kriminalitet – Ny Barnevernslov

En av de sentrale institusjonene i barnevernssektoren er omsorgsinstitusjonen. Dette er et sted som tilbyr et trygt og stabilt miljø for ungdom som ikke kan få tilstrekkelig omsorg hjemme. Noen ungdommer flytter til en omsorgsinstitusjon etter at barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret, mens andre velger dette alternativet i samarbeid med familien sin.

Formålet med omsorgsinstitusjonen er å sikre at ungdommene får den nødvendige omsorgen og utviklingsstøtten de trenger. Dette oppnås gjennom et tett samarbeid mellom barnevernet, familien og nettverket rundt ungdommen, samt skole og helsetjenester. Det er av avgjørende betydning at familien og det øvrige nettverket involveres så mye som mulig i ungdommens opphold på institusjonen, da dette bidrar til å skape kontinuitet og sammenheng i omsorgen.

En sentral og ofte oversett del av oppholdet på en omsorgsinstitusjon er forberedelsen til livet etter institusjonen. Barnevernstjenesten i kommunen, institusjonen og andre relevante aktører samarbeider tett for å legge til rette for en sømløs overgang og en vellykket integrering tilbake til samfunnet. Dette inkluderer å identifisere og adressere eventuelle utfordringer eller behov ungdommen kan ha, samt å tilby nødvendig støtte og oppfølging også etter at oppholdet på institusjonen er avsluttet.

Når det gjelder varigheten av oppholdet på en omsorgsinstitusjon, er dette variabelt og avhenger i stor grad av ungdommens individuelle behov og målsettinger. Det kan være alt fra kortvarige opphold for akutt kriseintervensjon til mer langvarige opphold med fokus på langsiktig rehabilitering og tilpasning.

I tillegg til omsorgsinstitusjoner, eksisterer det også andre typer barnevernsinstitusjoner som retter seg mot spesifikke målgrupper eller utfordringer. Disse inkluderer blant annet behandlingsinstitusjoner for ungdom med spesielle behov eller utfordringer knyttet til psykisk helse, rusmisbruk eller kriminalitet.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Sosioøkonomisk status spiller en avgjørende rolle i samspillet mellom barn og barnevernet, og det er viktig å forstå hvordan disse faktorene samvirker for å gi innsikt i rettferdigheten og effektiviteten i vårt barnevernssystem. Denne analysen tar for seg funn fra forskning, spesielt basert på NOU 2023: 7, og kaster lys over den komplekse dynamikken som er knyttet til foreldres bakgrunn og barnevernet.

Forskning, som referert i NOU 2023: 7, har klart vist at barn fra familier med lav sosioøkonomisk status er betydelig overrepresenterte i barnevernet. Dette avspeiles i tallene som viser at barn av mødre uten fullført videregående opplæring har en betydelig høyere sannsynlighet for å motta tiltak fra barnevernet sammenlignet med barn av mødre med høyere utdanning. Videre er det en sterk sammenheng mellom økonomisk stønad og barnevernstiltak. Barn i familier der en eller begge foreldre mottar økonomisk stønad, uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har en langt større sannsynlighet for å være involvert i barnevernet.

Det er også en sammenheng mellom kriminell bakgrunn og barnevernet. Forskning viser at barn av foreldre som minst én gang er dømt for en kriminell handling, har en betydelig høyere sannsynlighet for å bli gjenstand for et tiltak fra barnevernet sammenlignet med andre barn. Dette indikerer at sosioøkonomisk status og kriminalitet kan samvirke og påvirke barns involvering med barnevernet.

Videre viser forskningen at sosioøkonomisk status også har betydning for hvilke typer tiltak familier mottar fra barnevernet. Familiehjelpstiltak utgjør den største andelen av tiltakene for familier med lav og middels sosioøkonomisk status, mens tiltak utenfor hjemmet, som fosterhjem og institusjonsplasseringer, er mer vanlig for familier med høy sosioøkonomisk status. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan tiltakene tilpasses familiens behov og om sosioøkonomisk status kan påvirke valget av tiltak.

En interessant observasjon er at foreldre med høy sosioøkonomisk status synes å ha større evne til å forhandle med barnevernet når det gjelder plassering av barn. Dette kan indikere at det er ulike forhandlingsdynamikker som spiller inn avhengig av foreldrenes sosioøkonomiske status.

Kilde: NOU 2023: 7 (regjeringen.no)

Omsorgsinstitusjonen

Sosioøkonomisk status og barnevernet