NAV’s oppfølging av ungdom: Skreddersydd støtte for en lovende fremtid

ungdomsstøtte, NAV oppfølging, sosiale tjenester, arbeidsrettet hjelp, individuell plan, økonomisk støtte, ungdomsbehov, NAV-tjenester, ungdomsveiledning, overgang til voksenlivet, helhetlig bistand, individuelle behov, unge mennesker, NAV-kontor, ungdomshjelp, veiledningsplikt, oppsøkende virksomhet, behovsvurdering, arbeidsevnevurdering, arbeidstrening, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, Kvalifiseringsprogram, opplysning og råd, økonomisk rådgivning, individuell planlegging, kommunale tjenester, rusoppfølging, boligtjenester, booppfølging, prioriterte mål, lovende fremtid

Ungdomstiden er en sårbar og kritisk fase i livet, der unge mennesker står overfor utfordringer og valg som kan påvirke deres fremtid betydelig. For mange unge kan NAV-kontoret være en viktig støttespiller på vei mot en selvstendig voksenliv. Men hva slags hjelp og oppfølging tilbys egentlig til ungdom av NAV? Og hvordan tilpasses denne støtten for å imøtekomme deres unike behov?

Grundig kartlegging og forståelse av den enkelte ungdoms unike behov er avgjørende for NAVs oppfølging. Det er den enkeltes situasjon og behov som danner grunnlaget for hvilken hjelp som tilbys. NAV har en veiledningsplikt i henhold til sosialtjenesteloven § 17, og dette inkluderer oppsøkende virksomhet når det er behov for det. For eksempel kan ungdom som ikke selv søker hjelp eller unndrar seg bistand, bli aktivt oppsøkt og motivert av NAV.

Ungdom har ofte forskjellige behov enn voksne, og NAVs tjenester og ytelser tilpasses deres situasjon. Noen av de viktigste tjenestene inkluderer:

  1. Arbeidsrettet oppfølging og ytelser: Ungdom som ønsker eller trenger hjelp med å komme i arbeid har rett til en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Dette danner grunnlaget for den hjelpen som tilbys, for eksempel arbeidstrening, jobbklubber eller ytelser som dagpenger og arbeidsavklaringspenger.
  2. Tjenester etter sosialtjenesteloven: Dette kan inkludere opplysning, råd og veiledning, som er spesielt relevant for unge som har avbrutt videregående opplæring eller står i fare for å gjøre det. NAV styrker den enkeltes evne til å håndtere ulike livsområder, som økonomi, helse, og nettverksbygging.
  3. Økonomisk støtte: NAV kan også tilby økonomisk støtte, for eksempel for boutgifter eller andre livsoppholdskostnader, i henhold til §§ 18 og 19 i sosialtjenesteloven.
  4. Individuell plan: Ungdommer som trenger langvarige og koordinerte tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan, jf. § 28.

I noen kommuner er rusoppfølging, boligtjenester og booppfølging inkludert som en del av NAVs tjenestetilbud for ungdom. Dette varierer imidlertid fra kommune til kommune, og det er viktig å sjekke hva som tilbys lokalt.

Ungdom er en viktig prioritet for NAV, og mange NAV-kontorer har spesialteam eller kontaktpersoner dedikert til oppfølging av ungdom. Målet er å hjelpe unge tilbake til utdanning hvis de ikke har fullført videregående skole, eller bistå dem med arbeidsrettet oppfølging for å komme i arbeid.

Ettervern etter barnevernloven: Støtte for ungdommens overgang til voksenliv

ettervernstiltak, barnevernloven, ungdom, overgang til voksenlivet, ettervern, hjelpetiltak, barnevernstjenesten, ungdoms rettigheter, klageadgang, selvstendig voksenliv, støtte, oppfølging, planlegging, fleksibilitet, veiledning, bolig, økonomi, familie, nettverk, sosialt nettverk, ombestemme seg, individuell vurdering, barnevernsloven, voksen alder, ansvarsområder, hovedmål, tiltak, videreføring, endring, avslutning, støtte fra barnevernet.

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg når voksen alder, står de ofte overfor en overgangsperiode som kan være utfordrende. Overgangen til et selvstendig voksenliv innebærer en rekke endringer og nye ansvarsområder. Barnevernloven har derfor bestemmelser som gir mulighet for ettervern for ungdom mellom 18 og 25 år som har hatt tiltak fra barnevernet. Dette ettervernet har som mål å gi nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til voksenlivet.

Hvordan fungerer ettervernstiltakene, og hva er målet med dem? Vi vil utforske dette temaet nærmere i dette blogginnlegget.

Formålet med ettervernstiltak

Hovedmålet med ettervernstiltak er å sikre at ungdommene opplever overgangen til voksenlivet som trygg og forutsigbar. Dette er en tid hvor de skal forberedes på en av de største forandringene i livet sitt. Tiltakene kan inkludere ulike former for støtte og hjelp som skal bidra til å legge grunnlaget for en vellykket overgang.

Tiltakene som er iverksatt før ungdommen fyller 18 år, kan videreføres eller erstattes når ungdommen samtykker og har behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten. Denne støtten kan gis helt til ungdommen fyller 25 år. Det gjelder uavhengig av om ungdommen har hatt omsorgstiltak, tvangstiltak eller hjelpetiltak tidligere. Det er viktig å merke seg at alle typer tiltak etter loven kan opprettholdes, og nye hjelpetiltak kan også iverksettes når det er nødvendig.

Planlegging av ettervernstiltak

Barnevernstjenesten har en viktig rolle i planleggingen og oppfølgingen av ettervernstiltak. I god tid før ungdommen fyller 18 år, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen for å vurdere hvilke tiltak som bør videreføres eller endres. Dette er en viktig del av forberedelsene for overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten har ansvaret for å følge opp ungdommen som mottar hjelpetiltak etter at de har fylt 18 år. Det innebærer at de må vurdere jevnlig om hjelpen fungerer som planlagt, om det er behov for nye tiltak, eller om det er på tide å avslutte tiltaket. Dersom ungdommen ønsker det, kan barnevernstjenesten også hjelpe med å formidle kontakt med andre hjelpeinstanser.

Innholdet i ettervernstiltakene

Hva ettervernstiltakene konkret innebærer, vil variere avhengig av den enkelte ungdoms behov. Barnevernstjenesten bør være fleksibel og kreativ når de utformer tiltakene for å tilpasse dem best mulig til hver enkelt ungdoms situasjon. Dette kan inkludere:

  1. Veiledning og støtte for arbeid og utdanning.
  2. Hjelp med boligrelaterte spørsmål og økonomi.
  3. Bistand til å opprettholde forbindelser med familie og nettverk.
  4. Mulighet for økonomisk støtte hvis det anses å være til ungdommens beste.

Det overordnede målet med tiltakene er å gradvis gjøre ungdommen i stand til å klare seg selvstendig og samtidig ha et godt nettverk rundt seg. Tiltakene bør derfor være fleksible og kunne tilpasses etter ungdommens behov endrer seg over tid.

Ungdommens rett til å ombestemme seg

Det er viktig å huske at ungdommen har rett til å ombestemme seg angående ettervernstiltak. Dersom ungdommen ikke ønsker slike tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, bør de informeres om muligheten for å endre standpunkt senere. Barnevernstjenesten bør opprettholde kontakt med ungdommen selv om de takker nei til tiltak, og spesielt ett år etter at alle tiltak er avsluttet, bør de følge opp for å høre om det er behov for hjelp.

Klageadgang

Dersom ungdommen er uenig med barnevernstjenestens avgjørelse om ettervernstiltak, har de mulighet til å klage. Avgjørelsen om videreføring, endring eller avslutning av tiltak regnes som enkeltvedtak, og ungdommen har rett til å klage på slike vedtak. Det er viktig å være klar over denne retten hvis det oppstår uenighet om hva som er best for ungdommens vei mot en selvstendig voksenliv.

Ettervern etter barnevernloven gir ungdommene muligheten til å få nødvendig hjelp og støtte når de står overfor overgangen til voksenlivet. Det er viktig at tiltakene tilpasses den enkelte ungdoms behov og at ungdommen blir informert om sine rettigheter og muligheter i denne prosessen. Målet er å gi dem den støtten de trenger for å kunne klare seg selvstendig som voksne.

Har du spørsmål om ettervernstiltak eller ønsker mer informasjon om dine rettigheter? Ta kontakt med barnevernstjenesten for veiledning og støtte.

Hva med ungdom som selv oppsøker NAV-kontoret uten at barnevernstjenesten er informert?

Ungdom og NAV, Ettervernstiltak og ungdom, Barnevern og bolig, Ungdoms selvstendighet, NAV-kontoret etter barnevern, Ansvarsfordeling ungdomsbolig, Ettervern i praksis, Barnevernstjenesten og NAV, Ungdomshjelp etter 18 år, Økonomisk støtte for ungdom, Angrerett ettervernstiltak, Ungdomsbolig og ettervern, Boligetablering etter barnevern, Bostøtte og startlån, Boligsøking for unge, Tjenesteansvar etter 18 år, Ungdoms behov og hjelp, Samarbeid NAV og barnevern, Oppfølging etter barnevern, Ungdom og selvstendighet, Ettervern og boligløsning, Boligetablering og NAV, Barnevernets rolle etter 18, Ungdoms rettigheter og plikter, Veiledning for unge voksne, Ungdom i egen bolig, Barnevernets støttetiltak, Hjelp til unge etter barnevern, Overgang til voksenlivet, Selvstendig liv etter 18 år.

Noen ganger tar ungdom selv initiativet til å oppsøke NAV-kontoret, og dette kan skje uten at barnevernstjenesten er klar over det. Dette kan inntreffe både mens ungdommen mottar ettervernstiltak eller etter at slike tiltak er avsluttet. Når slike nye henvendelser kommer, er det av stor betydning at NAV-kontoret stiller ungdommen spørsmål om eventuell tidligere involvering med barnevernet.

Dersom ungdommen fortsatt er under ettervernstiltak, er det en plikt for både NAV-kontoret og barnevernstjenesten å samarbeide. Hvis ettervernstiltakene er avsluttet, eller hvis ungdommen ikke har deltatt i slike tiltak tidligere, bør NAV-kontoret gi informasjon om muligheten for angrerett i forhold til ettervernstiltak. Med ungdommens samtykke kan NAV-kontoret også kontakte barnevernstjenesten for å innhente informasjon, eller be om bistand for å finne passende tiltak for ungdommen.

Skal barnevernstjenesten eller NAV-kontoret bistå ungdommen med å etablere seg i egen bolig?

Når ungdom planlegger å flytte til egen bolig, kan dette være en del av ettervernstiltaket fra barnevernet eller en overføring til NAV-kontoret. Uansett om barnevernstiltakene avsluttes eller ikke, bør barnevernstjenesten hjelpe ungdommen i prosessen med å finne egen bolig.

Ansvarsfordelingen for å sikre passende bolig varierer i henhold til individuelle behov og den organiserte tjenestestrukturen i kommunen.

Hvis ungdommen trenger treningsleilighet, hybel eller lignende tiltak som barnevernet er ansvarlig for, er det barnevernstjenesten som skal sørge for dette. Dersom ungdommen behøver kommunal bolig eller hjelp til å finne bolig på det ordinære boligmarkedet, skal barnevernstjenesten hjelpe ungdommen med å komme i kontakt med riktig instans i kommunen. Dette kan inkludere kommunale boligkontorer, som i noen kommuner er en del av NAV-kontoret. Barnevernstjenesten bør ta kontakt med NAV-kontoret og/eller boligkontoret i god tid før ungdommen fyller 18 år, for å starte planleggingen av boligetableringen, siden det kan være ventetid for kommunale boliger.

Spørsmål kan oppstå angående dekning av utgifter som depositum, nødvendig inventar, livsopphold og løpende husleie. For å klargjøre ansvarsfordelingen, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret inngå avtaler om samarbeid og ansvar når det gjelder boligetablering. Ansvarsfordelingen i en bestemt sak må imidlertid vurderes individuelt i tråd med ungdommens behov.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret har ansvar for veiledning og bør hjelpe ungdommen med å søke om økonomisk støtte som kan være relevant når man flytter til egen bolig. Ungdom kan ha rett til bostipend fra Lånekassen hvis det kan påvises at de ikke kan bo hos foreldrene, i henhold til forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019-2020 § 17-2. Det kan også være aktuelt å søke om Husbankens støtteordninger, som bostøtte og startlån. Dette kan utforskes nærmere på husbanken.no.

Uansett hvem som dekker ulike utgifter, kan tiltak som inkluderer miljøarbeidere, støttekontakter og lignende opprettholdes som barnevernstiltak fram til ungdommen fyller 25 år, hvis barnevernstjenesten, i samråd med ungdommen, anser det som nødvendig.

Hva hvis ungdommen ønsker å etablere seg i kommunen hvor vedkommende har bodd på institusjon eller i fosterhjem?

Noen ungdommer som har tilbrakt tid på institusjon eller i fosterhjem, føler tilknytning til stedet og ønsker å etablere seg i den kommunen der institusjonen eller fosterhjemmet ligger. Dette kan være en annen kommune enn den som hadde omsorgsansvaret for ungdommen.

Utgangspunktet i loven er at det er den kommunen som hadde omsorgsansvaret, som også har ansvaret for ettervernstiltak. Dette utgjør et unntak fra prinsippet om at den kommunen hvor ungdommen oppholder seg, er ansvarlig for å tilby nødvendig hjelp og iverksette tiltak for ungdommen i henhold til barnevernsloven § 15-4.

Selv om ungdommen befinner seg langt unna den kommunen som har omsorgsansvaret, er dette ikke relevant for vurderingen av ettervernsbehovet. Kommunen med omsorgsansvaret skal fortsatt vurdere behovene til ungdommen på lik linje med ungdom som bor i samme kommune.

Hvis ungdommen for eksempel trenger jevnlig oppfølging for å klare seg i egen bolig, må barnevernstjenesten sørge for at ungdommen får dette tilbudet, selv om det ikke er praktisk mulig for barnevernstjenesten selv å gi denne oppfølgingen. For å sikre at ungdommen mottar nødvendige tjenester og for å eventuelt oppnå refusjoner, i henhold til sosialtjenesteloven § 3 tredje ledd, bør den kommunen som hadde omsorgsansvaret, ta kontakt med både NAV-kontoret i sin egen kommune og i ungdommens nye bostedskommune.

Overføring av ungdom fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret

overgang fra barnevern til NAV, ungdoms selvbestemmelse, ettervernstiltak, ungdoms rettigheter, samarbeid mellom barnevern og NAV, støtte til ungdom, hjelpebehov vurdering, overgang til voksenlivet, sømløs overføring, informasjon til ungdom, motivasjon for oppfølging, angrerett ettervernstiltak, overføring av ansvar, samarbeidsrutiner, individuell vurdering, oppfølging av ungdom, NAV-ytelser, støtte til selvstendighet, ungdoms behov, overføring av tjenester, samordnet tjenestetilbud, helhetlig oppfølging, overgangsstøtte, beslutning om overføring, overføring av ansvar, opprettholde kontakt, barnevernstjenestens rolle, NAV-kontorets tjenester, overgangsfasen, støtte til voksenlivet, ungdoms selvbestemmelse, støtte til overgang, ungdoms behovsvurdering

Når ungdommer som har vært under barnevernets omsorg nærmer seg myndighetsalderen, reiser det seg spørsmål om hvilken instans som skal ivareta deres behov for støtte og oppfølging i overgangen til voksenlivet. Dette kan være en kompleks prosess som involverer både barnevernstjenesten og NAV-kontoret. Hvilke faktorer spiller inn når det vurderes om ungdommen skal overføres fra barnevernet til NAV, og hvordan kan denne overgangen best ivaretas?

Selvbestemmelse og informasjon

En viktig grunn til at ungdom kan bli overført til NAV-kontoret, er deres egne ønsker om å avslutte tiltakene eller kontakten med barnevernet. Det er essensielt at barnevernstjenesten motiverer og støtter ungdommen i å opprettholde kontakt med barnevernet, selv om de takker nei til ettervernstiltak. Informasjon om NAV-kontorets tjenester og rettigheter knyttet til NAV-ytelser er også avgjørende. Dette gir ungdommen et solid grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig å avslutte barnevernstiltakene.

Angrerett og oppfølging

Selv om en ungdom har blitt overført til NAV-kontoret, har de fortsatt angrerett når det gjelder ettervernstiltak etter barnevernsloven. Det er derfor viktig at NAV-kontoret er klar over denne retten og veileder ungdommen om den. Barnevernstjenesten bør også opprettholde kontakt med ungdom som har sagt nei til ettervernstiltak, og ta initiativ til samtaler ett år etter at alle tiltak er avsluttet for å høre om ungdommen ønsker bistand fra barnevernet.

Vurdering av behov

En annen faktor som spiller inn i overføringen fra barnevernet til NAV, er vurderingen av ungdommens behov. Dersom barnevernstjenesten mener at ungdommen ikke lenger har behov for hjelp eller støtte fra barnevernet, kan overføring til NAV være aktuelt. Imidlertid må hjelpebehovet vurderes grundig, da det kan være andre årsaker til behov for støtte og oppfølging. Det er viktig å forsikre at hjelpen ungdommen trenger, enten det er fra barnevernet eller andre hjelpeinstanser, blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

Samarbeid for en sømløs overgang

Dersom beslutningen er at tiltakene etter barnevernsloven ikke skal opprettholdes når ungdommen fyller 18 år, må samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være godt koordinert. Barnevernstjenesten bør ta kontakt med NAV-kontoret i god tid før tiltakene avsluttes for å planlegge en sømløs overføring. De bør også bistå ungdommen i å etablere kontakt med NAV-kontoret og finne egnede tiltak. Det er avgjørende å unngå at ungdommen står uten nødvendig støtte og ytelser når overgangen fra barnevernet til NAV skjer.

Overføringen av ungdom fra barnevernet til NAV-kontoret er et viktig skritt i deres vei mot selvstendighet. For å sikre at denne overgangen skjer på en hensiktsmessig måte, må det tas hensyn til ungdommens ønsker, behov og rettigheter. Gjennom samarbeid mellom tjenestene og grundig planlegging kan vi bidra til at ungdommen får den støtten de trenger for en vellykket overgang til voksenlivet.

Ansvarsfordeling og samarbeid om ungdom som mottar ettervernstiltak fra barnevernstjenesten

Barnevernet og NAV samarbeid, Ettervernstiltak for ungdom, Ungdom i barnevernet, Ansvarsfordeling ungdomsstøtte, Individuell vurdering ungdom, Kommunal samarbeidsstruktur, Forebygging omsorgssvikt, Ungdoms overgang til voksenlivet, Effektiv oppfølging ungdom, Generelle samarbeidsavtaler, Plan for forebygging, Brukere av NAV-kontoret, Barnevern og selvhjulpenhet, Tiltak for ungdom, Helhetlig tjenestetilbud, Samarbeid mellom tjenestene, Koordinering av tjenester, Voksenlivet for ungdom, Støtte og veiledning ungdom, Smidig overgang barnevern, Ungdoms omsorgsbehov, NAV-kontorets ansvar, Oppfølging fra NAV, Arbeidsrettet oppfølging, Økonomisk veiledning, Vellykket overgang ungdom, Samordning av tjenester, Kritisk fase ungdom, Støtte under overgangen, Samarbeid barnevern og NAV.

Mange ungdommer som har hatt tiltak i barnevernet, trenger kontinuerlig støtte og veiledning når de nærmer seg voksenalderen. Overgangen til å bli en selvstendig voksen kan være en utfordrende reise for disse ungdommene. Derfor er det viktig å avklare hvem som har ansvar for å følge opp ungdom som mottar ettervernstiltak.

Både barnevernstjenesten og NAV-kontoret kan ha ansvar for ungdom mellom 18 og 25 år som mottar ettervernstiltak. Imidlertid er det ikke en one-size-fits-all-løsning. Ungdommene som mottar ettervernstiltak har svært ulike behov. Noen har spesielle utfordringer, for eksempel nedsatt funksjonsevne, rusproblemer eller har kommet til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Derfor må ansvarsfordelingen og samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret være basert på en individuell vurdering av ungdommens behov.

Hvordan kommunene organiserer ungdomsarbeidet, samt eventuelle avtaler og samarbeidsrutiner i kommunen, spiller også en viktig rolle i ansvarsfordelingen. For å sikre en smidig og effektiv oppfølging, bør barnevernstjenesten og NAV-kontoret vurdere å inngå generelle avtaler og samarbeidsrutiner. Disse avtalene bør ha en solid forankring i ledelsen.

Det er også verdt å merke seg at kommunens plan for arbeidet med å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker kan avdekke samarbeidsstrukturer, arenaer og rutiner for samarbeid mellom tjenestene.

Men hva med spørsmålet om alle ungdommer som har kontakt med barnevernet skal bli brukere av NAV-kontoret? Svaret avhenger av en rekke faktorer, og det finnes tre potensielle alternativer:

  1. Ungdommen mottar kun ettervernstiltak fra barnevernstjenesten: I noen tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere at ungdommen får den nødvendige hjelpen gjennom deres egne tiltak. Dette kan være aktuelt for ungdom som fortsatt har behov for fosterhjems- eller institusjonsplassering. Hvis det er sannsynlig at ungdommen blir selvhjulpen gjennom arbeid eller videre studier etter videregående opplæring, kan barnevernet også dekke utgifter til livsopphold og husleie.
  2. Ungdommen har tiltak og tjenester fra både barnevernstjenesten og NAV-kontoret samtidig: Noen ungdommer har sammensatte utfordringer og trenger et helhetlig tjenestetilbud. I slike tilfeller kan samarbeidet mellom tjenestene være avgjørende. Dette krever imidlertid grundig koordinering og avklaring av ansvar.
  3. Ungdommen overføres fra barnevernstjenesten til NAV-kontoret: I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å overføre ansvaret for oppfølgingen fra barnevernet til NAV-kontoret. Dette kan skje hvis ungdommen er i en fase der arbeidsrettet oppfølging og økonomisk veiledning er nødvendig for å sikre en vellykket overgang til voksenlivet.

Uansett hvilket alternativ som velges, er det viktig at samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret fungerer sømløst. Kommunen har også en sentral rolle i å koordinere tjenestene når det er behov for samordning.

Overgangen til voksenlivet er en kritisk fase for ungdom som har vært under barnevernets omsorg, og derfor er det avgjørende at de får den støtten og veiledningen de trenger for å lykkes. Samarbeidet mellom barnevernstjenesten og NAV-kontoret er nøkkelen til å sikre at denne overgangen blir så smidig som mulig.

Barnevernsloven § 3-6: Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

overgang til voksenlivet, ettervern, barnevernstjenesten, hjelpetiltak, omsorgstiltak, atferdstiltak, rett til ettervern, ungdom over 18, hjelp og støtte, vurderingsgrunnlag, god tid, enkeltvedtak, individuell vurdering, samarbeid, hjelpeapparatet, støtte, smidig overgang, kontinuitet, tidligere behov, plikt, opphøre, ettervernstiltak, aldersgrense, tidsfrist, gode forutsetninger, rettigheter, lovendring, oppfølging, god overgang, nye bestemmelsen, sikre.

Den nye bestemmelsen om ettervern, som trer i kraft fra LOV-2021-06-18-97-§3-6, har til hensikt å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte fra barnevernstjenesten når de går over i voksenlivet. Ettervern er et viktig skritt for å gi ungdommene en trygg og stabil overgang, og det er derfor nødvendig med klare vilkår for å få rett til ettervern.

Første ledd fastsetter to grunnleggende vilkår for rett til ettervern. For det første må ungdommen ha mottatt tiltak fra barnevernet før de fylte 18 år. Dette kan være forskjellige typer tiltak, som hjelpetiltak, omsorgstiltak eller atferdstiltak. For det andre må ungdommen ha behov for fortsatt hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten for å sikre en god overgang til voksenlivet. Denne hjelpen vil normalt være knyttet til tidligere behov for tiltak, men det kan gjøres en individuell vurdering for å sikre at hjelpen er relevant og nødvendig for ungdommen.

I ettervernsfasen vil det ofte være viktig at barnevernstjenesten samarbeider med andre deler av hjelpeapparatet for å gi den nødvendige støtten. Dette gjelder også ved avslutning av ettervernstiltakene, da det kan være behov for en smidig overgang til andre instanser som kan gi videre støtte til ungdommen.

Det er viktig å merke seg at det ikke er et krav om kontinuitet i tiltakene. Ungdommen kan selv velge å avslå tilbud om ettervern, men senere ombestemme seg og søke på nytt. Tiden som har gått siden forrige tiltak vil være en del av vurderingsgrunnlaget for å avgjøre om vilkårene for ettervern er oppfylt.

Annet ledd pålegger barnevernstjenesten en plikt til å ta kontakt med ungdommen i god tid før de fyller 18 år, for å vurdere om tiltakene skal videreføres, erstattes eller opphøre. Dette skal regnes som et enkeltvedtak, og det må derfor tas hensyn til barnets mening og ønsker i beslutningsprosessen.

Tredje ledd fastsetter at ungdommer kan få tiltak frem til de fyller 25 år. Denne øvre aldersgrensen ble utvidet fra fylte 23 til 25 år i 2021, noe som gir ungdommene en lengre periode med støtte og hjelp fra barnevernstjenesten.

Det er viktig å understreke at den nye bestemmelsen ikke utvider rettighetene til ettervern i seg selv, men samler reglene om ettervern fra tidligere bestemmelser. Hovedmålet er å sikre at ungdommer får nødvendig hjelp og støtte til å klare seg godt når de går over i voksenlivet.

Dette er et viktig skritt mot å sikre bedre oppfølging av ungdommer i overgangsfasen, og det er nødvendig med tett samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre hjelpeinstanser for å oppnå best mulig resultat. Vi håper at den nye bestemmelsen vil bidra til å gi ungdommene bedre forutsetninger for å lykkes i voksenlivet.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon