Tilbud på ethvert trinn og krav til samtykke
- Tilbud kan gis i hele saksløpet; samtykke tidligst ved tilsvar
- Planmøte følger ved samtykke
- Formålet er effektiv saksforberedelse uten å svekke rettssikkerheten
Tilbud om samtaleprosess kan gis når som helst mens saken er til behandling. Forskriften knytter imidlertid gyldig samtykke til et bestemt prosessuelt tidspunkt: tidligst i forbindelse med tilsvaret. Denne avgrensningen hindrer at partene presses til prosessform før de har mottatt og forstått begjæringen. Når begge parter samtykker, skal nemndleder tilby et saksforberedende planmøte. Planmøtet er ikke et forhandlingsmøte i miniatyr; det er en logistisk og faglig avklaring av rammene for samtalemøtene. Det omfatter temaavgrensning, behov for sakkyndig bistand, tidslinje og eventuelle midlertidige ordninger som kan prøves for en begrenset periode før ny evaluering.
Regelen om tilbud på ethvert trinn gir fleksibilitet ved endrede forutsetninger. Ny informasjon kan svekke eller styrke egnetheten av samtaleprosess. Nemnda kan derfor tilby dialogbasert behandling etter at saken er godt opplyst, dersom partskonstellasjonen tilsier at målrettede avklaringer kan gi en forsvarlig løsning raskere enn full bevisførsel. Samtidig ligger det et ansvar hos nemndleder for ikke å bruke prosessformen som en mellomstasjon uten reell funksjon. Tilbudet forutsetter et vurdert potensial for konkrete avklaringer.
Samtykkekravet skjerper også forventningen til advokatenes rolle. Før samtykke må partene være informert om hva prosessformen innebærer, herunder hvordan uttalelser dokumenteres, hva slags bevisførsel som kan skje, og når saken skal legges til ordinært forhandlingsmøte dersom fremdriften stanser. Etter samtykke skal planmøtet lede til en tydelig prosessplan med mål, milepæler og evalueringspunkter. Slik forankring gjør det mulig å måle om prosessformen faktisk løser de spørsmålene som skaper tvisten.
Igangsetting, egnethet og deltakere
- Igangsetting beror på nemndleders egnethetsvurdering og barnets beste
- Samtalemøte holdes raskt etter beslutning
- Deltakere er partene, prosessfullmektigene og eventuelt oppnevnt sakkyndig
Nemndleder kan bare beslutte igangsetting hvis saken er egnet, og tiltaket er til barnets beste. Egnethet peker mot både konfliktens karakter og bevisbehovet. Der kjernefaktum er omstridt og fordrer vitneførsel under ed, vil samtaleprosess sjelden være riktig. Derimot kan den være hensiktsmessig når partene er enige om faktum, men uenige om løsningsmodeller, eller når midlertidige, kontrollerte ordninger kan gi ny, beslutningsrelevant informasjon med lav risiko.
Forskriften krever at samtalemøte holdes så snart som mulig etter beslutningen. Rask oppstart hindrer stillstand og sikrer at eventuelle prøveordninger får virkning tidsnok til å gi meningsfulle evalueringspunkter. Deltakerkretsen er begrenset: partene og deres prosessfullmektiger deltar, og sakkyndig kan trekkes inn dersom nemnda har oppnevnt det. Møteplikt for prosessfullmektigene understreker at dette ikke er uformelle forlikssamtaler, men en styrt prosess innenfor nemndas saksbehandlingsregime.
For å gjøre egnethetsvurderingen etterprøvbar, bør beslutningsgrunnlaget komme klart frem: hvilke temaer antas å egne seg for dialog, hvilke midlertidige ordninger kan testes, og på hvilke indikatorer skal nytte og risiko måles. Barnets beste er ikke en generell henvisning; det må konkretiseres i lys av barnets situasjon, tilknytning, omsorgsbehov og tidsdimensjon. Et tiltak som i utgangspunktet virker forsonende, kan være uegnet hvis det forsinker nødvendig avklaring eller skaper uforutsigbarhet for barnet.
Fire styringspunkter for nemndleders egnethetskontroll
- Avklaring av tvistetema: er det primært løsningsvalg, eller uenighet om faktum som krever bevis?
- Risiko og tid: kan midlertidige ordninger etableres trygt og evalueres uten å skade barnet?
- Prosesskapasitet: har partene, med bistand av sine prosessfullmektiger, faktisk forutsetninger for målrettede forhandlinger?
- Dokumentasjonsregime: foreligger det en klar plan for notoritet, evaluering og tilbakeføring til forhandlingsmøte ved behov?
Deltakerregelen i § 6 ivaretar kontradiksjonen samtidig som møtet holdes operativt. Med få, klart definerte roller reduseres risikoen for at prosessen glir over i uforpliktende samtaler uten bevismessig verdi. Oppnevnt sakkyndig kan tilføre nødvendig faglig presisjon, men mandatet må holdes stramt for ikke å forrykke rollefordelingen. Der sakkyndige vurderinger allerede foreligger, kan oppdraget begrenses til å veilede utforming og evaluering av midlertidige ordninger snarere enn å foreta full utredning på nytt.
Kravet om rask beramming etter igangsetting gjør tidsstyringen sentral. Dersom planlagte møter utsettes gjentatte ganger, undergraves gevinsten ved prosessformen. Nemndleder må derfor sikre at fremdriften følger rammen som ble lagt i planmøtet, og at eventuelle avvik begrunnes. Når fremdriften stopper opp, eller når nye opplysninger endrer risikobildet vesentlig, skal saken løftes over i forhandlingsmøte uten ugrunnet opphold. Forskriften gir fleksibilitet, men ikke rom for langvarig stagnasjon.
En disiplinert bruk av midlertidige ordninger er ofte nøkkelen til om samtaleprosess blir opplysende. Ordningene må ha tydelig varighet, mål og evalueringskriterier. Observasjoner fra gjennomføringen må dokumenteres og deles likt. Bare da tilfører ordningene faktisk beslutningsrelevant informasjon. Der evalueringen viser utilstrekkelig effekt eller uakseptabel risiko, skal ordningen endres eller opphøre. Slik bringes saken effektivt tilbake til ordinær bevisførsel når dialogsporet ikke lenger tjener formålet.
