Kan barnevernet pålegge hjelpetiltak?

Kan barnevernet pålegge hjelpetiltak?, Hvordan fungerer fylkesnemnda i denne sammenhengen?, Hvilke vilkår må være oppfylt for å pålegge hjelpetiltak?, Er frivillige hjelpetiltak det vanlige?, Kan foreldrene motsette seg hjelpetiltak som er pålagt av fylkesnemnda?, Hva er kriteriene for å pålegge hjelpetiltak?, Hva er barnets behov for hjelp?, Hvordan vurderes om hjelpetiltak er nødvendig?, Er hjelpetiltakene alltid til barnets beste?, Hvilke alternativer finnes til hjelpetiltak?, Kan politibistand benyttes for å gjennomføre hjelpetiltak?, Hva er rus-testing og hvordan utføres det?, Når kan barneverntjenesten be om rus-testing?, Hvilke kriterier må oppfylles for å pålegge rustesting?, Er rustesting et inngripende tiltak?, Hva er retten til fri rettshjelp?, Hvordan kan advokatbistand hjelpe foreldre i slike saker?, Hva er foreldres rettigheter i barnevernssaker?, Hvordan fungerer ordningen med fri rettshjelp?, Hva kan jeg forvente av en advokat i barnevernssaker?, Hvordan kan jeg kontakte en advokat for bistand i en barnevernssak?, Hva er prosessen for å be om fri rettshjelp?, Hva er foreldrenes ansvar i en barnevernssak?, Hva er barnevernets ansvar i en barnevernssak?, Hva er den juridiske rammen for barnevernssaker?, Hvilke rettigheter har barnet i en barnevernssak?, Hvordan kan man sikre barnets beste i en barnevernssak?, Hvilke konsekvenser kan det ha å motsi hjelpetiltakene?, Hvor kan jeg finne mer informasjon om barnevernssaker?, Hvordan kan jeg sikre at mine rettigheter blir ivaretatt i en barnevernssak?, Er det mulig å appellere vedtak om hjelpetiltak?, Hvordan fungerer klageprosessen i barnevernssaker?, Hva er fristene for å klage på vedtak om hjelpetiltak?, Hvordan kan jeg klage på vedtak om hjelpetiltak?, Hva er konsekvensene av å ikke klage på vedtak om hjelpetiltak?, Kan jeg få støtte fra andre instanser i en barnevernssak?, Hvordan kan jeg forberede meg til møter med barnevernet eller fylkesnemnda?, Er det vanlig å bli tilkjent fri rettshjelp i barnevernssaker?, Hvordan kan jeg vite om jeg kvalifiserer for fri rettshjelp?, Hvilke dokumenter trenger jeg for å søke om fri rettshjelp?

I utgangspunktet er det en misforståelse at barnevernet har autoritet til å pålegge foreldre å akseptere hjelpetiltak. Hovedregelen er at slike tiltak skal være frivillige. Det er kun i visse situasjoner, og under bestemte betingelser, at fylkesnemnda kan gripe inn og pålegge hjelpetiltak.

Hva kreves for å pålegge hjelpetiltak?

For at fylkesnemnda skal kunne pålegge hjelpetiltak, må visse kriterier være oppfylt. Disse inkluderer:

  1. Barnets spesielle behov: Det må være dokumentert at barnet har et særlig behov for hjelp.
  2. Nødvendighet: Pålegget av hjelpetiltak må være nødvendig for å sikre barnet tilfredsstillende omsorg.
  3. Barnets beste: Pålegget må være til det beste for barnet.

Politibistand og tvang

Det er viktig å understreke at selv om fylkesnemnda har myndighet til å pålegge hjelpetiltak, har barnevernet ikke rett til å bruke politibistand eller annen tvang for å gjennomføre tiltakene. Dette setter klare grenser for barnevernets makt og sikrer foreldrenes rettigheter.

Om rustesting

En spesiell situasjon oppstår ofte når barnevernet krever rustesting av foreldrene. Rustesting betraktes som et inngripende tiltak og bør bare benyttes i ekstreme tilfeller. Barnevernet må ha sterk mistanke om rusmisbruk før de kan pålegge slike tester. Heller ikke i denne situasjonen kan tvang benyttes.

Fri rettshjelp

Dersom du som forelder blir konfrontert med krav om hjelpetiltak fra barnevernet, har du rett til gratis advokatbistand gjennom ordningen om fri rettshjelp. Det er viktig å forstå dine rettigheter og muligheter i slike situasjoner, og en advokat med kompetanse på barnerett kan veilede deg gjennom prosessen.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnets reaksjoner på samvær

barnets reaksjoner på samvær, barneverntjeneste, følelsesmessige reaksjoner, observasjon av barn, samværsordninger, omsorgssvikt, komplekse følelser, emosjonell tilstand, kulturell bakgrunn, ekstern kompetanse, barnevernstjeneste vurdering, traumatiske erfaringer, barnets trivsel, barnets beste, samvær med foreldre, samværsvurdering, barn og følelser, barns utvikling, misforståelser, sakkyndig vurdering, tolkning av barns reaksjoner, omsorgspersoner, motstridende følelser, barneverntjeneste dokumentasjon, frykt og glede, støtte til barn, samvær og emosjoner, barnevern og kultur, fosterforeldre, trivsel og utvikling

Barnets reaksjoner og følelser i forbindelse med samvær er en kompleks og sensitiv problemstilling som Barneverntjenesten må håndtere med grundighet og omtanke. I dette blogginnlegget vil vi utforske hvordan Barneverntjenesten vurderer barnets reaksjoner før, under, og etter samvær, og hvorfor dette er av avgjørende betydning for utformingen av samværsordninger.

Det er ingen tvil om at barn kan ha ulike reaksjoner når de møter foreldrene sine i en samværssituasjon. Disse reaksjonene kan variere fra glede og entusiasme til frykt, usikkerhet, og til og med aggresjon. Barneverntjenesten har en plikt til å observere, dokumentere, og vurdere barnets reaksjoner nøye. Hvorfor er dette så viktig?

For det første er barnets reaksjoner ofte komplekse og motstridende. Et barn kan for eksempel vise glede over å se foreldrene sine igjen, samtidig som det kan være redd for hva som vil skje under samværet. Slike motstridende følelser kan være vanskelige å tolke, og det er viktig at Barneverntjenesten tar seg tid til å forstå barnets emosjonelle tilstand grundig.

For det andre kan barnets følelsesmessige reaksjoner være direkte knyttet til de erfaringene det har hatt med omsorgssvikt eller andre traumatiske hendelser. Det er ikke uvanlig at barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt, har vanskeligheter med å stole på voksne og å håndtere sterke følelser. Barneverntjenesten må være oppmerksom på disse sammenhengene og tilby støtte og hjelp der det er nødvendig.

Videre kan følelsesmessige reaksjoner ha et kulturelt aspekt. Uttrykksformene for glede, sorg, eller frykt kan variere fra kultur til kultur, og det er viktig at Barneverntjenesten tar hensyn til barnets kulturelle bakgrunn når de tolker reaksjonene.

En annen utfordring er at voksne som er involvert i barnets liv, som for eksempel fosterforeldre eller andre omsorgspersoner, kan tolke barnets reaksjoner ulikt. Dette kan føre til misforståelser og konflikter som kan påvirke barnets trivsel og utvikling. Derfor er det viktig at Barneverntjenesten samler inn synspunkter fra alle relevante parter og forsøker å skape en felles forståelse av barnets situasjon.

I noen tilfeller kan Barneverntjenesten også vurdere det som nødvendig å innhente en sakkyndig vurdering eller annen ekstern kompetanse for å få en grundig og faglig begrunnet forståelse av barnets reaksjoner.

Oppsummeringsvis er barnets reaksjoner på samvær en kompleks problemstilling som krever nøye observasjon, dokumentasjon, og vurdering fra Barneverntjenesten. Å forstå barnets emosjonelle tilstand og behov er avgjørende for å utforme samværsordninger som ivaretar barnets beste og trivsel på best mulig måte.

Barnevernsloven kapittel 17: Statlig tilsyn – Styrking av rettssikkerhet og kvalitet i barnevernet

barnevernsloven, barns rettigheter, barnevernet, barns beste, beskyttelse mot vold, omsorgssvikt, kommunens ansvar, barnevernstjenestens ansvar, forebygging av atferdsproblemer, samordning av tjenestetilbud, endringer i barnevernsloven, rettferdig barnevern, effektivt barnevern, barnevernshistorie, barnevernssystemet, juridisk rammeverk, barns trivsel, trygghet for barn, samfunnsmessige endringer, rettssikkerhet i barnevernet, omsorgsovertakelse, institusjonsplassering, barnevernsprinsipper, barnets velferd, barnevernsreform, beskyttelse mot overgrep, ansvar og oppgaver i barnevernet, barn og familier, barnevern i samfunnet, barnevern i praksis.

I kapittel 17 av barnevernsloven finner vi bestemmelser som regulerer det statlige tilsynet med både kommunalt og statlig barnevern. Dette tilsynet spiller en viktig rolle i å sikre rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samtidig som det bidrar til å styrke tilliten i befolkningen til denne viktige sektoren.

En ny bestemmelse introduseres i dette kapitlet, som tydelig beskriver formålet med det statlige tilsynet (§ 17-1). Formålet formuleres på en måte som understreker to sentrale aspekter: styrking av rettssikkerheten og kvaliteten i barnevernet, samt styrking av tilliten fra befolkningen.

Rettssikkerheten til de involverte, enten det er barn, foreldre eller andre berørte parter, er av største viktighet. Det statlige tilsynet har som mål å sikre at de rettslige rammene og prosedyrene følges, og at alle involverte parters rettigheter ivaretas på en forsvarlig måte. Dette er særlig viktig når det kommer til beslutninger som kan påvirke barnas liv og fremtid.

Samtidig er kvaliteten i barnevernet av essensiell betydning. Ved å gjennomføre systematiske tilsyn og evalueringer, kan man identifisere områder der det er behov for forbedringer, og dermed sikre at barn og familier mottar den hjelpen og støtten de trenger på en adekvat måte. Dette bidrar til å heve standarden for tjenestene som tilbys innen barnevernet.

Å styrke tilliten i befolkningen er også en vesentlig del av formålet med det statlige tilsynet. Når samfunnet har tillit til at barnevernet opererer på en rettferdig og profesjonell måte, blir det enklere å engasjere seg og samarbeide for å fremme det overordnede målet: å sikre barns trygghet, trivsel og velferd.

Barnevernssak eller barnelovssak?

barnevern, barnelov, foreldrekonflikt, barnevernsansvar, grensearbeid, barnevernets ansvar, samværskonflikter, omsorgssvikt, barnets situasjon, psykisk vold, beskyldninger, bekymringer, handlingsrom, barnevernets mandat, barnevernets rolle, voldsbegrep, foreldreberetninger, barneperspektiv, foreldreperspektiv, foreldrenes bekymringer, kategoriseringsarbeid, foreldrefokus, fokus på barnet, barnevernets praksis, samværsordninger, barnefordelingssaker, barnefordeling, rettssaker, foreldreansvar, tilsyn ved samvær, maktesløshetAdvokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand

Foreldrekonflikter kan utgjøre en kompleks og følelsesladet situasjon for familier. I mange tilfeller reiser slike konflikter spørsmål om når og hvordan barnevernet bør gripe inn. Skal det betraktes som en barnevernssak, eller er det snakk om en sak som faller inn under barneloven? Dette er et spørsmål som ikke alltid har en enkel løsning, og det er avhengig av flere faktorer og vurderinger.

Når nye bekymringsmeldinger kommer inn, står barnevernet overfor utfordringen med å avgjøre om foreldrekonflikten er en sak som angår barnets velferd og omsorg, eller om den primært involverer foreldrene selv. Noen ganger blir foreldre henvist til andre instanser som familievernet, advokater eller domstolen, særlig hvis konflikten ikke umiddelbart truer barnets velvære.

Grensedragningen mellom barneloven og barnevernloven er ikke alltid klar for saksbehandlerne, og det krever en individuell vurdering av hver sak. Vurderingene er ofte preget av informasjon om foreldrenes omsorgsevne og barnets situasjon. Saker der det er bekymring for alvorlige forhold som rusmisbruk, vold, overgrep eller psykiatriske problemer hos foreldrene, faller mer naturlig inn under barnevernets ansvarsområde.

De mest utfordrende situasjonene oppstår i saker der konflikten mellom foreldrene er mer “ren”, for eksempel vedvarende uenighet om samvær og bosted, samt store samarbeidsproblemer. I slike tilfeller kan det være vanskelig å fastsette klare grenser for når barnevernet bør gripe inn. Noen saksbehandlere mener at det er viktig å se på hvordan konflikten påvirker barnet, for eksempel om barnet viser symptomer på stress eller andre tegn på at omsorgssituasjonen er problematisk.

Rusmisbruk og andre alvorlige bekymringer hos foreldre kan noen ganger være et “trumfkort” som utløser barnevernets inngripen. Dette er lettere å vurdere enn situasjoner der konflikten i seg selv er det sentrale problemet. Her blir informasjon om hvordan barnet påvirkes av konflikten, barnets involvering i konflikten og foreldrenes innsats for å løse situasjonen viktige faktorer.

Det er også en utfordring når foreldre kommer med motstridende påstander om omsorgssvikt, og saksbehandlerne må vurdere hva som er reelle bekymringer og hva som kan være falske beskyldninger. Dette er spesielt problematisk når det er mye informasjon fra begge foreldrene, og saksbehandlerne har vanskelig for å avgjøre hvem som snakker sant.

Det er viktig å erkjenne at barnevernets handlingsrom er begrenset av juridiske rammer, spesielt når det gjelder å gripe inn i saker som angår barnelovens områder, som bosted og samvær. Dette kan føre til frustrasjon og maktesløshet hos saksbehandlere i barnevernet når de står overfor utfordrende situasjoner der barnets beste tilsier en annen handling enn hva loven tillater.

Omsorgsovertakelse: Hva du trenger å vite

omsorgsovertakelse, barnevernsloven, fosterhjem, barnevernsinstitusjon, barnets rettigheter, barnevernstjeneste, omsorgssvikt, samvær med foreldre, omsorgsovertakelse prosess, akuttvedtak, barnevernssaker, barnevernssystemet, rettigheter i barnevernet, foreldreansvar, barnevernssituasjon, midlertidig fosterhjem, omsorgsovertakelse vilkår, barneverns- og helsenemnda, foreldre samtykke, omsorgsovertakelse rettssystem, omsorgsovertakelse statistikk, rett til samvær, oppfølging etter omsorgsovertakelse, barnets beste, omsorgsovertakelse domstol, rett til familiegjenforening, barnevernstiltak, barnevernslov, omsorgsovertakelse begrunnelse, barnevernshjelp, barnevernssystemet i Norge

Midlertidig flytting til fosterhjem eller institusjon

Barnevernsloven legger til grunn at barn bør vokse opp hos sine foreldre. Likevel kan det oppstå situasjoner der barnets beste tilsier midlertidig flytting til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Dette skjer som regel med foreldrenes samtykke og som et hjelpetiltak fra barnevernstjenesten.

Når alvorlig omsorgssvikt krever handling

I tilfeller der barnevernstjenesten mener at barnet lider av alvorlig omsorgssvikt, og frivillige tiltak ikke er tilstrekkelige, kan de legge frem forslag om omsorgsovertakelse for barneverns- og helsenemnda. Dette er en omfattende vurdering som skal sikre barnets ve og vel.

Strenge vilkår for omsorgsovertakelse

Det er viktig å forstå at omsorgsovertakelse er et inngripende tiltak som kun gjennomføres i de mest alvorlige tilfellene. Kun en liten prosentandel av barnevernssaker ender med omsorgsovertakelse. Dette sikrer at slike tiltak kun tas i bruk når det er absolutt nødvendig for barnets beste.

Beslutningstaking i barnevernssaker

Det er barneverns- og helsenemnda, en domstollignende forvaltningsorganisasjon, som tar stilling til om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Her har både foreldre og barn over 15 år rettigheter, inkludert rett til fri advokathjelp og rett til å bli hørt.

Akuttvedtak i kritiske situasjoner

I noen situasjoner haster det å flytte barnet ut av hjemmet, og barnevernstjenesten kan fatte akuttvedtak. Dette er en siste utvei og forutsetter at barnet vil lide vesentlig skade om ikke vedtaket gjennomføres umiddelbart. Akuttvedtak er knyttet til alvorlige forhold, som rusmisbruk eller vold mot barn.

Barnets bosted etter omsorgsovertakelse

Etter omsorgsovertakelse kan barnet flytte til et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Fosterhjem gir barnet muligheten til å vokse opp i et privat hjem med omsorgspersoner som ivaretar deres behov. Barnevernsinstitusjoner, derimot, er vanligvis for ungdom.

Samvær med foreldre og oppfølging

Barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse, selv om det er barneverns- og helsenemnda eller domstolen som bestemmer omfanget av samværet. Barnevernstjenesten kan imidlertid øke samværet hvis de mener det er i barnets beste interesse. Etter omsorgsovertakelse følger også oppfølging fra barnevernstjenesten, som gir veiledning og støtte til både barnet og foreldrene.

Retten til tilbakeføring til foreldre

Viktigst av alt er at omsorgsovertakelse alltid anses som midlertidig, og barnevernstjenesten jobber kontinuerlig for å gjenforene familier når det er forsvarlig. Et vedtak om omsorgsovertakelse kan kun oppheves av barneverns- og helsenemnda eller domstolen når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Dette er en kritisk beslutning som kun kan tas av myndighetene.

Barnevernsloven § 4-1: Akuttvedtak om hjelpetiltak når barn er uten omsorg

Barnevernsloven, akuttvedtak, hjelpetiltak, barn uten omsorg, barnevernstjenesten, forsvarlig omsorg, akutte situasjoner, barnets behov, nødvendig støtte, omsorg og beskyttelse, barnets rettigheter, barns velferd, barnevern, akutt sykdom, rusmiddelproblemer, barn over 15 år, foreldres fravær, rask handling, effektive tiltak, barnets interesser, barns trygghet, barnets behov prioriteres, omsorgssvikt, barnevernsavgjørelse, akutt hjelp, barnets velferd, hjelpetjenester, barnevernstjenestens ansvar, barnets beskyttelse, akutt omsorgstiltak, barnets umiddelbare behov.

Barnevernsloven har klare retningslinjer for situasjoner hvor et barn står uten omsorg og forsvarlig omsorg ikke er tilgjengelig. I slike akutte tilfeller skal barnevernstjenesten umiddelbart fatte og iverksette nødvendige hjelpetiltak. Hensikten med denne bestemmelsen er å sikre at barnet får den nødvendige støtten og omsorgen når det mest trenger det.

Det er viktig å merke seg at denne bestemmelsen gjelder spesifikt for tilfeller hvor barnet står uten omsorg. Dette kan oppstå når foreldrene plutselig forlater hjemmet uten forvarsel, eller når foreldrene ikke er i stand til å ta vare på barnet på grunn av akutt sykdom eller rusmiddelproblemer. I slike situasjoner er det avgjørende at barnets behov blir prioritert, og at hjelpetiltakene blir iverksatt raskt og effektivt.

Bestemmelsen viderefører tidligere retningslinjer, men med noen språklige endringer for å klargjøre innholdet. Det er spesifisert at tiltakene forutsetter at barn over 15 år ikke motsetter seg tiltakene. Dette er for å sikre at også barnets ønsker og behov blir tatt i betraktning når tiltakene blir besluttet.

Det er viktig å understreke at barnevernstjenesten har et tungt ansvar i slike akutte situasjoner. De må handle raskt og effektivt for å sikre barnets velferd og trygghet. Tiltakene som blir satt i verk, kan variere avhengig av den spesifikke situasjonen, men det viktigste er å sikre barnets umiddelbare behov for omsorg og beskyttelse.

Det er også verdt å merke seg at dersom foreldrene eller barnet selv motsetter seg de nødvendige hjelpetiltakene, kan det være behov for å vurdere andre tiltak i henhold til § 4-2. Dette er for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt, selv når foreldrene ikke samtykker til tiltakene som er satt i verk.

Barnevernsloven har som overordnet mål å beskytte barns rettigheter og velferd, og § 4-1 er et viktig verktøy for å oppnå dette målet. Gjennom rask og effektiv handling kan barnevernstjenesten sikre at barn som står uten omsorg, får den nødvendige hjelpen og støtten de trenger for å klare seg gjennom en vanskelig situasjon.


Barnevernsloven § 4-1. Akuttvedtak om hjelpetiltak dersom barn er uten omsorg

Dersom et barn er uten omsorg, skal barnevernstjenesten straks vedta og sette i verk de hjelpetiltakene som er nødvendige. Hjelpetiltakene kan ikke opprettholdes dersom foreldrene eller barn over 15 år motsetter seg tiltaket

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Den nye barnevernloven §1-6: Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barns rettigheter har alltid vært et sentralt tema i samfunnsdebatten, og det er spesielt viktig å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Den nye barnevernloven §1-6 har tatt et stort skritt i denne retningen, og gir barn rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt.

Det er verdt å merke seg at departementet har foreslått å innta en ny §1-5 i loven, som fastslår at barn har rett til nødvendige tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt. Dette er en generell rettighetsbestemmelse som ikke skal innskrenke kommunens handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Barnet vil nå ha rett til samtlige tiltak i kapittel 4, både frivillige tiltak og tvangstiltak, samt etterverntiltak og opphold i omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere etter §5A-1. Dette er en stor endring fra tidligere, og gir barn en mye større grad av beskyttelse og støtte.

Det er viktig å understreke at det ikke er foreslått noen endringer i vilkårene for tiltak. Det vil fortsatt være opp til en konkret skjønnsmessig vurdering av barnets situasjon og behov for å fastslå om vilkårene for tiltak er oppfylt. Det er også verdt å merke seg at barn kun har rett til det som er nødvendig, og kommunen har dermed et visst handlingsrom ved valg av tiltak og tiltakets omfang.

Det er også verdt å nevne at retten til tiltak ikke innebærer at barnet får rett til et bestemt tiltak, for eksempel støttekontakt, institusjonsplass, fosterhjem eller støtte til ferie. Dette samsvarer med individers rettskrav på nødvendige helse- og omsorgstjenester etter pasient og brukerrettighetsloven.

Forslaget om rettighetsfesting innebærer ingen endring i kommunens skjønnsutøvelse og gir ikke barn rett til noe mer enn det kommunen er forpliktet til å gi etter dagens regelverk. Det er derfor viktig å påpeke at krav om tiltak vil fortsatt behandles etter eksisterende ordninger med klage og rettslig overprøving, og det vil ikke gis noen nye prosessuelle rettigheter for barn i denne omgangen.

Utvalget foreslo tidligere å lovfeste at barn har rett til tiltak og “tjenester” når lovens vilkår er oppfylt, men begrepet “tjenester” er ikke definert i loven og det ville vært uklart hva en rett til tjenester ville innebære. Derfor er det bedre å

bruke begrepet “barnevernstiltak” som er definert i loven og klargjør hva slags tiltak som faller inn under barns rettigheter.

Det er viktig å huske på at den nye barnevernloven §1-6 er en betydelig forbedring i å sikre barns rettigheter når det kommer til barnevernstiltak. Samtidig er det viktig å understreke at loven ikke gir barn rett til et bestemt tiltak, men kun rett til det som er nødvendig i forhold til deres situasjon og behov. Videre vil kommunen fortsatt ha en viss skjønnsutøvelse når det kommer til valg av tiltak og tiltakets omfang, og det vil fortsatt være mulig å klage og søke rettslig overprøving dersom man er uenig i kommunens vurdering.


Den nye barnevernloven § 1-6. Barns rett til nødvendige barnevernstiltak

Barn har rett til nødvendige barnevernstiltak når vilkårene for tiltak er oppfylt

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon