Når det gjelder opplæring i ICDP, er veien til å bli en sertifisert veileder eller trener et spennende steg mot å styrke foreldreskapet. Mulighetene for opplæring i ICDP er tilgjengelige både gjennom offentlige kanaler og gjennom ICDP Norge. En rekke organisasjoner, kommuner og institusjoner har allerede tatt skrittet med å utdanne sertifiserte trenere, som igjen bidrar til å spre veiledningskompetansen videre.
ICDP-opplæringen gir veilederne verktøy, kunnskap og praksis i å stimulere foreldre til å utvikle sitt fulle potensial som omsorgspersoner. Veiledningen balanserer nøye mellom å tilføre ny kunnskap og å imøtekomme foreldrenes behov for å dele erfaringer, få bekreftelse og motta tilbakemeldinger om sitt foreldreskap. Dette krever dyktige veiledere som er trent i å fremheve det som ligger latent hos foreldrene og omsorgsgiverne. Sentralt i ICDP er forståelsen av at denne prosessen krever tid og kontinuerlig øvelse. Uansett bakgrunn er alle potensielle veiledere velkomne. Både de med solid faglig kompetanse og de med mindre erfaring har like stor verdi å tilføre i denne sammenhengen.
Implementeringen av ICDP følger en struktur som er utviklet for å nå ut til flest mulig. Sertifiserte veiledere leder grupper av omsorgsgivere, mens trenere tar seg av opplæringen av veilederne. Kjernen i alt arbeid med ICDP er å øke bevisstheten rundt samspillet med barn, noe som også gjelder veiledere og trenere i programmet.
For å bli sertifisert veileder gjennomgår man opplæring av to sertifiserte trenere i en gruppe på opptil 20 personer. Den vanlige opplæringen består av tre samlinger à to dager hver. Praksisen får man gjennom å delta i en selvtreningsgruppe sammen med en annen veileder, der man også får veiledning. Det finnes egne sertifiseringskriterier for sertifisering i minoritetsversjonen eller i den profesjonelle omsorgsgiver-versjonen av programmet.
For å bli trener må man være sertifisert veileder og ha noe erfaring som praktiserende veileder. Treneropplæringen innebærer grundig opplæring og fordypning i kunnskapsgrunnlaget for ICDP, trenerrollen, opplæringsstruktur og implementering av programmet før man selv kan gjennomføre veilederopplæringen.
Barnevernet er en viktig instans som har som hovedoppgave å sikre barnets beste og beskytte barn mot omsorgssvikt. For å oppnå dette formålet er det nødvendig med verktøy som kan brukes når det er behov for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse. Den nye barnevernsloven § 3-4 introduserer bestemmelser om pålegg om hjelpetiltak, som gir barneverns- og helsenemnda mulighet til å vedta visse tiltak uten samtykke fra private parter.
Hva innebærer pålegg om hjelpetiltak? § 3-4 i den nye barnevernsloven gir barneverns- og helsenemnda myndighet til å pålegge ulike hjelpetiltak uten samtykke fra private parter. Når vilkårene i § 3-1 første ledd er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, kan nemnda fatte vedtak om følgende hjelpetiltak:
a. Omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet b. Opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak c. Tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale
Hjelpetiltakene etter bokstav a skal være basert på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.
Styrking av barnets omsorg og beskyttelse: Pålegg om hjelpetiltak er et viktig verktøy for å styrke barnets omsorg og beskyttelse i situasjoner der det er nødvendig, men samtykke fra private parter ikke er oppnåelig. Ved å pålegge omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet kan barnevernet bidra til å styrke foreldrenes omsorgsevner og forbedre omsorgssituasjonen for barnet. Dette kan omfatte tiltak som veiledning, opplæring eller annen støtte for å hjelpe foreldrene til å gi en trygg og god omsorg.
Videre kan barnevernet pålegge ulike kompenserende tiltak, som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller lignende tiltak. Disse tiltakene har som formål å gi barnet et godt miljø og muligheten til å utvikle seg sosialt, faglig og følelsesmessig.
I tillegg kan barnevernet pålegge tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale. Dette er kontrolltiltak som kan være nødvendige i situasjoner der det er bekymring for barnets sikkerhet og velvære. Ved å pålegge slike tiltak kan barnevernet ha bedre oversikt og kontroll over situasjonen og sørge for at barnet ikke utsettes for skadelige forhold.
Det er viktig å merke seg at hjelpetiltakene som kan pålegges etter § 3-4 må bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag. Dette betyr at tiltakene skal være basert på solid forskning og faglig kompetanse for å sikre at de er effektive og tilpasset barnets behov.
Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med og foreldre som har samvær med barnet. Dette gjenspeiler viktigheten av å sikre barnets omsorg og beskyttelse uavhengig av bo- og samværsordninger. Det er nødvendig å vurdere situasjonen til hvert enkelt barn og fatte beslutninger som er til barnets beste.
Varigheten av vedtakene om pålegg om hjelpetiltak kan variere. Pålegg om opphold i barnehage eller annet egnet dagtilbud kan vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder, mens øvrige hjelpetiltak kan vedtas for inntil ett år. Disse tidsrammene gir barnevernet mulighet til å vurdere effekten av tiltakene og foreta nødvendige justeringer etter behov.
§ 3-4. Pålegg om hjelpetiltak
Når vilkårene etter § 3-1 første ledd er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, kan barneverns- og helsenemnda vedta følgende hjelpetiltak uten at de private partene har samtykket til det:
a.
omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet
b.
opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller andre lignende tiltak
c.
tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale.
Hjelpetiltak etter bokstav a skal bygge på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.
Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og det er nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, kan nemnda fatte vedtak om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn i alderen 0 til 6 år uten at de private partene har samtykket. Vilkårene etter § 3-1 første ledd må være oppfylt.
Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med, og foreldre som har samvær med barnet.
Pålegg om at barnet skal oppholde seg i barnehage eller annet egnet dagtilbud, kan vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder. For øvrig kan pålegg om hjelpetiltak vedtas for inntil ett år
