Et akuttvedtak er et av de mest inngripende virkemidlene barneverntjenesten kan benytte. Det innebærer en midlertidig plassering av barnet utenfor hjemmet, besluttet i en situasjon der det vurderes at barnet ikke kan bli værende der det er. Tiltaket skal kun brukes når situasjonen krever umiddelbar inngripen, og lovens vilkår er oppfylt. Dette er ikke et varig tiltak, men et midlertidig inngrep for å avverge alvorlig skade eller risiko for skade.
Lovgiver har fastsatt en snever krets av beslutningstakere. Kompetansen til å fatte akuttvedtak ligger hos barnevernleder eller dennes stedfortreder, eller hos påtalemyndigheten. Grunnen er at beslutningen kan ha store konsekvenser for barnet og familien, og at den derfor må være forankret hos en leder med formell myndighet og erfaring. Barnevernsloven § 4-6 (tidligere barnevernloven) stiller klare krav til vilkårene: barnet må være uten omsorg, eller det må være fare for vesentlig skade dersom barnet blir værende i hjemmet. Dette gjelder enten risikoen er knyttet til foreldrenes forhold eller til barnet selv.
Situasjoner som kan utløse et akuttvedtak, spenner fra alvorlig omsorgssvikt, vold eller grov mishandling, til tilfeller av alvorlig rusbruk, psykisk sykdom hos foreldre, eller barnets egen atferd som innebærer fare for seg selv eller andre. Det kan også dreie seg om risiko for at barnet blir bortført, utsatt for menneskehandel, eller flyttet mot sin vilje. I alle tilfeller må vurderingen være konkret og basert på pålitelig informasjon, selv om tidsrammen for beslutningen kan være svært kort.
Når et akuttvedtak fattes, skjer plasseringen umiddelbart. Barnevernet skal samtidig vurdere om situasjonen kunne vært avhjulpet med mindre inngripende tiltak. Prinsippet om «minste inngrep» gjelder også her, men i praksis vil situasjonens alvor ofte gjøre at det ikke finnes andre realistiske alternativer. Dersom det er mulig, vurderes det om barnet kan plasseres hos familie eller andre i nettverket, fremfor et beredskapshjem eller institusjon.
Vedtaket må straks oversendes Barneverns- og helsenemnda for godkjenning, senest innen 48 timer. Nemndas behandling er ment som en kontrollfunksjon, men på dette stadiet vurderes primært om vilkårene for en midlertidig plassering var oppfylt på tidspunktet for vedtaket. Den videre vurderingen av barnets situasjon skjer i et eget løp.
Midlertidigheten er et grunnleggende kjennetegn. Dersom barneverntjenesten ikke fremmer sak om omsorgsovertakelse innen seks uker, faller vedtaket bort. I løpet av denne tiden skal barnevernet utrede barnets situasjon grundigere, herunder foreldrenes omsorgsevne, barnets behov, og muligheten for tilbakeføring. Det krever innhenting av informasjon fra flere kilder, observasjon, og ofte samtaler med barnet, foreldre og andre nærstående.
Et akuttvedtak er et kraftig virkemiddel og kan oppleves dramatisk for alle involverte. For barnet kan overgangen skje på få timer, og tilpasningen til et nytt miljø kan være krevende. For foreldrene innebærer det at de plutselig mister den daglige omsorgen, ofte uten forvarsel. Barnevernet må derfor ivareta begge parter, både gjennom informasjon om prosessen og gjennom praktiske tilrettelegginger som kontakt under plasseringen, så langt det er forsvarlig.
Taushetsplikt og rettssikkerhet er sentrale hensyn gjennom hele prosessen. Foreldrene skal som hovedregel få innsyn i dokumentene i saken, men dette kan begrenses dersom det vurderes at innsyn kan skade barnet eller hindre etterforskning i saker der politiet er involvert. Barnets rett til medvirkning gjelder også i akuttsaker, men hvordan dette skjer i praksis vil avhenge av barnets alder, modenhet og situasjon.
Bruken av akuttvedtak er blitt fulgt tett av både tilsynsmyndigheter og forskningsmiljøer. Det er dokumentert store variasjoner i omfanget mellom kommuner, noe som har reist spørsmål om likebehandling og om terskelen praktiseres likt. Bufdir og Statsforvalteren har i flere rapporter påpekt at vurderingene må være grundige, selv om tiden er knapp, og at dokumentasjonen av beslutningsgrunnlaget må være tydelig for å kunne etterprøves.
Akuttvedtakets funksjon i barnevernssystemet er å sikre at ingen barn blir værende i en situasjon der det er reell og umiddelbar fare for skade. Samtidig skal tiltaket brukes med varsomhet, for å unngå unødvendige brudd i barnets liv. Det er denne balansegangen mellom akutt beskyttelse og respekt for familiens integritet som gjør regelverket strengt, og som gjør at akuttvedtak alltid må sees som en nødløsning fremfor et ordinært virkemiddel.
Kilder:
Bufdir – Akuttvedtak statistikk og prosess
Lovdata – Barnevernsloven § 4-6
Barneverns- og helsenemnda (BVHN.no) – Tidsfrister og godkjenningsprosedyre
Ung.no – Umiddelbar plassering uten mulighet for planlegging
Regjeringen.no – Rundskriv om bruk av barnevernloven § 4-6
