NAV’s oppfølging av ungdom: Skreddersydd støtte for en lovende fremtid

ungdomsstøtte, NAV oppfølging, sosiale tjenester, arbeidsrettet hjelp, individuell plan, økonomisk støtte, ungdomsbehov, NAV-tjenester, ungdomsveiledning, overgang til voksenlivet, helhetlig bistand, individuelle behov, unge mennesker, NAV-kontor, ungdomshjelp, veiledningsplikt, oppsøkende virksomhet, behovsvurdering, arbeidsevnevurdering, arbeidstrening, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, Kvalifiseringsprogram, opplysning og råd, økonomisk rådgivning, individuell planlegging, kommunale tjenester, rusoppfølging, boligtjenester, booppfølging, prioriterte mål, lovende fremtid

Ungdomstiden er en sårbar og kritisk fase i livet, der unge mennesker står overfor utfordringer og valg som kan påvirke deres fremtid betydelig. For mange unge kan NAV-kontoret være en viktig støttespiller på vei mot en selvstendig voksenliv. Men hva slags hjelp og oppfølging tilbys egentlig til ungdom av NAV? Og hvordan tilpasses denne støtten for å imøtekomme deres unike behov?

Grundig kartlegging og forståelse av den enkelte ungdoms unike behov er avgjørende for NAVs oppfølging. Det er den enkeltes situasjon og behov som danner grunnlaget for hvilken hjelp som tilbys. NAV har en veiledningsplikt i henhold til sosialtjenesteloven § 17, og dette inkluderer oppsøkende virksomhet når det er behov for det. For eksempel kan ungdom som ikke selv søker hjelp eller unndrar seg bistand, bli aktivt oppsøkt og motivert av NAV.

Ungdom har ofte forskjellige behov enn voksne, og NAVs tjenester og ytelser tilpasses deres situasjon. Noen av de viktigste tjenestene inkluderer:

  1. Arbeidsrettet oppfølging og ytelser: Ungdom som ønsker eller trenger hjelp med å komme i arbeid har rett til en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Dette danner grunnlaget for den hjelpen som tilbys, for eksempel arbeidstrening, jobbklubber eller ytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger.
  2. Tjenester etter sosialtjenesteloven: Dette kan inkludere opplysning, råd og veiledning, som er spesielt relevant for unge som har avbrutt videregående opplæring eller står i fare for å gjøre det. NAV styrker den enkeltes evne til å håndtere ulike livsområder, som økonomi, helse, og nettverksbygging.
  3. Økonomisk støtte: NAV kan også tilby økonomisk støtte, for eksempel for boutgifter eller andre livsoppholdskostnader, i henhold til §§ 18 og 19 i sosialtjenesteloven.
  4. Individuell plan: Ungdommer som trenger langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. § 28.

I noen kommuner er rusoppfølging, boligtjenester og booppfølging inkludert som en del av NAVs tjenestetilbud for ungdom. Dette varierer imidlertid fra kommune til kommune, og det er viktig å sjekke hva som tilbys lokalt.

Ungdom er en viktig prioritet for NAV, og mange NAV-kontorer har spesialteam eller kontaktpersoner dedikert til oppfølging av ungdom. Målet er å hjelpe unge tilbake til utdanning hvis de ikke har fullført videregående skole, eller bistå dem med arbeidsrettet oppfølging for å komme i arbeid.

Tilrettelegging av samvær: Hvordan sikre barnets beste?

samvær, tilrettelegging, barnets beste, barnevernstjenesten, foreldre, relasjon, tilrettelegging av samvær, barnets mening, samarbeid, vedtak, barneverns- og helsenemnda, dom, rettssak, kvalitet på samvær, justeringer, alternativer, faktorer, tolk, plan for samvær, evalueres, barnets utvikling, livssituasjon, økonomisk støtte, praktisk støtte, digital kontakt, internasjonale forhold, kulturelle hensyn, religiøse hensyn, tilsyn, kapasitet.

Når barnevernstjenesten står overfor oppgaven med å tilrettelegge for samvær mellom barn og foreldre, er det avgjørende at dette gjøres på en måte som ivaretar barnets beste og støtter opp under formålet om å opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene. Men hvordan kan dette oppnås i praksis?

Samarbeid er en nøkkelkomponent i tilretteleggingen av samvær. Barnevernstjenesten skal, basert på vedtak fra barneverns- og helsenemnda eller dom i retten, samarbeide med barnet, foreldrene, de som skal ha samvær, og barnets omsorgspersoner for å sikre at samværet blir best mulig. Barnets mening om hvordan samværet kan tilrettelegges skal være en sentral faktor som veier tungt i beslutningsprosessen. Dersom samværene ikke oppleves som av god kvalitet, må barnevernstjenesten være villig til å prøve ut justeringer eller alternative løsninger.

Barnevernstjenesten må nøye vurdere en rekke faktorer når de tilrettelegger for samvær. Dette inkluderer forhold ved barnet, forhold ved foreldrene, oppholdssituasjon, internasjonale forhold, samværets omfang, kulturelle, språklige og religiøse hensyn, samt behov for tilsyn.

Barnevernstjenesten skal utarbeide en grundig plan for samværet. Denne planen bør ta hensyn til en rekke aspekter, inkludert sted, tidspunkt, deltakere, tolker, innhold, forberedelser og avslutning, økonomisk og praktisk støtte, tilpasning til hverdagsliv, helger og høytider, samt bruk av digitale verktøy for samvær når fysisk kontakt ikke er mulig.

Det er viktig å merke seg at planen skal evalueres og justeres i takt med barnets utvikling, kapasitet og ønsker, samt foreldrenes og andre involverte parters livssituasjon og kapasitet. Samvær skal alltid være til barnets beste, og hensynet til barnets beste må veie tyngst i beslutningene som tas.

Tilrettelegging av samvær er en kompleks oppgave som krever grundig planlegging, samarbeid, og nøye vurdering av alle relevante faktorer. Når det gjøres riktig, kan det bidra til å opprettholde og styrke den viktige relasjonen mellom barnet og foreldrene, noe som er essensielt for barnets trivsel og utvikling.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon