NAV – Ny Barnevernslov

I juridiske spørsmål om oppfostringsbidrag/barnebidrag og barnevernloven, er det viktig å forstå hvordan lovene samhandler og hvilke konsekvenser dette har for barnet og foreldrene. Oppfostringsbidrag kan ikke lenger fastsettes etter barnevernsloven § 15-12 § 9-2. Dette innebærer at dersom barnet ikke bor hos en av foreldrene og barnevernet ikke har kompetanse til å kreve fastsettelse av oppfostringsbidrag, skal underholdsplikten likevel opprettholdes i henhold til barneloven.

I tilfeller der barnet ikke bor hos en av foreldrene, og barnevernet ikke har myndighet til å kreve fastsettelse av oppfostringsbidrag, kan det oppstå ulike situasjoner. Dette kan variere fra tilfeller der ingen av foreldrene deltar direkte i barnets forsørgelse, til situasjoner der den ene forelderen fortsatt har hovedomsorgen, men barnet midlertidig bor hos andre på grunn av foreldres arbeid eller utdanning.

I slike tilfeller må NAV foreta en konkret vurdering av hvem som skal motta og forvalte barnebidraget. Dersom det ikke er aktuelt å la en av foreldrene motta bidraget, kan det være tre alternative situasjoner:

En annen person kan få bidraget utbetalt på vegne av barnet etter fullmakt fra den opprinnelige bidragsmottakeren.
Dersom barnet nærmer seg myndighetsalderen, kan NAV bestemme at bidraget skal utbetales direkte til barnet, forutsatt at det anses at barnet er i stand til å forvalte midlene.
Hvis verken foreldrene eller barnet kan motta bidraget, må Statsforvalteren, gjennom vergemålsavdelingen, varsles for å forvalte bidraget på barnets vegne. Dette kan innebære å opprette en bankkonto i barnets navn.

Det er viktig å merke seg at en person som mottar bidraget på vegne av barnet ikke automatisk blir en part i bidragssaken. Vedkommende kan derfor ikke ta beslutninger om endringer i bidraget med mindre de har fått fullmakt eller er oppnevnt som setteverge. Tilsvarende gjelder for barn under 18 år som mottar bidraget direkte. Eventuelle krav må fremmes av en verge eller setteverge.

Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

For ungdom i aldersgruppen 18 til 25 år som har hatt erfaring med tiltak fra barnevernet, kan overgangen til voksenlivet være en utfordrende periode. Dette er en fase der mange viktige beslutninger må tas, og det kan være behov for støtte og tjenester for å sikre en jevn overgang. Dette blogginnlegget tar for seg spørsmål knyttet til tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak, og hvordan oppfølgingen av disse ungdommene fungerer.

En av de sentrale spørsmålene som ofte oppstår, er hvem som har ansvaret for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak. Dette kan virke som et enkelt spørsmål, men i realiteten kan det være komplekst. Både barneverntjenesten og NAV-kontoret har roller å spille, og det er viktig at ansvaret er klart definert for å unngå glipptak i oppfølgingen av disse ungdommene.

En annen problemstilling som dukker opp, er om alle ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet, automatisk blir brukere av NAV-kontoret. Dette avhenger av den enkelte ungdoms behov og situasjon. Noen ungdommer kan ha behov for tjenester fra NAV, mens andre kanskje ikke trenger det. Det er derfor viktig med en individuell vurdering av hver ungdoms situasjon.

Det kan også oppstå situasjoner der ungdom selv oppsøker NAV-kontoret uten at barneverntjenesten er informert. Dette kan skje av ulike årsaker, for eksempel hvis ungdommen ønsker å ta tak i sin egen situasjon. I slike tilfeller er det viktig at NAV-kontoret har retningslinjer for hvordan de skal håndtere slike henvendelser og samarbeide med barnevernet når det er nødvendig.

Når det gjelder spørsmålet om barnevernstjenesten eller NAV-kontoret skal bistå ungdommen med etablering i egen bolig, er dette også et tema som krever nøye vurdering. Å finne en trygg og stabil bolig er ofte en viktig del av overgangen til voksenlivet, og begge tjenestene kan ha en rolle å spille i denne prosessen.

Endelig, for ungdom som ønsker å etablere seg i kommunen der de har bodd på institusjon eller i fosterhjem, er det viktig at det finnes klare retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. Dette kan involvere koordinering mellom ulike tjenester og et tett samarbeid med ungdommen selv for å oppfylle deres ønsker og behov.

Oppfølgingen av ungdom som mottar ettervernstiltak er en kompleks prosess som krever samarbeid og koordinering mellom ulike tjenester og instanser. Det er avgjørende at både barneverntjenesten og NAV-kontoret har klare retningslinjer og at de tar hensyn til den enkelte ungdoms unike situasjon. Dette sikrer at ungdommen får den støtten og hjelpen de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Hvordan påvirker barnevernsloven fastsettelsen av oppfostringsbidrag?

Tjenester til ungdom som mottar ettervernstiltak: Hvordan fungerer oppfølgingen?