Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, innledes en formell prosess som er regulert av lov og forvaltningsmessige retningslinjer. Formålet er å sikre at alle meldinger blir vurdert på en rask og forsvarlig måte, slik at barn som har behov for hjelp ikke må vente unødig. Gjennomgangen skal starte straks meldingen er mottatt og være fullført innen én uke. Denne fristen gjelder uavhengig av meldingens karakter eller avsender.
Den første vurderingen handler om å fastslå meldingens innhold og relevans. Barneverntjenesten må vurdere om de opplysningene som er gitt tilsier at det skal opprettes en undersøkelse. I denne fasen er det også nødvendig å ta stilling til om situasjonen krever umiddelbare tiltak, for eksempel dersom det foreligger akutt fare for barnets sikkerhet eller helse. Slike beslutninger kan kreve strakstiltak før øvrig saksbehandling settes i gang.
Dersom barneverntjenesten finner at meldingen ikke gir grunnlag for videre behandling, kan den henlegges. En henleggelse skal som hovedregel begrunnes skriftlig, med faglige vurderinger som viser hvordan barneverntjenesten har kommet frem til avgjørelsen. Begrunnelsen arkiveres i barnets mappe, slik at det i ettertid er mulig å se hvilke momenter som lå til grunn. Unntaket er når meldingen åpenbart er grunnløs; da kan henleggelse skje uten en fullstendig begrunnelse.
Et særskilt vurderingstema ved henleggelse er om foreldrene skal informeres. Dersom meldingen avsluttes uten videre oppfølging, avgjør barneverntjenesten selv om det er hensiktsmessig å underrette foreldrene. Her veier hensynet til barnets beste tungt, og det kan være situasjoner der informasjon til foreldrene ikke vil være til barnets fordel.
Når meldingen ikke henlegges, opprettes en undersøkelse. En slik undersøkelse har som formål å klarlegge barnets omsorgssituasjon, familiens ressurser og eventuelle behov for tiltak. Dette kan innebære samtaler med barnet, foreldrene, skole, barnehage eller andre relevante instanser. Omfang og metode for undersøkelsen tilpasses sakens karakter og alvorlighetsgrad.
Det er viktig å merke seg at beslutningen om å henlegge eller å åpne en undersøkelse ikke regnes som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det betyr at det ikke er klagerett for den som har sendt bekymringsmeldingen eller for andre parter dersom de er uenige i vurderingen. Barneverntjenesten har med andre ord et selvstendig ansvar for å bruke sitt faglige skjønn innenfor lovens rammer, uten at avgjørelsen kan påklages gjennom ordinær forvaltningsprosess.
Denne ordningen innebærer at mye av ansvaret for riktig håndtering ligger i barneverntjenestens interne kvalitetssikring. Det stilles krav til dokumentasjon, faglig forankring og konsekvent praksis, slik at både rettssikkerhet og hensynet til barnets beste ivaretas.
Kilder:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97
https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern/behandling-av-bekymringsmelding/
https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnevern/mottak-og-vurdering-av-bekymringsmeldinger/id2340456/
