mindreårige asylsøkere – Ny Barnevernslov

Hvem er omfattet av tilsynsforskriften?

14. januar 2024 av advokatwulff

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskrift, barnevern, barns rettigheter, omsorgssentre, fosterhjem, barnevernsloven, tilsynsprosedyrer, barns velferd, tilsynsforskriftens virkeområde, barnevernstjenester, barnevernsinstitusjoner i Norge, tilsynsmyndigheter, kvalitet i barnevernet, forsvarlig omsorg, behandling av barn, personlig integritet, rettssikkerhet for barn, barnets beste, medvirkning i barnevernet, tilsynsstandarder, barns behov, barnevernsystemet, tilsynsforskriftens betydning, tilsyn med asylsøkeresenter, mindreårige asylsøkere, tilsynsforskrift og fosterhjem, tilsyn i barnevernet, omsorgssentre for asylsøkere, tilsyn med barn i Norge, tilsynsrapporter barnevern, barnevernspolitikk.

Forskriften om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner og lignende er en viktig del av barnevernssystemet i Norge. Denne forskriften fastsetter retningslinjer og standarder for tilsyn med tjenester og tiltak som tilbys barn i barnevernsinstitusjoner, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere og fosterhjem med særlige forutsetninger. Men hvem omfatter egentlig denne forskriften, og hva er dens betydning?

Barnevernsloven og behovet for tilsyn

Før vi dykker inn i virkeområdet til tilsynsforskriften, er det viktig å forstå hvorfor denne forskriften er nødvendig. Barnevernsloven har som sitt primære mål å beskytte barn og sikre deres rettigheter. Denne loven gir myndighetene verktøyene de trenger for å håndtere situasjoner der barn er i fare eller har spesielle behov.

Tilsyn er en sentral del av barnevernssystemet, og det utføres for å sikre at tjenester og tiltak som tilbys barn i ulike institusjoner og omsorgsmiljøer, oppfyller de nødvendige standardene for kvalitet, sikkerhet og omsorg.

Hvem er omfattet av tilsynsforskriften?

Tilsynsforskriften er relevant for tre hovedtyper av institusjoner og tjenester:

Barnevernsinstitusjoner: Dette inkluderer alle typer institusjoner som gir tjenester og tiltak til barn i henhold til barnevernsloven kapittel 10. Dette kan være alt fra fosterhjem til mer spesialiserte institusjoner som tar vare på barn i risikosituasjoner.
Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere: Disse sentrene gir omsorg og beskyttelse til mindreårige asylsøkere som kommer til Norge uten foreldre eller verge. Tilsynsforskriften gjelder for dem når det er relevant.
Fosterhjem med særlige forutsetninger: Dette refererer til fosterhjem som tar vare på barn med spesielle behov eller utfordringer. Selv om tilsynsforskriften gjelder for dem «så langt den passer,» betyr det at det er nødvendig å tilpasse tilsynsprosedyrene til situasjonen i hvert enkelt fosterhjem.

Viktigheten av tilsyn

Tilsynsforskriften eksisterer for å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner og lignende miljøer får den omsorgen og behandlingen de trenger. Dette inkluderer beskyttelse av deres rettigheter, personlige integritet og muligheten til å medvirke i beslutninger som påvirker dem.

Tilsyn er et verktøy for å oppdage eventuelle brudd på barnevernsloven og for å bidra til kontinuerlig forbedring av tjenester og tiltak som tilbys barn i disse miljøene.

I Norge er barns rettigheter og velferd av høyeste prioritet, og tilsynsforskriften er en viktig del av den helhetlige tilnærmingen til barnevern. Gjennom effektive tilsynsprosedyrer kan samfunnet sikre at alle barn får den omsorgen, beskyttelsen og muligheten de fortjener.

Saksbehandlingsregler i barnevernsloven – Styrking av rettssikkerhet og klarhet i saksbehandlingen

9. november 2023 av advokatwulff

barnevernsloven, saksbehandlingsregler, barns rettssikkerhet, foreldres rettigheter, barnevernets saksbehandling, journalplikt, faktiske opplysninger, barnevernsfaglige vurderinger, begrunnelse av vedtak, barnets mening, familiebånd, sakkyndiges mandater, dokumentinnsynretten, barnets integritet, medvirkning, partsrettigheter, foreldreinvolvering, foreldreansvar, informasjon om vedtak, rettigheter og plikter, barnevernssaker, klare retningslinjer, transparent prosess, balansert behandling, ny barnevernslov, omsorgssentre, mindreårige asylsøkere, rettslig beskyttelse, lovforslag, barnevernstjenesten, barnevernssystem

I den nye loven finner vi kapittel 12, som inneholder nye bestemmelser som har blitt innført for å styrke barns og foreldres rettssikkerhet, samt forbedre barnevernets saksbehandling. Dette kapittelet har som mål å skape klarere retningslinjer og bedre prosesser i håndteringen av barnevernssaker.

En viktig nyhet er innføringen av en journalplikt for barnevernet med hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser i forskrift (§ 12-4). Barnevernet skal nå føre en grundig journal for hvert enkelt barn, hvor alle relevante faktaopplysninger og barnevernsfaglige vurderinger skal dokumenteres. Dette skal danne grunnlaget for beslutninger og vedtak som treffes.

En annen betydelig endring er de skjerpede kravene til begrunnelse av barnevernets vedtak (§ 12-5). Vedtakene skal nå tydelig vise hvilke faktiske opplysninger og vurderinger som er lagt til grunn, samt inkludere barnets egen mening og dens vekt i beslutningen. Videre skal vedtaket gi innsikt i hvordan barnets beste og hensynet til familiebånd er vurdert.

Lovforslaget har også introdusert en bestemmelse som gir hjemmel til å regulere krav til sakkyndiges mandater, rapporter og egenerklæringer (§ 12-7). Dette sikrer en mer strukturert og standardisert tilnærming i bruk av sakkyndige.

Videre, med tanke på barns beskyttelse, er det innført en bestemmelse om unntak fra dokumentinnsynretten (§ 12-6). Dette gir rom for å beskytte barnets integritet ved å tillate at innsyn blir utsatt dersom det er i barnets beste interesse.

Den nye loven tar også sikte på å styrke barns medvirkning i saker for barneverns- og helsenemnda. Det gir nemnda utvidet adgang til å gi partsrettigheter til yngre barn i tvangssaker (§ 12-3), og dette sees i sammenheng med tydeliggjøringen av barns rett til å bli hørt i disse sakene.

Videre blir foreldrenes involvering også vektlagt. Det er presisert at barnevernstjenesten alltid skal vurdere begge foreldrenes partsstatus, uavhengig av om de bor sammen eller ikke (§ 12-2). Dette er et viktig skritt for å sikre likestilt involvering av begge foreldre.

En annen relevant endring er at foreldre med foreldreansvar skal informeres om alle vedtak som barnevernstjenesten treffer (§ 12-2). Dette understreker betydningen av å holde foreldrene oppdatert og inkludert i saksprosessen, med mindre det er situasjoner hvor informasjon kan utgjøre fare eller skade.

Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere

2. november 2023 av advokatwulff

I den nyeste revisjonen av barnevernsloven er reglene om omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere samlet i et dedikert kapittel 11. Dette kapittelet tar sikte på å tydeliggjøre og styrke omsorgen og vernet for de enslige mindreårige asylsøkerne.

Enkelte mindre justeringer er foreslått for å forbedre systemet. Blant disse endringene er fjerningen av kravet om samtykke fra barnet ved oversending av kartlegging av barnets situasjon og behov til bosettingsmyndighetene. Målet med dette er å harmonisere med introduksjonsloven og legge til rette for en smidigere bosetting fra omsorgssentrene.

Videre er det også foreslått mindre språklige justeringer i loven. Dette er gjort for å klargjøre Bufetats ansvar for omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere som bor på omsorgssentrene. Målet her er å gi en mer presis og sammenhengende fremstilling av ansvaret som ligger til myndighetene for å sikre trygghet og omsorg for disse sårbare individene.

Kapittel 11 setter dermed en sterkere standard for omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere. Gjennom disse endringene søker lovforslaget å skape en mer effektiv og strukturert tilnærming til omsorgen for denne sårbare gruppen, samtidig som det legger vekt på en klarere og mer ansvarlig gjennomføring av loven.