Fosterfamiliens veiledning og støtte: Er oppfølgingen adekvat?”

Oppfølging av fosterfamilien, Fosterhjem veiledning, Barnevernstjenestens ansvar, Helhetlig oppfølging, Tilpasset støtte, Fosterfamilienes behov, Økonomisk støtte, Praktisk hjelp, Faglig veiledning, Råd til fosterforeldre, Fosterbarnets trivsel, Trygg oppvekst, Samarbeid med fosterforeldre, Fleksibel oppfølgingsplan, Barne-, ungdoms- og familieetaten, Ansvar i fosteromsorg, Oppfølging av fosterfamilier, Ressurser for fosterforeldre, Fosteromsorg og veiledning, Barnevernsloven § 9-6, Familieetaten og omsorgskommunen, Barns rettigheter i fosterhjem, Effektiv oppfølging, Fosteromsorgens utfordringer, Barnevernets støtte, Veiledning og trivsel, Sammen for fosterbarn, Fosterfamilier og omsorg, Støtte i fosterhjem, Helhetlig støtte til barn.

I arbeidet med å gi barn i fosterhjem den beste omsorgen og støtten de trenger, er oppfølgingen av fosterfamilien en kritisk komponent. Hvordan sikrer man at fosterforeldre får den veiledningen og støtten de trenger for å lykkes, og hva er det som kreves for å sikre at oppfølgingen er tilstrekkelig?

§ 9 i forskriften om fosterhjem adresserer nettopp dette spørsmålet. Ifølge forskriften har Barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvaret for å følge opp fosterfamilien så lenge barnet er i fosterhjemmet, som beskrevet i barnevernsloven § 9-6 annet ledd. Dette er en oppgave som krever en helhetlig og tilpasset tilnærming.

Oppfølgingen av fosterfamilien må ta hensyn til deres individuelle behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomisk, praktisk, og faglig støtte og virkemidler. Denne vurderingen er essensiell for å sikre at fosterforeldre har ressursene de trenger for å gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst.

En sentral del av oppfølgingen er å gi nødvendig råd, veiledning, og støtte til fosterforeldrene og deres egne barn. Dette kan inkludere alt fra praktiske råd om omsorg til mer komplekse spørsmål knyttet til barnets utvikling og trivsel. Fosterforeldrene trenger denne veiledningen for å kunne takle utfordringene som kan oppstå i fosteromsorgen.

Barnevernstjenesten er også ansvarlig for å utarbeide en plan for oppfølging av fosterfamilien. Denne planen skal være fleksibel og kunne endres ved behov, og samarbeidet med fosterforeldrene er avgjørende for å sikre at planen er effektiv og hensiktsmessig.

For noen fosterfamilier har Barne-, ungdoms- og familieetaten spesielt ansvar, som beskrevet i barnevernsloven § 16-3 annet ledd bokstav a og c, i tillegg til ansvar etter barnevernsloven § 9-6 annet ledd annet punktum. Samarbeidet mellom Barne-, ungdoms- og familieetaten og omsorgskommunen er viktig for å sikre at både fosterfamilien og barnet får den oppfølgingen de trenger.

I sum er oppfølgingen av fosterfamilien en avgjørende del av fosteromsorgen. Den er utformet for å gi veiledning og støtte til fosterforeldre, slik at de kan gi barnet en trygg og kjærlig oppvekst. Med en helhetlig og tilpasset tilnærming kan oppfølgingen være en positiv kraft som bidrar til trivsel og velvære for alle involverte. Men spørsmålet forblir: Er oppfølgingen alltid adekvat?


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Barnevernstjenestens beføyelser angående barnets flytting etter omsorgsovertakelse

barnevernsloven, omsorgsovertakelse, barnevernstjenesten, flytting av barn, nødvendig flytting, barnets beste, barnevernsvedtak, kontinuitet for barn, stabilitet etter omsorgsovertakelse, beslutning om flytting, nødvendighet og endrede forhold, barnevernets ansvar, barnets velvære, forebygging av flytting, vurdering av barns behov, oppfølging av fosterfamilier, medbestemmelse for fosterforeldre, klageadgang i barnevernssaker, beslutningsprosesser i barnevernet, omsorgsansvar, beskyttelse av barn, barnevernstiltak, lovgivning om barnevern, barnevernssystemet, barnets rettigheter, juridiske aspekter ved omsorgsovertakelse, barnets trygghet, barn i fosterhjem, barnevern og klagesaker, adgang til å flytte barn, barns deltakelse i barnevernsprosessen. Advokat christian wulff hansen i mosjøen jobber med barnevernssaker i nordland

I sentrum av barnevernsloven, nærmere bestemt § 5-5, ligger en bestemmelse som belyser barnevernstjenestens adgang til å beslutte å flytte et barn. Denne beføyelsen er imidlertid betinget av nødvendighet på grunn av endrede forhold eller det barnets eget beste.

Bakgrunn og Kontinuitet

Det er en grunnleggende forståelse som ligger bak barnevernstjenestens handlinger i denne sammenhengen at kontinuitet og stabilitet er avgjørende for et barns velvære. Flytting er en omveltning som kan være følelsesmessig belastende for barnet. Derfor er det strenge retningslinjer som regulerer adgangen til å flytte et barn etter at omsorgsovertakelse er vedtatt.

Forebyggende tilnærming

Barnevernstjenesten har en forpliktelse til å arbeide aktivt for å unngå situasjoner der barnet må flytte etter omsorgsovertakelse. Dette krever nøye vurdering av barnets behov før plasseringen og en tett oppfølging av fosterfamilien etter plasseringen. Forebygging er nøkkelen, og planlegging er avgjørende.

Medbestemmelse og klageadgang

I denne prosessen gis fosterforeldre også en stemme. De har rett til å uttale seg i saker om flytting i henhold til § 9-8, første ledd. Dette gir dem muligheten til å dele sine perspektiver og bekymringer angående flyttingen. I tillegg kan vedtak om flytting påklages til barneverns- og helsenemnda av de involverte partene. Fosterforeldre, etter en individuell vurdering, kan også gis klagerett i henhold til § 9-8, andre ledd.


Barnevernsloven § 5-5. Barnevernstjenestens adgang til å flytte barnet etter vedtak om omsorgsovertakelse

Barnevernstjenesten kan vedta at barnet skal flytte bare dersom det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller dersom det er til barnets beste. Barnevernstjenestens vedtak i en sak om flytting kan påklages til barneverns- og helsenemnda

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon