Hvordan fungerer friperioden etter at barnet har flyttet ut?

Beredskapshjem, Friperiode, Beredskapshjem lønn, Barn flytter ut, Oppfølging som beredskapshjem, Friperiodens varighet, Oppholdets omfang, Bufetat veiledning, Beredskapshjem opplæring, Støtte som beredskapshjem, Friperiodens betingelser, Beredskapsordning, Avlastningsmuligheter, Lønn i friperioden, Livet som beredskapshjem, Bufetat rådgiver, Oppdrag som beredskapshjem, Barnets behov, Beredskapshjem veiledning, Beredskapshjem utdanning, Friperiodens start, Beredskapshjem lønnsbetingelser, Rådgiver fra Bufetat, Oppfølging under oppdraget, Friperiodens regler, Beredskapshjem friperiode, Veiledning for beredskapshjem, Støtte fra Bufetat, Beredskapshjem og opphold, Beredskapshjem ansvar, Friperiodens lengde.

Etter at et barn har flyttet ut av beredskapshjemmet, begynner friperioden. Dette er den tiden du har til disposisjon, og du kan bruke den slik du ønsker.

Friperioden beregnes ut fra lengden og omfanget av oppholdet til barnet som har bodd hos deg. Under friperioden vil du fortsatt motta lønn, selv om du ikke har et barn boende hos deg.

Oppfølging og støtte som beredskapshjem

Som beredskapshjem vil du motta skreddersydd opplæring og veiledning fra Bufetat, både før barnet flytter inn og under hele oppdraget. Dette sikrer at du er godt forberedt og rustet til å møte barnets behov på best mulig måte.

I løpet av oppdraget vil du få kontinuerlig støtte, og du vil ha en dedikert rådgiver fra Bufetat tilgjengelig for spørsmål og veiledning når du trenger det. I tillegg er det etableret en beredskapsordning og muligheter for avlastning, som er til for å støtte deg i din rolle som beredskapshjem.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

Fosterhjem, Familie, Nære nettverk, Fosterforeldre, Barnevernstjenesten, Godtgjøring, Opplæring, Oppfølging, Støtte, Barn i nød, Trygghet, Stabilitet, Tilvenningsperiode, Omsorg, Sårbarhet, Familiemedlemmer, Slektninger, Venner, Barnevern, Fosterhjemsgodtgjørelse, Rettigheter, Vurderingsprosess, Krav for fosterforeldre, Fosterhjemsavtale, Uavhengig tilsyn, Barnets beste, Omsorgspersoner, Fosterfamilie, Barnevernstjeneste, Hjemmebesøk

For barn og unge som plutselig finner seg i en situasjon der de ikke kan bo hjemme, er behovet for trygghet og stabilitet avgjørende. Å flytte til noen man allerede kjenner, som en del av familien eller nærmeste nettverk, kan være en ekstraordinær løsning som gir barnet en mykere overgang og en følelse av trygghet i en tid preget av usikkerhet.

Når barnevernstjenesten konkluderer med at det ikke lenger er mulig for et barn å bo hjemme, er det alltid den første oppgaven deres å utforske om det finnes egnede omsorgspersoner i barnets familie eller nærmeste nettverk som kan bli fosterforeldre. Ofte er dette et enkelt, men viktig, skritt mot å gi barnet det trygge og stabile miljøet det trenger.

Prosessen med å bli fosterforeldre for et barn man allerede har en relasjon til, følger i stor grad de samme prinsippene som for ordinære kommunale fosterhjem. Dette inkluderer rettigheter til godtgjøring og støtte, samt nødvendig opplæring. Imidlertid er visse aspekter av prosessen tilpasset situasjonen når et barn allerede har en kjent tilknytning til den potensielle fosterfamilien.

Det første skrittet i prosessen er vanligvis den første kontakten mellom de potensielle fosterforeldrene og barnevernstjenesten. Ofte er det barnevernstjenesten som tar initiativet til denne kontakten. Imidlertid kan også familiemedlemmer, slektninger, venner av familien eller andre i barnets nære nettverk selv ta kontakt med barnevernet når de ser behovet for et trygt og stabilt hjem for barnet. Det er viktig å merke seg at initiell kontakt ikke innebærer noen forpliktelser, men gir en mulighet for en uforpliktende samtale om hva det innebærer å være en fosterfamilie for et kjent barn.

Etter den innledende kontakten følger en vurderingsprosess der barnevernstjenesten gjennomfører hjemmebesøk. Dette gir dem muligheten til å vurdere om den potensielle fosterfamilien er egnet til å møte de spesifikke behovene, utfordringene og sårbarhetene til barnet som trenger et nytt hjem. Samtidig får de som ønsker å bli fosterforeldre, en dypere forståelse av hva det innebærer å være en fosterfamilie, spesielt for dette spesifikke barnet. Selv om man allerede kjenner barnet, kan det være aspekter ved barnets situasjon og historie som man ikke tidligere har vært klar over.

Til slutt, når både barnevernstjenesten og de potensielle fosterforeldrene er enige om at dette er den riktige løsningen for barnet, går man gjennom den samme godkjenningsprosessen som for ordinære fosterhjem. Kravene og retningslinjene følger det generelle regelverket, men det tas hensyn til den ekstra tryggheten som barnet får ved å bo hos noen det allerede kjenner. Godkjenningsprosessen inkluderer inngåelse av en fosterhjemsavtale med barnevernstjenesten. Etter dette er barnet klart til å flytte inn i sitt nye hjem, og en tilvenningsperiode starter, tilpasset barnets behov.

Det er også viktig å nevne at fosterforeldre for barn i familie og nære nettverk har samme rettigheter og krav til oppfølging og støtte som andre fosterforeldre. Barnevernstjenesten i kommunen har ansvaret for å støtte dem i fosterforeldrerollen, og oppfølgingen tilpasses både deres og barnets behov. Dette inkluderer jevnlige besøk for å sikre at barnet trives og har det bra i sitt nye hjem. Det er også en uavhengig tilsynsfører som fører tilsyn med fosterhjemmet, for å sikre at barnets beste ivaretas.

Å bli fosterhjem for et barn man allerede kjenner, kan være en givende opplevelse som gir barnet tryggheten og stabiliteten det trenger, samtidig som det styrker båndene i familien og nærmeste nettverk. Det er en måte å gi omsorg til noen man allerede har en tilknytning til, og samtidig bidra til at barnet får den støtten det behøver. Dette er en betydningsfull måte å hjelpe et barn i nød på, og prosessen, selv om den kan være utfordrende, kan være hjertevarmende og livsforandrende for både barnet og fosterforeldrene.

Statens helsetilsyn – En garantist for barnevernet

Statens helsetilsyn, Barneverntilsyn, Faglig tilsynsmyndighet, Klagesaker, Overordnet myndighet, Barnevernloven, Tilsynsarbeid, Rettferdighet, Lovverk, Prinsipper, Beskyttelse av barn, Ungdom, Klageinstans, Omgjøring av vedtak, Endring av praksis, Brukerråd, Erfaringer, Barneverntjenester, Statlig tilsyn, Klageprosess, Overordnet ansvar, Barnevern, Barnevernsloven, Tilsynsoppgaver, Veiledning, Opplæring, Statens rolle, Samfunnsinteresser, Samfunnets beste, Sikkerhet for barn, Tilsynsmyndighet.

Barnevernloven § 17-2

Statens helsetilsyn har ansvaret for det overordnede faglige tilsynet med barneverntjenestene, slik det er fastsatt i barnevernloven § 17-2. Dette er en betydningsfull oppgave, og det innebærer at tilsynet skal sørge for at barneverntjenestene utfører sine oppgaver i tråd med gjeldende lover og regler.

Tilsyn og klagesaker

Som overordnet myndighet for tilsyns- og klagesaker arbeider Statens helsetilsyn for å sikre at sakene behandles rettferdig og i samsvar med lovverket. Dette inkluderer også å sikre at like tilfeller blir behandlet likt. For å oppnå dette mål, benytter Statens helsetilsyn ulike virkemidler, inkludert veiledning, gjennomgang av saker og opplæring av ansatte ved statsforvalterembetene.

Rett til å omgjøre vedtak

Statens helsetilsyn har også rett til å omgjøre vedtak fattet av statsforvalteren i klagesaker. Dette følger av forvaltningsloven § 35. Det er likevel verdt å merke seg at Statens helsetilsyn praktiserer dette med stor forsiktighet. Omgjøring av klagevedtak skjer kun i tilfeller som har prinsipiell betydning eller når allmenne hensyn tilsier det.

Bidragsyter til endring av praksis

I tillegg til omgjøring av vedtak kan Statens helsetilsyn velge å la klageinstansens vedtak forbli uendret, men likevel kommentere prinsipielle sider av saken. Dette kan bidra til endringer i praksis i lignende klagesaker og hjelpe med å rette opp feil i systemet.

Klageinstans for viktige saker

Statens helsetilsyn har også rollen som klageinstans for viktige saker i barnevernet. Dette inkluderer:

  1. Statsforvalterens vedtak om pålegg om å rette forhold i institusjoner eller om nedleggelse av driften, jf. barnevernsloven § 17-5.
  2. Statsforvalterens vedtak om pålegg om at kommunen må rette på forhold, jf. kommuneloven kapittel 30.
  3. Statsforvalterens vedtak om mulkt, jf. barnevernsloven § 17-6, jf. forskrift 16. desember 1992 nr. 1243 om statsforvalterens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernsloven § 17-6.

Brukerrådet – en viktig ressurs

Brukerrådet i Statens helsetilsyn spiller en avgjørende rolle ved å sørge for at brukernes erfaringer blir hørt og tas i betraktning i tilsynet. Dette gir en verdifull dimensjon til tilsynsarbeidet og hjelper med å sikre at barneverntjenestene opererer på en måte som er i tråd med samfunnets beste interesser.

Barnevernsreformen: Økt ansvar for fosterhjem

barnevernsreform, økt ansvar fosterhjem, kommunalt ansvar, oppfølging og veiledning, helhetlig oppfølgingsansvar, fosterhjem, veiledning, Bufetat, rekruttering, lovfestet plikt, familie og nettverk, fosterhjemsstrategi, trygt hjem, barnevernstjeneste, private fosterhjem, begrenset kjøp, barns velferd, barnevern, barn og unge, oppvekstvilkår, forebygging, kvalitet i tjenester, nettverksinvolvering, barns trygghet, rekruttering, opplæring, strategi, foreldre, omsorg, oppfølging, endringer.

Med den “nye” barnevernsreformen har kommunene blitt tildelt et mer helhetlig ansvar for fosterhjem. Dette innebærer en betydelig forandring i hvordan ansvar og oppfølging av fosterhjem organiseres og utføres. Denne reformen er et viktig skritt mot å sikre at barn og unge som trenger et alternativt hjem, får den nødvendige omsorgen og støtten de fortjener.

Med den nye barnevernsreformen har kommunenes ansvar for oppfølging av fosterhjem blitt tydeligere definert i loven. Denne oppfølgingen er nå beskrevet i endrede forskrifter om fosterhjem som trådte i kraft 1. januar 2022. Denne oppfølgingen innebærer at kommunene skal legge til rette for rammer, støtte og faglig veiledning som passer for hvert enkelt fosterhjem. Dette inkluderer også ulike former for veiledning som kan være til hjelp.

Tidligere tilbød Bufetat generell veiledning, men med de nye endringene er denne tjenesten avsluttet fra 1. januar 2022. Kommunens oppfølgingsansvar er klart avgrenset fra Bufetats ansvar for grunnleggende opplæring av fosterhjem. Bufetats opplæringstilbud gjelder også fosterhjem rekruttert av kommunene selv når kommunen ber om det. I tråd med fosterhjemsforskriften skal fosterforeldre gjennomgå opplæring før barnet flytter inn, og denne opplæringen skal være i henhold til nasjonale faglige retningslinjer.

En viktig endring er den nå lovfestede kommunale plikten til alltid å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Dette var tidligere regulert i fosterhjemsforskriften. Barnevernstjenesten må alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk er egnet som fosterhjem. I disse vurderingene skal det legges til rette for bruk av verktøy og metoder for nettverksinvolvering når det er hensiktsmessig.

Bufetat har ansvar for rekruttering av fosterhjem og er forpliktet til å bistå kommunene med å finne fosterhjem når det ikke er mulig å finne i familie eller nettverk. Kommunen skal gi en kort begrunnelse når bistand fra Bufetat er nødvendig. Bufetat skal deretter ta kommunens vurdering i betraktning.

En viktig endring som fremkommer er at barnevernstjenesten ikke lenger kan inngå avtaler med private leverandører om plassering av barn i ordinære fosterhjem. Denne endringen er planlagt å tre i kraft fra 1. juli 2023 og har som mål å gi barneverntjenesten bedre kontroll over plasseringene, innholdet i fosterhjemstiltaket og kostnadene. Det gir også rom for en gradvis overgang for allerede inngåtte avtaler.

Regjeringen har introdusert fosterhjemsstrategien 2021-2025 – Et Trygt Hjem for Alle, som understreker betydningen av nærhet, forebygging, forutsigbarhet og kvalitet i tjenestene til barn og familier. Hovedmålet med denne strategien er å sikre at barn som ikke kan bo hos foreldrene sine, får et trygt og stabilt hjem og oppvekstvilkår. Tiltakene i strategien fokuserer spesielt på rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem, samt å tilby tilpassede tjenester for både fosterbarn og fosterfamilier.

Barnevernsloven § 6-1.Vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter samtykkeBarnevernsloven

barnevernsloven, § 6-1, opphold i institusjon, samtykke, barnets rettigheter, juridisk analyse, foreldreansvar, alvorlige atferdsvansker, institusjonsledelse, behandling, opplæring, barne-, ungdoms- og familieetaten, trekke tilbake samtykke, barnets velferd, lovbestemmelser, barnevern, juridisk rådgivning, barnets beslutningsprosess, barnevernsinstitusjoner, godkjenningsprosess, rettigheter og plikter, norske lover, barnevernsinstitusjon, juridiske aspekter, samtykkeprosessen, barns rettigheter, lovfestede krav, barneomsorg, rettslige forhold, rettssystemet, barns samtykke

Når det gjelder barnevern, er det viktig å forstå lovens bestemmelser og hvordan de påvirker barnets rettigheter og beslutningsprosess. Barnevernsloven § 6-1 omhandler spesifikke forhold knyttet til opphold i barnevernsinstitusjoner med samtykke fra barnet og de som har foreldreansvar. Denne artikkelen vil gi en grundig juridisk analyse av denne bestemmelsen for å belyse dens betydning og implikasjoner.

I samsvar med § 6-1 kan et barn med alvorlige atferdsvansker bli gitt opphold i en institusjon, under visse betingelser. Det første elementet som må være til stede, er samtykke fra både barnet selv og de som har foreldreansvar. For barn over 15 år er kun barnets eget samtykke nødvendig. Dette samtykket skal være skriftlig og gitt til institusjonsledelsen før oppholdet begynner. Videre skal barnet være klar over at samtykket kan trekkes tilbake, selv om det er underlagt visse begrensninger.

Institusjonen har også muligheten til å sette betingelser for oppholdet, for eksempel at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at de har flyttet inn i institusjonen. Denne betingelsen er spesielt relevant hvis oppholdet har til hensikt å gi behandling eller opplæring i minst tre måneder. I slike tilfeller kan institusjonen også fastsette at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at samtykket er trukket tilbake.

Det er også bestemmelser knyttet til tilfeller der barnet rømmer fra institusjonen, men blir brakt tilbake innen tre uker. I slike situasjoner kan barnet holdes tilbake i tre uker fra det tidspunktet da de ble brakt tilbake til institusjonen.

En viktig faktor å merke seg er at barnet bare kan tilbys opphold i en institusjon som er godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten for å ta imot barn på grunnlag av vedtak i henhold til denne bestemmelsen.

Denne loven gir betydelig vekt på barnets rett til samtykke og muligheten til å trekke tilbake samtykket, samtidig som den balanserer det med behovet for å opprettholde institusjonens integritet og formål. Forståelsen av disse bestemmelsene er avgjørende for å sikre at barnets rettigheter og velferd blir ivaretatt på en rettferdig og juridisk forsvarlig måte.


§ 6-1. Vedtak om opphold i barnevernsinstitusjon etter samtykke

Et barn som har vist alvorlige atferdsvansker, kan på samme vilkår som etter § 6-2 gis opphold i institusjon dersom barnet selv og de som har foreldreansvar, samtykker til det. Dersom barnet har fylt 15 år, er samtykke fra barnet tilstrekkelig. Barnets samtykke skal være skriftlig og skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Før samtykke gis, skal barnet gjøres kjent med at samtykket kan trekkes tilbake med de begrensninger som følger av annet ledd.

Institusjonen kan sette som vilkår at barnet kan holdes tilbake i institusjonen i inntil tre uker fra barnet har flyttet inn. Dersom oppholdet i institusjonen er ment å gi behandling eller opplæring i minst tre måneder, kan det også settes som vilkår at barnet kan holdes tilbake i inntil tre uker etter at samtykket uttrykkelig er trukket tilbake.

Dersom barnet rømmer, men blir brakt tilbake til institusjonen innen tre uker, kan barnet holdes tilbake i tre uker fra det tidspunktet da barnet ble brakt tilbake til institusjonen.

Barnet kan bare tilbys plass i institusjon som er godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten til å ta imot barn på grunnlag av vedtak etter denne bestemmelsen

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon