Medvirkning handler om å bli hørt, ha en stemme, og ha muligheten til å påvirke beslutninger som påvirker ens eget liv. For barn og unge er denne rettigheten dypt forankret i både nasjonal og internasjonal lovgivning. Lov om barnevern, FNs barnekonvensjon og Grunnloven slår fast at barn og unge har rett til å si sin mening og bli tatt på alvor i alle saker som angår dem.
Dette er spesielt viktig i møte med barnevernet, en institusjon som ofte er involvert i avgjørende og livsendrende situasjoner for barn og unge. Rettigheten til medvirkning innebærer at barn skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon om sin sak, og at de fritt skal kunne gi uttrykk for sine meninger. Disse meningene skal ikke bare høres, men også vektlegges i tråd med barnets alder og modenhet.
Medvirkning som et ansvar for barnevernet
Barnevernet har et lovpålagt ansvar for å sikre at barn og unge blir aktivt involvert i prosessene som berører dem. Dette ansvaret går utover å lytte; det handler også om å skape et trygt miljø der barn føler at deres stemme betyr noe. Dette kan innebære å bruke språk som barn forstår, tilrettelegge for samtaler på deres premisser, og forsikre dem om at deres perspektiv vil bli tatt i betraktning når beslutninger skal fattes.
Men til tross for klare juridiske rammer, viser både forskning, tilsynsrapporter og retningslinjearbeid at barn og unges rett til medvirkning ikke alltid blir ivaretatt i praksis. Dette kan skyldes manglende ressurser, tidspress, eller en mangel på kompetanse i hvordan man involverer barn på en meningsfull måte. Noen barn opplever at de ikke får nok informasjon om sin egen sak, eller at deres meninger blir ignorert når beslutningene tas.
Konsekvensene av å ikke bli hørt
Når barn og unge ikke får muligheten til å medvirke, kan dette føre til en følelse av maktesløshet og tap av tillit til systemet. Barnevernet er ofte involvert i svært sensitive situasjoner, og uten medvirkning kan barn føle at de ikke har kontroll over sitt eget liv. Dette kan igjen påvirke deres trivsel, mentale helse, og evne til å stole på voksne og institusjoner.
På den andre siden viser forskning at medvirkning har positive effekter. Når barn opplever å bli lyttet til, styrker det deres følelse av selvverd og mestring. Det gir også bedre beslutninger, da barna ofte har verdifull innsikt i sin egen situasjon.
Veien videre: En kultur for medvirkning
For å sikre at barn og unge faktisk får oppfylt sin rett til medvirkning, må det skje en endring i hvordan barnevernet arbeider. Dette krever ikke bare at ansatte har riktig kompetanse, men også at det skapes en kultur der barns stemmer er en naturlig del av beslutningsprosessene. Barn må bli møtt med respekt og forståelse, og deres medvirkning må sees som en ressurs, ikke en formalitet.
Barn og unges rett til medvirkning er ikke bare en juridisk forpliktelse – det er et etisk ansvar og en nøkkel til å bygge et mer rettferdig og inkluderende samfunn. Ved å lytte til barna, lærer vi ikke bare mer om deres behov og ønsker, men vi viser dem også at deres stemmer er viktige. Dette er en investering i deres framtid, og i vår felles samfunnsutvikling.
