Krav til referat fra samtaler med barnet

Hvordan fungerer barns medvirkning i barnevernet?, Hva er talspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan velges en talsperson for barn i barnevernssaker?, Hva er forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndens ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke krav stilles til referatet fra samtaler med barnet?, Hva er sakkyndiges rolle i barnevernssaker?, Hvordan dokumenteres barnets meninger i barnevernssaker?, Hvem kan oppnevnes som talsperson for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets behov for informasjon i barnevernssaker?, Hva er nemndleders ansvar i forhold til barns medvirkning?, Hvilke temaer tas vanligvis opp i samtaler med barnet i barnevernssaker?, Hva er prosessen for høring av barn i barnevernssaker?, Hvilke krav stilles til talspersonens kompetanse i barnevernssaker?, Hvordan håndteres taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva er de ulike høringsformene for barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i nemndens behandling av saken?, Hvordan foregår høring av barnet ved videooverføring i barnevernssaker?, Hvordan oppnevnes en sakkyndig for å høre barnet i barnevernssaker?, Hvilke retningslinjer gjelder for valg av høringsform i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å bli hørt direkte av nemnda i barnevernssaker?, Hvilken betydning har barnets mening i nemndas behandling av saken?, Hva er prosessen for å velge en talsperson for et barn i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i forhold til partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvilken rolle har nemndleder i forhold til barnets medvirkning i barnevernssaker?, Hva er de særlige kravene for oppnevning av talsperson for samiske barn i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rettigheter i nemndas behandling av saken i barnevernet?, Hvordan vurderes behovet for en talsperson i barnevernssaker?, Hva er hovedreglene for referat fra samtaler med barn i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets mulighet til å uttrykke seg fritt i barnevernssaker?, Hvordan behandles taushetsplikten til talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets ønsker og behov i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvilke kvalifikasjoner kreves det av talspersoner i barnevernssaker?, Hvordan velges en sakkyndig til å høre barnet i barnevernssaker?, Hva er forskjellen mellom en talsperson og en sakkyndig i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med samisk språk og kulturforståelse i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til en talsperson med relevant erfaring i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til medvirkning når det gjelder valg av talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om saksgangen i barnevernssaker?, Hvordan vurderes barnets ønske om partsrettigheter i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til konfidensialitet i samtaler med talspersonen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om utfallet av saken i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttale seg direkte til nemnda i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets rett til å bli hørt i barnevernssaker?, Hvordan ivaretas barnets interesser i valg av talsperson i barnevernssaker?, Hva er kravene for oppnevning av en talsperson i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å uttrykke seg på sitt språk i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til informasjon om beslutningen i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets rett til å ha tillit til talspersonen i barnevernssaker?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet § 17 fastsetter klare retningslinjer for hvordan referat fra samtaler med barn skal føres. Dette sikrer en grundig og dokumentert gjennomgang av barnets medvirkning i saker som behandles av barneverns- og helsenemndene.

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har et felles ansvar for å sikre at det føres referat fra samtalene med barnet. Dette bidrar til å dokumentere alle relevante punkter som kommer frem under samtalen, og sikrer at barnets stemme blir hørt og ivaretatt på en adekvat måte.

I referatet skal det først og fremst dokumenteres hvilken informasjon barnet har fått. Dette inkluderer en avklaring av om barnet forstod den gitte informasjonen. Videre skal referatet inneholde en oversikt over de ulike temaene og spørsmålene som ble diskutert med barnet. Dette gir en oversiktlig fremstilling av hva som ble tatt opp under samtalen og hvilke områder som ble berørt.

Det er også viktig å dokumentere hva barnet selv har sagt eller uttrykt på andre måter. Dette inkluderer barnets meninger, følelser, og eventuelle bekymringer eller ønsker som kommer frem under samtalen. På denne måten blir barnets stemme tydelig reflektert i referatet, og dets synspunkter blir dokumentert på en objektiv måte.

I tillegg skal referatet inneholde informasjon om barnets eventuelle enighet eller uenighet i gjengivelsen av dets mening. Dette gir en indikasjon på hvorvidt barnet er tilfreds med måten dets synspunkter er blitt fremstilt på, og om det er behov for ytterligere avklaring eller presisering.

Andre relevante opplysninger som tid, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede, skal også inkluderes i referatet. Dette gir en fullstendig oversikt over rammene rundt samtalen og sikrer at prosessen blir gjennomført på en forsvarlig måte.

