Hvordan sikres tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner?

Hvilket administrativt ansvar har hver enkelt barneverns- og helsenemnd for talspersonsordningen, Hvordan sikres tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner, Hva innebærer det at talspersonene skal ha ulik bakgrunn og relevant erfaring, Hvem har ansvaret for å sikre at de oppnevnte talspersonene har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er betydningen av å unngå talspersoner med nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvorfor kan personer ansatt i et organ som behandler saken ikke oppnevnes som talsperson i samme sak, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse for samiske barn, Hvorfor skal talspersoner som ikke står på listen, oppnevnes i særlige tilfeller, Hvordan bidrar talspersonsordningen til å sikre barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva er nemndleders ansvar knyttet til oppnevning av talspersoner, Hvordan skal talspersonen bidra til at samtalen med barnet skjer på en ivaretakende og tillitsskapende måte, Hvilket formål har mandatet som utarbeides av nemndleder for oppnevnte talspersoner, Hvorfor er det viktig at talspersonen ikke har nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, Hva gjør nemnda for å sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt gjennom talspersonsordningen, Hvordan bidrar talspersonen til å formidle barnets meninger til nemnda og partene, Hva innebærer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor skal talspersonen ikke ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til oppnevning av talspersoner, Hva er betydningen av at talspersonene har ulik bakgrunn og erfaring innen arbeid med barn, Hvordan sikres det at barnets rettigheter blir ivaretatt ved oppnevning av talspersoner, Hvorfor er det viktig at talspersonen ikke har nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, Hvordan bidrar talspersonsordningen til å sikre barnets rettigheter og interesser, Hvilken betydning har talspersonsordningen for barnets medvirkning i barnevernssaker, Hvordan sikrer nemnda at oppnevnte talspersoner har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens integritet og upartiskhet i saksbehandlingen, Hva er betydningen av nemndas ansvar knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor kan talspersoner med nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for, ikke oppnevnes i samme sak, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets rettigheter blir ivaretatt i saksbehandlingen, Hvilken rolle har nemnda i forhold til oppnevning av talspersoner, Hva er betydningen av at talspersonene har ulik bakgrunn og erfaring innen arbeid med barn, Hvordan sikres talspersonens uavhengighet og objektivitet i saksbehandlingen, Hvilken betydning har talspersonsordningen for barnets medvirkning og rettigheter, Hvordan bidrar talspersonen til å formidle barnets meninger til nemnda og partene, Hva innebærer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, Hvorfor er det viktig å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse for samiske barn, Hvordan sikrer nemnda at oppnevnte talspersoner har tilstrekkelig kunnskap og opplæring, Hva er formålet med å tilby en talsperson med samisk språk og kulturforståelse, Hvordan bidrar talspersonen til at barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen, Hva innebærer det at talspersonen ikke skal ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, Hvordan sikres talspersonens integritet og upartiskhet i saksbehandlingen.

I barnevernssaker er barnets medvirkning og rettigheter sentrale elementer som må ivaretas på en forsvarlig måte. Forskriften om barns medvirkning i barnevernet, spesifikt § 16, adresserer det administrative ansvaret knyttet til talspersonsordningen, som er en viktig mekanisme for å sikre barnets stemme blir hørt og respektert i saksbehandlingen.

Hver enkelt barneverns- og helsenemnd har et individuelt ansvar for å sikre tilgjengeligheten av tilstrekkelig antall talspersoner. Disse talspersonene skal ha variert bakgrunn og relevant erfaring innen arbeid med barn i ulike aldersgrupper og med ulik kulturell bakgrunn. Dette sikrer en mangfoldig tilnærming og en helhetlig forståelse av barnets behov og perspektiv.

Det er nemnda selv som har ansvaret for å sikre at de oppnevnte talspersonene har tilstrekkelig kunnskap og opplæring til å utføre oppdraget på en tilfredsstillende måte. Dette inkluderer å ha innsikt i de rettslige rammene rundt barns medvirkning og hvordan denne skal ivaretas i praksis.

Det er også viktig å påpeke at personer som er ansatt i et organ som behandler saken ikke kan oppnevnes som talsperson i samme sak. Dette bidrar til å sikre en uavhengig og upartisk behandling av barnets interesser. Videre skal talspersonen ikke ha nær tilknytning til noen som saken kan ha betydning for, noe som ytterligere styrker integriteten og objektiviteten i talspersonens rolle.

I tilfeller der barnet har et særlig tillitsforhold til en person utenfor nemndas liste, kan nemndleder i særlige tilfeller oppnevne vedkommende som talsperson. Dette understreker viktigheten av å ivareta barnets individuelle behov og relasjoner i saksbehandlingen.

For samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal det tilbys en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. Dette er et viktig tiltak for å sikre at barnet kan uttrykke seg på sitt morsmål og at kulturelle hensyn blir ivaretatt på en adekvat måte.

Til slutt har nemnda ansvar for å påse at alle oppnevnte talspersoner fremlegger politiattest i henhold til gjeldende forskrifter. Dette bidrar til å sikre barnets sikkerhet og trygghet under hele prosessen.

Samlet sett er § 16 i forskriften om barns medvirkning i barnevernet en viktig bestemmelse som sikrer at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på en adekvat og ansvarlig måte gjennom talspersonsordningen. Det administrative ansvaret som pålegges nemndene er avgjørende for å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av barnets medvirkning i barnevernssaker.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Hvem engasjerer og oppnevner sakkyndige

Hvordan engasjeres sakkyndige i barnevernssaker, Hva er forskjellen mellom å bli engasjert og oppnevnt som sakkyndig, Hvilke instanser kan oppnevne sakkyndige i barnevernssaker, Hva innebærer det å være engasjert som sakkyndig, Hvordan foregår den første henvendelsen til sakkyndige i barnevernssaker, Hvilke opplysninger må foreligge for å benytte sakkyndige i en barnevernssak, Hva er et skriftlig engasjement eller oppnevning med mandat, Hva er den sakkyndiges ansvar i forhold til mandatet de mottar, Hva bør den sakkyndige vurdere før de aksepterer et mandat, Hvordan sikre at mandatet er metodisk gjennomførbart for den sakkyndige, Hvordan vurdere om mandatets tema faller inn under egen kompetanse, Hvordan avklare eventuelle uklarheter med oppdragsgiveren, Hva er viktigheten av å vurdere bindinger og habilitet som sakkyndig, Hvordan sikre objektivitet og integritet i det sakkyndige arbeidet, Hvordan utføre sakkyndig vurdering i barnevernssaker, Hva er de primære ansvarsområdene til den kommunale barneverntjenesten, Hvordan involverer foreldre seg i barnevernssaker, Hva er rollen til fylkesnemnden i barnevernssaker, Hvordan kan domstolen være involvert i barnevernssaker, Hvordan påvirker mandatet den sakkyndiges tilnærming til saken, Hvilke juridiske aspekter må den sakkyndige vurdere i mandatet, Hvordan sikre at den sakkyndige holder seg innenfor sine rettslige grenser, Hva er de vanligste problemstillingene som oppstår i barnevernssaker, Hvordan håndterer den sakkyndige komplekse barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige tar hensyn til barnets beste i vurderingene, Hvilke ferdigheter kreves for å være en effektiv sakkyndig i barnevernssaker, Hvordan kommunisere funn og konklusjoner som sakkyndig på en forståelig måte, Hvordan kan den sakkyndige støtte barnets rettigheter i barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige forblir nøytral og upartisk i sitt arbeid, Hvilke etiske retningslinjer må den sakkyndige følge i barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige tar hensyn til kulturelle forskjeller og sensitivitet i vurderingene, Hvordan bidrar den sakkyndiges arbeid til en rettferdig og bærekraftig barnevernssystem, Hva er konsekvensene av manglende nøye vurdering av mandatet for den sakkyndiges arbeid, Hvordan sikre at den sakkyndiges rapporter og anbefalinger er grundig og pålitelig, Hvordan kan ulike interessenter i barnevernssaker samarbeide effektivt med den sakkyndige, Hva er den typiske tidsrammen for sakkyndig arbeid i barnevernssaker, Hvordan kan den sakkyndige bidra til å redusere konfliktnivået i barnevernssaker, Hvilke alternative tilnærminger kan den sakkyndige benytte i komplekse barnevernssaker, Hvordan kan den sakkyndige bidra til å forbedre barnevernssystemets effektivitet og kvalitet, Hvordan håndterer den sakkyndige uenighet mellom ulike faglige vurderinger i barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige tar hensyn til tidligere historikk og kontekst i barnevernssaker, Hvordan håndterer den sakkyndige sensitiv informasjon og personvern i barnevernssaker, Hva er de vanligste utfordringene den sakkyndige står overfor i barnevernssaker, Hvordan bidrar den sakkyndige til å sikre barnets rettigheter og velvære i barnevernssaker, Hvordan håndterer den sakkyndige eventuelle motstridende interesser i barnevernssaker, Hvordan sikre at den sakkyndige tar hensyn til ferske forskningsfunn og faglige retningslinjer i sitt arbeid.

I den prosessen med å engasjere eller oppnevne sakkyndige i barnevernssaker, er det essensielt å forstå de juridiske og prinsipielle forskjellene som ligger i begrepene “engasjert” og “oppnevnt”. Når en sakkyndig utfører sitt arbeid på oppdrag fra enten den kommunale barneverntjenesten eller foreldrene, blir vedkommende ansett som “engasjert”. Dette står i kontrast til situasjonen der den sakkyndige fungerer på vegne av en nøytral instans, slik som en fylkesnemnd eller en domstol, der vedkommende da blir “oppnevnt”.

I praksis innebærer dette at en sakkyndig som blir forespurt, skal få anledning til å sette seg grundig inn i de problemstillingene som saken reiser før en eventuell engasjering eller oppnevning finner sted. Den første henvendelsen skjer vanligvis muntlig, og det kan tas beslutninger om å benytte sakkyndige på ethvert stadium i en barnevernssak basert på de tilgjengelige opplysningene. Etter den initielle henvendelsen vil den sakkyndige motta skriftlig dokumentasjon på sitt engasjement eller oppnevning, inkludert mandatet for sitt arbeid.

Det påligger den enkelte sakkyndige å nøye vurdere mandatet de mottar, med tanke på om det er metodisk gjennomførbart, om temaet faller inn under deres kompetanse, og å avklare eventuelle uklarheter med oppdragsgiveren. Videre er det av stor viktighet at den sakkyndige nøye vurderer eventuelle bindinger eller habilitetsutfordringer som kan påvirke deres objektivitet og integritet i utførelsen av oppdraget. Denne grundige gjennomgangen av mandatet er avgjørende for å sikre en korrekt og tillitvekkende utførelse av det sakkyndige arbeidet i barnevernssaker.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Rammeverk for sakkyndiges arbeid i barnevernssaker

barnevernssaker, sakkyndige, kompetanse, valg av sakkyndige, rolleforståelse, uavhengighet, nøytralitet, barnefaglig utdanning, psykologer, leger, barnevernloven, tvisteloven, barneloven, fylkesnemnda, domstolen, beslutningsgrunnlag, foreldre, barneverntjenesten, rettferdige beslutninger, rettssikkerhet, privatliv, mandat, klienters ønsker, barnevernspedagoger, sosionomer, faglig vurdering, faktiske forhold, integritet, rollekonflikter, tvistelovens regler, psykologforening, barnepsykiatri, klinisk erfaring, oppnevning.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig. Imidlertid krever både barnevernloven og tvisteloven at den sakkyndige skal ha “nødvendig kyndighet og erfaring.” Den sakkyndige har et selvstendig ansvar for å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for oppdraget.

For å sikre høy faglig standard administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet retter seg hovedsakelig mot psykologer og leger med klinisk erfaring med barn eller spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.

Valg av sakkyndige

I enhver barnevernssak er det viktig å tilstrebe en sakkyndig som både foreldrene og barnevernet er enige om. Samarbeid med foreldre er en grunnleggende verdi i barnevernssaker, og det er avgjørende at de sakkyndige oppfattes som uavhengige og nøytrale av den private parten. Hvis fylkesnemnda eller domstolen oppnevner sakkyndige, har partene rett til å uttale seg om valget av sakkyndig.

Den sakkyndiges rolleforståelse

Rollen som sakkyndig innebærer myndighetsutøvelse og inngripen i privatlivet, særlig på viktige områder for både barn og foreldre. Forholdet mellom den sakkyndige og de som utredes er asymmetrisk, og de som blir vurdert, har ofte liten kontroll over resultatet av utredningen og beslutningene som skal tas. Den sakkyndige må være bevisst på dette perspektivet i arbeidet.

  • Forholdet mellom sakkyndig og beslutningstaker: Den sakkyndige skal levere faglige vurderinger om faktiske forhold basert på mandatet, slik at beslutningstakeren får et godt beslutningsgrunnlag. Beslutningstakeren kan være barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen, og det er deres ansvar å evaluere opplysningene og treffe en avgjørelse.
  • Forholdet mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler: Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i barnevernssaker er oppgaven å gi en faglig vurdering basert på mandatet, i motsetning til å være en hjelper som søker å endre klientens ønsker.
  • Sakkyndig er uavhengig og nøytral: Den sakkyndige må utføre en objektiv, nøytral og uavhengig vurdering av spørsmålene i mandatet. Det er viktig å unngå rollekonflikter og bindinger til ulike parter for å opprettholde tillit og integritet. Å være nøytral betyr også å være bevisst egne holdninger og verdier og unngå at disse påvirker vurderingen i hver sak.

Rammeverket gir en grundig forståelse av hva som kreves av sakkyndige i barnevernssaker, og hvordan de skal balansere sitt ansvar og sin uavhengighet for å sikre en rettferdig og rettssikker prosess for barn og foreldre involvert i slike saker.

Når privat part engasjerer sakkyndig

sakkyndige, private parter, rettsprosess, barnevernsspørsmål, vitne, sakkyndig utreder, barnevernsloven, tvisteloven, mandat, informasjonstilgang, barns interesser, rettferdig behandling, advokat, rettssystem, juridiske prosesser, barns velferd, rettssak, barnevernssaker, observasjon, informasjonskontroll, rettssystemets rolle, rettigheter, barneverntjenesten, rettssikkerhet, rettslige retningslinjer, beskyttelse av barn, privat initiativ, barneverntiltak, rettssakkyndige, rettslig prosess.

Når en sak går til behandling i fylkesnemnda eller domstolen, kan private parter også ta initiativet til å engasjere sakkyndige utredere. Dette utgjør en viktig dimensjon i rettsprosessen, hvor private parter aktivt kan påvirke saken. La oss utforske nærmere hvordan dette fungerer.

I henhold til barnevernsloven og tvisteloven § 25-6 har private parter rett til å engasjere en sakkyndig utreder i saker som involverer barnevernsspørsmål. Den sakkyndige som blir engasjert på denne måten blir vanligvis ført som vitne under rettssaken. I slike tilfeller er det den private parten, eller deres advokat, som har ansvaret for å formulere den sakkyndiges mandat.

En viktig del av den private partens rolle er å definere mandatet for den sakkyndige. Dette inkluderer å bestemme hvilken informasjon den sakkyndige skal ha tilgang til. Dette betyr å avgjøre hvilke personer den sakkyndige skal intervjue og hvilke dokumenter som skal legges frem for den sakkyndige. Dette gir den private parten betydelig innflytelse over retning og omfang av den sakkyndiges arbeid.

Det er viktig å merke seg at i tilfeller der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn, må barneverntjenesten gi sitt samtykke før den sakkyndige, som er oppnevnt av den private parten, kan observere barnet. Dette sikrer en viss grad av balanse og beskyttelse av barnets interesser, selv i situasjoner hvor private parter engasjerer sakkyndige utredere.

Denne dynamikken viser hvordan private parter kan spille en aktiv rolle i rettsprosessen ved å engasjere sakkyndige for å styrke sitt perspektiv. Samtidig er det viktig å forstå at denne prosessen er underlagt regler og retningslinjer for å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av saker som berører barns velferd.

Når barnevernet engasjerer sakkyndig

barnevernloven, barneverntjenesten, barns omsorgssituasjon, undersøkelsesfasen, sakkyndige, barnevernloven § 4-3, forvaltningsloven, mandat, beslutningsgrunnlag, omsorgsovertakelse, sakkyndige rapporter, Høyesterett, barnevernsundersøkelser, forsvarlig praksis, ressursdekning, fagetisk, etiske valg, etiske retningslinjer, psykologforeningen, fagetiske råd, etisk vurdering, klageprosedyre, klagebehandling, medlemskap, nordiske psykologer, etikk og psykologi, profesjonell rådgivning, klageordning, etiske standarder, advokat for fagetisk sak.

Barnevernloven er tydelig på at barneverntjenesten har et betydelig ansvar når det kommer til å håndtere saker som kan involvere barns omsorgssituasjon. Hvis det er rimelig grunn til å tro at det eksisterer forhold som kan gi grunnlag for tiltak i henhold til barnevernloven, må barneverntjenesten umiddelbart starte en undersøkelse. Denne undersøkelsen kan initieres både som et resultat av en bekymringsmelding som barnevernet tidligere ikke har vært kjent med, og som følge av en ny melding i en pågående sak.

I denne undersøkelsesfasen har barneverntjenesten muligheten til å engasjere sakkyndige for å bistå i å skaffe et grundigere grunnlag for sine beslutninger. Dette er regulert i barnevernloven § 4-3 fjerde ledd. Den sakkyndiges utredning blir en integrert del av barneverntjenestens forberedelser til saken.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader de involverte, og den skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, som angitt i barnevernloven § 4-3 andre ledd. Barneverntjenesten har plikt til å undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og må sørge for at alle saker er godt opplyst før beslutninger blir truffet. Dette er i samsvar med forvaltningslovens § 17 første ledd.

Det er barneverntjenesten som bestemmer om det er nødvendig å engasjere sakkyndige og hva den sakkyndige skal utrede i henhold til barnevernloven § 4-3. Dermed har barneverntjenesten myndigheten til å fastsette mandatet for den sakkyndiges arbeid og de rammene som skal følges.

Foreldre eller den som barnet bor hos, kan ikke motsette seg en undersøkelse som innebærer et besøk i hjemmet, i henhold til barnevernloven. Sakkyndige har også rett til å snakke med barnet i enerom, som fastsatt i § 4-3 femte ledd.

Sakkyndige rapporter og deres relevans har vært gjenstand for betydelig diskusjon og rettslig vurdering, spesielt med tanke på saker som berører omsorgsovertakelse. Høyesterett har avsagt betydningsfulle avgjørelser som har påvirket bruken av sakkyndige i barnevernssaker (HR-220-663-S). Høyesterett har klargjort at det ikke kan fastsettes en hovedregel om at uavhengige sakkyndige er påkrevd i alle omsorgsovertakelsessaker. Avgjørelsen avhenger av en individuell vurdering, der hovedspørsmålet er om saken kan avgjøres på en forsvarlig måte uten slik oppnevning.

Når barneverntjenesten er oppdragsgiver for sakkyndige, er det barneverntjenesten som har ansvar for å dekke den sakkyndiges honorar etter inngått avtale ved oppdragets start. Dette sikrer at de nødvendige ressursene er tilgjengelige for å sikre en grundig og rettferdig prosess.

NOU 2023: 7 – Trygg barndom, sikker fremtid

barnevernet, rettssikkerhet, barn, foreldre, NOU 2023: 7, barnevernsutvalget, beslutningsprosesser, rettigheter, beslutningstaking, barndom, ettervern, fosterhjem, institusjon, barnets beste, rettferdighet, myndighetsutøvelse, barnevernsprosessen, omsorg, mandat, samfunnsoppdrag, trygghet, kvalitet, sårbarhet, beslutninger, foreldrerettigheter

I et samfunn som verdsetter de mest sårbare medlemmene, er det vår plikt å sikre at barnets ve og vel er trygget, uavhengig av hvilken vei deres skjebne tar. Barnevernet, som en institusjon som er satt til å beskytte barnets rettigheter og velferd, står i sentrum av dette samfunnsoppdraget. I dette blogginnlegget skal vi utforske NOU 2023: 7, en dyptgående utredning som tar for seg rettssikkerheten for både barn og foreldre i barnevernet.

Bakgrunn:

Barnevernsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 19. mars 2021, med en klar og omfattende oppgave foran seg. Mandatet deres ble ytterligere definert den 9. desember 2021, og utvalget fikk i oppgave å evaluere og foreslå tiltak som kunne styrke rettssikkerheten i alle aspekter av barnevernets arbeid. Dette innebar en nøye vurdering av beslutningsprosesser, myndighetsutøvelse, og en grundig granskning av de ulike aktørene som opererer innenfor barnevernsfeltet.

Utvalgets Innsats:

Resultatet av dette omfattende arbeidet er NOU 2023: 7, en utredning som inneholder over 120 tiltak som er utformet for å forbedre både rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernets tjenester. Disse tiltakene strekker seg fra barnets første møte med barnevernet, gjennom ettervernsfasen og utover. Hovedmålet er å sikre at alle beslutninger som tas i barnevernet er velbegrunnede, etterprøvbare, og at de tjener barnets beste.

Nøkkeltiltakene inkluderer:

  1. Styrking av barnets posisjon: Utredningen legger vekt på å gi barn en tydeligere stemme og mer innflytelse i barnevernsprosessen, slik at deres behov og ønsker blir tatt hensyn til på en mer effektiv måte.
  2. Forbedring av beslutningsprosesser: Gjennom nøye gjennomgang av de ulike fasene i en barnevernssak, har utvalget identifisert måter å forbedre beslutningsprosessene for å sikre riktig myndighetsutøvelse.
  3. Økt forutsigbarhet og kontinuitet: Tiltakene tar sikte på å gi barn og foreldre større forutsigbarhet når det gjelder fosterhjemsplasseringer og institusjonsopphold, samt å opprettholde kontinuitet i omsorgen for barnet.
Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon