Foreldrenes betydning for samværsordningen

barnevern, samvær, foreldre, barnets beste, omsorg, vurdering, foreldrerolle, relasjon, ønsker, ressurser, utfordringer, livssituasjon, kultur, religion, språk, barnets rettigheter, samværsordning, kartlegging, dokumentasjon, barnevernstjenesten, oppdatert informasjon, barnets fremtid, observasjon, kommunikasjon, tilknytning, sosiale forhold, kompleks oppgave, rettferdig vurdering, ansvar, foreldrenes rolle

I barnevernsaker er det avgjørende å vurdere samværsordningen med tanke på barnets beste. Dette inkluderer å se nøye på foreldrenes rolle, ønsker, og deres evne til å bidra positivt til barnets liv. Barnevernstjenesten må nøye kartlegge og dokumentere ulike forhold ved foreldrene som kan ha betydning for samværsordningen. Dette inkluderer:

  1. Foreldrenes ønsker og meninger om samvær: Barnevernstjenesten må innhente og vurdere foreldrenes synspunkter på samværet. Dette inkluderer å forstå deres holdninger, bekymringer og ønsker for barnets fremtid.
  2. Relasjonen mellom foreldrene og barnet: Det er viktig å analysere og dokumentere hvordan foreldrene samhandler med barnet. Dette kan inkludere observasjoner av følelsesmessig tilknytning og kommunikasjon.
  3. Foreldrenes ressurser og utfordringer: Barnevernstjenesten må vurdere foreldrenes evne til å møte barnets behov. Dette kan inkludere økonomiske ressurser, boligforhold, og eventuelle utfordringer som kan påvirke deres omsorgsevne.
  4. Foreldrenes livssituasjon: Barnevernstjenesten må ta hensyn til foreldrenes nåværende livssituasjon, inkludert arbeidssituasjon, helse, og sosiale forhold.
  5. Språklig, kulturell og religiøs bakgrunn: Barnets bakgrunn og kulturelle identitet er viktige faktorer å vurdere. Dette inkluderer å forstå foreldrenes språk, kultur, og eventuelle religiøse overbevisninger som kan påvirke barnets oppvekst.

Det er viktig å merke seg at barnevernstjenesten må innhente synspunkter fra begge foreldre, selv om de ikke bor sammen. Dette gjelder også hvis en av foreldrene oppholder seg i et annet land. Vurderingene må baseres på oppdatert informasjon, og barnevernstjenesten må samarbeide med relevante instanser og personer som kan bidra med nødvendig informasjon og kompetanse.

Å vurdere foreldrenes rolle og bidrag til barnets liv er en kompleks oppgave, men det er avgjørende for å sikre at samværsordningen er til barnets beste. Barnevernstjenesten har et stort ansvar for å utføre denne vurderingen grundig og rettferdig, med barnets beste som høyeste prioritet.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner m.m. – Hva er formålet med tilsynet?

barnevernsinstitusjoner, tilsyn, tilsynsforskrift, barns rettigheter, barns beste, omsorg, behandling, personlig integritet, rettssikkerhet, medvirkning, barnevern, barnevernsloven, barnevernsinstitusjon, forsvarlig omsorg, beskyttelse, barns utvikling, privatliv, tilsynsmyndigheter, kvalitetskontroll, barnevernsinstitusjonenes kvalitet, barns rett til medvirkning, barnevernets formål, barnevernsforskrifter, barns rettssikkerhet, tilsynsrapport, barns hensyn, trygg oppvekst, barnevernets oppgaver, barnets rettigheter, tilsynsprosedyrer, barnevernskvalitet.

Barnevernsinstitusjoner spiller en avgjørende rolle i å gi omsorg, behandling og støtte til barn som av ulike grunner har behov for å bo utenfor hjemmet. For å sikre at barn i slike institusjoner mottar nødvendig omsorg og beskyttelse, er det essensielt med effektiv tilsyn. Tilsynsforskriften, som er et viktig instrument i barnevernet, gir retningslinjer for hvordan tilsynet skal utføres og hva formålet med det er.

Formålet med tilsynsforskriften:

Tilsynsforskriften har som hovedmål å føre kontroll med at barnevernsinstitusjoner overholder barnevernsloven og de tilhørende forskriftene. Dette sikrer at institusjonene gir barna forsvarlig omsorg og behandling. Det er viktig at barna får den omsorgen og behandlingen de trenger for å utvikle seg optimalt og få en best mulig start på livet.

Respekt for barnets personlige integritet:

Tilsynet har også som mål å sikre at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, blir behandlet med respekt for sin personlige integritet. Dette betyr at barnets verdighet og privatliv skal respekteres til enhver tid. Barn i institusjoner skal oppleve en trygg og omsorgsfull atmosfære hvor deres integritet blir ivaretatt.

Barnets rettssikkerhet og medvirkning:

En annen viktig dimensjon av tilsynsforskriften er å sikre barnets rettssikkerhet. Dette innebærer at barnet har rett til en forsvarlig behandling og at deres rettigheter blir ivaretatt i tråd med loven. Videre skal barnet få muligheten til å delta i beslutninger som angår dem selv. Dette innebærer at barnet har rett til å uttrykke sin mening og bli hørt i saker som angår dem.

Hensynet til barnets beste:

Tilsynet skal også bidra til at hensynet til barnets beste alltid blir ivaretatt. Dette er et sentralt prinsipp i barnevernet og betyr at alle beslutninger som tas, skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Dette kan inkludere faktorer som barnets fysiske og psykiske helse, utvikling, behov og ønsker.

Barns rett til medvirkning:

Endelig, tilsynet skal også bidra til at barnets rett til å medvirke blir ivaretatt. Dette betyr at barnet skal involveres i beslutningsprosesser som angår dem, i tråd med deres alder og modenhet. Barnets stemme skal bli hørt, og deres synspunkter skal tas på alvor.

Samlet sett er formålet med tilsynet å sikre at barn som bor i barnevernsinstitusjoner, mottar forsvarlig omsorg og behandling, at deres rettigheter blir respektert, og at deres beste interesser alltid blir vurdert. Dette er avgjørende for å skape en trygg og støttende miljø for barna og hjelpe dem med å realisere sitt fulle potensial.

Hvordan fungerer friperioden etter at barnet har flyttet ut?

Beredskapshjem, Friperiode, Beredskapshjem lønn, Barn flytter ut, Oppfølging som beredskapshjem, Friperiodens varighet, Oppholdets omfang, Bufetat veiledning, Beredskapshjem opplæring, Støtte som beredskapshjem, Friperiodens betingelser, Beredskapsordning, Avlastningsmuligheter, Lønn i friperioden, Livet som beredskapshjem, Bufetat rådgiver, Oppdrag som beredskapshjem, Barnets behov, Beredskapshjem veiledning, Beredskapshjem utdanning, Friperiodens start, Beredskapshjem lønnsbetingelser, Rådgiver fra Bufetat, Oppfølging under oppdraget, Friperiodens regler, Beredskapshjem friperiode, Veiledning for beredskapshjem, Støtte fra Bufetat, Beredskapshjem og opphold, Beredskapshjem ansvar, Friperiodens lengde.

Etter at et barn har flyttet ut av beredskapshjemmet, begynner friperioden. Dette er den tiden du har til disposisjon, og du kan bruke den slik du ønsker.

Friperioden beregnes ut fra lengden og omfanget av oppholdet til barnet som har bodd hos deg. Under friperioden vil du fortsatt motta lønn, selv om du ikke har et barn boende hos deg.

Oppfølging og støtte som beredskapshjem

Som beredskapshjem vil du motta skreddersydd opplæring og veiledning fra Bufetat, både før barnet flytter inn og under hele oppdraget. Dette sikrer at du er godt forberedt og rustet til å møte barnets behov på best mulig måte.

I løpet av oppdraget vil du få kontinuerlig støtte, og du vil ha en dedikert rådgiver fra Bufetat tilgjengelig for spørsmål og veiledning når du trenger det. I tillegg er det etableret en beredskapsordning og muligheter for avlastning, som er til for å støtte deg i din rolle som beredskapshjem.

Er et beredskapshjem et fulltidsoppdrag i 5 år?

beredskapshjem, fulltidsoppdrag, fem år, oppdragsavtale, Bufetat, arbeidsgodtgjørelse, pensjonsrettigheter, dedikasjon, omsorg, barn i nød, utgiftsdekning, avlastning, ferie, familiedynamikk, barnas beste, trygge omgivelser, stabil omsorg, traumatiske erfaringer, sensitiv omsorg, støtte, utfordrende oppgave, balansert familiemiljø, tålmodighet, kjærlighet, meningsfull oppgave, omsorgsoppgaver, barn i krise, positive innvirkning, barnas liv, familieforpliktelser.

Når man vurderer å bli et beredskapshjem, er det viktig å forstå hva dette engasjementet innebærer. Å være et beredskapshjem er ikke bare en midlertidig løsning; det er et fulltidsoppdrag som strekker seg over en periode på fem år. Dette oppdraget krever engasjement, dedikasjon og et sterkt ønske om å gi barn i krise en trygg og stabil omsorgsplass.