Nemndleder har det overordnede ansvaret for at referatet blir ført og gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle involverte parter får tilgang til relevant informasjon og kan delta aktivt i saken på et informert grunnlag.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnets rett til en tillitsperson i møte med barnevernet

Hvordan involverer barnevernet barn i sine saker, Hva er barnets tillitsperson, Når kan et barn ha med seg en tillitsperson, Hvilken rolle har tillitspersonen i møter med barnevernet, Hva er formålet med å ha en tillitsperson, Hvordan informerer barnevernstjenesten barn om tillitspersonen, Hva innebærer barnets adgang til å ha en tillitsperson, Hvordan dokumenterer barnevernstjenesten barnets ønske om en tillitsperson, Hvorfor er tillitspersonen viktig for barnet, Hva kan barnet forvente av sin tillitsperson, Hvordan bidrar tillitspersonen til barnets trygghet, Hva gjør barnevernstjenesten for å sikre barnets rett til en tillitsperson, Hvorfor bør barn informeres om sin rett til en tillitsperson tidlig i prosessen, Hva er barnets rolle i beslutningsprosesser med en tillitsperson, Hvilke rettigheter har barnet når det gjelder valg av tillitsperson, Hvordan sikrer barnevernet at barnets ønsker og behov ivaretas i møter med tillitspersonen, Hva kan barnet gjøre hvis det ikke føler seg trygg med sin tillitsperson, Hvilken veiledning gir tillitspersonen til barnet, Hvordan støtter tillitspersonen barnet i møter med barnevernet, Hva er betydningen av tillitspersonens rolle i barnets liv, Hvordan bidrar tillitspersonen til å fremme barnets stemme og perspektiv, Hva er hensikten med dokumentasjon av barnets ønsker om tillitsperson, Hvilke konsekvenser kan det ha for barnet å ikke ha en tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets tillit til barnevernet, Hva er de vanligste spørsmålene barn stiller til sin tillitsperson, Hvordan påvirker tillitspersonen barnets evne til å uttrykke seg fritt, Hva er barnevernets ansvar overfor barnet i forhold til tillitspersonen, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å løse konflikter mellom barnet og barnevernet, Hva er barnets rettigheter i forhold til møter med barnevernet og tillitspersonen, Hvorfor er det viktig at barn får velge sin tillitsperson selv, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke ønsker å være til stede i møter med barnevernet, Hvordan sikrer barnevernet at tillitspersonen ivaretar barnets interesser på best mulig måte, Hvilken støtte kan tillitspersonen gi barnet utenom møtene med barnevernet, Hva er tillitspersonens rolle i forhold til å forklare barnets rettigheter og muligheter, Hvordan opprettholder tillitspersonen barnets tillit gjennom hele prosessen med barnevernet, Hva gjør barnevernet for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kompetanse og erfaring, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets forståelse av situasjonen og beslutningene som tas, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets trivsel og trygghet, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ønsker å endre sin tillitsperson, Hvordan påvirker barnets tillitsperson barnets opplevelse av møter med barnevernet, Hva er barnevernets ansvar hvis tillitspersonen ikke oppfyller barnets forventninger, Hvilken informasjon kan tillitspersonen gi til barnet om barnevernets rolle og mandat, Hvordan kan barnevernet forbedre tilretteleggingen for barnets valg av tillitsperson, Hva kan barnevernet gjøre for å sikre at tillitspersonen og barnet har en god kommunikasjon, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å styrke barnets selvfølelse og selvtillit, Hva gjør tillitspersonen hvis barnet ikke føler seg hørt eller respektert av barnevernet, Hvilken betydning har tillitspersonen for barnets rettssikkerhet og trygghet i møter med barnevernet

I henhold til forskriften om barns medvirkning i barnevernet har barn en viktig rettighet som kan sikre at de føler seg trygge og ivaretatt under møter med barnevernet. Ifølge § 7 i forskriften har barn adgang til å ha med seg en tillitsperson i slike møter.

Dette innebærer at barnet har muligheten til å ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan være hvem som helst som barnet føler seg trygg på, enten det er en annen voksen, en familiemedlem eller en annen person som barnet har en god relasjon til.

Det er viktig at barnevernstjenesten informerer barnet om denne rettigheten så tidlig som mulig. Barnet bør få klar informasjon om hva en tillitsperson er, hva deres rolle er under møtet, og hvordan de kan bidra til å støtte barnet. Barnevernstjenesten skal også dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha en tillitsperson, og om barnet faktisk ønsker å benytte seg av denne muligheten.

Ved å tilby barnet en tillitsperson, viser barnevernet at de tar barnets behov og ønsker på alvor. Det er en måte å sikre at barnet blir hørt og at deres rettigheter blir respektert gjennom hele prosessen med barnevernet. Tillitspersonen er der for å støtte og veilede barnet gjennom møtet, og bidra til at barnet føler seg tryggere og mer komfortabel i situasjonen.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnets medvirkning i samtaleprosessen

Hvordan sikrer barnevernet barnets deltakelse i samtaleprosessen? Hva er nemndlederens ansvar når det gjelder barns medvirkning? Hvilke rettigheter har barn med partsrettigheter i helsenemnda? Hva innebærer et formøte i nemnda for barnet og prosessfullmektigen? Hvordan tilrettelegges informasjonen for barnet under formøtet? Hvilke konsekvenser kan midlertidige ordninger ha for barnet? Hvordan påvirker barnets mening beslutningsprosessen i nemnda? Hva er formålet med å gi barnet praktisk informasjon om samtalemøtet? Hvordan sikrer nemndlederen at barnets synspunkter kommer klart frem i prosessen? Hva er prosessfullmektigens rolle i barnets medvirkning? Hvilke rettigheter har barn uten partsrettigheter i nemnda? Hva innebærer barnets medvirkning før selve samtalemøtet? Hvilke hensyn tas til barnets beste under medvirkningsprosessen? Hvordan påvirker nemnda barnets deltakelse i barnevernsprosessen? Hva er forskjellen mellom midlertidige ordninger og permanente ordninger? Hvordan sikrer medvirkningsforskriften barnets rettigheter i nemnda? Hvilke rettslige krav stilles til nemndlederen angående barns medvirkning? Hva er barneperspektivet i barnevernsprosessen? Hvordan påvirker barns synspunkter beslutningsprosessen i nemnda? Hvilken betydning har rettferdighet for barnets deltakelse i prosessen? Hvordan sikrer nemndlederen at barnets medvirkning er i tråd med lovens krav? Hva er barnets rett til informasjon i samtaleprosessen? Hvordan påvirker rettsområdet barnets deltakelse i nemnda? Hvilke muligheter har barnet til å uttrykke seg før samtalemøtet? Hvilke hensyn tas til barnets synspunkter ved beslutningstaking? Hvordan sikrer medvirkningsforskriften barnets rettigheter i nemnda? Hvordan påvirker barnets medvirkning rettssikkerheten i barnevernssaker? Hva er formålet med å gi barnet informasjon om midlertidige ordninger? Hvordan sikrer nemndlederen barnets deltakelse i samtaleprosessen? Hvordan påvirker barnets medvirkning beslutningsprosessen i nemnda? Hva er prosessfullmektigens rolle i å sikre barnets rettigheter? Hvordan sikrer medvirkningsforskriften barnets rett til medvirkning? Hvilke hensyn tas til barnets beste under samtaleprosessen? Hvordan påvirker barns synspunkter utfallet av saken i nemnda? Hvordan sikrer nemndlederen at barnets mening blir hørt under møtet? Hva er betydningen av rettferdighet for barnets medvirkning? Hvordan påvirker barnets deltakelse rettsområdet i barnevernssaker? Hvordan sikrer medvirkningsforskriften barnets rett til informasjon? Hvordan påvirker barns medvirkning beslutningsprosessen i nemnda? Hvilke muligheter har barnet til å uttrykke seg før samtalemøtet? Hvordan sikrer nemndlederen barnets deltakelse i samtaleprosessen? Hvordan påvirker barnets medvirkning rettssikkerheten i barnevernssaker? Hvordan sikrer medvirkningsforskriften barnets rett til medvirkning? Hvordan påvirker barnets medvirkning beslutningsprosessen i nemnda? Hva er prosessfullmektigens rolle i å sikre barnets rettigheter? Hvordan sikrer medvirkningsforskriften barnets rett til medvirkning? Hvordan påvirker barns synspunkter utfallet av saken i nemnda?

I den juridiske sfæren av barnevern og helsenemndas domene, står barnets deltakelse og medvirkning sentralt som et prinsipp av avgjørende betydning. I henhold til forskriften om samtaleprosess, konkretisert i § 3, får barn med partsrettigheter anledning til å delta i samtaleprosessen på like fot med andre parter. Nemndlederen har ansvaret for å tilby barnet og prosessfullmektigen et formøte i nemnda, hvor barnet gis praktisk og tilrettelagt informasjon om selve samtalemøtet. Det er videre nemndlederens plikt å sikre at barnets synspunkter tydelig fremkommer i prosessen, samt å gi barnet nødvendig informasjon om midlertidige ordninger og andre potensielle utfall av samtaleprosessen.

For barn uten partsrettigheter, men som likevel er i stand til å danne seg egne meninger i saken, fastslås det at de har rett til å medvirke og skal gis mulighet til å uttale seg før selve samtalemøtet. Nemndlederen skal påse at barnets synspunkter blir klart kommunisert under møtet.

Det er viktig å merke seg at utover bestemmelsene i forskriften om samtaleprosess, gjelder også forskriften om medvirkning i barnevernet. Denne ytterligere reguleringen er av vesentlig betydning for å sikre barnets rettigheter og deltakelse i hele barnevernsprosessen.

I sammenheng med å sikre rettferdighet og likebehandling av alle parter i barnevernssaker, er barnets deltakelse og medvirkning en essensiell faktor. Gjennom å legge til rette for barnets synspunkter og å sikre tilstrekkelig informasjon, bidrar nemnda til å sikre en mer rettferdig og bærekraftig beslutningsprosess innenfor dette sensitive rettsområdet.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner m.m. – Hva er formålet med tilsynet?

barnevernsinstitusjoner, tilsyn, tilsynsforskrift, barns rettigheter, barns beste, omsorg, behandling, personlig integritet, rettssikkerhet, medvirkning, barnevern, barnevernsloven, barnevernsinstitusjon, forsvarlig omsorg, beskyttelse, barns utvikling, privatliv, tilsynsmyndigheter, kvalitetskontroll, barnevernsinstitusjonenes kvalitet, barns rett til medvirkning, barnevernets formål, barnevernsforskrifter, barns rettssikkerhet, tilsynsrapport, barns hensyn, trygg oppvekst, barnevernets oppgaver, barnets rettigheter, tilsynsprosedyrer, barnevernskvalitet.

Barnevernsinstitusjoner spiller en avgjørende rolle i å gi omsorg, behandling og støtte til barn som av ulike grunner har behov for å bo utenfor hjemmet. For å sikre at barn i slike institusjoner mottar nødvendig omsorg og beskyttelse, er det essensielt med effektiv tilsyn. Tilsynsforskriften, som er et viktig instrument i barnevernet, gir retningslinjer for hvordan tilsynet skal utføres og hva formålet med det er.

Formålet med tilsynsforskriften:

Tilsynsforskriften har som hovedmål å føre kontroll med at barnevernsinstitusjoner overholder barnevernsloven og de tilhørende forskriftene. Dette sikrer at institusjonene gir barna forsvarlig omsorg og behandling. Det er viktig at barna får den omsorgen og behandlingen de trenger for å utvikle seg optimalt og få en best mulig start på livet.

Respekt for barnets personlige integritet:

Tilsynet har også som mål å sikre at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, blir behandlet med respekt for sin personlige integritet. Dette betyr at barnets verdighet og privatliv skal respekteres til enhver tid. Barn i institusjoner skal oppleve en trygg og omsorgsfull atmosfære hvor deres integritet blir ivaretatt.

Barnets rettssikkerhet og medvirkning:

En annen viktig dimensjon av tilsynsforskriften er å sikre barnets rettssikkerhet. Dette innebærer at barnet har rett til en forsvarlig behandling og at deres rettigheter blir ivaretatt i tråd med loven. Videre skal barnet få muligheten til å delta i beslutninger som angår dem selv. Dette innebærer at barnet har rett til å uttrykke sin mening og bli hørt i saker som angår dem.

Hensynet til barnets beste:

Tilsynet skal også bidra til at hensynet til barnets beste alltid blir ivaretatt. Dette er et sentralt prinsipp i barnevernet og betyr at alle beslutninger som tas, skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Dette kan inkludere faktorer som barnets fysiske og psykiske helse, utvikling, behov og ønsker.

Barns rett til medvirkning:

Endelig, tilsynet skal også bidra til at barnets rett til å medvirke blir ivaretatt. Dette betyr at barnet skal involveres i beslutningsprosesser som angår dem, i tråd med deres alder og modenhet. Barnets stemme skal bli hørt, og deres synspunkter skal tas på alvor.

Samlet sett er formålet med tilsynet å sikre at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, mottar forsvarlig omsorg og behandling, at deres rettigheter blir respektert, og at deres beste interesser alltid blir vurdert. Dette er avgjørende for å skape en trygg og støttende miljø for barna og hjelpe dem med å realisere sitt fulle potensial.

Barnets rettsikkerhet og informasjonsbehov i barnevernssaker

barnets rettigheter, barnevernssaker, informasjonsbehov, barnevernets plikt, medvirkning, barns deltakelse, rettsikkerhet, tilpasset informasjon, barnets rett til å bli hørt, barnevernssakenes utvikling, beslutningsprosesser, barnevernets rolle, barnets autonomi, informasjonstilpassning, barnevernets kommunikasjon, tolkens rolle, barnets rettighetsvern, barnets rett til informasjon, barnets rett til å uttrykke seg, barnevernets ansvar, barnets modenhet, individuelle forutsetninger, konkrete situasjoner, saksbehandlingsprosessen, rettslig beslutning, barnets velvære, sensitiv kommunikasjon, barns stemme, barnets fremtid, barnevernsprosess, barnevernets informasjonsplikt.

Når vi utforsker Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, må vi rette oppmerksomheten mot § 4, som omhandler barnevernets forpliktelse til å gi barnet nødvendig og tilpasset informasjon. Dette er en essensiell del av å sikre barnets mulighet til å uttrykke sine meninger og delta aktivt i saksbehandlingen.

For å sette et barn i stand til å uttrykke seg på en meningsfull måte, må barnevernet sørge for at barnet har tilstrekkelig informasjon om de forholdene som angår saken og deres rett til å medvirke. Det er viktig å merke seg at denne informasjonen skal være tilpasset barnets alder, modenhet, individuelle forutsetninger og den konkrete situasjonen.

Dette betyr at barnevernet må tilpasse sin kommunikasjon og informasjonsformidling slik at den er forståelig og tilgjengelig for barnet. Det er en balansegang mellom å gi tilstrekkelig informasjon og ikke overvelde barnet med unødvendige detaljer.

Videre skal barnevernet kontinuerlig oppdatere barnet om sakens utvikling. Dette inkluderer informasjon om beslutninger og vedtak som kan ha betydning for barnet. Det er avgjørende at barnet får innsikt i hvordan deres meninger blir vurdert opp mot andre hensyn i saken. Dette gir barnet muligheten til å forstå konsekvensene av sine uttalelser og bidra aktivt til prosessen.

Når barnevernet planlegger å høre barnet før de tar beslutninger eller vedtak i saken, må de gi barnet detaljert informasjon om formålet med samtalene. Barnet skal også få klarhet i hva medvirkning innebærer, hvorfor det er viktig, at det er frivillig, og hva betydningen er av å uttale seg i de spesifikke spørsmålene som blir diskutert. Barnevernet må forsikre seg om at barnet har forstått den gitte informasjonen, og dette innebærer å avklare eventuelle spørsmål eller usikkerhet som barnet måtte ha.

I tilfeller der tolk er involvert i samtalene med barnet, er det barnevernets ansvar å sikre at barnet forstår tolkens rolle og funksjon. Dette er viktig for å sikre en effektiv kommunikasjon og forståelse mellom barnet og de som er involvert i saksbehandlingen.

Så, informasjon spiller en avgjørende rolle i å styrke barnets medvirkning i barnevernssaker. Barnevernet har et ansvar for å tilpasse sin kommunikasjon til barnets behov og sørge for at barnet er godt informert om saken og deres rettigheter. Dette er en viktig del av å sikre barnets rettsikkerhet og å gi dem muligheten til å ta del i beslutningsprosessen som angår deres egen fremtid.

Demokratisk innflytelse for fremtidens generasjoner

Deltakelse, Innflytelse, Barn og unge, Lokalmiljø, Medvirkning, Beslutningsprosesser, Kommuneloven, Ungdomspanel, Politiske prosesser, Inkludering, Barne- og familiedepartementet, Bærekraftig samfunn, Demokrati, Ungdomsengasjement, Samfunnsutvikling, Fremtidens generasjoner, Medbestemmelse, Ungdomsråd, Politisk deltakelse, Ungdomsdeltakelse, Lokalpolitikk, Ungdomsmedvirkning, Kommunal planlegging, Reell innflytelse, Medvirkningsordninger, Offentlig deltakelse, Barnekonvensjonen, Ungdomspolitikk, Lokalsamfunn, Demokratisk prosess

Barn og unge er fundamentale aktører i samfunnet, og deres deltakelse og innflytelse er nøkkelen til å forme en bærekraftig fremtid. Spørsmålet som presser seg på oss er: Hvordan kan vi best sikre deres stemme i planleggings- og beslutningsprosesser?

I dagens samfunn er det i kommunene at barn og ungdom har den nærmeste muligheten til å forme sine omgivelser og påvirke sin fremtid. Dette krever imidlertid en helhetlig tilnærming og en tydelig innsats fra alle involverte parter.

For å sikre reell deltakelse og innflytelse for barn og unge, er det flere faktorer som må være på plass. Først og fremst trenger vi klare retningslinjer og mandater som gir disse gruppene en tydelig stemme. Administrasjonen og politikerne i kommunen spiller en avgjørende rolle ved å oppmuntre, støtte og gi plass til barn og ungdom i beslutningsprosessene.

Å sikre nødvendige ressurser er også viktig for å skape gode betingelser for deltakelse. Disse ressursene bør være tilgjengelige og lett tilgjengelige. I tillegg må barn og unge ha reell innflytelse i enkelte saker, og det må etableres klare rutiner for tilbakemeldinger slik at deres stemmer blir hørt og tatt på alvor.

Kontakt med andre ungdomsmiljøer er avgjørende for å skape et bredere engasjement. Dette skaper muligheter for utveksling av ideer, styrker samarbeidet og gir en felles plattform for å fremme saker som er viktige for barn og unge.

Informasjon spiller en nøkkelrolle i å engasjere barn og unge. Den må være tilgjengelig på en måte som er tilpasset deres behov og forståelsesnivå. Ungdomsinformasjonssider og kommunens hjemmesider er velegnede kanaler for å formidle relevant informasjon.

For å sikre en systematisk tilnærming til deltakelse og innflytelse, har kommuneloven fastsatt generelle bestemmelser om medvirkningsordninger for eldre, ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne. Nærmere regler for gjennomføringen av disse ordningene er fastsatt i forskrifter.

Ungdomspanel er en effektiv mekanisme for å involvere unge mennesker i beslutningsprosesser. Dette er en måte å gi barn og unge en formell stemme på, og det gir dem muligheten til å påvirke politikk og beslutninger som angår dem direkte. Barne- og familiedepartementet har utviklet retningslinjer for opprettelsen og rekrutteringen til ungdomspanel, og dette konseptet har vist seg å være svært verdifullt.

I 2020 opprettet Barne- og familiedepartementet et ungdomspanel som en del av arbeidet med Samarbeidsstrategi for barn i lavinntektsfamilier. Dette er et godt eksempel på hvordan myndighetene tar skritt for å involvere barn og unge i viktige politiske prosesser.

Saksbehandlingsregler i barnevernsloven – Styrking av rettssikkerhet og klarhet i saksbehandlingen

barnevernsloven, saksbehandlingsregler, barns rettssikkerhet, foreldres rettigheter, barnevernets saksbehandling, journalplikt, faktiske opplysninger, barnevernsfaglige vurderinger, begrunnelse av vedtak, barnets mening, familiebånd, sakkyndiges mandater, dokumentinnsynretten, barnets integritet, medvirkning, partsrettigheter, foreldreinvolvering, foreldreansvar, informasjon om vedtak, rettigheter og plikter, barnevernssaker, klare retningslinjer, transparent prosess, balansert behandling, ny barnevernslov, omsorgssentre, mindreårige asylsøkere, rettslig beskyttelse, lovforslag, barnevernstjenesten, barnevernssystem

I den nye loven finner vi kapittel 12, som inneholder nye bestemmelser som har blitt innført for å styrke barns og foreldres rettssikkerhet, samt forbedre barnevernets saksbehandling. Dette kapittelet har som mål å skape klarere retningslinjer og bedre prosesser i håndteringen av barnevernssaker.

En viktig nyhet er innføringen av en journalplikt for barnevernet med hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift (§ 12-4). Barnevernet skal nå føre en grundig journal for hvert enkelt barn, hvor alle relevante faktaopplysninger og barnevernsfaglige vurderinger skal dokumenteres. Dette skal danne grunnlaget for beslutninger og vedtak som treffes.

En annen betydelig endring er de skjerpede kravene til begrunnelse av barnevernets vedtak (§ 12-5). Vedtakene skal nå tydelig vise hvilke faktiske opplysninger og vurderinger som er lagt til grunn, samt inkludere barnets egen mening og dens vekt i beslutningen. Videre skal vedtaket gi innsikt i hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert.

Lovforslaget har også introdusert en bestemmelse som gir hjemmel til å regulere krav til sakkyndiges mandater, rapporter og egenerklæringer (§ 12-7). Dette sikrer en mer strukturert og standardisert tilnærming i bruk av sakkyndige.

Videre, med tanke på barns beskyttelse, er det innført en bestemmelse om unntak fra dokumentinnsynretten (§ 12-6). Dette gir rom for å beskytte barnets integritet ved å tillate at innsyn blir utsatt dersom det er i barnets beste interesse.

Den nye loven tar også sikte på å styrke barns medvirkning i saker for barneverns- og helsenemnda. Det gir nemnda utvidet adgang til å gi partsrettigheter til yngre barn i tvangssaker (§ 12-3), og dette sees i sammenheng med tydeliggjøringen av barns rett til å bli hørt i disse sakene.

Videre blir foreldrenes involvering også vektlagt. Det er presisert at barnevernstjenesten alltid skal vurdere begge foreldrenes partsstatus, uavhengig av om de bor sammen eller ikke (§ 12-2). Dette er et viktig skritt for å sikre likestilt involvering av begge foreldre.

En annen relevant endring er at foreldre med foreldreansvar skal informeres om alle vedtak som barnevernstjenesten treffer (§ 12-2). Dette understreker betydningen av å holde foreldrene oppdatert og inkludert i saksprosessen, med mindre det er situasjoner hvor informasjon kan utgjøre fare eller skade.

Hvordan sikrer loven barns rett til familieliv og samvær?

barns rettigheter, familieliv, samvær etter omsorgsovertakelse, juridiske rettigheter, Barnekonvensjonen, Grunnloven, EMK, individuell vurdering, barnets beste, medvirkning, saksbehandling, forsvarlighet, mål om gjenforening, rett til samvær, rett til familieliv, omsorgsovertakelse, rettsavgjørelser, rettigheter i barnevernssaker, gjenforening med foreldre, beskyttelse av barn, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, rettssaker om samvær, barnets mening, endring av tiltak, barns utvikling, barnets helse, rettigheter etter loven, barnevernstjenestens ansvar, samværsordninger, juridisk beskyttelse, forsvarlig saksbehandling, balanse i samværssaker

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette er grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Spesielt i tilfeller der omsorgsovertakelse blir aktuelt, spiller disse rettighetene en avgjørende rolle. Men hvordan sikrer loven egentlig barns rettigheter når det gjelder familieliv og samvær?

Rettigheter nedfelt i loven

La oss starte med en oversikt over de viktigste lovene som regulerer barns rettigheter i denne sammenhengen. Grunnloven § 102 slår fast at barn og foreldre har rett til familieliv og samvær med hverandre. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16 gir ytterligere juridisk beskyttelse av disse rettighetene. Barnevernsloven § 7-1 spesifiserer også barns rett til familieliv og samvær.

Rett til samvær etter omsorgsovertakelse

Når det gjelder samvær etter omsorgsovertakelse, er Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 spesielt relevant. Den slår fast at barnet etter atskillelse har rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette prinsippet reflekteres også i barnevernsloven § 7-1, som fastslår at barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse med mindre annet er bestemt.

Individuell vurdering og barnets beste

Barnevernsloven § 7-2 annet ledd angir at fastsettelsen av samvær alltid skal være basert på en konkret vurdering i den enkelte saken. Dette betyr at det ikke finnes en standardisert løsning for samvær, og hvert tilfelle må vurderes individuelt. Nemnda skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet for å opprettholde og styrke båndene mellom seg når samvær skal fastsettes.

Barnets rett til medvirkning

Det er også viktig å merke seg at barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til medvirkning i spørsmål om samværsordninger. Dette innebærer at barnets mening og ønsker skal bli hørt og vektlagt i prosessen med å fastsette samvær.

Saksbehandling og forsvarlighet

I tillegg til rettighetene som er nedfelt i loven, stiller loven krav til saksbehandlingen i barnevernssaker. Barnevernsloven § 1-7 fastslår at barnevernstjenestens saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette gjelder også i arbeidet med å vurdere og fastsette samværsomfang.

Mål om gjenforening

I flere rettsavgjørelser har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) understreket at omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær spiller en sentral rolle i denne sammenhengen, og det skal fastsettes på en måte som best mulig fremmer målet om gjenforening. Samtidig skal samvær ikke utsette barnet for urimelige belastninger, verken på kort eller lang sikt, og det skal ikke skade barnets helse eller utvikling.

Barnevernsloven § 3-3: Frivillig opphold i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i en annen stat enn der barnet har sitt vanlige bosted

barnevernsloven, frivillig opphold, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse, samarbeid, foreldremyndighet, tiltak for beskyttelse av barn, tilknytning, medvirkning, oppholdstillatelse, Utlendingsdirektoratet, evakuering, Ukraina, ukrainske myndigheter, plassering, forsvarlighet, artikkel 33, søknad om beskyttelse, søknad om opphold, overføring av jurisdiksjon

Når barnet har behov for et frivillig opphold i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i en annen stat enn der det vanligvis bor, gir barnevernsloven bestemmelser som regulerer denne situasjonen. I dette innlegget vil vi utforske § 3-3 i barnevernsloven og se nærmere på hvilke vilkår og rettigheter som gjelder for slike opphold.

Barnevernstjenesten har mulighet til å tilby et konkret fosterhjem eller en institusjon som hjelpetiltak i en stat som har sluttet seg til konvensjonen av 19. oktober 1996. Denne konvensjonen omhandler jurisdiksjon, lovvalg, anerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn. For at et opphold i en annen stat skal kunne tilbys, må følgende vilkår være oppfylt:

a. Vilkårene for frivillig hjelpetiltak i fosterhjem eller institusjon etter § 3-2 i barnevernsloven må være oppfylt.

b. Oppholdet må være forsvarlig og til barnets beste, og barnets tilknytning til den aktuelle staten må tillegges særlig vekt.

c. Barnets rett til medvirkning må ivaretas, og barnets mening skal tillegges stor vekt.

d. Dersom barnet har foreldre med foreldreansvar og er over 12 år, må både foreldrene og barnet samtykke til oppholdet.

e. Staten der oppholdet skal tilbys, må ha en forsvarlig tilsynsordning.

f. Gjennomføringen av tilsyn, oppfølging av barnet og utgiftsfordeling i forbindelse med oppholdet må være avtalt med myndighetene i den aktuelle staten.

g. Vilkårene etter konvensjonens artikkel 33 må være oppfylt.

Videre gir barnevernstjenesten også muligheten til å samtykke til at et barn som har sitt vanlige bosted i en stat som har tiltrådt konvensjonen, kan få opphold i et konkret fosterhjem eller en institusjon i Norge. Dette samtykket kan bare gis dersom vilkårene i første ledd er oppfylt. I slike tilfeller skal barnevernstjenesten søke Utlendingsdirektoratet om oppholdstillatelse for barnet når det er nødvendig. Det er viktig å merke seg at barnevernstjenesten ikke kan samtykke til oppholdet før barnet har fått oppholdstillatelse.

I tilfeller der evakuering av barn som er under omsorg av ukrainske myndigheter blir nødvendig på grunn av krigen i Ukraina, kan barnevernstjenesten samtykke til plassering av barnet i et fosterhjem eller en institusjon i Norge etter en anmodning fra ukrainske myndigheter. Dette kan skje under visse forutsetninger:

a. Plasseringen må være forsvarlig og til barnets beste.

b. Det må være inngått en avtale med kompetente ukrainske myndigheter.

c. Vilkårene for plassering etter artikkel 33 i konvensjonen av 19. oktober 1996 må være oppfylt.

Barnevernstjenesten har ansvar for å sørge for at barnet blir registrert med en søknad om beskyttelse eller søknad om opphold hos utlendingsmyndighetene. Hvis barnet har vanlig bosted i Norge når den ekstraordinære situasjonen opphører, skal barnevernstjenesten vurdere om vilkårene for å anmode om en overføring av jurisdiksjon til barnets tidligere bostedsstat er oppfylt.

Det er viktig å være klar over disse bestemmelsene og rettighetene som er nedfelt i barnevernsloven. De sikrer at barnets beste blir ivaretatt i situasjoner der et frivillig opphold i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon i en annen stat er aktuelt. Ved å følge de nødvendige prosedyrene og sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt, kan vi bidra til å skape trygge og forsvarlige miljøer for barn som trenger ekstra omsorg og beskyttelse.

Barnets rett til medvirkning – den nye barnevernloven § 1-4

Barnets rett til medvirkning - den nye barnevernloven § 1-4

Den nye barnevernloven § 1-4 om barnets rett til medvirkning er en viktig lovgivning som styrker barns rettigheter i alle forhold som vedrører dem. Loven slår fast at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle saker som angår barnet etter loven. Barnets rett til medvirkning gjelder uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres på forhånd om samtalen med barnevernet.

Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Videre skal barnet bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Det betyr at barnets meninger skal tillegges vekt og tas hensyn til i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.

Barn har også rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger om dem skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barn skal også informeres om hva opplysninger fra dem kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene.

For å styrke barnets rett til medvirkning, kan et barn som møter barnevernet også ha med seg en person som det har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt. Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Det er viktig å merke seg at barnets rett til medvirkning gjelder i hele beslutningsprosessen og for alle forhold som vedrører barnet, ikke bare når det tas rettslige eller administrative avgjørelser. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn også tas i betraktning.

Den nye barnevernloven § 1-4 viderefører gjeldende § 1-6 om barnets rett til medvirkning i barnevernssaker. I § 14-13 er høring av barn i nemnda særskilt regulert.

Oppsummert gir den nye barnevernloven § 1-4 barn en selvstendig og ubetinget rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem etter loven. Lovens innhold bidrar til å styrke barns rettigheter, og barnets meninger skal tas på alvor og vektlegges i alle beslutningsprosesser som vedrører barnet.


Den nye barnevernloven § 1-4. Barnets rett til medvirkning

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barn skal informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og barnets syn skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Et barn kan i møter med barnevernet gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon