Som fosterforelder bærer du ansvaret for å gi omsorg på vegne av barnevernet, og som kompensasjon for dette mottar du en godtgjørelse.
Beløpet fosterforeldrene mottar, både i grunnstøtte og til dekning av utgifter knyttet til barnet, er vanligvis basert på satsene fastsatt av KS i juli hvert år. Disse satsene er veiledende, og den faktiske godtgjørelsen varierer avhengig av barnets individuelle behov og avtalen inngått med barnevernet i din kommune.
Godtgjørelsen består av to hoveddeler:
Grunnstøtte:
Dette er kompensasjonen for oppgavene knyttet til fosterhjemsoppdraget og utbetales så lenge barnet bor i fosterhjemmet. Grunnstøtten tilsvarer årlig grunnbeløpet i folketrygden (1G), som for øyeblikket er rundt 110 000 kroner. Denne delen av godtgjørelsen er skattepliktig og gir rettigheter i folketrygden.
Utgiftsdekning:
Fosterhjemmet skal også få dekket utgiftene til barnet, inkludert mat, klær, hygieneartikler, husartikler, bo- og strømutgifter, møbler, fritidsaktiviteter, reisekostnader, feriereiser, telefon og andre medieutgifter. Denne delen av godtgjørelsen er skattefri.
Det er viktig å merke seg at tilpasninger og ekstra godtgjørelse kan være nødvendig i enkelte tilfeller, for eksempel hvis barnet har spesielle behov som medfører ekstra utgifter eller belastninger for fosterfamilien. Slike tilpasninger må avtales med barnevernet i kommunen.
Barnetrygd og kontantstøtte:
Fosterforeldre kan motta barnetrygd hvis de har søkt om det for barnet. Dette beløpet utgjør et supplement til utgiftsdekningen og kan brukes til nødvendige utgifter for barnet.
Det blir imidlertid ikke utbetalt kontantstøtte for barn som er plassert i fosterhjem.
Frikjøp:
Når et barn flytter inn i fosterhjemmet, blir vanligvis en av fosterforeldrene fritatt fra sitt ordinære arbeid for en periode. Dette frikjøpet bidrar til å etablere en trygg relasjon mellom barnet og fosterforeldrene, samt å legge grunnlaget for en stabil hverdag. Fosterforelderen får kompensert sin tapte inntekt med en veiledende grense på inntil 6G.
Det er viktig å forstå at fosterforeldre betraktes som oppdragstakere eller frilansere etter folketrygdloven, og ikke som ansatte. Dette påvirker deres rettigheter i henhold til lovverket.
Pensjon:
Grunnstøtten for fosterforeldre er pensjonsgivende inntekt, noe som betyr at det bidrar til opptjening av alderspensjon i folketrygden. Fosterforeldre har imidlertid ikke rett til tjenestepensjon (OTP), og det anbefales å undersøke alternative pensjonsordninger.
Sykepenger:
Hvis fosterforeldre blir syke og dermed må avslutte fosterhjemsoppdraget, har de rett på sykepenger etter folketrygdloven, men først etter 17 dager. Det er derfor viktig å vurdere behovet for tilleggsforsikring for å dekke de første dagene av sykdommen.
Ferie og permisjon:
Fosterforeldre har rett til omsorgspermisjon fra sitt ordinære arbeid i to uker i forbindelse med overtakelse av omsorg for et barn under 15 år. De har også rett til å være hjemme med et sykt barn i inntil 10 dager per kalenderår.
Etter barnet har fylt 18 år:
Barnevernet skal diskutere med barnet om det ønsker ettervern etter fylte 18 år. Dersom barnet og fosterforeldrene ønsker det, kan barnet fortsette å bo i fosterhjemmet som en del av ettervernstiltaket.
Klageadgang:
Fosterforeldre har mulighet til å klage på barnevernets beslutninger om økonomisk godtgjørelse og oppfølging. Klagen sendes først til barnevernet, og hvis de opprettholder beslutningen, sendes den videre til Statsforvalteren.
Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:
