I norsk barnevernslovgivning er utgangspunktet at foreldre og barn har rett til samvær også etter en omsorgsovertakelse. Denne rettigheten er forankret i både nasjonale regler og internasjonale menneskerettigheter. Unntak fra samværsretten krever derfor en særskilt begrunnelse, og terskelen for å frata foreldre samvær helt er høy. Fylkesnemnda kan fatte vedtak om å nekte samvær, men bare når det er nødvendig for å ivareta barnets beste, og når mindre inngripende løsninger ikke er tilstrekkelige.
En beslutning om å nekte samvær krever en grundig vurdering av barnets situasjon, foreldrenes forhold og eventuelle risikoer som kan oppstå ved kontakt. Selv om omsorgsovertakelse i seg selv begrunnes med hensynet til barnets trygghet og utvikling, innebærer det ikke automatisk at foreldrene utgjør en trussel under samvær. Det må foreligge konkrete forhold som tilsier at kontakt vil være skadelig eller sterkt uheldig for barnet.
Blant de situasjonene som kan føre til at samvær nektes helt, er fare for at barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep. Dette gjelder både dersom det finnes dokumenterte hendelser fra tidligere og dersom det foreligger troverdige indikasjoner på at risikoen er reell. I tillegg kan risiko for psykisk skade, for eksempel ved at barnet gjenopplever traumatiske hendelser, være grunnlag for å avskjære samvær. En slik vurdering krever ofte innhenting av sakkyndige uttalelser for å få et faglig underlag.
Kidnappingsfare er et annet moment som kan begrunne bortfall av samvær. Dersom det er sannsynlig at foreldrene kan forsøke å ta barnet med seg ut av fosterhjem eller institusjon, og dette kan skje utenfor myndighetenes kontroll, kan fylkesnemnda konkludere med at risikoen er for høy. I slike tilfeller kan det også være aktuelt å beslutte at foreldrene ikke får opplysninger om barnets bosted.
Enkelte saker handler ikke primært om fysisk fare, men om samspillsmønstre som kan være sterkt skadelige for barnet. Foreldre som gjentatte ganger utsetter barnet for press, manipulasjon eller negative lojalitetskonflikter, kan bidra til alvorlig emosjonell belastning. Når konsekvensen er at barnets trivsel og utvikling svekkes, kan det være grunnlag for å stanse samværet helt.
Det er likevel ikke tilstrekkelig å påvise uheldige forhold for at samværsretten skal falle bort. Fylkesnemnda må vurdere om mindre inngripende tiltak kan ivareta barnets behov. Dette kan innebære at samvær gjennomføres under tilsyn, at samværsomfanget reduseres, eller at det stilles spesifikke vilkår, for eksempel om rusfrihet. Bare dersom disse alternativene ikke gir tilstrekkelig beskyttelse, kan det være forsvarlig å gå til det skrittet å nekte samvær helt.
Barnets eget syn vil alltid være en del av vurderingsgrunnlaget, særlig når barnet har nådd en alder og modenhet som gjør at meningene tillegges betydelig vekt. Dersom barnet motsetter seg samvær på grunn av frykt eller tidligere opplevelser, kan dette være en tungtveiende faktor. Likevel må fylkesnemnda vurdere om barnets oppfatning er påvirket av andre, og om motstanden er forankret i reelle behov for beskyttelse.
En beslutning om å frata foreldre samværsrett har også menneskerettslige sider. Etter EMK artikkel 8 og FNs barnekonvensjon artikkel 9 skal inngrep i retten til familieliv være nødvendige og forholdsmessige. Dette betyr at fylkesnemnda må begrunne avgjørelsen med konkrete og dokumenterte forhold, og at vedtaket må være basert på en balansert vurdering mellom barnets behov og foreldrenes rettigheter.
I praksis vil saker der samvær nektes helt ofte være komplekse. De krever grundig bevisvurdering, juridisk presisjon og en tydelig forståelse av hvordan risiko vurderes opp mot barnets langsiktige interesser. Når et slikt vedtak fattes, bør det samtidig være en klar plan for oppfølging og evaluering, slik at beslutningen kan revurderes dersom forholdene endrer seg.
Samværsnekt er derfor ikke en standardløsning, men et unntak som bare skal brukes når alle andre alternativer er vurdert og funnet utilstrekkelige. Det er et virkemiddel som balanserer på grensen mellom beskyttelse og inngrep, og som krever at fylkesnemnda har et solid og oppdatert beslutningsgrunnlag.
Kilder:
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97
https://www.bufdir.no/fagstotte/barnevern/samvaer/
https://www.regjeringen.no/no/tema/familie-og-barn/barnevern/samvaer-etter-omsorgsovertakelse/id2340454/
https://www.echr.coe.int/documents/convention_eng.pdf
https://www.fn.no/om-fn/fns-konvensjoner/barnekonvensjonen
