjon barnet har fått. Dette inkluderer en avklaring av om barnet forstod den gitte informasjonen. Videre skal referatet inneholde en oversikt over de ulike temaene og spørsmålene som ble diskutert med barnet. Dette gir en oversiktlig fremstilling av hva som ble tatt opp under samtalen og hvilke områder som ble berørt.

Det er også viktig å dokumentere hva barnet selv har sagt eller uttrykt på andre måter. Dette inkluderer barnets meninger, følelser, og eventuelle bekymringer eller ønsker som kommer frem under samtalen. På denne måten blir barnets stemme tydelig reflektert i referatet, og dets synspunkter blir dokumentert på en objektiv måte.

I tillegg skal referatet inneholde informasjon om barnets eventuelle enighet eller uenighet i gjengivelsen av dets mening. Dette gir en indikasjon på hvorvidt barnet er tilfreds med måten dets synspunkter er blitt fremstilt på, og om det er behov for ytterligere avklaring eller presisering.

Andre relevante opplysninger som tid, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede, skal også inkluderes i referatet. Dette gir en fullstendig oversikt over rammene rundt samtalen og sikrer at prosessen blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Nemndleder har det overordnede ansvaret for at referatet blir ført og gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle involverte parter får tilgang til relevant informasjon og kan delta aktivt i saken på et informert grunnlag.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnevernets adgang til å gi opplysninger og tillitspersonens taushetsplikt

Hvordan involverer barnevernet barnet i saker? Hva er tillitspersonens rolle? Hvilke oppgaver har tillitspersonen? Hva innebærer taushetsplikten til tillitspersonen? Hvordan sikrer barnevernet barnets rettigheter? Hva er barnevernets ansvar når det gjelder tillitspersonen? Hvorfor er det viktig med taushetserklæring? Hvordan dokumenterer barnevernet barnets medvirkning? Hva er formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for kommunikasjon? Hvordan sikrer barnevernet konfidensialitet i saker? Hva gjør barnevernet for å oppfylle barnets rettigheter? Hvordan samarbeider barnevernet med tillitspersonen? Hva er tillitspersonens plikter i møte med barnevernet? Hvilke opplysninger kan barnevernet gi tillitspersonen? Hva er barnets adgang til å ha en tillitsperson? Hvorfor skal tillitspersonen undertegne taushetserklæring? Hvordan beskytter barnevernet barnets opplysninger? Hva innebærer tillitspersonens taushetsplikt? Hvordan vet barnet om retten til å ha en tillitsperson? Hva skjer hvis tillitspersonen bryter taushetsplikten? Hvilke retningslinjer følger barnevernet for å sikre konfidensialitet? Hva gjør barnevernet for å sikre barnets beste? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen er egnet? Hvorfor er tillitspersonens taushetsplikt viktig? Hvordan ivaretar barnevernet barnets behov for oppfølging? Hva er tillitspersonens rolle i barnevernssaker? Hvordan foregår samarbeidet mellom barnevernet og tillitspersonen? Hva gjør barnevernet for å opprettholde konfidensialitet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen har nødvendig informasjon? Hvordan dokumenterer tillitspersonen barnets uttalelser? Hvordan sikrer barnevernet tillitspersonens kompetanse? Hvordan vet barnevernet om tillitspersonen har underskrevet taushetserklæring? Hvordan påvirker tillitspersonens rolle barnets medvirkning? Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets perspektiv? Hvordan evaluerer barnevernet tillitspersonens arbeid? Hvordan kan barnevernet bistå tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd? Hvordan forklarer barnevernet konfidensialitetsprinsippet til barnet? Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen er egnet? Hvordan vet barnet om muligheten til å ha en tillitsperson? Hvordan forklarer barnevernet viktigheten av taushetsplikt til tillitspersonen? Hvordan håndterer barnevernet taushetspliktbrudd fra tillitspersonen? Hvordan ivaretar barnevernet tillitspersonens rettigheter? Hvordan kommuniserer barnevernet med tillitspersonen?

I henhold til Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, § 10, fastsettes barnevernets adgang til å gi opplysninger til tillitspersonen og tillitspersonens taushetsplikt.

Barnevernet har bemyndigelse til å gi tillitspersonen nødvendige opplysninger uten å være bundet av taushetsplikt. Dette skjer for å sikre at tillitspersonen kan utføre sin rolle og oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Tillitspersonen forpliktes til å signere en taushetserklæring, og denne erklæringen er bindende. Enhver informasjon som tillitspersonen får kjennskap til i kraft av sin rolle, er underlagt taushetsplikt i henhold til barnevernsloven. Tillitspersonen har en forpliktelse til å bevare konfidensialiteten rundt opplysningene og hindre at uvedkommende får tilgang til dem. Dette gjelder også etter avslutningen av arbeidet som tillitsperson.

Det er barnevernstjenestens ansvar å sikre at tillitspersonen underskriver taushetserklæringen og fremskaffer en politiattest i henhold til gjeldende forskrifter om politiattest etter barnevernsloven.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Familieråd

Hvordan fungerer familieråd i barnevernet, Når bør man vurdere å bruke familieråd, Hvem kan foreslå familieråd for barn og unge, Hva er formålet med familieråd, Hvilke løsninger kan man komme fram til i et familieråd, Hvordan involveres barnet i familierådet, Hva er rollen til en familierådskoordinator, Hvem deltar vanligvis i et familieråd, Hva gjør en støtteperson i et familieråd, Hvordan foregår et typisk familierådsmøte, Hva skjer i første del av et familierådsmøte, Hvordan utarbeides en plan i et familieråd, Hvordan vurderes planen i et familieråd, Hva er oppfølgingen etter et familieråd, Hvor ofte gjennomføres oppfølgende familieråd, Hvordan evalueres planen etter et familieråd, Hva er målet med oppfølgingsmøter etter familieråd, Hvilke instanser samarbeider under et familieråd, Hvilken rolle spiller offentlige hjelpere i familieråd, Hvordan legges til rette for inkludering i familieråd, Hva er den generelle oppfattelsen av familieråd blant deltakerne, Hvilken betydning har barnets beste i familieråd, Hvordan sikres kommunikasjonen under familieråd, Hvilke utfordringer kan oppstå under et familierådsmøte, Hva er formålet med måltidet under et familierådsmøte, Hvordan sikres barnets deltakelse og medvirkning i familieråd, Hvilken rolle spiller koordinatoren i oppfølgingsmøter, Hvordan følges planen opp i praksis etter et familieråd, Hva er suksesskriteriene for et vellykket familieråd, Hvordan tilpasses familieråd til ulike kulturelle bakgrunner, Hva er de vanligste temaene som tas opp i et familieråd, Hvordan balanseres barnets rettigheter og foreldrenes ønsker i et familieråd, Hvordan påvirker familieråd barnets opplevelse av medbestemmelse, Hva gjøres for å sikre at familierådsmøtene er inkluderende og trygge, Hvordan kan man bedre kommunikasjonen mellom deltakerne i familieråd, Hva er de vanligste utfordringene man møter under oppfølgingen etter et familieråd, Hvordan kan man sikre at beslutningene som tas i familieråd er i tråd med barnets beste, Hvordan involveres barnets nettverk i familieråd, Hvilken rolle spiller barnets ønsker og behov i familieråd, Hvordan kan man sikre at familieråd er tilgjengelige og relevante for alle, Hvordan ivaretas barnets rettigheter og behov gjennom familierådene.

Hva er Familieråd?

Familieråd er et møtested hvor deltakere samles for å dele synspunkter, drøfte utfordringer og samarbeide om å utvikle løsninger. Dette initiativet blir ofte benyttet innen barnevernet og retter seg mot barn og unge mellom 0-24 år. Selv om det primært er et tilbud i barnevernet, blir det også gradvis implementert i andre tjenester, selv om det for tiden kun er tilgjengelig i utvalgte kommuner.

Når benyttes Familieråd?

Enhver situasjon hvor det er behov for støtte og assistanse kan være egnet for et familieråd. Det kan være foreslått av ungdom selv, foresatte eller offentlige tjenestemenn, som for eksempel ansatte i barnevernet. Familierådet er frivillig og bygger på en samarbeidsorientert tilnærming.

Hva kan Familieråd oppnå?

Målet med et familieråd er å frembringe en plan eller konkrete forslag som vil forbedre barnets og familiens situasjon. Dette kan omfatte praktiske løsninger, gjenoppretting av kontakter eller endringer i omsorgsordninger. Familierådet gir også en plattform for å informere om tilgjengelige hjelpetilbud.

Hvem er involvert i Familieråd?

Deltakere inkluderer familie, slektninger, venner og andre som er relevante for barnet og dets situasjon. Barnet er den sentrale personen, og det legges vekt på å inkludere deres perspektiv og stemme. En koordinator, uavhengig av barnevernet, styrer prosessen og sikrer at alle er forberedt og inkludert. I tillegg har barnet en støtteperson, valgt av dem selv, som hjelper dem gjennom prosessen.

Hvordan fungerer Familierådet?

Familierådet følger en strukturert, men tilpasningsdyktig tilnærming. Møtet er vanligvis delt inn i tre deler:

  1. Informasjonsdel: Alle deltakere er til stede, og relevant informasjon deles av fagpersoner. Dette danner grunnlaget for diskusjonen.
  2. Diskusjonsdel: Familie og nettverk samles uten offentlige tjenestemenn for å diskutere og utarbeide en plan. Koordinator og kontaktperson i barnevernet er tilgjengelige ved behov.
  3. Presentasjon og godkjenning av planen: Planen presenteres, og eventuelle tilpasninger diskuteres. Barnevernet vurderer planen ut fra barnets behov før den implementeres.

Hvordan følges opp Familierådets plan?

Etter at en plan er utviklet, evalueres den vanligvis gjennom oppfølgende familieråd. Dette sikrer kontinuitet og justeringer etter behov. Koordinatoren bistår vanligvis også under disse oppfølgingene.

Familieråd representerer et skritt mot samarbeid, inkludering og effektiv problemløsning. Ved å sette familien i sentrum og fremme åpen kommunikasjon, styrker det ikke bare båndene innad i familien, men også samarbeidet med offentlige tjenestemenn for å sikre barnets beste.

Fagpersoners rolle i familieråd

Hva er formålet med et familieråd, Hvem kan ta initiativ til et familieråd, Hvilke fagpersoner deltar vanligvis i et familieråd, Hvorfor er det viktig å ha fagpersoner til stede i et familieråd, Hvordan forbereder fagpersoner seg til deltakelse i et familieråd, Hva er fagpersoners ansvar under et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å finne løsninger i et familieråd, Hvilke tips finnes for fagpersoner som deltar i et familieråd, Hva er koordinatorens rolle i et familieråd, Hvordan kan koordinatoren hjelpe familien med å gjennomføre et vellykket familieråd, Hva er de vanligste utfordringene i et familieråd, Hva er målene med å inkludere barnet i et familieråd, Hva er hovedfokuset i et familieråd, Hvordan sikres barnets beste i et familieråd, Hvilken betydning har samarbeidet mellom fagpersoner og familie i et familieråd, Hvordan kan kommunikasjonen forbedres under et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å fremme trivsel i et familieråd, Hva er de vanligste temaene som tas opp i et familieråd, Hvor lang tid tar det vanligvis å arrangere et familieråd, Hvordan påvirker koordinatoren gjennomføringen av et familieråd, Hvilken rolle spiller foreldreinvolvering i et familieråd, Hva slags informasjon bør være tilgjengelig for deltakerne før et familieråd, Hvordan kan utfordringer i familielivet adresseres gjennom et familieråd, Hvilke strategier kan brukes for å sikre en konstruktiv dialog i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner tilpasses sitt språk og sin kommunikasjon til barns forståelsesnivå i et familieråd, Hva er betydningen av ressurspersoner i et familieråd, Hvordan kan koordinator bidra til å skape trygghet og tillit blant deltakerne i et familieråd, Hva er hensikten med å involvere barnevern i et familieråd, Hva slags støtte kan familier få fra sosialtjenesten i et familieråd, Hvordan kan pedagogikk og psykologi bidra til å løse utfordringer i et familieråd, Hvilken rolle spiller helsepersonell i et familieråd, Hvilken betydning har familiesamarbeid i et familieråd, Hva er de vanligste metodene for å veilede familier gjennom et familieråd, Hvilke tiltak kan settes i verk for å sikre barnets deltakelse i et familieråd, Hva er fordelene ved å ha en koordinator i et familieråd, Hvordan kan fagpersoner bidra til å skape et positivt miljø i et familieråd, Hvordan kan familielivet bli bedre gjennom et familieråd, Hvordan kan familieråd hjelpe til med å løse konflikter i familien, Hvilke metoder kan brukes for å skape samarbeid og enighet i et familieråd, Hva slags veiledning kan fagpersoner tilby familier i et familieråd.

I møtet med utfordringer og vanskelige situasjoner i familielivet, spiller fagpersoner en uunnværlig rolle i å finne veier mot løsninger og bedre forståelse. Gjennom deltagelse i familieråd, bringer disse ekspertene med seg innsikt, kunnskap og et etisk kompass som leder diskusjoner og tiltak i retning av barnets beste.

Før vi dykker inn i fagpersoners deltakelse, la oss først forstå hva et familieråd egentlig er. Et familieråd representerer et samlingspunkt der familie, slekt og venner samles for å takle og løse utfordrende situasjoner. Barnet er i sentrum for dette møtet, og formålet er å finne veier som fremmer barnets trivsel og utvikling.

Fagpersoners rolle:

Når det kommer til sammensetningen av et familieråd, er tilstedeværelsen av fagpersoner av stor betydning. Disse kan inkludere ansatte fra barnehager, skoler, helsetjenester, pedagogisk-psykologiske tjenester, familievern, sosialtjenester og andre relevante områder. Deres tilstedeværelse skyldes deres innsikt og informasjon som kan være avgjørende for å forstå situasjonen på best mulig måte.

Fagpersoners ansvar og bidrag:

Under familierådet er det fagpersonenes oppgave å belyse barnets situasjon på en klar, ærlig og forståelig måte. Det er viktig at informasjonen de presenterer er tilpasset barnets og familiens forståelsesnivå, og at det legges vekt på det som er positivt og konstruktivt. Fagpersoner må være bevisste på barnets tilstedeværelse og tilpasse kommunikasjonen deretter.

For fagpersoner som deltar i familieråd, er det viktig å være godt forberedt og å presentere et kort og saklig innlegg. Kommunikasjonen må være enkel, tydelig og fri for unødvendig fagspråk. Det er også viktig at informasjonen som deles på familierådet, er kjent for barnet og familien på forhånd, slik at de føler seg trygge og inkluderte i prosessen.

Koordinatorens rolle:

I planleggingen og gjennomføringen av familierådet spiller koordinatoren en sentral rolle. Koordinatoren bistår familien med å planlegge og gjennomføre møtet, og er ofte den som tar kontakt med fagpersoner på forhånd. Dersom det oppstår spørsmål rundt det praktiske i gjennomføringen av familierådet, er det koordinatoren man bør henvende seg til.

Kilde: Familierad_fagpersoner_Brosjyre_2016.pdf (bufdir.no)


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

ICDP – En Veiledning i Foreldreskap

Hva er formålet med ICDP-opplæringen, Hvordan får man opplæring i ICDP, Hvilke verktøy tilbys under opplæringen, Hva innebærer sensitivisering av foreldre, Hvordan balanseres kunnskap og foreldres behov under opplæringen, Hvordan kan veiledere bringe frem det som ligger latent hos foreldre, Er ICDP-opplæringen åpen for alle, Hva er strukturen for implementering av ICDP, Hvordan leder sertifiserte veiledere grupper, Hva er grunnlaget for arbeidet med ICDP, Hva kreves for å bli sertifisert veileder, Hvor mange samlinger omfatter standardopplæringen for veiledere, Hvordan får man praksis som veileder, Hva er kravene for å bli trener i ICDP, Hva innebærer treneropplæringen, Hvordan skaffer man seg erfaring som veileder før treneropplæringen, Hva er sertifiseringskriteriene for ICDP, Hva er minoritetsversjonen av ICDP, Hva er profesjonelle omsorgsgivere i ICDP, Hvordan styrker ICDP foreldrekompetansen, Hvilke temaer dekkes i ICDP-opplæringen, Hvilke fordeler har familieveiledning med ICDP, Hvor kan man melde seg på ICDP-kurs, Hvordan kan ICDP bidra til bedre kommunikasjon i familien, Hvordan bygger ICDP relasjoner mellom foreldre og barn, Hvordan fremmer ICDP barnas utvikling, Hva er hovedmålet med ICDP, Hva er nøkkelen til vellykket foreldreveiledning, Hvordan kan ICDP bidra til positiv endring i familier, Hvilke ressurser tilbys under ICDP-opplæringen, Hvordan kan man evaluere effekten av ICDP-opplæringen, Hvilken betydning har ICDP for samfunnet, Hva er fokusområdene i ICDP-opplæringen, Hvilke metoder brukes i ICDP-opplæringen, Hva er forskjellen mellom veiledere og trenere i ICDP, Hva er de vanligste utfordringene under ICDP-opplæringen, Hvordan tilpasses ICDP-opplæringen til ulike målgrupper, Hvorfor er det viktig å ha sertifiserte veiledere og trenere i ICDP, Hvordan kan ICDP bidra til bedre samspill mellom foreldre og barn, Hvordan kan man bli en mer bevisst omsorgsgiver gjennom ICDP-opplæringen

Når det gjelder opplæring i ICDP, er veien til å bli en sertifisert veileder eller trener et spennende steg mot å styrke foreldreskapet. Mulighetene for opplæring i ICDP er tilgjengelige både gjennom offentlige kanaler og gjennom ICDP Norge. En rekke organisasjoner, kommuner og institusjoner har allerede tatt skrittet med å utdanne sertifiserte trenere, som igjen bidrar til å spre veiledningskompetansen videre.

ICDP-opplæringen gir veilederne verktøy, kunnskap og praksis i å stimulere foreldre til å utvikle sitt fulle potensial som omsorgspersoner. Veiledningen balanserer nøye mellom å tilføre ny kunnskap og å imøtekomme foreldrenes behov for å dele erfaringer, få bekreftelse og motta tilbakemeldinger om sitt foreldreskap. Dette krever dyktige veiledere som er trent i å fremheve det som ligger latent hos foreldrene og omsorgsgiverne. Sentralt i ICDP er forståelsen av at denne prosessen krever tid og kontinuerlig øvelse. Uansett bakgrunn er alle potensielle veiledere velkomne. Både de med solid faglig kompetanse og de med mindre erfaring har like stor verdi å tilføre i denne sammenhengen.

Implementeringen av ICDP følger en struktur som er utviklet for å nå ut til flest mulig. Sertifiserte veiledere leder grupper av omsorgsgivere, mens trenere tar seg av opplæringen av veilederne. Kjernen i alt arbeid med ICDP er å øke bevisstheten rundt samspillet med barn, noe som også gjelder veiledere og trenere i programmet.

For å bli sertifisert veileder gjennomgår man opplæring av to sertifiserte trenere i en gruppe på opptil 20 personer. Den vanlige opplæringen består av tre samlinger à to dager hver. Praksisen får man gjennom å delta i en selvtreningsgruppe sammen med en annen veileder, der man også får veiledning. Det finnes egne sertifiseringskriterier for sertifisering i minoritetsversjonen eller i den profesjonelle omsorgsgiver-versjonen av programmet.

For å bli trener må man være sertifisert veileder og ha noe erfaring som praktiserende veileder. Treneropplæringen innebærer grundig opplæring og fordypning i kunnskapsgrunnlaget for ICDP, trenerrollen, opplæringsstruktur og implementering av programmet før man selv kan gjennomføre veilederopplæringen.

Kilde: Hva er ICDP? – ICDP Norge

Nemndleder bestemmer hvilken høringsform

Hvordan sikres barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndleders rolle i høringsprosessen for barn uten partsrettigheter?, Hvilke ulike former for høring kan barn benytte seg av i nemndas behandling av saken?, Hva innebærer direkte høring til nemnda for barnet?, Hvordan organiserer nemndleder samtalen når barnet skal uttale seg direkte til nemnda?, Hva er formålet med å benytte videooverføring i høringsprosessen for barnet?, Hvordan sikres barnets ønske om å uttale seg til nemnda gjennom videooverføring?, Hva er viktig å vurdere før beslutningen om å benytte videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å gi barnet informasjon om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hva innebærer tillitspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets interesser og perspektiv?, Hva skal tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til taushetsplikten?, Hvem har ansvaret for å sikre at tillitspersonen får nødvendig informasjon for å utføre sin oppgave?, Hvordan sikres barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvilken rolle spiller barnets mening om høringsformen i beslutningsprosessen?, Hva må gjøres hvis barnet ikke er enig i valget av høringsform?, Hvordan bidrar direkte høring til nemnda til å sikre barnets rettigheter?, Hva bør nemndleder vurdere før avgjørelsen om videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å dokumentere barnets ønske om å bli hørt og valg av høringsform?, Hva er hovedformålet med å høre barnet direkte til nemnda?, Hvilke hensyn skal nemndleder ta når samtalen skal organiseres?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hva kan gjøres for å sikre barnets rett til å bli informert om sakens utfall i nemnda?, Hvilke konkrete oppgaver har tillitspersonen i barnevernssaker?, Hvem har ansvar for å sørge for at taushetserklæringen undertegnes av tillitspersonen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og være en trygghet for barnet i saksbehandlingen?, Hva kan gjøres for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kunnskap og informasjon for å utføre sin rolle?, Hva er hensikten med å gi barnet muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets interesser og perspektiv i saksbehandlingen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på når det gjelder taushetsplikten i barnevernssaker?, Hvem har ansvaret for å gi tillitspersonen nødvendig informasjon om oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets stemme blir hørt og vektlagt i saksbehandlingen?, Hva er viktig å huske på når det gjelder barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets behov på best mulig måte?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i barnevernssaker?, Hvordan kan nemndleder sikre at barnets mening om høringsformen blir vektlagt i beslutningsprosessen?, Hva er hovedformålet med å gi barnet muligheten til å uttale seg direkte til nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre at barnets ønske om å bli hørt blir ivaretatt i nemndas behandling av saken?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig informasjon om høringsprosessen og valg av høringsform?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og veilede barnet gjennom hele prosessen?, Hva bør tillegges stor vekt når det gjelder barnets mening om høringsformen i høringsprosessen?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rett til å bli informert om utfallet av saken blir ivaretatt?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets behov og interesser blir ivaretatt i barnevernssaker?

I samsvar med forskriften om barns medvirkning i barnevernet, er det essensielt å forstå betydningen av å gi barn muligheten til å bli hørt i saker som angår deres velferd og fremtid. Kapittel 12 i denne forskriften, spesielt §§ 12-14, legger til rette for ulike former for høring av barn i barneverns- og helsenemnda, og gir klare retningslinjer for hvordan denne prosessen skal gjennomføres.

Nemndleder spiller en avgjørende rolle i å sikre at barn blir hørt på en rettferdig og forsvarlig måte. I § 12 fastslås det at det er nemndleder som bestemmer hvilken høringsform som skal benyttes for barn uten partsrettigheter. Dette kan inkludere direkte høring til nemnda, hjelp av en talsperson eller en sakkyndig. Barnets mening om høringsformen skal veie tungt i denne beslutningsprosessen, og hvis barnet ikke er enig i valget, må det gis en grundig begrunnelse, og barnet må tilbys alternativer.

Når et barn skal uttale seg direkte til nemnda, som angitt i § 13, må nemndleder organisere tidspunkt, sted og deltakere for samtalen. Dette bør i utgangspunktet skje gjennom en fysisk møte for å legge til rette for en grundig dialog og sikre at barnets beste og partenes interesser blir ivaretatt.

Videre, i spesielle tilfeller der det er nødvendig for å imøtekomme barnets ønske om å uttale seg til nemnda, kan nemndleder avgjøre å benytte videooverføring, i henhold til § 14. Dette valget må imidlertid gjøres forsvarlig og med tanke på sakens karakter og partenes rettssikkerhet.

Gjennom disse bestemmelsene sikres det at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i barnevernssaker. Det legges vekt på barnets rett til å delta aktivt i saksbehandlingen, samtidig som det tas hensyn til barnets alder, modenhet og individuelle behov. Dette fremmer en rettferdig og inkluderende prosess som tar hensyn til barnets beste og velferd.

Det er også viktig å understreke betydningen av å gi barnet informasjon om utfallet av saken i nemnda. Dette sikrer at barnet er oppdatert og involvert gjennom hele prosessen, og bidrar til å styrke tilliten mellom barnet og barnevernstjenesten.

Samlet sett gir forskriften om barns medvirkning i barnevernet klare retningslinjer for hvordan barn skal høres og involveres i saker som angår dem. Det er avgjørende at disse retningslinjene følges nøye for å sikre at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på en grundig og ansvarlig måte.

Videre er det viktig å understreke at barnets medvirkning ikke bare handler om å bli hørt, men også om å bli tatt på alvor og få sin mening og opplevelse av situasjonen vektlagt. Dette krever at voksne lytter til barnet på en empatisk og respektfull måte, og tar handling basert på barnets beste interesse.

I tillegg til å sikre at barnets stemme blir hørt i barnevernssaker, er det også viktig å legge til rette for at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen. Dette kan inkludere tilbud om rådgivning, psykologisk støtte og juridisk bistand for å sikre at barnets behov blir ivaretatt på best mulig måte.

I lys av dette er det avgjørende at både barnevernet og andre aktører som er involvert i barns liv, arbeider aktivt for å fremme barns medvirkning og sikre at deres rettigheter blir respektert og oppfylt. Dette krever et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der barnets beste alltid står i sentrum.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Foreldrenes betydning for samværsordningen

barnevern, samvær, foreldre, barnets beste, omsorg, vurdering, foreldrerolle, relasjon, ønsker, ressurser, utfordringer, livssituasjon, kultur, religion, språk, barnets rettigheter, samværsordning, kartlegging, dokumentasjon, barnevernstjenesten, oppdatert informasjon, barnets fremtid, observasjon, kommunikasjon, tilknytning, sosiale forhold, kompleks oppgave, rettferdig vurdering, ansvar, foreldrenes rolle

I barnevernsaker er det avgjørende å vurdere samværsordningen med tanke på barnets beste. Dette inkluderer å se nøye på foreldrenes rolle, ønsker, og deres evne til å bidra positivt til barnets liv. Barnevernstjenesten må nøye kartlegge og dokumentere ulike forhold ved foreldrene som kan ha betydning for samværsordningen. Dette inkluderer:

  1. Foreldrenes ønsker og meninger om samvær: Barnevernstjenesten må innhente og vurdere foreldrenes synspunkter på samværet. Dette inkluderer å forstå deres holdninger, bekymringer og ønsker for barnets fremtid.
  2. Relasjonen mellom foreldrene og barnet: Det er viktig å analysere og dokumentere hvordan foreldrene samhandler med barnet. Dette kan inkludere observasjoner av følelsesmessig tilknytning og kommunikasjon.
  3. Foreldrenes ressurser og utfordringer: Barnevernstjenesten må vurdere foreldrenes evne til å møte barnets behov. Dette kan inkludere økonomiske ressurser, boligforhold, og eventuelle utfordringer som kan påvirke deres omsorgsevne.
  4. Foreldrenes livssituasjon: Barnevernstjenesten må ta hensyn til foreldrenes nåværende livssituasjon, inkludert arbeidssituasjon, helse, og sosiale forhold.
  5. Språklig, kulturell og religiøs bakgrunn: Barnets bakgrunn og kulturelle identitet er viktige faktorer å vurdere. Dette inkluderer å forstå foreldrenes språk, kultur, og eventuelle religiøse overbevisninger som kan påvirke barnets oppvekst.

Det er viktig å merke seg at barnevernstjenesten må innhente synspunkter fra begge foreldre, selv om de ikke bor sammen. Dette gjelder også hvis en av foreldrene oppholder seg i et annet land. Vurderingene må baseres på oppdatert informasjon, og barnevernstjenesten må samarbeide med relevante instanser og personer som kan bidra med nødvendig informasjon og kompetanse.

Å vurdere foreldrenes rolle og bidrag til barnets liv er en kompleks oppgave, men det er avgjørende for å sikre at samværsordningen er til barnets beste. Barnevernstjenesten har et stort ansvar for å utføre denne vurderingen grundig og rettferdig, med barnets beste som høyeste prioritet.

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.


Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

Barnets rett til medvirkning - den nye barnevernloven § 1-4

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.


Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon