Sikring av rettigheter i Barneverns- og Helsenemndas samtaleprosess

Hvordan sikrer samtaleprosessforskriften rettssikkerheten i barnevernssaker? Hva er formålet med barneverns- og helsenemndas samtaleprosessforskrift? Hvordan ivaretas barnets beste i nemndas behandling av saker? Hvilke rettigheter har de involverte parter i barnevernssaker? Hvordan påvirker barnevernsloven prosedyrer i nemndas arbeid? Hva er hensikten med å etablere klare retningslinjer for samtaleprosessen? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker? Hva er betydningen av å ta hensyn til barnets beste i beslutningstakingen? Hvordan bidrar nemndas strukturerte tilnærming til rettssikkerheten? Hvilke prosesser sikrer en objektiv vurdering av saken? Hvordan skapes et trygt miljø for de involverte partene? Hvordan belyses sakens kjerne gjennom prosessene i nemnda? Hva er viktigheten av grundighet i behandlingen av barnevernssaker? Hvordan ivaretas sikkerheten til de involverte partene? Hvordan bidrar nemndas arbeid til å ivareta rettighetene til alle parter? Hvordan påvirker barnevernsloven prosessene i nemnda? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker? Hvordan bidrar en strukturert tilnærming til samtaler til rettssikkerheten? Hvordan sikrer nemnda at hensynet til barnets beste blir ivaretatt gjennom hele prosessen? Hvordan bidrar tydelige retningslinjer til å sikre en rettferdig behandling? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker? Hvordan påvirker barnevernsloven prosessene i nemnda? Hvordan bidrar en strukturert tilnærming til samtaler til rettssikkerheten? Hvordan sikrer nemnda at hensynet til barnets beste blir ivaretatt gjennom hele prosessen? Hvordan bidrar tydelige retningslinjer til å sikre en rettferdig behandling? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker? Hvordan påvirker barnevernsloven prosessene i nemnda? Hvordan bidrar en strukturert tilnærming til samtaler til rettssikkerheten? Hvordan sikrer nemnda at hensynet til barnets beste blir ivaretatt gjennom hele prosessen? Hvordan bidrar tydelige retningslinjer til å sikre en rettferdig behandling? Hvordan sikrer forskriften en balansert behandling av saker?

I møte med saker som behandles av barneverns- og helsenemnda (nemnda), er det essensielt å sikre en prosess som ivaretar rettighetene til de involverte parter. Forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, nærmere betegnet som “samtaleprosessforskriften”, legger grunnlaget for denne sikkerheten.

Formål og anvendelsesområde

Forskriften gjelder eksklusivt for saker under behandling av barneverns- og helsenemnda, i samsvar med bestemmelsene nedfelt i barnevernsloven. Formålet er klart definert: Å sikre en rettssikker behandling av saken og samtidig ivareta barnets beste gjennom hele prosessen.

Rettssikkerhet i fokus

Det primære fokuset ligger på å garantere rettssikkerhet for alle involverte parter. Dette innebærer en nøye vurdering av prosedyrer og prosesser for å sikre at partenes rettigheter respekteres og opprettholdes. Gjennom denne forskriften etableres retningslinjer som legger til rette for en korrekt og balansert behandling av sakene, uten at dette går på bekostning av rettssikkerheten til noen av partene.

Hensynet til barnets beste

Videre er det av avgjørende betydning å ta hensyn til barnets beste gjennom hele prosessen. Dette prinsippet ligger til grunn for all behandling og beslutningstaking som foretas av nemnda. Forskriften sikrer at dette hensynet blir ivaretatt på en adekvat måte, uten kompromisser som kan skade barnets interesser.

Samtaleprosessen som verktøy

Samtaleprosessen utgjør et sentralt verktøy i arbeidet til barneverns- og helsenemnda. Denne forskriften legger til rette for en strukturert tilnærming til samtaler, som bidrar til å sikre både rettssikkerheten og barnets beste. Gjennom tydelige retningslinjer og klare prosedyrer skapes et trygt miljø for alle involverte parter, hvor sakens kjerne blir belyst på en grundig og objektiv måte.

Deltakerne i samtaleprosess

Hva er deltakernes rolle i samtaleprosessen? Hvordan kan prosessfullmektigene bidra i barnevernssaker? Hvilke oppgaver har de sakkyndige i helsenemnda? Hva er formålet med samtalemøtene i barneverns- og helseforvaltningen? Hvordan legger forskriften til rette for barnets medvirkning? Hvilket ansvar har nemndlederen i samtaleprosessen? Hvordan kan partene utvikle egne løsninger i barnevernssaker? Hva innebærer en midlertidig ordning i barnevernet? Hvordan kan observasjoner bidra til en bedre forståelse av barnets situasjon? Hva er forskjellen mellom en sakkyndig og en prosessfullmektig i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en effektiv gjennomføring av samtalemøtene? Hvilken rolle spiller barnets behov i samtaleprosessen? Hva er formålet med å unngå barnefaglige utredninger i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne bidra til en konstruktiv dialog i barnevernssaker? Hvordan påvirker deltakernes engasjement utfallet av samtalemøtene? Hvilken betydning har barnets stemme i barnevernssaker? Hvordan kan de sakkyndige støtte partene i å reflektere over barnets behov? Hva er de vanligste utfordringene i samtaleprosessen? Hvordan kan forskriften bidra til å løse konflikter mellom partene? Hva er konsekvensene av å ikke møte til samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en rettferdig behandling av partene i samtaleprosessen? Hvordan kan de sakkyndige bidra til å sikre barnets beste i barnevernssaker? Hva er den typiske varigheten av et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan partene forberede seg til et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke barnets trivsel og utvikling? Hvilke rettigheter har barnet i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne kommunisere effektivt under samtalemøtene? Hvilke ressurser finnes for partene som trenger støtte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften at barnets beste alltid blir ivaretatt? Hvordan påvirker deltakerne barnets opplevelse av samtalemøtene? Hvordan kan en advokat best representere sine klienters interesser i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne forhandle frem løsninger som gagner alle parter? Hvordan kan forskriften tilpasses ulike kulturer og familieforhold? Hva er den vanligste årsaken til konflikter mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene? Hva er den typiske saksbehandlingstiden for barnevernssaker? Hvordan kan en forelder involvere barnet i samtaleprosessen på en hensiktsmessig måte? Hvilke muligheter har partene til å klage på beslutninger fattet under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne samarbeide for å oppnå enighet om barnets beste? Hvordan kan en advokat sikre at klientens rettigheter blir ivaretatt under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne sikre at barnets stemme blir hørt og respektert? Hvordan påvirker deltakernes holdninger og verdier utfallet av samtalemøtene? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å bygge tillit mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan deltakerne lære av tidligere samtalemøter for å forbedre fremtidige prosesser? Hvordan kan forskriften tilpasses nye utfordringer og endringer i samfunnet? Hvordan kan partene håndtere uenigheter under samtaleprosessen på en konstruktiv måte? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere stress og angst hos barnet under samtalemøtene?

I henhold til § 6 i forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, er deltakerne i samtalemøtet klart definert. Disse deltakerne inkluderer partene og deres prosessfullmektiger, samt eventuelle sakkyndige utpekt av nemnda. Det fremheves at partenes prosessfullmektiger har en pålagt møteplikt, en sentral bestemmelse som understreker betydningen av deres engasjement i prosessen.

Når det gjelder de sakkyndige i samtaleprosessen, er deres rolle nøye angitt i § 7 av forskriften. De sakkyndige har ansvaret for å bistå nemndlederen i gjennomføringen av samtalemøtet. Videre er de pålagt å legge til rette for barnets deltakelse og fremme dialogen mellom partene. En vesentlig oppgave for de sakkyndige er å fremme bevisstheten hos partene om barnets behov og støtte dem i å utvikle egne løsninger.

I tilfeller der partene er enige om å prøve en midlertidig ordning, kan de også avtale at de sakkyndige kan utføre observasjoner og ha samtaler med barnet frem til neste samtalemøte. Det poengteres imidlertid klart at de sakkyndige ikke skal utføre barnefaglige utredninger. Videre skal skriftlige oppsummeringer etter observasjoner og samtaler ikke oversendes Barnesakkyndig kommisjon for vurdering, noe som markerer en klar avgrensning av de sakkyndiges rolle og ansvar i samtaleprosessen.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Nemndleder bestemmer hvilken høringsform

Hvordan sikres barns medvirkning i barnevernet?, Hva er nemndleders rolle i høringsprosessen for barn uten partsrettigheter?, Hvilke ulike former for høring kan barn benytte seg av i nemndas behandling av saken?, Hva innebærer direkte høring til nemnda for barnet?, Hvordan organiserer nemndleder samtalen når barnet skal uttale seg direkte til nemnda?, Hva er formålet med å benytte videooverføring i høringsprosessen for barnet?, Hvordan sikres barnets ønske om å uttale seg til nemnda gjennom videooverføring?, Hva er viktig å vurdere før beslutningen om å benytte videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å gi barnet informasjon om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hva innebærer tillitspersonens rolle i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets interesser og perspektiv?, Hva skal tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til taushetsplikten?, Hvem har ansvaret for å sikre at tillitspersonen får nødvendig informasjon for å utføre sin oppgave?, Hvordan sikres barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvilken rolle spiller barnets mening om høringsformen i beslutningsprosessen?, Hva må gjøres hvis barnet ikke er enig i valget av høringsform?, Hvordan bidrar direkte høring til nemnda til å sikre barnets rettigheter?, Hva bør nemndleder vurdere før avgjørelsen om videooverføring tas?, Hvem har ansvaret for å dokumentere barnets ønske om å bli hørt og valg av høringsform?, Hva er hovedformålet med å høre barnet direkte til nemnda?, Hvilke hensyn skal nemndleder ta når samtalen skal organiseres?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hva kan gjøres for å sikre barnets rett til å bli informert om sakens utfall i nemnda?, Hvilke konkrete oppgaver har tillitspersonen i barnevernssaker?, Hvem har ansvar for å sørge for at taushetserklæringen undertegnes av tillitspersonen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på i forhold til oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og være en trygghet for barnet i saksbehandlingen?, Hva kan gjøres for å sikre at tillitspersonen har nødvendig kunnskap og informasjon for å utføre sin rolle?, Hva er hensikten med å gi barnet muligheten til å ha med seg en tillitsperson i samtaler med barnevernet?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å fremme barnets interesser og perspektiv i saksbehandlingen?, Hva bør tillitspersonen være oppmerksom på når det gjelder taushetsplikten i barnevernssaker?, Hvem har ansvaret for å gi tillitspersonen nødvendig informasjon om oppgaver og funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets stemme blir hørt og vektlagt i saksbehandlingen?, Hva er viktig å huske på når det gjelder barnets rett til å bli informert om utfallet av saken i nemnda?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å ivareta barnets behov på best mulig måte?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i barnevernssaker?, Hvordan kan nemndleder sikre at barnets mening om høringsformen blir vektlagt i beslutningsprosessen?, Hva er hovedformålet med å gi barnet muligheten til å uttale seg direkte til nemnda?, Hva kan kommunen gjøre for å sikre at barnets ønske om å bli hørt blir ivaretatt i nemndas behandling av saken?, Hvordan kan videooverføring bidra til å sikre barnets rett til å bli hørt i nemndas behandling av saken?, Hvem har ansvaret for å sikre at barnet får nødvendig informasjon om høringsprosessen og valg av høringsform?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å støtte og veilede barnet gjennom hele prosessen?, Hva bør tillegges stor vekt når det gjelder barnets mening om høringsformen i høringsprosessen?, Hva kan gjøres for å sikre at barnets rett til å bli informert om utfallet av saken blir ivaretatt?, Hvordan kan tillitspersonen bidra til å sikre at barnets behov og interesser blir ivaretatt i barnevernssaker?

I samsvar med forskriften om barns medvirkning i barnevernet, er det essensielt å forstå betydningen av å gi barn muligheten til å bli hørt i saker som angår deres velferd og fremtid. Kapittel 12 i denne forskriften, spesielt §§ 12-14, legger til rette for ulike former for høring av barn i barneverns- og helsenemnda, og gir klare retningslinjer for hvordan denne prosessen skal gjennomføres.

Nemndleder spiller en avgjørende rolle i å sikre at barn blir hørt på en rettferdig og forsvarlig måte. I § 12 fastslås det at det er nemndleder som bestemmer hvilken høringsform som skal benyttes for barn uten partsrettigheter. Dette kan inkludere direkte høring til nemnda, hjelp av en talsperson eller en sakkyndig. Barnets mening om høringsformen skal veie tungt i denne beslutningsprosessen, og hvis barnet ikke er enig i valget, må det gis en grundig begrunnelse, og barnet må tilbys alternativer.

Når et barn skal uttale seg direkte til nemnda, som angitt i § 13, må nemndleder organisere tidspunkt, sted og deltakere for samtalen. Dette bør i utgangspunktet skje gjennom en fysisk møte for å legge til rette for en grundig dialog og sikre at barnets beste og partenes interesser blir ivaretatt.

Videre, i spesielle tilfeller der det er nødvendig for å imøtekomme barnets ønske om å uttale seg til nemnda, kan nemndleder avgjøre å benytte videooverføring, i henhold til § 14. Dette valget må imidlertid gjøres forsvarlig og med tanke på sakens karakter og partenes rettssikkerhet.

Gjennom disse bestemmelsene sikres det at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i barnevernssaker. Det legges vekt på barnets rett til å delta aktivt i saksbehandlingen, samtidig som det tas hensyn til barnets alder, modenhet og individuelle behov. Dette fremmer en rettferdig og inkluderende prosess som tar hensyn til barnets beste og velferd.

Det er også viktig å understreke betydningen av å gi barnet informasjon om utfallet av saken i nemnda. Dette sikrer at barnet er oppdatert og involvert gjennom hele prosessen, og bidrar til å styrke tilliten mellom barnet og barnevernstjenesten.

Samlet sett gir forskriften om barns medvirkning i barnevernet klare retningslinjer for hvordan barn skal høres og involveres i saker som angår dem. Det er avgjørende at disse retningslinjene følges nøye for å sikre at barnets rettigheter og interesser blir ivaretatt på en grundig og ansvarlig måte.

Videre er det viktig å understreke at barnets medvirkning ikke bare handler om å bli hørt, men også om å bli tatt på alvor og få sin mening og opplevelse av situasjonen vektlagt. Dette krever at voksne lytter til barnet på en empatisk og respektfull måte, og tar handling basert på barnets beste interesse.

I tillegg til å sikre at barnets stemme blir hørt i barnevernssaker, er det også viktig å legge til rette for at barnet får nødvendig støtte og veiledning gjennom hele prosessen. Dette kan inkludere tilbud om rådgivning, psykologisk støtte og juridisk bistand for å sikre at barnets behov blir ivaretatt på best mulig måte.

I lys av dette er det avgjørende at både barnevernet og andre aktører som er involvert i barns liv, arbeider aktivt for å fremme barns medvirkning og sikre at deres rettigheter blir respektert og oppfylt. Dette krever et helhetlig og tverrfaglig samarbeid, der barnets beste alltid står i sentrum.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Samtaleprosess i Nemnda mot Dialogprosess: Hva er Forskjellen?

samtaleprosess, dialogprosess, nemnda, barnevern, konfliktløsning, juridisk prosess, løsningsorientert tilnærming, forskjellen mellom samtaleprosess og dialogprosess, barneverntjenesten, lovverk i barnevernet, familie støtte, barnets beste, samarbeid i barnevernet, barnevernsaker, rettssikkerhet i barnevernet, samtalemetoder, dialog i konfliktløsning, effektive barnevernsmetoder, formelle og uformelle prosesser i barnevernet, involvering i barnevernsaker, åpen dialog, juridisk rådgivning, forståelse i barnevernet, kommunikasjon i barnevernet, advokaters rolle i barnevernet, prosessveiledning i barnevernet, emosjonell støtte i barnevernet, juridisk konfliktløsning, barnevernets arbeidsmetoder, veiledning for familier i barnevernet

Det er mange måter å løse problemer og konflikter på i barnevernet. To av disse metodene er samtaleprosess i nemnda og dialogprosess. Selv om de begge har som mål å løse konflikter og å hjelpe familier, er det viktige forskjeller mellom de to. La oss dykke inn i det og forstå hva som egentlig skiller disse to prosessene.

Samtaleprosess i Nemnda

Samtaleprosess i nemnda er en formell og juridisk tilnærming til konfliktløsning i barnevernet. Nemnda er en uavhengig instans som tar beslutninger i barnevernssaker, og som har en juridisk autoritet. Under en samtaleprosess, vil nemnda kalle inn de involverte partene for å høre deres syn på saken.

Det er viktig å merke seg at samtaleprosess i nemnda har et sterkt juridisk fundament. Dette betyr at utfallet av prosessen vil bli bestemt i stor grad av lover, forskrifter og juridiske prinsipper. Selve prosessen er også mer formell, og det er ofte mer fokus på juridiske spørsmål og bevis enn på dialog og forståelse mellom partene.

Dialogprosess

På den andre siden er dialogprosess en mer åpen og inkluderende metode for å løse konflikter. Den er basert på dialog og samarbeid mellom de involverte partene, og den er mer løsningsorientert i sin natur. Hovedmålet med dialogprosess er å skape en trygg og støttende atmosfære der alle parter kan uttrykke sine følelser, bekymringer og forventninger, og deretter arbeide sammen for å finne en løsning.

Dialogprosess verdsetter systematisk arbeid med kommunikasjon mellom barneverntjenesten, familien og barnet. Advokatene har en sentral rolle med å støtte familien og barnet i prosessen. Dette fokuset på løsningsorientert tilnærming gjennom dialog blir tydelig i alle faser av arbeidet.

Hva er Forskjellen?

Så, hva er forskjellen mellom samtaleprosess i nemnda og dialogprosess? Hovedforskjellen ligger i deres tilnærming til konfliktløsning og deres grunnleggende filosofi.

Samtaleprosess i nemnda er en mer formell og juridisk basert prosess. Den er mer opptatt av å overholde lovene og forskriftene, og fokuserer mer på juridiske spørsmål. Den gir en formell plattform for diskusjon, men mangler ofte den intimiteten og åpenheten som er nødvendig for dyp og meningsfylt dialog.

På den andre siden, dialogprosess fokuserer mer på dialog og samarbeid. Den gir en åpen og støttende atmosfære der alle parter kan uttrykke seg fritt, og deretter arbeider sammen for å finne en løsning. Denne

prosessen setter menneskene og deres behov og bekymringer i sentrum, og ikke bare lovene og forskriftene.

Det er viktig å merke seg at begge disse metodene har sine fordeler og ulemper, og at den beste metoden vil avhenge av situasjonen og behovene til de involverte partene.

Ved å forstå forskjellen mellom samtaleprosess i nemnda og dialogprosess, kan vi bedre forstå hvordan vi kan hjelpe familier og barn i barnevernet på den mest effektive og støttende måten.

Valg av plasseringssted etter omsorgsovertakelse i barnevernet

barnevernsloven, omsorgsovertakelse, plasseringssted, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnevernstjenesten, barnets beste, barnets mening, omsorgssenter, nedsatt funksjonsevne, opplæringsinstitusjon, behandlingsinstitusjon, helsenemnda, barnevernssaker, plasseringsalternativer, nemnda, omsorgsovertakelsen, samvær, kontakt med foreldrene, søskenplasseringer, individuell vurdering, barnevernslovgivning, barnevernsprosessen, nye reguleringer, valg av plasseringssted, fosterforeldre, barnets identitet, barnevernsvedtak, barnevernets rolle, barnevernstiltak, barnets behov.

Barnevernets prosesser og beslutninger rundt plassering av barn som er under omsorgsovertakelse, er komplekse og kritiske. Barnevernsloven § 5-3 gir retningslinjer for hvordan disse beslutningene skal tas.

Valg av plasseringsalternativer

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, må de bestemme hvor barnet skal bo. Dette vedtaket vil fastslå om barnet skal bo i et fosterhjem, en barnevernsinstitusjon eller i spesielle tilfeller, som når barnet har nedsatt funksjonsevne, i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon. Det kan også være situasjoner hvor barnet skal bo i et omsorgssenter, men dette er ikke en generell praksis, og det gjelder spesifikke omstendigheter.

Barnevernstjenestens rolle

Barnevernstjenesten spiller en vesentlig rolle i å fremme sitt syn på valg av plasseringssted når de presenterer forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Videre kan nemnda stille krav til plasseringsstedet i selve vedtaket. Dersom det oppstår endringer i forhold til den opprinnelige planen for plasseringen, må saken forelegges nemnda på nytt for godkjennelse.

Vektlegging av barnets beste

Når valget av plasseringssted for barnet blir vurdert, er det flere hensyn som må tas. Disse inkluderer barnets mening, barnets identitet, og dets behov for omsorg i en stabil og trygg omgivelse. Det må også vurderes hvor lenge omsorgsovertakelsen forventes å vare, samt barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nære relasjoner.

Barnevernstjenesten har også ansvaret for å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan bli fosterforeldre. Dette gir muligheten for at barnet kan fortsette å ha tilknytning til kjente personer i sitt liv.

Sammenfattende endringer

Barnevernsloven § 5-3 innebærer noen endringer i forhold til tidligere reguleringer. Dette inkluderer presiseringen av hva som utgjør plasseringsalternativer, kravene som kan stilles til plasseringsstedet, og hensynene som skal tas når plasseringsstedet vurderes.

Forståelsen av barnets beste og betydningen av barnets mening i valget av plasseringssted er også blitt styrket i den nye reguleringen. Det er viktig å merke seg at denne vurderingen skal være konkret og individuell for hvert barn, spesielt når det gjelder søskenplasseringer.

Avsluttende bemerkninger

Valget av plasseringssted etter omsorgsovertakelse er en avgjørende beslutning som skal tas med stor forsiktighet og omtanke. Barnevernsloven § 5-3 gir klare retningslinjer for å veilede denne prosessen og sørge for at barnets beste er i sentrum av avgjørelsen. Det er viktig å forstå de nye endringene som er implementert i loven for å sikre at denne prosessen blir gjennomført rettferdig og i samsvar med barnets behov.


Barnevernsloven § 5-3. Valg av plasseringssted etter vedtak om omsorgsovertakelse

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak om omsorgsovertakelse, skal det fremgå av vedtaket om barnet skal bo i et fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon. Nemnda kan bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon dersom det er nødvendig fordi barnet har nedsatt funksjonsevne. Nemnda kan i særskilte tilfeller også bestemme at barnet skal bo i et omsorgssenter, jf. kapittel 11.

Barnevernstjenesten skal redegjøre for sitt syn på valg av plasseringssted for barnet når den legger frem forslag om omsorgsovertakelse for nemnda. Nemnda kan i vedtaket sette krav til plasseringsstedet. Saken skal forelegges nemnda på nytt dersom barnet ikke kan plasseres slik det ble forutsatt i vedtaket.

Når plasseringssted for barnet skal velges, skal det blant annet legges vekt på barnets mening, barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø, behovet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal også legges vekt på hvor lenge det er antatt at omsorgsovertakelsen skal vare, og på barnets samvær og kontakt med foreldrene, søsken og andre personer som barnet har nær tilknytning til. Dersom barnet skal bo i fosterhjem, skal barnevernstjenesten vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. § 9-4

Den nye barnevernlovens § 1-3: Barnets beste

Den nye barnevernlovens § 1-3: Barnets beste

Dette er lovens mest sentrale hensyn og førende prinsipp. Bestemmelsen erstatter gjeldende § 4-1. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Formuleringen er lik som i Grunnloven § 104 annet ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3 nr. 1.

At barnets beste er et “grunnleggende hensyn” innebærer at barnets beste er et overordnet hensyn som ikke skal vurderes på lik linje med alle andre relevante hensyn. Hvilken vekt barnets beste skal gis når det står i konflikt med andre hensyn, må vurderes ut fra hvor sterkt berørt barnet er og hvor alvorlig beslutningen er for barnet. I barnevernssaker, når handlinger og avgjørelser direkte gjelder barn, skal barnets interesser veie særlig tungt.

Bestemmelsen understreker at hensynet til barnets beste ikke bare har betydning i avgjørelser om tiltak, men i alt av barnevernets arbeid. Det innebærer at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn blant annet ved gjennomføring av undersøkelser og samvær, utarbeidelse av planer og annen oppfølging av barn og foreldre etter loven. Hensynet til barnets beste skal også være grunnleggende for overordnede prioriteringer og organisatoriske avgjørelser i barnevernet.

For å vedta et tiltak etter loven, må vilkårene som fremgår av de ulike tiltaksbestemmelsene være oppfylt. I tillegg følger det av denne bestemmelsens annet punktum at tiltaket skal være til barnets beste. Tiltaket må etter en samlet vurdering være bedre for barnet enn alternativet om ikke å iverksette tiltaket. Videre innebærer bestemmelsen at barnevernstiltak bare kan vedtas for å ivareta barnets interesser, ikke for å ivareta andre interesser, for eksempel av hensyn til samfunnsvern.

Tvangsvedtak etter barnevernsloven er inngrep i både barn og foreldres familieliv etter blant annet Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette innebærer at tiltaket må være nødvendig, herunder forholdsmessig, overfor både barn og foreldre ut fra en konkret vurdering i den enkelte sak. Hensynet til barnet skal imidlertid gå foran hensynet til foreldrene når barnevernstjenesten eller nemnda etter en konkret og grundig vurdering konkluderer med at vilkårene for tiltaket er oppfylt og tiltaket etter en samlet vurdering er nødvendig for å ivareta barnets beste.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon