kompetanse – Ny Barnevernslov

Hvem engasjerer og oppnevner sakkyndige

23. februar 20247. februar 2024 av advokatwulff

Hvordan engasjeres sakkyndige i barnevernssaker, Hva er forskjellen mellom å bli engasjert og oppnevnt som sakkyndig, Hvilke instanser kan oppnevne sakkyndige i barnevernssaker, Hva innebærer det å være engasjert som sakkyndig, Hvordan foregår den første henvendelsen til sakkyndige i barnevernssaker, Hvilke opplysninger må foreligge for å benytte sakkyndige i en barnevernssak, Hva er et skriftlig engasjement eller oppnevning med mandat, Hva er den sakkyndiges ansvar i forhold til mandatet de mottar, Hva bør den sakkyndige vurdere før de aksepterer et mandat, Hvordan sikre at mandatet er metodisk gjennomførbart for den sakkyndige, Hvordan vurdere om mandatets tema faller inn under egen kompetanse, Hvordan avklare eventuelle uklarheter med oppdragsgiveren, Hva er viktigheten av å vurdere bindinger og habilitet som sakkyndig, Hvordan sikre objektivitet og integritet i det sakkyndige arbeidet, Hvordan utføre sakkyndig vurdering i barnevernssaker, Hva er de primære ansvarsområdene til den kommunale barneverntjenesten, Hvordan involverer foreldre seg i barnevernssaker, Hva er rollen til fylkesnemnden i barnevernssaker, Hvordan kan domstolen være involvert i barnevernssaker, Hvordan påvirker mandatet den sakkyndiges tilnærming til saken, Hvilke juridiske aspekter må den sakkyndige vurdere i mandatet, Hvordan sikre at den sakkyndige holder seg innenfor sine rettslige grenser, Hva er de vanligste problemstillingene som oppstår i barnevernssaker, Hvordan håndterer den sakkyndige komplekse barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige tar hensyn til barnets beste i vurderingene, Hvilke ferdigheter kreves for å være en effektiv sakkyndig i barnevernssaker, Hvordan kommunisere funn og konklusjoner som sakkyndig på en forståelig måte, Hvordan kan den sakkyndige støtte barnets rettigheter i barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige forblir nøytral og upartisk i sitt arbeid, Hvilke etiske retningslinjer må den sakkyndige følge i barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige tar hensyn til kulturelle forskjeller og sensitivitet i vurderingene, Hvordan bidrar den sakkyndiges arbeid til en rettferdig og bærekraftig barnevernssystem, Hva er konsekvensene av manglende nøye vurdering av mandatet for den sakkyndiges arbeid, Hvordan sikre at den sakkyndiges rapporter og anbefalinger er grundig og pålitelig, Hvordan kan ulike interessenter i barnevernssaker samarbeide effektivt med den sakkyndige, Hva er den typiske tidsrammen for sakkyndig arbeid i barnevernssaker, Hvordan kan den sakkyndige bidra til å redusere konfliktnivået i barnevernssaker, Hvilke alternative tilnærminger kan den sakkyndige benytte i komplekse barnevernssaker, Hvordan kan den sakkyndige bidra til å forbedre barnevernssystemets effektivitet og kvalitet, Hvordan håndterer den sakkyndige uenighet mellom ulike faglige vurderinger i barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige tar hensyn til tidligere historikk og kontekst i barnevernssaker, Hvordan håndterer den sakkyndige sensitiv informasjon og personvern i barnevernssaker, Hva er de vanligste utfordringene den sakkyndige står overfor i barnevernssaker, Hvordan bidrar den sakkyndige til å sikre barnets rettigheter og velvære i barnevernssaker, Hvordan håndterer den sakkyndige eventuelle motstridende interesser i barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige tar hensyn til ferske forskningsfunn og faglige retningslinjer i sitt arbeid.

I den prosessen med å engasjere eller oppnevne sakkyndige i barnevernssaker, er det essensielt å forstå de juridiske og prinsipielle forskjellene som ligger i begrepene «engasjert» og «oppnevnt». Når en sakkyndig utfører sitt arbeid på oppdrag fra enten den kommunale barneverntjenesten eller foreldrene, blir vedkommende ansett som «engasjert». Dette står i kontrast til situasjonen der den sakkyndige fungerer på vegne av en nøytral instans, slik som en fylkesnemnd eller en domstol, der vedkommende da blir «oppnevnt».

I praksis innebærer dette at en sakkyndig som blir forespurt, skal få anledning til å sette seg grundig inn i de problemstillingene som saken reiser før en eventuell engasjering eller oppnevning finner sted. Den første henvendelsen skjer vanligvis muntlig, og det kan tas beslutninger om å benytte sakkyndige på ethvert stadium i en barnevernssak basert på de tilgjengelige opplysningene. Etter den initielle henvendelsen vil den sakkyndige motta skriftlig dokumentasjon på sitt engasjement eller oppnevning, inkludert mandatet for sitt arbeid.

Det påligger den enkelte sakkyndige å nøye vurdere mandatet de mottar, med tanke på om det er metodisk gjennomførbart, om temaet faller inn under deres kompetanse, og å avklare eventuelle uklarheter med oppdragsgiveren. Videre er det av stor viktighet at den sakkyndige nøye vurderer eventuelle bindinger eller habilitetsutfordringer som kan påvirke deres objektivitet og integritet i utførelsen av oppdraget. Denne grundige gjennomgangen av mandatet er avgjørende for å sikre en korrekt og tillitvekkende utførelse av det sakkyndige arbeidet i barnevernssaker.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Rammeverk for sakkyndiges arbeid i barnevernssaker

19. september 2023 av advokatwulff

barnevernssaker, sakkyndige, kompetanse, valg av sakkyndige, rolleforståelse, uavhengighet, nøytralitet, barnefaglig utdanning, psykologer, leger, barnevernloven, tvisteloven, barneloven, fylkesnemnda, domstolen, beslutningsgrunnlag, foreldre, barneverntjenesten, rettferdige beslutninger, rettssikkerhet, privatliv, mandat, klienters ønsker, barnevernspedagoger, sosionomer, faglig vurdering, faktiske forhold, integritet, rollekonflikter, tvistelovens regler, psykologforening, barnepsykiatri, klinisk erfaring, oppnevning.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig. Imidlertid krever både barnevernloven og tvisteloven at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring.» Den sakkyndige har et selvstendig ansvar for å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for oppdraget.

For å sikre høy faglig standard administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet retter seg hovedsakelig mot psykologer og leger med klinisk erfaring med barn eller spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.

Valg av sakkyndige

I enhver barnevernssak er det viktig å tilstrebe en sakkyndig som både foreldrene og barnevernet er enige om. Samarbeid med foreldre er en grunnleggende verdi i barnevernssaker, og det er avgjørende at de sakkyndige oppfattes som uavhengige og nøytrale av den private parten. Hvis fylkesnemnda eller domstolen oppnevner sakkyndige, har partene rett til å uttale seg om valget av sakkyndig.

Den sakkyndiges rolleforståelse

Rollen som sakkyndig innebærer myndighetsutøvelse og inngripen i privatlivet, særlig på viktige områder for både barn og foreldre. Forholdet mellom den sakkyndige og de som utredes er asymmetrisk, og de som blir vurdert, har ofte liten kontroll over resultatet av utredningen og beslutningene som skal tas. Den sakkyndige må være bevisst på dette perspektivet i arbeidet.

Forholdet mellom sakkyndig og beslutningstaker: Den sakkyndige skal levere faglige vurderinger om faktiske forhold basert på mandatet, slik at beslutningstakeren får et godt beslutningsgrunnlag. Beslutningstakeren kan være barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen, og det er deres ansvar å evaluere opplysningene og treffe en avgjørelse.
Forholdet mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler: Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i barnevernssaker er oppgaven å gi en faglig vurdering basert på mandatet, i motsetning til å være en hjelper som søker å endre klientens ønsker.
Sakkyndig er uavhengig og nøytral: Den sakkyndige må utføre en objektiv, nøytral og uavhengig vurdering av spørsmålene i mandatet. Det er viktig å unngå rollekonflikter og bindinger til ulike parter for å opprettholde tillit og integritet. Å være nøytral betyr også å være bevisst egne holdninger og verdier og unngå at disse påvirker vurderingen i hver sak.

Rammeverket gir en grundig forståelse av hva som kreves av sakkyndige i barnevernssaker, og hvordan de skal balansere sitt ansvar og sin uavhengighet for å sikre en rettferdig og rettssikker prosess for barn og foreldre involvert i slike saker.

Hvordan institusjonens leder håndterer anmeldelser i barnevernet?

5. september 2023 av advokatwulff

anmeldelse, barnevern, institusjonens leder, regionsdirektør, straffbare forhold, påtalebegjæring, beslutningsgrunnlag, formuesgoder, straffeloven, offentlig påtale, leders ansvar, leders stedfortreder, Bufetat, Barne- og likestillingsdepartementet, tilsyn, kompetanse, effektiv håndtering, etaten, allmenne hensyn, fornærmet, verdier, interesser, forvaltning, brev, delegert myndighet, orientering, kopi, behandling, saken, utkast til anmeldelse

Institusjonens leder har en sentral rolle i å håndtere spørsmål om anmeldelser av straffbare forhold. Dette er en oppgave som krever både juridisk innsikt og etisk overveielse. Det er institusjonens leder, eller vedkommendes stedfortreder, som har ansvaret for å inngi opplysninger om straffbare forhold eller anmeldelser. Dette er en del av en overordnet strategi for å sikre en enhetlig og effektiv prosess i hele etaten.

Når det gjelder saker som involverer formuesgoder, som for eksempel tyveri eller skadeverk, er det regionsdirektøren som har kompetanse til å begjære påtale. Dette er i tråd med delegert myndighet fra Barne- og likestillingsdepartementet. Regionsdirektøren har dermed en spesiell rolle i å vurdere saker som berører etatens verdier eller interesser.

Men før en slik vurdering kan finne sted, må institusjonens leder forberede saken. Dette innebærer å utarbeide et beslutningsgrunnlag og et utkast til anmeldelse. Dette materialet sendes deretter til regionsdirektøren for vurdering. Regionsdirektøren tar stilling til om det skal begjæres påtale, og returnerer deretter anmeldelsen, eventuelt med påtegning om påtalebegjæring, til institusjonens leder for videre oppfølging.

Det er også viktig å merke seg at regionsdirektøren skal holdes informert om institusjonens behandling av saken. Dette skjer ved at institusjonens leder sender en kopi av beslutningsgrunnlaget og anmeldelsen til regionsdirektøren. Dette er en del av en transparent og ansvarlig prosess, som sikrer at alle nivåer i organisasjonen er informert og involvert i viktige beslutninger.

I denne konteksten er det avgjørende at institusjonens leder har en klar forståelse av både juridiske og etiske aspekter ved anmeldelse av straffbare forhold. Det er en balansegang mellom å beskytte institusjonens og etatens interesser, og samtidig ivareta individets rettigheter og velferd. Det er derfor institusjonens leder, i samarbeid med regionsdirektøren, som må foreta denne delikate vurderingen.