kulturell bakgrunn – Ny Barnevernslov

Forskrift om barns rettigheter i barnevernsinstitusjoner: Hvordan ivaretas det enkelte barn?

28. februar 2024 av advokatwulff

Barnevernsinstitusjoner, Barns rettigheter, Forskrift om barns rettigheter, Barnevernsplasser, Ivaretakelse av barn, Barns velferd, Barns omsorg, Barnevernstjenester, Samvær med barn, Rettigheter i barnevernet, Beskyttelse av barn, Barns beste interesse, Kulturell bakgrunn, Religiøs frihet, Barnevernslov, Opplæring i barnevernet, Fritidsaktiviteter for barn, Helse- og omsorgstjenester for barn, Barns utvikling, Trygg barndom, Samiske barns rettigheter, Barn i institusjoner, Barn i barnevernsomsorg, Rett til informasjon for barn, Barnevernspolitikk, Barns medvirkning, Livssynsfrihet for barn, Politikk i barnevernet, Barns sosiale rettigheter, Barnevernets ansvar.

Barn som befinner seg i barnevernsinstitusjoner, har krav på å få ivaretatt sine personlige interesser og behov på en forsvarlig måte. Dette er en av de viktigste aspektene ved Forskrift om Barns Rettigheter i Barnevernsinstitusjoner, og det er essensielt å forstå hvordan institusjonen skal legge til rette for barnets velferd.

Å delta i ønskede fritidsaktiviteter

Institusjonen skal, i den grad det er mulig, legge til rette for at barnet kan delta i de fritidsaktivitetene det ønsker. Dette er en måte å fremme barnets trivsel og utvikling på. Aktiv deltakelse i fritidsaktiviteter gir barnet muligheten til å utforske sine interesser og lidenskaper, samtidig som det bygger selvtillit og selvbilde.

Opplæring etter opplæringsloven

Barn i barnevernsinstitusjoner har rett til opplæring etter opplæringsloven. Dette er en viktig komponent for deres utvikling og fremtidige muligheter. Institusjonen må sørge for at barnet får tilgang til nødvendig undervisning og støtte for å oppfylle deres opplæringsbehov.

Helse- og omsorgstjenester samt andre velferdstilbud

Institusjonen har også et ansvar for å følge opp barnets behov for helse- og omsorgstjenester, i tillegg til andre velferdstilbud. Dette sikrer at barnet får den nødvendige pleien og oppfølgingen det trenger for å opprettholde god helse og velvære.

Gode samvær og besøk

Det er avgjørende for barnets trivsel at det kan opprettholde gode samvær og besøk med familie, venner og andre kjente. Institusjonen må legge forholdene til rette for at barnet kan opprettholde disse viktige forbindelsene, da de spiller en sentral rolle i barnets liv.

Kulturell og religiøs bakgrunn

Institusjonen skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Dette bidrar til å sikre at barnet kan opprettholde sin kulturelle identitet og religiøse tro, og det er spesielt viktig for samiske barn, da deres særskilte rettigheter må ivaretas.

Beskyttelse mot påvirkning

Til slutt skal barnet ikke utsettes for utilbørlig påvirkning eller påtrykk av livssynsmessig, politisk eller ideologisk art. Dette prinsippet er viktig for å sikre barnets rett til å danne sine egne meninger og holdninger uten uønsket påvirkning.

Sammenfattende har Forskrift om Barns Rettigheter i Barnevernsinstitusjoner som mål å sørge for at hvert barn i institusjonen blir behandlet med verdighet og respekt. Dette inkluderer å oppfylle barnets individuelle behov, beskytte deres kulturelle rettigheter og sikre at de får tilstrekkelig støtte for sin utvikling og trivsel.

Tilsynsforskriften: Oppgaver og ansvar til tilsynsmyndighetene

27. januar 2024 av advokatwulff

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskriften, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, behandling av barn, tilsynsmyndigheter, barnevernsloven, rettssikkerhet for barn, Statens helsetilsyn, statsforvalteren, barnevernstjenester, kulturell bakgrunn, etnisk mangfold, samiske barn, tilsynspraksis, oppgaver og ansvar, barnevern i Norge, tilsynsrammeverk, klagebehandling, barns integritet, kvalitet i institusjoner, barnevernsforskrifter, norsk barnevern, tilsynsordninger, tilsynsrapporter, helhetlig omsorg, barnets beste, barnevernsinstitusjons tilsyn, Statens helsetilsyns rolle, tilsynsfunksjoner, barns velferd, rettighetsbasert tilsyn.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner, ofte referert til som «Tilsynsforskriften», utgjør en kritisk del av rammeverket som regulerer barnevernstjenester i Norge. Denne forskriften gir retningslinjer og klare mandater til tilsynsmyndighetene som er ansvarlige for å sikre at barnevernsinstitusjonene opererer i samsvar med loven. I denne artikkelen vil vi utforske § 3 av Tilsynsforskriften og dykke dypere inn i oppgavene og ansvaret til tilsynsmyndighetene.

Statens helsetilsyn: Overordnet faglig tilsyn

Tilsynets faglige tyngdepunkt ligger hos Statens helsetilsyn. Denne myndigheten har en overordnet rolle når det gjelder å sikre at barnevernsinstitusjonene overholder kravene i barnevernsloven og de tilhørende forskriftene. Det er viktig å merke seg at all utøvelse av myndighet av Statens helsetilsyn skal skje i full overensstemmelse med barnevernsloven og dens forskrifter.

Statsforvalteren: Ansvarlig for tilsyn i fylkene

I hver av fylkene i Norge har statsforvalteren ansvaret for å føre tilsyn med barnevernsinstitusjonene i sitt respektive område. Hvis en institusjon har avdelinger som ligger i flere fylker, vil statsforvalteren i det fylket der avdelingen ligger, ha ansvaret for tilsynet. Det er også mulig for berørte statsforvaltere å avtale alternative organisasjonsmetoder for tilsyn, avhengig av behovene og omstendighetene i sitt område.

Forsvarlig omsorg og behandling

En av de mest kritiske oppgavene til tilsynsmyndighetene er å sikre at barnevernsinstitusjonene gir forsvarlig omsorg og behandling til hvert enkelt barn. Dette inkluderer å sørge for at barnets utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet blir ivaretatt på en adekvat måte. Tilsynsmyndighetene må nøye vurdere en rekke faktorer, inkludert:

Gyldige vedtak: Det skal foreligge gyldige vedtak for hvert barns opphold i institusjonen.
Oppfølging av planer: Institusjonen må følge opp planer som er i samsvar med barnevernsloven.
Barnas rettigheter: Barnas rettigheter i henhold til barnevernsloven må bli ivaretatt.
Kulturell og etnisk bakgrunn: Institusjonen skal ta hensyn til barnas kulturelle, etniske, språklige og religiøse bakgrunn.
Samiske barns rettigheter: Samiske barns rett til å ivareta sin språklige og kulturelle bakgrunn skal sikres.

Klager og oppfølging

Statsforvalteren mottar klager og henvendelser fra barn og foreldre angående forhold knyttet til oppholdet på institusjonen. Det er deres ansvar å vurdere disse klagene og henvendelsene og avgjøre om de krever tilsyn eller videre oppfølging.

Tilsynsforskriften gir en klar ramme for tilsynsmyndighetenes oppgaver og ansvar. Denne reguleringen er avgjørende for å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner mottar den omsorgen og behandlingen de har krav på, samtidig som deres rettigheter og integritet blir beskyttet.

Barnets reaksjoner på samvær

22. januar 2024 av advokatwulff

Barnets reaksjoner og følelser i forbindelse med samvær er en kompleks og sensitiv problemstilling som Barneverntjenesten må håndtere med grundighet og omtanke. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvordan Barneverntjenesten vurderer barnets reaksjoner før, under, og etter samvær, og hvorfor dette er av avgjørende betydning for utformingen av samværsordninger.

Det er ingen tvil om at barn kan ha ulike reaksjoner når de møter foreldrene sine i en samværssituasjon. Disse reaksjonene kan variere fra glede og entusiasme til frykt, usikkerhet, og til og med aggresjon. Barneverntjenesten har en plikt til å observere, dokumentere, og vurdere barnets reaksjoner nøye. Hvorfor er dette så viktig?

For det første er barnets reaksjoner ofte komplekse og motstridende. Et barn kan for eksempel vise glede over å se foreldrene sine igjen, samtidig som det kan være redd for hva som vil skje under samværet. Slike motstridende følelser kan være vanskelige å tolke, og det er viktig at Barneverntjenesten tar seg tid til å forstå barnets emosjonelle tilstand grundig.

For det andre kan barnets følelsesmessige reaksjoner være direkte knyttet til de erfaringene det har hatt med omsorgssvikt eller andre traumatiske hendelser. Det er ikke uvanlig at barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt, har vanskeligheter med å stole på voksne og å håndtere sterke følelser. Barneverntjenesten må være oppmerksom på disse sammenhengene og tilby støtte og hjelp der det er nødvendig.

Videre kan følelsesmessige reaksjoner ha et kulturelt aspekt. Uttrykksformene for glede, sorg, eller frykt kan variere fra kultur til kultur, og det er viktig at Barneverntjenesten tar hensyn til barnets kulturelle bakgrunn når de tolker reaksjonene.

En annen utfordring er at voksne som er involvert i barnets liv, som for eksempel fosterforeldre eller andre omsorgspersoner, kan tolke barnets reaksjoner ulikt. Dette kan føre til misforståelser og konflikter som kan påvirke barnets trivsel og utvikling. Derfor er det viktig at Barneverntjenesten samler inn synspunkter fra alle relevante parter og forsøker å skape en felles forståelse av barnets situasjon.

I noen tilfeller kan Barneverntjenesten også vurdere det som nødvendig å innhente en sakkyndig vurdering eller annen ekstern kompetanse for å få en grundig og faglig begrunnet forståelse av barnets reaksjoner.

Oppsummeringsvis er barnets reaksjoner på samvær en kompleks problemstilling som krever nøye observasjon, dokumentasjon, og vurdering fra Barneverntjenesten. Å forstå barnets emosjonelle tilstand og behov er avgjørende for å utforme samværsordninger som ivaretar barnets beste og trivsel på best mulig måte.

Barnets rett til å delta: En nøkkel i barnevernssaker

9. januar 2024 av advokatwulff

barnets medvirkning, barnevernssaker, rett til å medvirke, barnets rettigheter, barnevernsloven, barns deltakelse, beslutningsprosessen, barnevernsprosess, barnets perspektiv, barnets beste, barnets autonomi, tilpasset informasjon, verbal kommunikasjon, non-verbal atferd, uavhengighet, yngre barn, vansker med uttrykk, etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, språklig bakgrunn, religiøs bakgrunn, Samiske barns rettigheter, rettferdig barnevernssak, omsorgsfull behandling, barnets velvære, sensitiv tilnærming, barnevernets rolle, barns rettighetsvern, barnets fremtid, barnets stemme, rett til å bli hørt.

I den stadig skiftende landskapet av barnevernssaker er spørsmålet om barnets rett til å medvirke en av de mest grunnleggende og sentrale aspektene. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, i § 3, fastsetter tydelig barnets rett til å delta i alle forhold som angår dem i henhold til barnevernsloven. Men hva innebærer egentlig denne retten, og hvordan praktiseres den i praksis?

Barnets rett til å medvirke er mer enn bare en juridisk bestemmelse; det er et fundamentalt prinsipp som er avgjørende for å sikre barns velvære og rettigheter. Dette prinsippet fastslår at ethvert barn som er i stand til å danne sine egne meninger, har rett til å medvirke i saker som påvirker dem. Dette inkluderer beslutninger tatt av barnevernet, og det er barnevernets ansvar å ivareta denne retten gjennom hele saksbehandlingsprosessen.

Men hva innebærer medvirkning i praksis? Det betyr ikke bare at barnet har rett til å bli hørt, men også at de skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon for å kunne danne seg meninger. Barnet har rett til å uttrykke sine meninger, enten det er gjennom verbal kommunikasjon eller non-verbal atferd. Det er viktig at barnets meninger blir lyttet til og vurdert i henhold til deres alder og modenhet.

Enda viktigere er at barnet selv kan bestemme hvordan de ønsker å delta. Dette innebærer at barnet har rett til å uttale seg til barnevernet uten foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd. Dette sikrer at barnet kan føle seg tryggere og mer uavhengig i sine uttrykk.

Men hva med de yngre barna eller de som har vansker med å uttrykke seg? Forskriften er tydelig på at barnevernet må tilrettelegge spesielt for disse barna, slik at de får den informasjonen de trenger og muligheten til å uttrykke seg på en måte som er tilpasset deres situasjon. I tillegg skal barnevernet ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn, og spesielt ivareta Samiske barns rettigheter.

Så, barnets rett til å medvirke er ikke bare et juridisk prinsipp; det er en essensiell del av en rettferdig og omsorgsfull barnevernssak. Det gir barnet muligheten til å bli hørt, respektert og tatt på alvor i beslutningsprosessen som angår deres eget liv. Dette prinsippet krever en forsvarlig og sensitiv tilnærming fra barnevernets side, og det er avgjørende for å sikre barnets velvære og fremtid.

Hvordan ivaretar sentre for foreldre og barn rettigheter og plikter under oppholdet?

24. desember 2023 av advokatwulff

Rettigheter, Plikter, Personlig integritet, Vern, Trygghet, Trivsel, Medbestemmelse, Familierettigheter, Familie- og privatliv, Etnisk bakgrunn, Kulturell bakgrunn, Språklig bakgrunn, Religiøs bakgrunn, Familiens deltakelse, Brukermedvirkning, Senteropphold, Barneomsorg, Familieomsorg, Oppholdsbetingelser, Tjenestekvalitet, Kvalitetsstandarder, Brukersentrert, Inkludering, Respekt, Husordensregler, Rutiner, Oppholdsregler, Sentertjenester, Familiestøtte, Trygg miljø.

I forskriften om sentre for foreldre og barn er det satt klare retningslinjer for å beskytte og fremme rettighetene og pliktene til familiene som benytter tjenestene til sentrene. Dette innlegget vil utforske viktige bestemmelser i forskriften, inkludert vern om personlig integritet, medbestemmelse og senterets ansvar for trygghet og trivsel.

Vern om personlig integritet

§ 14 av forskriften understreker viktigheten av å ivareta familiens personlige integritet. Sentrene må drives på en måte som respekterer foreldres og barns rett til familie- og privatliv. Dette inkluderer å ta hensyn til familiens etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Målet er å skape et trygt og inkluderende miljø der familier kan føle seg respektert og ivaretatt.

Medbestemmelse

§ 15 gir familiene rett til å delta aktivt i utformingen av senterets daglige liv og andre forhold som angår dem. Dette prinsippet om medbestemmelse er avgjørende for å gi familiene en stemme og muligheten til å påvirke sine egne oppholdsvilkår. Det bidrar til å skape et mer inkluderende og brukersentrert miljø der familiene føler seg hørt og respektert.

Senterets ansvar for trygghet og trivsel

§ 16 gir sentrene et ansvar for å sikre familiene trygghet og trivsel. Dette inkluderer muligheten til å fastsette husordensregler, rutiner og lignende. Formålet er å opprettholde et trygt og ordnet miljø der familiene kan føle seg beskyttet og velkommen. Dette ansvar omfatter også å håndtere eventuelle situasjoner eller utfordringer som kan påvirke familiens trygghet på en profesjonell og empatisk måte.

Opprettholdelse av rettigheter og plikter

Gjennom disse bestemmelsene i forskriften, sikres familiene som benytter sentrene for foreldre og barn rettigheter og plikter som er avgjørende for deres velferd og trivsel. Det legges vekt på å skape et inkluderende og respektfullt miljø der familiene kan oppleve trygghet, medbestemmelse og respekt for deres integritet. Dette er viktige prinsipper som bidrar til å opprettholde kvaliteten på tjenestene som tilbys av sentrene og støtte familiene i sårbare situasjoner.

Foreldrenes innflytelse på samværsordningen: En viktig vurdering

10. november 2023 av advokatwulff

foreldrenes synspunkter, samværsordning, barnets beste, barnevernstjenesten, samvær med barn, foreldres ønsker, samværsomfang, ressurser og utfordringer, veiledning i samvær, sted for samvær, feiringer og høytider, kulturell bakgrunn, religiøs bakgrunn, tilsyn under samvær, nærstående familiemedlemmer, evaluering av samvær, barnets perspektiv, omsorgsovertakelse, foreldreansvar, tilknytning til foreldre, involvering av foreldre, samvær etter brudd, barnefordelingssaker, foreldresamarbeid, familiens behov, samværsvilkår, barnets rettigheter, samværsavtale, foreldrekonflikter, barnets trivsel, barnets relasjon til foreldre, samværsprosessen

Foreldrenes ønsker og meninger om samvær med barna sine har en vesentlig innvirkning på hvordan samværsordningen blir utformet og gjennomført. Barnevernstjenesten har ansvaret for å legge til rette for denne involveringen og ta hensyn til foreldrenes perspektiver når de vurderer samværsordningen.

Hvordan foreldre ser for seg samværet med barna, og hvilke tanker de har om ulike aspekter av samværsordningen, er viktige faktorer som barnevernstjenesten må ta med i betraktningen. Dette blogginnlegget tar opp betydningen av foreldrenes ønsker og meninger i prosessen med å utforme og evaluere samværsordninger.

Innhenting av foreldrenes synspunkter
Barnevernstjenesten har en plikt til å innhente synspunkter fra begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen. Dette inkluderer også tilfeller der en av foreldrene ikke har foreldreansvar. Den faktiske tilknytningen mellom barnet og forelderen spiller en avgjørende rolle i vurderingen av om det skal være samvær. Derfor er det nødvendig å kartlegge og dokumentere begge foreldres ønsker og meninger om samvær.

Viktige aspekter av foreldrenes meninger
Foreldrenes meninger kan variere avhengig av ulike aspekter ved samværsordningen. Barnevernstjenesten bør derfor vurdere og dokumentere foreldrenes synspunkter på følgende områder:

Samværsomfang: Foreldrene kan ha ulike oppfatninger om hvor ofte og hvor lenge samværet skal være, spesielt hvis de har flere barn som det må tas hensyn til.
Ressurser og utfordringer: Foreldrene kan gi innsikt i sine egne ressurser og eventuelle utfordringer knyttet til gjennomføringen av samvær.
Behov for veiledning: Det er viktig å vurdere om foreldrene ønsker hjelp og veiledning i forbindelse med samværet for å sikre at det går så smidig som mulig.
Sted og tilrettelegging: Hvor samværet skal finne sted og hvordan det skal tilrettelegges, er også sentrale spørsmål som foreldrene kan ha sterke meninger om.
Feiringer og høytider: Foreldrene kan ha ønsker knyttet til barnets deltakelse i feiringer, høytider eller andre spesielle begivenheter.
Kulturell og religiøs bakgrunn: Det er viktig å ta hensyn til foreldrenes kulturelle og religiøse bakgrunn når man utformer samværsordningen.
Tilsyn: Dersom tilsyn er nødvendig under samværet, må foreldrene også ha mulighet til å uttrykke sine preferanser, og tilsynspersonens rolle må defineres.
Andre nærstående: Foreldrene kan mene at barnet bør ha samvær med andre nærstående, som besteforeldre eller andre familiemedlemmer.
Evaluering: Til slutt er det viktig å diskutere hvordan og hvor ofte samværsordningen skal evalueres for å sikre at den fortsatt er i barnets beste interesse.

Konklusjon
Foreldrenes ønsker og meninger er sentrale i utformingen av samværsordninger etter en omsorgsovertakelse. Barnevernstjenesten må ta aktivt hensyn til foreldrenes perspektiver og sørge for at de blir hørt i prosessen. Dette bidrar til å skape en mer rettferdig og hensiktsmessig samværsordning for barnet.

Styrking av barneperspektivet og grunnleggende prinsipper i ny barnevernslov

24. august 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, barneperspektivet, barnets beste, grunnleggende prinsipper, ny barnevernslov, medvirkning for barn, rett til familieliv, beskyttelse av barn, omsorg for barn, barnevernssystem, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, etnisk bakgrunn, kulturell bakgrunn, språklig bakgrunn, religiøs bakgrunn, virkeområde, barnevernssaker, foreldreinvolvering, nært nettverk, barnevernsbeslutninger, barns rettigheter, barnevernssystemet, beslutninger for barn, barns trivsel, barnevernsendringer, juridiske aspekter, barneomsorg, involvering av familie, barnevernssystemets utvikling

Den nye barnevernsloven har satt et viktig mål: å styrke barneperspektivet. Dette målet reflekteres gjennom en ny og overordnet bestemmelse som understreker at «barnets beste» er et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som involverer et barn (§ 1-3). Denne bestemmelsen går lenger enn tidligere ved å betone at «barnets beste» ikke bare er relevant for beslutninger om tiltak, slik tidligere lov omfavnet, men det skal være en sentral rettesnor for alle aspekter av barnevernet. Den nye loven slår fast at «barnevernets tiltak skal være til barnets beste», og dette er ikke bare en formulering, men en konkret forpliktelse til å prioritere barnets velferd.

Loven viderefører også barns rett til medvirkning som ble introdusert i 2018, men med noen viktige endringer. Aldersgrensen på syv år, som tidligere var knyttet til medvirkning, blir nå fjernet. I tillegg blir barns rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten forhåndsvarsling til foreldrene, nedfelt i bestemmelsen om medvirkning. Dette gir barnet en mer selvstendig stemme i saker som angår dem direkte. Barnet skal også informeres om hvordan informasjonen de deler kan bli brukt og hvem som kan få tilgang til den. Det er også viktig å merke seg at barnets syn skal tas i betraktning i henhold til alder og modenhet, og dette gir barnet en reell mulighet til å påvirke beslutningene som tas (§ 1-4).

For å sikre barnets rettigheter og trivsel, lovfester den nye bestemmelsen også barns rett til omsorg, beskyttelse og familieliv. Dette følger delvis Grunnlovens prinsipper og understreker at selv om situasjonen kan være kompleks, er barnets behov alltid i fokus (§ 1-5).

En annen viktig endring i den nye loven er innføringen av en overordnet bestemmelse som krever at barnevernet tar hensyn til barns etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn gjennom hele barnevernssaken (§ 1-8). Dette er et skritt i retning av å skape et mer bevisst og kvalitetsrettet barnevernssystem som tar hensyn til barnets unike situasjon og behov.

Loven utvides også med hensyn til virkeområdet. Barnevernstjenesten får nå en plikt til å tilby hjelpetiltak til foreldre i Norge, selv om barnet befinner seg i en annen stat, når kriteriene for hjelpetiltak er oppfylt. Dette gir barnevernet en bredere juridisk basis for å gripe inn og støtte foreldre, uavhengig av geografisk plassering (§ 1-2).

Sist, men ikke minst, understreker den nye loven viktigheten av å involvere barnets familie og nære nettverk. Dette er en essensiell tilnærming for å sikre at barnevernet bruker de tilgjengelige ressursene på en effektiv måte. Ved å ta hensyn til familiens ressurser, kan barnevernet tilpasse tiltak som er i tråd med familiens behov. Samtidig hjelper dette med å bevare viktige relasjoner for barnet, spesielt når situasjoner krever tiltak utenfor hjemmet (§ 1-9).

Den nye barnevernsloven representerer en betydningsfull utvikling i måten vi nærmer oss barnets beste og deres involvering i beslutninger som påvirker deres liv. Ved å styrke barneperspektivet, medvirkning og hensyn til barnets bakgrunn, tar den nye loven et viktig skritt mot å skape et mer rettferdig og tilpasset barnevernssystem. Denne loven gir håp om bedre resultater for barn i Norge og setter barnets beste i hjertet av barnevernet.

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

5. mai 20239. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.

Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

5. mai 20235. januar 2023 av advokatwulff

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon