Er planlegging og gjennomføring av tilsyn i barnevernsinstitusjoner adekvate?

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskrift, tilsynsmyndighet, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, risikovurderinger, taushetsplikt, nødhjelp, rapportering, barnevernsloven, institusjonsomsorg, barnevernstjeneste, trivsel, juridisk rådgivning, tilsynsregime, informasjonsdeling, Statsforvalteren, regionalt nivå, tilsynsprosedyrer, barnevernstiltak, barns beste, forsvarlig behandling, personvern, barnevernslovgivning, kontinuitet, planlegging, juridiske spørsmål, barnevernsinstitusjon, tilsynsrutiner, tilsynsrapport, tilsynsansvar.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner (tilsynsforskriften) er avgjørende for å sikre at barn som mottar omsorg og behandling i institusjoner får den beskyttelsen og omsorgen de trenger. Spesielt § 4 i forskriften handler om planlegging og gjennomføring av tilsyn, en avgjørende komponent for å opprettholde kvaliteten og sikkerheten i barnevernsinstitusjoner.

Kontinuerlig vurdering av tilsynsbehovet

Statsforvalteren, som har ansvaret for tilsyn med barnevernsinstitusjoner, skal kontinuerlig vurdere behovet for tilsyn basert på risikovurderinger. Dette innebærer at tilsynet ikke er en stasjonær prosess, men en dynamisk tilnærming som tilpasses den enkelte institusjons karakteristika og endringer over tid.

Omfattende beføyelser for tilsynsmyndigheten

Forskriften gir tilsynsmyndigheten omfattende beføyelser. Statsforvalteren kan undersøke alle aspekter av institusjonens virksomhet som er relevante for å sikre forsvarlige tjenester og tiltak til barna. Dette inkluderer å innhente nødvendige opplysninger, selv om de er underlagt taushetsplikt i henhold til barnevernsloven § 17-4.

Tilsyn i nødssituasjoner

Forskriften legger vekt på umiddelbar handling i tilfelle situasjoner som truer liv eller helse. Hvis statsforvalteren blir kjent med slike hendelser, må de umiddelbart iverksette tiltak for å håndtere situasjonen. Dette understreker betydningen av å ha et kontinuerlig tilsynsregime for å oppdage og reagere på slike forhold.

Rapportering og informasjonsdeling

Etter hvert tilsyn skal statsforvalteren utarbeide en grundig skriftlig rapport. Denne rapporten blir deretter sendt til institusjonen som er gjenstand for tilsyn, samt til regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Videre skal barnevernstjenestene i kommunene som har oppfølgings- eller omsorgsansvar for barn på institusjonen, motta en kopi av rapporten. Det skal tas hensyn til personvern og sensitiv informasjon når rapporten deles, og identifiserbare opplysninger om barn som følges opp av andre kommuner skal utelates.

Denne grundige tilnærmingen til planlegging og gjennomføring av tilsyn er avgjørende for å sikre barns rettigheter og trivsel når de er i barnevernsinstitusjoner. Forskriften legger vekt på ansvar, kontinuitet og nødvendig reaksjonsevne for å sikre barnets beste.

Barnevernsloven § 4-3: Vedtak om midlertidig flytteforbud

barnevernsloven, § 4-3, midlertidig flytteforbud, barnevernstjenesten, vedtak, barnets velferd, skade for barnet, beskyttelse, foreldre samtykke, omsorgsovertakelse, barn utenfor hjemmet, barnevern, bestemmelse, rettigheter, barneverns- og helsenemnda, trivsel, trygghet, barnets beste, stabil miljø, beslutningsprosess, situasjoner, velferdssaker, barneperspektiv, rettferdig behandling, ansvar, belastning, flytting, konsekvenser, barnets utvikling, foreldrenes syn, kontinuitet

Ifølge § 4-3 i barnevernsloven har barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder myndighet til å fatte vedtak om midlertidig flytteforbud. Dette vedtaket kan gjøres når det er sannsynlig at en planlagt flytting vil føre til skade for barnet. Denne bestemmelsen tar sikte på å hindre situasjoner der en flytting kan ha negative konsekvenser for barnets velferd og utvikling.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen omfatter tilfeller der barnet bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke. Dette betyr at vedtaket kan gjelde for barn som er under omsorg av andre, men hvor foreldrene fortsatt har en form for ansvar og samtykke til barnets situasjon.

Vedtak om midlertidig flytteforbud kan vare i opptil tre måneder. I løpet av denne perioden har barnevernstjenesten en forpliktelse til å legge til rette for at en eventuell flytting kan gjennomføres med minst mulig belastning for barnet. Dette understreker hensynet til barnets beste og tar hensyn til behovet for stabilitet og trygghet i barnets liv.

Dersom barnevernstjenesten kommer til den konklusjonen at barnet ikke bør flyttes, har de ansvar for å handle raskt. Innen seks uker må barnevernstjenesten sende en begjæring til barneverns- og helsenemnda. Denne begjæringen kan involvere forespørsel om omsorgsovertakelse eller andre tiltak som anses nødvendige for barnets beste.

Vedtaket om midlertidig flytteforbud opprettholdes fram til saken er behandlet og avgjort av barneverns- og helsenemnda. Dette sikrer en nødvendig kontinuitet i beslutningsprosessen og gir både barnet og foreldrene en rimelig tidsramme for å forstå situasjonen og presentere sitt syn på saken.


Barnevernsloven § 4-3.Vedtak om midlertidig flytteforbud

Barnevernstjenestens leder eller lederens stedfortreder kan treffe vedtak om at et barn som bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke, ikke skal flyttes, dersom det er sannsynlig at flytting vil være til skade for barnet.

Vedtak kan treffes for inntil tre måneder. Barnevernstjenesten skal i løpet av denne perioden legge forholdene til rette for at flyttingen kan gjennomføres med minst mulig ulempe for barnet.

Dersom barnevernstjenesten vurderer det slik at barnet ikke kan flyttes, skal barnevernstjenesten i løpet av seks uker sende begjæring til barneverns- og helsenemnda om omsorgsovertakelse eller annet tiltak. Vedtaket om flytteforbud består til saken er avgjort av nemnda.

Barnevernsloven § 3-6: Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

overgang til voksenlivet, ettervern, barnevernstjenesten, hjelpetiltak, omsorgstiltak, atferdstiltak, rett til ettervern, ungdom over 18, hjelp og støtte, vurderingsgrunnlag, god tid, enkeltvedtak, individuell vurdering, samarbeid, hjelpeapparatet, støtte, smidig overgang, kontinuitet, tidligere behov, plikt, opphøre, ettervernstiltak, aldersgrense, tidsfrist, gode forutsetninger, rettigheter, lovendring, oppfølging, god overgang, nye bestemmelsen, sikre.

Den nye bestemmelsen om ettervern, som trer i kraft fra LOV-2021-06-18-97-§3-6, har til hensikt å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte fra barnevernstjenesten når de går over i voksenlivet. Ettervern er et viktig skritt for å gi ungdommene en trygg og stabil overgang, og det er derfor nødvendig med klare vilkår for å få rett til ettervern.

Første ledd fastsetter to grunnleggende vilkår for rett til ettervern. For det første må ungdommen ha mottatt tiltak fra barnevernet før de fylte 18 år. Dette kan være forskjellige typer tiltak, som hjelpetiltak, omsorgstiltak eller atferdstiltak. For det andre må ungdommen ha behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten for å sikre en god overgang til voksenlivet. Denne hjelpen vil normalt være knyttet til tidligere behov for tiltak, men det kan gjøres en individuell vurdering for å sikre at hjelpen er relevant og nødvendig for ungdommen.

I ettervernsfasen vil det ofte være viktig at barnevernstjenesten samarbeider med andre deler av hjelpeapparatet for å gi den nødvendige støtten. Dette gjelder også ved avslutning av ettervernstiltakene, da det kan være behov for en smidig overgang til andre instanser som kan gi videre støtte til ungdommen.

Det er viktig å merke seg at det ikke er et krav om kontinuitet i tiltakene. Ungdommen kan selv velge å avslå tilbud om ettervern, men senere ombestemme seg og søke på nytt. Tiden som har gått siden forrige tiltak vil være en del av vurderingsgrunnlaget for å avgjøre om vilkårene for ettervern er oppfylt.

Annet ledd pålegger barnevernstjenesten en plikt til å ta kontakt med ungdommen i god tid før de fyller 18 år, for å vurdere om tiltakene skal videreføres, erstattes eller opphøre. Dette skal regnes som et enkeltvedtak, og det må derfor tas hensyn til barnets mening og ønsker i beslutningsprosessen.

Tredje ledd fastsetter at ungdommer kan få tiltak frem til de fyller 25 år. Denne øvre aldersgrensen ble utvidet fra fylte 23 til 25 år i 2021, noe som gir ungdommene en lengre periode med støtte og hjelp fra barnevernstjenesten.

Det er viktig å understreke at den nye bestemmelsen ikke utvider rettighetene til ettervern i seg selv, men samler reglene om ettervern fra tidligere bestemmelser. Hovedmålet er å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte til å klare seg godt når de går over i voksenlivet.

Dette er et viktig skritt mot å sikre bedre oppfølging av ungdommer i overgangsfasen, og det er nødvendig med tett samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre hjelpeinstanser for å oppnå best mulig resultat. Vi håper at den nye bestemmelsen vil bidra til å gi ungdommene bedre forutsetninger for å lykkes i voksenlivet.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon