I barnevernslovens kapittel 7 finner vi de viktige reglene som gjelder for samvær og kontakt mellom barn og foreldre etter en omsorgsovertakelse. Dette kapittelet setter rammene for hvordan barnets rett til å opprettholde bånd til sine foreldre og andre nære personer blir ivaretatt på en best mulig måte.
En sentral bestemmelse i denne sammenhengen er § 7-2. Her fastslås det at barneverns- og helsenemnda skal ta en konkret vurdering av samværet. Samværets omfang og innhold skal tilpasses barnets beste, og hovedhensynet er å sikre barnets rettigheter og utvikling. Det er også nødvendig å ivareta barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde sine bånd.
Det er viktig å merke seg at samværet kan bli begrenset eller til og med falle helt bort dersom det foreligger spesielle og sterke grunner, i tråd med § 7-2. Dette er en viktig mekanisme for å beskytte barnet i situasjoner der samvær kan være skadelig.
En annen endring som den nye loven har innført, er utvidelsen av sperrefristen for samværssaker fra 12 til 18 måneder, i henhold til § 7-4. Dette gir en lengre periode for å vurdere og tilpasse samværsordninger, slik at det blir bedre rom for grundige vurderinger.
§ 7-6 i kapittelet introduserer en ny og viktig bestemmelse. Barnevernstjenesten skal nå utarbeide en plan for samvær og kontakt, og denne planen skal jevnlig vurderes for eventuelle endringer. Det er også verdt å merke seg at denne planen ikke kan påklages. Dette gir forutsigbarhet og klarhet i samværsordningene.
En interessant nyhet i loven er muligheten for barnevernstjenesten til å innvilge mer samvær enn det nemnda har fastsatt, så lenge dette ikke går på tvers av nemndas vedtak, i henhold til § 7-6. Dette gir en fleksibilitet som kan være til barnets beste.
Når det kommer til søsken og andre nære personer i barnets liv, har loven også blitt mer omfattende. Samværsplanen skal nå inkludere samvær med søsken, samt personer som barnet har et etablert familieliv og nære bånd til, som besteforeldre, tanter og onkler (§§ 7-5 og 7-6).
Det er også interessant å merke seg at selv om barnevernstjenesten har muligheten til å fastsette samvær med personer barnet ikke har et etablert familieliv med, er dette ikke en plikt, som beskrevet i §§ 7-6, 7-3 og 7-5.
I kapittel 7 av barnevernsloven er det altså en rekke viktige endringer og bestemmelser som skal sørge for at barnets rett til samvær og kontakt etter en omsorgsovertakelse blir godt ivaretatt. Dette kapittelet legger til rette for en grundig vurdering av hvert enkelt barns behov og rettigheter, samtidig som det gir klare retningslinjer for å sikre barnets beste.
