Når barnevernstjenesten har kommet til en konklusjon om nødvendige tiltak, åpner det seg en rekke alternativer avhengig av sakens natur og alvorlighetsgrad. Ofte benyttes hjelpetiltak i henhold til barnevernslovens kapittel 3, som inkluderer rådgivning og veiledning, spesielt i saker som involverer foreldrenes konflikter. Barnevernstjenesten kan også anbefale foreldrene å oppsøke familievernkontoret, konfliktrådet eller andre støttetjenester som kan hjelpe dem med aspekter som faller utenfor barnevernstjenestens myndighet. For å finne det mest hensiktsmessige hjelpetiltaket for den enkelte familie, er skjønn og kreativitet avgjørende (Barne- og familiedepartementet, 2013, s. 29).
En mer inngripende tiltaksmulighet i henhold til barnevernsloven er midlertidig akuttvedtak. Barnevernstjenestens leder kan fatte beslutning om å plassere barnet utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke (Barne- og familiedepartementet, 2013, s. 32). En annen mulighet er omsorgsovertakelse. Hvis barnet ikke får tilstrekkelig omsorg i sitt faste hjem, kan barnevernstjenesten vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse i henhold til barnevernsloven §5-1 er oppfylt. Omsorgsovertakelse er et såpass alvorlig tiltak at det kun kan gjennomføres etter at mindre inngripende alternativer har blitt forsøkt først, i samsvar med barnevernsloven §5-1.
Slik håndterer barnevernstjenesten saker med hensyn til barnets beste og tar i bruk ulike tiltak basert på saksspesifikke vurderinger og alvorlighetsgraden av situasjonen. Det er essensielt å forstå at alle beslutninger tas med tanke på å sikre barnets ve og vel, samtidig som foreldrenes behov og situasjon blir nøye vurdert. Barnevernstjenesten jobber kontinuerlig med å finne balansen mellom å tilby støtte og beskyttelse for barna og å opprettholde familiens integritet og enhet.