Oppdragsavtale med Bufetat

Når du blir et beredskapshjem, inngår du en oppdragsavtale med Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten). Denne avtalen er juridisk bindende og fastsetter betingelsene for din rolle som beredskapshjem. Avtalen varer i fem år, og du forplikter deg til å gi omsorg til barn i nød i løpet av denne perioden.

Arbeidsgodtgjørelse og pensjonsrettigheter

Som et beredskapshjem på fulltid mottar du en månedlig arbeidsgodtgjørelse fra Bufetat. Dette er en kompensasjon for din innsats og dedikasjon til å gi omsorg til barn i krise. Godtgjørelsen beregnes individuelt, avhengig av din ansiennitet som beredskapshjem. Det viktigste er at godtgjørelsen alltid vil utgjøre minst 4,3 G, som tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden.

En annen fordel ved å være et beredskapshjem er at du har rett til utgiftsdekning, avlastning og ferie. Dette bidrar til å sikre at du har nødvendige ressurser og tid til å kunne gi barna den omsorgen de trenger.

I tillegg til godtgjørelse og omsorgsoppgaver, får du som beredskapshjem også pensjonsrettigheter på lik linje med andre arbeidstakere i staten. Dette er en viktig sikkerhet for din fremtidige økonomi.

Dedikasjon og omsorg

Det å være et beredskapshjem på fulltid er en ansvarsfull oppgave. Barna som kommer til beredskapshjemmet har ofte med seg traumatiske erfaringer og vanskelige situasjoner. Det er derfor nødvendig med sensitiv omsorg, forståelse og støtte.

Din dedikasjon og evne til å gi trygge omgivelser og stabil omsorg vil ha stor innvirkning på barnas liv. Beredskapshjemmet må være forberedt på å møte barna der de er og gi dem den støtten de trenger for å komme gjennom en vanskelig tid.

Familiedynamikk og krav

Selv om det er to voksne som må være til stede i et beredskapshjem, kan det være barn i familien fra før. Det er viktig at disse barna er modne nok til å forstå og akseptere at familien skal være et beredskapshjem. I praksis vil det ofte bety at barna bør være over 8 år, men dette vurderes fra familie til familie. Det er viktig å opprettholde en balansert familiemiljø til tross for utfordringene som kan oppstå når man tar imot barn i nød.

Barnets beste

Til syvende og sist handler alt om barnets beste. Som et beredskapshjem forplikter du deg til å legge barnas behov først og gi dem den omsorgen de trenger. Dette kan være en utfordrende oppgave, men den kan også være svært givende når man ser den positive innvirkningen man har på barnas liv.

Å være et beredskapshjem på fulltid i fem år er ikke bare en oppgave, det er en mulighet til å gi barn i krise en sjanse til å vokse og utvikle seg i trygge omgivelser. Det er et oppdrag som krever dedikasjon, tålmodighet og kjærlighet, men det kan også være en av de mest meningsfulle oppgavene du noensinne vil utføre.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

Fosterhjem, Familie, Nære nettverk, Fosterforeldre, Barnevernstjenesten, Godtgjøring, Opplæring, Oppfølging, Støtte, Barn i nød, Trygghet, Stabilitet, Tilvenningsperiode, Omsorg, Sårbarhet, Familiemedlemmer, Slektninger, Venner, Barnevern, Fosterhjemsgodtgjørelse, Rettigheter, Vurderingsprosess, Krav for fosterforeldre, Fosterhjemsavtale, Uavhengig tilsyn, Barnets beste, Omsorgspersoner, Fosterfamilie, Barnevernstjeneste, Hjemmebesøk

For barn og unge som plutselig finner seg i en situasjon der de ikke kan bo hjemme, er behovet for trygghet og stabilitet avgjørende. Å flytte til noen man allerede kjenner, som en del av familien eller nærmeste nettverk, kan være en ekstraordinær løsning som gir barnet en mykere overgang og en følelse av trygghet i en tid preget av usikkerhet.

Når barnevernstjenesten konkluderer med at det ikke lenger er mulig for et barn å bo hjemme, er det alltid den første oppgaven deres å utforske om det finnes egnede omsorgspersoner i barnets familie eller nærmeste nettverk som kan bli fosterforeldre. Ofte er dette et enkelt, men viktig, skritt mot å gi barnet det trygge og stabile miljøet det trenger.

Prosessen med å bli fosterforeldre for et barn man allerede har en relasjon til, følger i stor grad de samme prinsippene som for ordinære kommunale fosterhjem. Dette inkluderer rettigheter til godtgjøring og støtte, samt nødvendig opplæring. Imidlertid er visse aspekter av prosessen tilpasset situasjonen når et barn allerede har en kjent tilknytning til den potensielle fosterfamilien.

Det første skrittet i prosessen er vanligvis den første kontakten mellom de potensielle fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Ofte er det barnevernstjenesten som tar initiativet til denne kontakten. Imidlertid kan også familiemedlemmer, slektninger, venner av familien eller andre i barnets nære nettverk selv ta kontakt med barnevernet når de ser behovet for et trygt og stabilt hjem for barnet. Det er viktig å merke seg at initiell kontakt ikke innebærer noen forpliktelser, men gir en mulighet for en uforpliktende samtale om hva det innebærer å være en fosterfamilie for et kjent barn.

Etter den innledende kontakten følger en vurderingsprosess der barnevernstjenesten gjennomfører hjemmebesøk. Dette gir dem muligheten til å vurdere om den potensielle fosterfamilien er egnet til å møte de spesifikke behovene, utfordringene og sårbarhetene til barnet som trenger et nytt hjem. Samtidig får de som ønsker å bli fosterforeldre, en dypere forståelse av hva det innebærer å være en fosterfamilie, spesielt for dette spesifikke barnet. Selv om man allerede kjenner barnet, kan det være aspekter ved barnets situasjon og historie som man ikke tidligere har vært klar over.

Til slutt, når både barnevernstjenesten og de potensielle fosterforeldrene er enige om at dette er den riktige løsningen for barnet, går man gjennom den samme godkjenningsprosessen som for ordinære fosterhjem. Kravene og retningslinjene følger det generelle regelverket, men det tas hensyn til den ekstra tryggheten som barnet får ved å bo hos noen det allerede kjenner. Godkjenningsprosessen inkluderer inngåelse av en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten. Etter dette er barnet klart til å flytte inn i sitt nye hjem, og en tilvenningsperiode starter, tilpasset barnets behov.

Det er også viktig å nevne at fosterforeldre for barn i familie og nære nettverk har samme rettigheter og krav til oppfølging og støtte som andre fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å støtte dem i fosterforeldrerollen, og oppfølgingen tilpasses både deres og barnets behov. Dette inkluderer jevnlige besøk for å sikre at barnet trives og har det bra i sitt nye hjem. Det er også en uavhengig tilsynsfører som fører tilsyn med fosterhjemmet, for å sikre at barnets beste ivaretas.

Å bli fosterhjem for et barn man allerede kjenner, kan være en givende opplevelse som gir barnet tryggheten og stabiliteten det trenger, samtidig som det styrker båndene i familien og nærmeste nettverk. Det er en måte å gi omsorg til noen man allerede har en tilknytning til, og samtidig bidra til at barnet får den støtten det behøver. Dette er en betydningsfull måte å hjelpe et barn i nød på, og prosessen, selv om den kan være utfordrende, kan være hjertevarmende og livsforandrende for både barnet og fosterforeldrene.

Barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn – En nærmere titt på regelverket

barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn, ny barnevernslov, Kapittel 10, barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitetskrav, internkontroll, forsvarlig bemanning, kompetansekrav, godkjenning av institusjoner, barnevernstjenestens plikt, oppfølging av barn, barnevernstiltak, omsorg og beskyttelse, barn og unge, barnevernets rolle, institusjonsdrift, barns integritet, tvangsbruk, internkontrollsystem, forsvarlig drift, kvalitetsstandard, statlige institusjoner, barnevern, barns behov, trygg opplevelse, norsk lov, beskyttelse, omsorg, barnevernslov.

Barnevernet spiller en avgjørende rolle i beskyttelsen og omsorgen for sårbare barn og unge. I den nye barnevernsloven, nærmere bestemt i Kapittel 10, finner vi retningslinjene for hvordan barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn skal drives og operere. Dette kapittelet belyser de viktige bestemmelsene som regulerer barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitetskrav og mye mer.

I ny lovgivning er det trukket tydelige linjer når det gjelder barns rettigheter og bruk av tvang på institusjonene. For å sikre at barnets personlige integritet blir ivaretatt, er det lovfestet at institusjonene må arbeide aktivt for å forebygge tvang og inngrep. Hovedfokuset ligger på å unngå tvang, med mindre det er absolutt nødvendig i en gitt situasjon. Mindre inngripende tiltak skal alltid vurderes først, og et slikt inngrep må være egnet til å oppnå sitt formål og stå i rimelig forhold til barnets interesser.

En vesentlig oppdatering i den nye barnevernsloven er kravene til kvalitet, bemanning og kompetanse ved institusjonene. Institusjonene skal nå ha en definert målgruppe og et klart mål for sin virksomhet. Videre er det stilt krav om forsvarlig bemanning og spesifikk kompetanse. Dette skal sikre at de ansatte har nødvendig faglig innsikt og forståelse for barns behov. Også internkontrollsystemet skal sørge for en forsvarlig drift og bidra til kontinuerlig forbedring.

Statlige institusjoner er nå underlagt godkjenningsprosessen, som et ekstra sikkerhetstiltak for å garantere høy kvalitet og standard. Samtidig gir loven barnevernstjenesten plikt til å følge opp barn på institusjon, noe som er en fundamental del av beskyttelsen og omsorgen som barnevernet skal tilby.

Kapittel 10 i den nye barnevernsloven gir et omfattende rammeverk for driften av barnevernsinstitusjoner og sentre for foreldre og barn. Ved å legge vekt på barns rettigheter, bruk av tvang, kvalitet og kompetanse, blir det skapt en solid base for å gi barn og unge en trygg og omsorgsfull opplevelse, selv i utfordrende livssituasjoner. Dette kapittelet bidrar til å sikre at alle barn får den omsorgen og beskyttelsen de har krav på i tråd med norsk lov.

Opphold i fosterhjem: Hvem har økonomisk ansvar?

fosterhjem, barnevern, økonomisk ansvar, oppholdsutgifter, kommunen, staten, fosterforeldre, fosterhjemsgodtgjøring, ekstrautgifter, barneverntjenesten, forsterkningstiltak, refusjon, statlig regional myndighet, opplæringsansvar, videregående opplæring, spesialundervisning, spesialpedagogisk hjelp, grunnskoleopplæring, barnets behov, omsorg, trygghet, ansvarsfordeling, engangsutgifter, tannbehandling, barnehageutgifter, nødvendig skyss, familiemiljø, barnets utvikling, oppholdsutgifter, fosterhjemsplassering, statlige familiehjem, beredskapshjem

Fosterhjemsplassering er en kompleks prosess som innebærer mange aspekter, og et av de mest sentrale er det økonomiske ansvaret. I dette innlegget vil vi dykke ned i kommunens og statens roller i å sikre at barn i fosterhjem får den omsorgen og støtten de trenger, uten at økonomi blir en hindring.

Kommunens økonomiske ansvar

Kommunen spiller en nøkkelrolle i å sikre at barnet blir plassert i fosterhjem med tilstrekkelig klær og utstyr for både sommer- og vinterbruk. Kommunen dekker også utgiftene knyttet til dette utstyret. I tillegg kan kommunen stille midler til rådighet for å sikre at barnet blir riktig utstyrt i løpet av det første året i fosterhjemmet.

Kommunen har også ansvar for å dekke løpende utgifter ved plasseringen i fosterhjem, inkludert utgifter til lønn og opplæring av tilsynsfører.

Oppholdsutgifter

Oppholdsutgiftene som påløper ved ordinære fosterhjemsplasseringer er varierte. Dette inkluderer fosterhjemsgodtgjøring, som består av både arbeidsgodtgjøring og utgiftsdekning. Det anbefales å følge de veiledende satsene fra KS.

Ekstrautgifter og forsterkningstiltak

Kommunen har også ansvar for å dekke ekstrautgifter som kan oppstå under fosterhjemsplasseringen, som større utlegg til behandling, tannbehandling, utgifter knyttet til funksjonshemming, konfirmasjon, barnehageutgifter, nødvendig skyss til skole/barnehage, innkjøp av personlig utstyr, utgifter til utdanning utover grunnskolen, og spesielle utgifter ved omplassering eller avslutning av plasseringen.

I tilfeller der barnet har spesielle behov som krever ekstra omsorg, kan det settes inn forsterkningstiltak. Dette kan inkludere avlastningsordninger, særskilt veiledning til fosterforeldrene, økt utgiftsdekning eller økt arbeidsgodtgjøring for å sikre at barnet får nødvendig støtte. Barneverntjenesten og fylkesnemnda spiller en rolle i å vurdere og godkjenne slike forsterkningstiltak.

Statens økonomiske ansvar

Statens rolle er å refundere kommunens oppholdsutgifter for fosterhjemsplasseringer, dersom disse utgiftene overstiger det beløpet som er fastsatt i statens årlige rundskriv om betalingssatser. Det er viktig å merke seg at både staten og kommunen har et individuelt økonomisk ansvar for hvert barn, uten søskenmoderasjon.

Opplæringsansvar ved fosterhjemsplassering

Opplæringsansvaret ved fosterhjemsplassering er en viktig del av prosessen. Kommunen som har det økonomiske ansvaret for barnet etter barnevernloven, må også bære det økonomiske ansvaret for grunnskoleopplæring, spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp når barnet plasseres i fosterhjem i en annen kommune. For videregående opplæring er det fylkeskommunen som har ansvaret.

Barnevernsreformen: Økt ansvar for fosterhjem

barnevernsreform, økt ansvar fosterhjem, kommunalt ansvar, oppfølging og veiledning, helhetlig oppfølgingsansvar, fosterhjem, veiledning, Bufetat, rekruttering, lovfestet plikt, familie og nettverk, fosterhjemsstrategi, trygt hjem, barnevernstjeneste, private fosterhjem, begrenset kjøp, barns velferd, barnevern, barn og unge, oppvekstvilkår, forebygging, kvalitet i tjenester, nettverksinvolvering, barns trygghet, rekruttering, opplæring, strategi, foreldre, omsorg, oppfølging, endringer.

Med den “nye” barnevernsreformen har kommunene blitt tildelt et mer helhetlig ansvar for fosterhjem. Dette innebærer en betydelig forandring i hvordan ansvar og oppfølging av fosterhjem organiseres og utføres. Denne reformen er et viktig skritt mot å sikre at barn og unge som trenger et alternativt hjem, får den nødvendige omsorgen og støtten de fortjener.

Med den nye barnevernsreformen har kommunenes ansvar for oppfølging av fosterhjem blitt tydeligere definert i loven. Denne oppfølgingen er nå beskrevet i endrede forskrifter om fosterhjem som trådte i kraft 1. januar 2022. Denne oppfølgingen innebærer at kommunene skal legge til rette for rammer, støtte og faglig veiledning som passer for hvert enkelt fosterhjem. Dette inkluderer også ulike former for veiledning som kan være til hjelp.

Tidligere tilbød Bufetat generell veiledning, men med de nye endringene er denne tjenesten avsluttet fra 1. januar 2022. Kommunens oppfølgingsansvar er klart avgrenset fra Bufetats ansvar for grunnleggende opplæring av fosterhjem. Bufetats opplæringstilbud gjelder også fosterhjem rekruttert av kommunene selv når kommunen ber om det. I tråd med fosterhjemsforskriften skal fosterforeldre gjennomgå opplæring før barnet flytter inn, og denne opplæringen skal være i henhold til nasjonale faglige retningslinjer.

En viktig endring er den nå lovfestede kommunale plikten til alltid å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Dette var tidligere regulert i fosterhjemsforskriften. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk er egnet som fosterhjem. I disse vurderingene skal det legges til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering når det er hensiktsmessig.

Bufetat har ansvar for rekruttering av fosterhjem og er forpliktet til å bistå kommunene med å finne fosterhjem når det ikke er mulig å finne i familie eller nettverk. Kommunen skal gi en kort begrunnelse når bistand fra Bufetat er nødvendig. Bufetat skal deretter ta kommunens vurdering i betraktning.

En viktig endring som fremkommer er at barnevernstjenesten ikke lenger kan inngå avtaler med private leverandører om plassering av barn i ordinære fosterhjem. Denne endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. juli 2023 og har som mål å gi barneverntjenesten bedre kontroll over plasseringene, innholdet i fosterhjemstiltaket og kostnadene. Det gir også rom for en gradvis overgang for allerede inngåtte avtaler.

Regjeringen har introdusert fosterhjemsstrategien 2021-2025 – Et Trygt Hjem for Alle, som understreker betydningen av nærhet, forebygging, forutsigbarhet og kvalitet i tjenestene til barn og familier. Hovedmålet med denne strategien er å sikre at barn som ikke kan bo hos foreldrene sine, får et trygt og stabilt hjem og oppvekstvilkår. Tiltakene i strategien fokuserer spesielt på rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, samt å tilby tilpassede tjenester for både fosterbarn og fosterfamilier.

NOU 2023: 7 – Trygg barndom, sikker fremtid

barnevernet, rettssikkerhet, barn, foreldre, NOU 2023: 7, barnevernsutvalget, beslutningsprosesser, rettigheter, beslutningstaking, barndom, ettervern, fosterhjem, institusjon, barnets beste, rettferdighet, myndighetsutøvelse, barnevernsprosessen, omsorg, mandat, samfunnsoppdrag, trygghet, kvalitet, sårbarhet, beslutninger, foreldrerettigheter

I et samfunn som verdsetter de mest sårbare medlemmene, er det vår plikt å sikre at barnets ve og vel er trygget, uavhengig av hvilken vei deres skjebne tar. Barnevernet, som en institusjon som er satt til å beskytte barnets rettigheter og velferd, står i sentrum av dette samfunnsoppdraget. I dette blogginnlegget skal vi utforske NOU 2023: 7, en dyptgående utredning som tar for seg rettssikkerheten for både barn og foreldre i barnevernet.

Bakgrunn:

Barnevernsutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon den 19. mars 2021, med en klar og omfattende oppgave foran seg. Mandatet deres ble ytterligere definert den 9. desember 2021, og utvalget fikk i oppgave å evaluere og foreslå tiltak som kunne styrke rettssikkerheten i alle aspekter av barnevernets arbeid. Dette innebar en nøye vurdering av beslutningsprosesser, myndighetsutøvelse, og en grundig granskning av de ulike aktørene som opererer innenfor barnevernsfeltet.

Utvalgets Innsats:

Resultatet av dette omfattende arbeidet er NOU 2023: 7, en utredning som inneholder over 120 tiltak som er utformet for å forbedre både rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernets tjenester. Disse tiltakene strekker seg fra barnets første møte med barnevernet, gjennom ettervernsfasen og utover. Hovedmålet er å sikre at alle beslutninger som tas i barnevernet er velbegrunnede, etterprøvbare, og at de tjener barnets beste.

Nøkkeltiltakene inkluderer:

  1. Styrking av barnets posisjon: Utredningen legger vekt på å gi barn en tydeligere stemme og mer innflytelse i barnevernsprosessen, slik at deres behov og ønsker blir tatt hensyn til på en mer effektiv måte.
  2. Forbedring av beslutningsprosesser: Gjennom nøye gjennomgang av de ulike fasene i en barnevernssak, har utvalget identifisert måter å forbedre beslutningsprosessene for å sikre riktig myndighetsutøvelse.
  3. Økt forutsigbarhet og kontinuitet: Tiltakene tar sikte på å gi barn og foreldre større forutsigbarhet når det gjelder fosterhjemsplasseringer og institusjonsopphold, samt å opprettholde kontinuitet i omsorgen for barnet.

Barnevernsloven § 3-4: Pålegg om hjelpetiltak

advokat chritian wulff hansen i mosjøen jobber med barnevernssaker, barnevernsloven, § 3-4, pålegg om hjelpetiltak, omsorgsendrende hjelpetiltak, barnehage, besøkshjem, avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, støttekontakt, tilsyn, meldeplikt, rusmiddelprøve, senter for foreldre og barn, omsorgsovertakelse, faglig forsvarlige tiltak, trygghet, omsorg, beskyttelse, barneverns- og helsenemnda

I dagens blogginnlegg skal vi utforske § 3-4 i barnevernsloven, som omhandler pålegg om hjelpetiltak. Når visse vilkår er oppfylt, og det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg eller beskyttelse, har barneverns- og helsenemnda myndighet til å fatte vedtak om følgende hjelpetiltak uten samtykke fra de private partene:

a. Omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet. b. Opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, opphold i besøkshjem eller avlastningstiltak, leksehjelp, fritidsaktiviteter, bruk av støttekontakt eller lignende tiltak. c. Tilsyn, meldeplikt og rusmiddelprøve av biologisk materiale.

Hjelpetiltakene som pålegges etter bokstav a skal være basert på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag.

Når det er nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg, og det er en nærliggende fare for at barnet kan komme i en situasjon der vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt, kan nemnda fatte vedtak om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn for barn i alderen 0 til 6 år uten samtykke fra de private partene. Vilkårene etter § 3-1 første ledd må være oppfylt.

Pålegg om hjelpetiltak kan rettes mot både foreldre som barnet bor fast sammen med, og foreldre som har samvær med barnet.

Når det gjelder pålegg om at barnet skal oppholde seg i barnehage eller annet egnet dagtilbud, kan dette vedtas uten tidsbegrensning. Pålegg om hjelpetiltak i senter for foreldre og barn kan vedtas for inntil tre måneder. For øvrig kan pålegg om hjelpetiltak vedtas for inntil ett år.

Disse bestemmelsene, nedfelt i § 3-4 i barnevernsloven, viderefører og gir retningslinjer for praksisen som allerede eksisterer i dag. De sikrer at barn som trenger ekstra omsorg og beskyttelse, får nødvendige hjelpetiltak selv om de private partene ikke samtykker. Ved å pålegge hjelpetiltak kan man bidra til å sikre barnets trivsel og trygghet.

Det er viktig å merke seg at hjelpetiltakene som kan pålegges, skal være basert på et allment akseptert kunnskapsgrunnlag. Dette betyr at tiltakene skal være faglig funderte og forsvarlige. Hjemmelen for å pålegge hjelpetiltak i senter for foreldre og barn er strengere enn tidligere, og vilkårene for å pålegge slike tiltak er knyttet til behovet for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg og en nærliggende fare for alvorlig omsorgssvikt.

Det er viktig at vi som samfunn er klar over og forstår disse bestemmelsene i barnevernsloven. De er utformet for å sikre barns rett til trygghet, omsorg og beskyttelse. Ved å pålegge hjelpetiltak når det er nødvendig, kan vi bidra til å skape gode oppvekstvilkår for barn som trenger ekstra støtte.

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8: Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Den nye barnevernloven § 1-8 har nå utvidet barnevernets ansvar til å inkludere hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette er en velkommen utvikling som vil bidra til bedre faglig arbeid, grundigere vurderinger og riktigere avgjørelser til barnets beste.

Barnevernets kunnskap og kompetanse om barnets og familiens bakgrunn er avgjørende for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. I barnevernssaker som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassader og konsulater gi konsulær bistand til sine borgere. Utenlandske utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Det er viktig å merke seg at bestemmelsen ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderinger av barns behov eller av kriterier for god omsorg eller gode oppvekstvilkår. Bestemmelsen gjelder for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i barnevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon.

Samiske barn har særskilte rettigheter som urfolk til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe. Barnevernet må derfor samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettigheter ivaretas også av andre myndigheter når barnet er under barnevernets omsorg.

Det er positivt at bestemmelsen er tydelig på at barnets bakgrunn skal hensyntas og vektlegges konkret ut fra barnets behov og omstendighetene i den enkelte sak. Dette vil bidra til å sikre at barnets beste alltid er i fokus, uavhengig av bakgrunn.

For å oppsummere, er den nye barnevernloven § 1-8 en viktig utvidelse av barnevernets ansvar, som tydeliggjør betydningen av å ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av en barnevernssak. Dette vil bidra til mer grundige og riktige avgjørelser til barnets beste og sikre at barns rettigheter blir ivaretatt uavhengig av deres bakgrunn.


Den nye barnevernloven § 1-8. Barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Barnevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7: Krav om forsvarlighet

Den nye barnevernloven § 1-7 er en viktig bestemmelse som krever at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette kravet viderefører forsvarlighetskravet i den nåværende barnevernloven, men gir en presisering om at forsvarlighetskravet gjelder på alle stadier av en sak. Det betyr at i tillegg til at tjenester og tiltak skal være forsvarlige, skal også saksbehandlingen være forsvarlig. Dette er ingen realitetsendring, men heller en presisering av gjeldende rett.

Barnevernets ansvar for å yte forsvarlige tjenester og tiltak er ikke direkte nevnt i den nåværende barnevernloven, men departementet legger likevel til grunn at tjenester og tiltak allerede i dag skal være faglig forsvarlige. Etter høringen mener departementet også at det bør fremgå direkte av barnevernloven at barnevernet har plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak, på tilsvarende måte som etter helse- og sosiallovgivningen. Et lovfestet krav vil gi et viktig signal både til tjenesten og til brukerne om standarden for barnevernets arbeid. Lovfesting vil også styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå.

Lovfesting av forsvarlighetskravet kan også bidra til bedret samarbeid både internt i barnevernet og mellom barnevernet og andre velferdstjenester. Barnevernet har ansvaret for barns oppvekst og omsorg i en rekke sammenhenger og er avhengig av å samarbeide med andre tjenester for å kunne ivareta det enkelte barnet på en god og forsvarlig måte, spesielt der barneverntjenesten har overtatt den daglige omsorgen for barnet.

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget om å lovfeste forsvarlighetskravet i barnevernloven. Samtidig viser høringen at det er behov for visse presiseringer og ytterligere omtale av hva som ligger i et lovfestet forsvarlighetskrav.

Det er viktig å merke seg at et lovfestet krav om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet i vesentlig grad vil bli bestemt av normer utenfor selve loven. På barnevernområdet vil innholdet i forsvarlighetskravet utvikles over tid og med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis i barnevernet, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer i samfunnet. Innholdet vil også bli tydeligere gjennom praksis og avgjørelser fra tilsynsmyndigheter og domstoler.

En lovfestet standard for forsvarlighet vil også kunne stille krav til ressurser og kompetanse i barnevernet. For å kunne oppfylle kravet om forsvarlige tjenester og tiltak, vil det være behov for tilstrekkelige ressurser og kompetanse i organisasjonen. Lovfesting kan derfor også bidra til at det blir lettere å argumentere for økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet.

Konklusjonen er at lovfesting av forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-7 vil bidra til å tydeliggjøre kravene til barnevernets tjenester og tiltak, samt styrke tilsynsmyndighetenes mulighet til å føre kontroll med at tjenesten holder et faglig forsvarlig nivå. Lovfesting vil også kunne bidra til bedret samarbeid og økt ressursbruk og kompetanseheving i barnevernet. Samtidig vil innholdet i forsvarlighetskravet i stor grad bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid gjennom praksis og avgjørelser.


Den nye barnevernloven § 1-7. Krav om forsvarlighet

Barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon