Et vedtak om samvær etter en omsorgsovertakelse er ikke nødvendigvis endelig. Samværsspørsmålet kan tas opp til ny behandling, enten fordi foreldre, barn eller andre med rettslig klageinteresse ønsker en endring, eller fordi barneverntjenesten mener at ordningen ikke lenger ivaretar barnets behov på en tilfredsstillende måte. Muligheten for ny behandling er regulert i barnevernsloven og skal sikre at samværsordningen forblir tilpasset barnets situasjon, også når forholdene endrer seg.
Hovedregelen er at det må gå minst ett år fra siste behandling av samværsspørsmålet før saken kan bringes inn for fylkesnemnda på nytt. Denne såkalte sperrefristen har som formål å skape ro og stabilitet for barnet, slik at samværsordningen får tid til å virke. Hyppige endringer kan skape uforutsigbarhet og belastning, både for barnet og for de involverte partene. Samtidig er fristen ikke absolutt; dersom det foreligger vesentlige nye omstendigheter, kan saken tas opp før det har gått ett år.
En anmodning om ny behandling kan ha ulik bakgrunn. For foreldre kan motivasjonen være å få utvidet samværet, redusere eventuelle restriksjoner eller få gjeninnført kontakt dersom samværet tidligere er nektet. For barneverntjenesten kan det være aktuelt å be om endringer dersom samværsordningen ikke fungerer etter hensikten. Dette kan for eksempel skyldes at barnet viser tegn til uro eller mistrivsel etter samvær, at vilkår som er satt for samværet ikke overholdes, eller at situasjonen for foreldrene har endret seg på en måte som krever en annen form for gjennomføring.
Barneverntjenestens adgang til å initiere ny behandling gjelder både innskrenking og utvidelse av samvær. I enkelte tilfeller kan behovet være å innføre tilsyn, enten fast eller midlertidig, dersom det oppstår bekymring for barnets sikkerhet eller velferd under samværet. I andre tilfeller kan vurderingen være at samværet bør bli sjeldnere for å redusere belastning eller konfliktnivå. Tilsvarende kan barneverntjenesten foreslå økt samvær dersom foreldrene har vist positiv utvikling og barnet er komfortabelt med mer kontakt.
Ved ny behandling er vurderingstemaet det samme som ved første behandling: barnets beste. Fylkesnemnda skal foreta en helhetlig vurdering av hvordan samværet påvirker barnet, sett i lys av omsorgssituasjonen, relasjonen til foreldrene og eventuelle risikoer. Dette innebærer også en vurdering av om endringene som foreslås er nødvendige og forholdsmessige, og om mindre inngripende tiltak kan ivareta barnets behov.
Barnets mening vil være et sentralt moment, særlig når barnet er gammelt nok til å ha en reflektert oppfatning av situasjonen. Der barnets syn avviker fra barneverntjenestens eller foreldrenes vurderinger, må fylkesnemnda avveie hvor stor vekt meningene skal tillegges, og om de er uttrykk for barnets faktiske interesser eller påvirkning fra omgivelsene.
En ny behandling kan også være nødvendig dersom det skjer vesentlige endringer i foreldrenes livssituasjon, som opphør av rusproblemer, bedring i psykisk helse, eller stabilisering av boforhold. Slike endringer kan redusere behovet for restriksjoner og tilsyn, og åpne for en gradvis utvidelse av samværet. Motsatt kan en negativ utvikling hos foreldrene eller økt konflikt mellom partene begrunne en reduksjon eller midlertidig stans av samværet.
Prosessen for ny behandling innebærer at parten som ønsker endringen sender en begjæring til fylkesnemnda. Begjæringen må begrunnes og underbygges med dokumentasjon, som rapporter fra barneverntjenesten, observasjoner fra tilsynspersoner, sakkyndige vurderinger eller annen relevant informasjon. Nemnda vil deretter innhente uttalelser fra de øvrige partene før det holdes forhandlingsmøte.
I vurderingen skal fylkesnemnda også ta hensyn til de langsiktige konsekvensene av en endring. Selv om en justering kan fremstå som positiv på kort sikt, kan den være uheldig dersom den forstyrrer barnets stabilitet eller relasjonsbygging i fosterhjemmet eller institusjonen. Samtidig kan det være nødvendig å prøve ut en ny samværsform for å se om den bidrar til bedre kontakt og trygghet.
Adgangen til ny behandling av samværsspørsmålet er derfor et viktig element i barnevernsretten. Den gir rom for å tilpasse ordningen til endringer i barnets behov og familiens situasjon, men den krever også en forsvarlig prosess som ivaretar stabilitet og forutsigbarhet. På denne måten balanseres hensynet til kontinuitet med behovet for fleksibilitet, slik at barnets beste alltid forblir det styrende prinsippet.
Kilder:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97
https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern/samvaer/
https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnevern/samvaer-etter-omsorgsovertakelse/id2340454/
https://www.fylkesnemnda.no/
