Sammenslåing av barnevernssaker til felles behandling: En balansegang mellom barnets beste og rettssikkerhet

Hva betyr det å forene barnevernssaker?, Hva sier tvisteloven § 15-16 om barnevernssaker?, Hvordan forenes flere barnevernssaker til felles behandling?, Hva innebærer det å forene samværssaker?, Hvordan påvirker omsorgsovertakelse fra mor samvær for far?, Kan besteforeldre kreve samvær i barnevernssaker?, Hva er taushetspliktens rolle i felles behandling av barnevernssaker?, Når må taushetsplikten oppheves i barnevernssaker?, Hva er barnevernsloven § 14-11 femte ledd?, Hvordan håndteres saker som involverer halvsøsken i barnevernssaker?, Må det innhentes samtykke for å oppheve taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva skjer på planmøtet i barnevernssaker?, Hva er prosessfullmektigens rolle i barnevernssaker?, Hvordan tilpasses hovedforhandlingen i barnevernssaker med sensitive opplysninger?, Når må en part forlate rettsmøtet i barnevernssaker?, Hva er barnets beste i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i samværssaker?, Hva sier Grunnloven § 104 om barnets beste?, Hva sier FNs Barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste?, Hvordan avgjøres om saker skal forenes til felles behandling?, Hva er en totalvurdering av samvær i barnevernssaker?, Hvordan behandles saker om samvær for far uten foreldreansvar?, Hvilke saker kan behandles felles i barnevernssaker?, Hva er kontradiksjon i barnevernssaker?, Hvordan sikres kontradiksjon ved felles behandling av saker?, Hva er rettssikkerhet i barnevernssaker?, Hvordan påvirker felles behandling av saker barnets rettssikkerhet?, Hva er hovedformålet med felles behandling av barnevernssaker?, Hva er viktigheten av praktiske tilpasninger i rettsmøtet?, Hvordan påvirker sensitive opplysninger hovedforhandlingen i barnevernssaker?, Når må taushetsplikten brytes i barnevernssaker?, Hvordan forenes barnevernssaker som involverer halvsøsken?, Hvilke rettigheter har foreldre i barnevernssaker?, Hvordan vurderes samvær for besteforeldre i barnevernssaker?, Hva er planmøtets funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan felles behandling av saker påvirke domstolens avgjørelse?, Hva er totalvurdering av samværsomfang?, Hva er forskjellen på omsorgsovertakelse og samværssak?, Hvordan påvirker barnevernsloven retten til samvær?, Hvordan kan saker om samvær behandles sammen?, Hva sier tvisteloven om kontradiksjon i barnevernssaker?, Hva betyr opphevelse av taushetsplikten i barnevernssaker?, Hvordan vurderer nemnda samvær for besteforeldre?, Når kan saker om samvær forenes?, Hva sier barnevernsloven om felles behandling av saker?, Hvordan sikres hensynet til barnets beste i felles behandling?, Hva er en totalvurdering av samvær for barn?, Hvordan kan saker om halvsøsken forenes?, Hva er domstolens rolle i å forene saker til felles behandling?

Norsk barnerett gir rom for at flere saker som omhandler samme barn kan forenes til felles behandling, noe som kan ha betydelige konsekvenser for både saksbehandling og rettssikkerhet. Tvisteloven § 15-16 gir blant annet hjemmel for å forene saker som omfatter samme barn i barnevernssaker, noe som kan bidra til en mer helhetlig vurdering og effektiv behandling av saken.

Et eksempel på dette er situasjoner der mor har en sak om omsorgsovertakelse, mens far, som ikke har foreldreansvar, ønsker å fastsette samvær. Selv om disse sakene i utgangspunktet kan synes å være separate, er de nært knyttet til barnets velferd og rettigheter. Samtidig vil det være naturlig at domstolen eller nemnda vurderer sakene i sammenheng for å kunne fatte en beslutning som ivaretar barnets beste på en helhetlig måte.

I saker som omhandler samvær, hvor flere familiemedlemmer som foreldre eller besteforeldre ønsker samvær med barnet, er det vanlig at alle parter som krever samvær deltar i samme sak. Dette muliggjør en totalvurdering av samværsomfanget og sikrer en samordnet løsning som best ivaretar barnets behov. I slike saker vil barnevernsloven § 14-11 femte ledd være sentral, da den tillater at flere saker kan behandles felles uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

Likevel kan taushetsplikten i enkelte tilfeller utgjøre en utfordring, spesielt når det er snakk om halvsøsken som deler én av foreldrene. I slike tilfeller kan det være nødvendig å innhente samtykke til opphevelse av taushetsplikten for å muliggjøre en felles behandling av sakene. Dette spørsmålet bør i så fall tas opp tidlig i prosessen, gjerne på planmøtet med partenes prosessfullmektiger. Foruten de juridiske vurderingene knyttet til taushetsplikt, kan slike saker også kreve tilpasninger under hovedforhandlingene. For eksempel kan det være hensiktsmessig at en part forlater rettsmøtet under vitneførsel om spesielt sensitive opplysninger om den annen part, dersom dette ikke undergraver kontradiksjonsprinsippet eller saken for øvrig.

Hovedmålet med å forene saker til felles behandling er å sikre en rettferdig og helhetlig avgjørelse som er til barnets beste. Hensynet til barnets beste er et fundamentalt prinsipp i norsk rett, forankret i både Grunnloven § 104 annet ledd og FNs Barnekonvensjon artikkel 3. Disse bestemmelsene fremhever at barnets beste skal være et overordnet hensyn i alle beslutninger som angår barn.

Når nemnda eller domstolen vurderer om flere saker skal behandles i fellesskap, må de derfor veie ulike hensyn opp mot hverandre. På den ene siden må barnets beste vektlegges, men samtidig må det tas hensyn til de ulike partenes rettigheter, som retten til kontradiksjon og hensynet til sakens opplysning. Det er essensielt at disse hensynene balanseres på en slik måte at både barnets velferd og de rettslige prinsippene ivaretas på en forsvarlig måte.

Samlet sett kan en forening av saker til felles behandling være en fordelaktig løsning i mange barnevernssaker, men det krever en nøye vurdering av de juridiske og praktiske forholdene for å sikre at barnets beste står i fokus gjennom hele prosessen.

Formålet med forskrift om barns medvirkning i barnevernet

Hvordan styrker forskriften barnets medvirkning?, Hva er formålet med forskriften om barns medvirkning i barnevernet?, Hvilken betydning har medvirkning for barnets rettssikkerhet?, Hvilke regler gir forskriften om barns medvirkning?, Hvem omfattes av forskriftens virkeområde?, Hvilke saker omfattes av forskriften om barns medvirkning?, Hva er hensikten med å styrke barnets medvirkning?, Hvorfor er barnets perspektiv viktig i barnevernet?, Hvordan kan medvirkning bidra til riktige avgjørelser for barnet?, Hva innebærer barnets rett til medvirkning i barnevernssaker?, Hvilke organer omfattes av forskriften om barns medvirkning?, Hvordan skal barneverns- og helsenemnda tilrettelegge for barns medvirkning?, Hvilke bestemmelser gjelder når en sak behandles i samtaleprosess?, Hva er formålet med samtaleprosessforskriften?, Hvorfor er det viktig å gi barn en stemme i barnevernssaker?, Hvordan sikres barns innflytelse gjennom forskriften?, Hvilken rolle spiller rettssikkerhet for barn i barnevernet?, Hvordan ivaretas barnets beste gjennom forskriften om medvirkning?, Hva innebærer barns rett til medvirkning i praksis?, Hvordan bidrar medvirkningsprosesser til å beskytte sårbare barn?, Hvilke faktorer tas hensyn til for å sikre barnets trivsel?, Hvordan sikres barn en rettferdig behandling i barnevernssaker?, Hvilke typer barnevernsforskrifter er relevante for barns medvirkning?, Hva er formålet med å involvere barn i barnevernsprosesser?, Hvilke tiltak kan bidra til å sikre barns rett til medvirkning?, Hvordan påvirker barns medvirkning beslutningsprosesser i barnevernet?, Hva er barnets beste interesse i barnevernssaker?, Hvordan påvirker barnevernsforskrifter barns rettssikkerhet?, Hva er de juridiske prosessene for barns medvirkning i barnevernet?, Hvordan kan barnet delta i avgjørelser om egne forhold?, Hvilke rettigheter har barn i barnevernssaker?, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til barnets stemme i barnevernet?, Hvordan kan barnets deltakelse bidra til bedre løsninger i barnevernssaker?, Hvordan påvirker barns medvirkning samfunnets rettferdighet?, Hva er hovedformålet med å styrke barns rettigheter i barnevernet?, Hvorfor er det viktig å implementere regler om barns medvirkning i barnevernet?, Hvordan kan barns medvirkning bidra til å avdekke og løse utfordringer i barnevernssaker?, Hva er konsekvensene av å overse barns medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan kan barnets perspektiv bidra til bedre forståelse av situasjoner i barnevernet?, Hva er de viktigste prinsippene for barns medvirkning i barnevernet?, Hvilke rettigheter har barn etter barnevernsloven når det gjelder medvirkning?, Hvordan sikres barns deltagelse i avgjørelser om deres fremtid i barnevernssaker?, Hvordan påvirker barns medvirkning barnevernets beslutningsprosesser?, Hvilke muligheter har barn til å påvirke utfallet av barnevernssaker?, Hvordan ivaretar barnevernet barns rettigheter i medvirkningsprosesser?, Hvilken rolle spiller forskrifter og regelverk for barns medvirkning i barnevernssaker?, Hvordan bidrar medvirkning til å sikre barns rettigheter og velferd i barnevernet?, Hvilken betydning har barns medvirkning for barnevernets arbeid med å skape trygge og gode oppvekstvilkår?, Hvordan kan barns medvirkning bidra til å forbedre barnevernets tjenester og praksis?

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet er et viktig skritt mot å sikre barnets rettigheter og involvering i barnevernssaker. Formålet med denne forskriften er å styrke barnets rolle og innflytelse i enhver interaksjon med barnevernet. Ved å legge til rette for en effektiv medvirkningsprosess, sikrer forskriften at barnets perspektiv blir ivaretatt gjennom hele sakens gang. Dette er avgjørende for å sikre barnets rettssikkerhet og å fatte beslutninger som er til barnets beste.

Når det gjelder virkeområdet, gir forskriften klare retningslinjer for barns rett til medvirkning i samsvar med barnevernsloven. Den gjelder for både barneverns- og helsenemnda, selv om bestemmelsene i kapittel 2 anvendes så langt de er relevante. Det er viktig å merke seg at under samtaleprosesser vil spesifikke bestemmelser om medvirkning, som er fastsatt i samtaleprosessforskriften, også gjelde.

Denne forskriften er et nødvendig skritt for å sikre at barnets stemme blir hørt og vektlagt i barnevernssaker. Ved å tydeliggjøre barnets rettigheter og sikre en systematisk tilnærming til medvirkning, legger forskriften grunnlaget for en mer rettferdig og omsorgsfull behandling av barn i sårbare situasjoner. Det er essensielt for både barnets trivsel og samfunnets rettferdighet at barnets medvirkning blir tatt på alvor i alle barnevernssaker.

Forenklet behandling av sak i nemnda

Hva innebærer forenklet behandling i barnevernssaker? Hvordan velger Barneverns- og helsenemnda behandlingsmåte? Hvilke faktorer vurderes før en forenklet behandling velges? Hva er hensikten med forenklet behandling? Hvordan kan partene bli enige om forenklet behandling? Hvilken rolle spiller nemndlederen i beslutningen om forenklet behandling? Hva er forskjellen mellom forenklet behandling og tradisjonelt forhandlingsmøte? Hvordan sikres barnets beste under forenklet behandling? Hva er de vanligste situasjonene hvor forenklet behandling benyttes? Hvordan påvirker forenklet behandling effektiviteten i rettsprosessen? Hvilke rettigheter har partene i en barnevernssak under forenklet behandling? Hvordan kan man sikre en rettferdig prosess under forenklet behandling? Hva er de potensielle utfordringene med forenklet behandling? Hvilken rolle spiller skriftlige bevis i forenklet behandling? Hvordan kan man klage på avgjørelser tatt under forenklet behandling? Hva er fordelene med å velge forenklet behandling fremfor tradisjonelt forhandlingsmøte? Hvordan kan man sikre barns rettigheter under forenklet behandling? Hva er de juridiske rammene for forenklet behandling i barnevernssaker? Hvordan påvirker forenklet behandling effektiviteten i rettsprosessen? Hva er nemndlederens ansvar under forenklet behandling? Hvilke kriterier må oppfylles for at en sak kan behandles forenklet? Hvordan sikrer man barns medvirkning under forenklet behandling? Hvilke muligheter har partene til å påvirke avgjørelsen under forenklet behandling? Hvordan sikres rettssikkerheten til partene under forenklet behandling? Hvordan påvirker forenklet behandling tidsbruken i saksbehandlingen? Hva er de vanligste spørsmålene partene har om forenklet behandling? Hvordan kan man forberede seg til en sak som behandles forenklet? Hva er nemndas vurderingskriterier ved valg av behandlingsmåte? Hvordan kan man støtte barnet gjennom en forenklet behandlingssak? Hvilken rolle spiller advokaten i forenklet behandling? Hvordan sikrer man at alle relevante faktorer blir vurdert under forenklet behandling? Hva er de vanligste utfordringene med forenklet behandling? Hvordan sikres barnas rettssikkerhet under forenklet behandling? Hva er konsekvensene av en avgjørelse fattet under forenklet behandling? Hvordan kan man klage på en avgjørelse tatt under forenklet behandling? Hvordan sikrer man at avgjørelsen blir gjennomført på en rettferdig måte etter forenklet behandling? Hvilken betydning har forenklet behandling for barnas fremtid? Hvordan kan samfunnet støtte partene i en sak som behandles forenklet?

Forenklet behandling innebærer at nemnda kan velge å behandle saken uten å avholde et tradisjonelt forhandlingsmøte. Dette kan skje dersom partene i saken er enige om det. Denne behandlingsmåten blir vanligvis valgt når partene har kommet frem til enighet om et felles forslag til vedtak. Det å unngå et forhandlingsmøte kan bidra til å spare tid og ressurser, samtidig som det gir partene muligheten til å raskt få saken avgjort på en måte de er enige om.

I tilfeller hvor det gjelder endring av vedtak som nemnda tidligere har fattet, kan nemnda også velge å behandle saken forenklet, selv om partene ikke er enige om dette. Dette kan skje når nemndlederen mener at det er forsvarlig å behandle saken på denne måten, og at alle nødvendige hensyn blir ivaretatt. Under en forenklet behandling kan nemnda ta hensyn til skriftlige bevis og eventuelle muntlige forklaringer fra partene, uten å holde et formelt møte.

Det er viktig å understreke at selv om forenklet behandling kan være hensiktsmessig i visse tilfeller, må det alltid tas hensyn til barnets beste og sikres at alle relevante faktorer blir grundig vurdert. Nemnda må fortsatt sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av saken, selv når den velger en forenklet tilnærming.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Om Barneverns- og helsenemnda

hva er barnevernloven, hvordan fungerer barnevernloven, hva er formålet med barnevernloven, hvordan beskytter barnevernloven barn, hvilke rettigheter har barn i barnevernet, hva sier barnekonvensjonen, hva er forskrifter til barnevernloven, hvordan tolkes barnevernloven, hva er rundskriv i barnevernet, hva gjør barnevernstjenesten, hva er barnevernets tilsynsansvar, hvordan fører statens helsetilsyn tilsyn med barnevernet, hva er bufdirs rolle i barnevernet, hva er barnevernsloven 2021, hva er forskjellen mellom barnevernsloven 1992 og 2021, hvordan fungerer omsorgsovertakelse i barnevernet, hva er tolkningene til barnevernloven, hvordan fungerer rettskilder i barnevernet, hva er kommentarutgaver av barnevernloven, hvordan praktiseres barnevernsloven, hvordan fungerer tilsyn med barnevernet, hvem har ansvar for tilsyn i barnevernet, hva sier § 17-2 i barnevernloven, hva sier § 17-3 i barnevernloven, hvordan håndheves barnevernsloven, hva er formålet med forskriftene til barnevernloven, hva er barne- og familiedepartementets rolle i barnevernet, hvordan sikres barns rettigheter i barnevernet, hvordan anvendes barnekonvensjonen i norsk rett, hva er rundskrivets funksjon i barnevernet, hvordan gir bufdir veiledning til barnevernet, hva er de viktigste endringene i barnevernloven 2021, hva sier barnevernslovens forskrifter om omsorgsovertakelse, hva er forarbeidene til barnevernsloven, hvordan fungerer juridisk litteratur i barnevernet, hva er viktige juridiske kilder for barnevernet, hvordan påvirker forskrifter barnevernsarbeidet, hva er rettigheter for barn plassert utenfor hjemmet, hvordan virker barnevernloven sammen med andre lover, hvordan brukes kommentarutgaver i barnevernet, hvordan praktiseres barnevernslovens tilsynsansvar, hva er barnevernets plikter under loven, hvordan påvirker barnevernsloven barns liv, hvordan veileder bufdir barnevernet, hva er saksbehandlingsrundskrivet i barnevernet, hvordan fortolkes forskriftene til barnevernloven, hva er de viktigste elementene i barnevernloven, hvordan fungerer rettslige klager i barnevernet, hvilke bøker handler om barnevernloven, hvordan fungerer barnevernslovens tilsyn

Det er viktig å forstå at Barneverns- og helsenemnda ikke selv tar initiativ til sakene den behandler. I stedet er det barnevernstjenesten i kommunen, foreldrene eller barn med egne partsrettigheter som bringer saken inn for nemnda og ber om dens avgjørelse. Nemnda er derfor et organ for avgjørelser, og dens rolle er å vurdere saker som blir brakt til dens oppmerksomhet på en rettferdig og forsvarlig måte.

Saksgangen i nemnda er regulert av lovverket og skal tilpasses den aktuelle sakens art, omfang og vanskelighetsgrad. De fleste sakene behandles gjennom såkalte forhandlingsmøter, som følger prinsippene og prosessene tilsvarende dem som domstolene anvender i lignende saker. Dette innebærer en omfattende prosess hvor alle relevante faktorer blir grundig vurdert før en beslutning blir tatt.

I akutte situasjoner, hvor det ikke er tid til å vente på en behandling i nemnda, har ledelsen for barnevernet i kommunen, og i noen tilfeller påtalemyndigheten, myndighet til å fatte midlertidige akuttvedtak. Disse vedtakene er underlagt strenge vilkår og kan påklages, og det finnes egne regler for behandlingen av slike klagesaker. I tillegg åpner barnevernloven for ordninger hvor man søker å løse saker gjennom såkalte samtaleprosesser, hvor målet er å finne en minnelig løsning på konflikten.

Vedtak fattet av nemnda kan kun overprøves av domstolene, og det er en frist på en måned for å reise søksmål for tingretten etter at vedtaket er mottatt. Dette understreker viktigheten av en nøye og rettferdig behandling av sakene i nemnda, da beslutningene som blir tatt har stor innvirkning på barnas liv og fremtid.


Hvis du ønsker veiledning eller bistand i din barnevernssak kan du ta kontakt med advokat Christian Wulff Hansen gratis her for en uforpliktende dialog rundt din sak:

Please enable JavaScript in your browser to complete this form.

Tilsynsforskriften: Oppgaver og ansvar til tilsynsmyndighetene

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskriften, barns rettigheter, forsvarlig omsorg, behandling av barn, tilsynsmyndigheter, barnevernsloven, rettssikkerhet for barn, Statens helsetilsyn, statsforvalteren, barnevernstjenester, kulturell bakgrunn, etnisk mangfold, samiske barn, tilsynspraksis, oppgaver og ansvar, barnevern i Norge, tilsynsrammeverk, klagebehandling, barns integritet, kvalitet i institusjoner, barnevernsforskrifter, norsk barnevern, tilsynsordninger, tilsynsrapporter, helhetlig omsorg, barnets beste, barnevernsinstitusjons tilsyn, Statens helsetilsyns rolle, tilsynsfunksjoner, barns velferd, rettighetsbasert tilsyn.

Forskrift om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner, ofte referert til som «Tilsynsforskriften», utgjør en kritisk del av rammeverket som regulerer barnevernstjenester i Norge. Denne forskriften gir retningslinjer og klare mandater til tilsynsmyndighetene som er ansvarlige for å sikre at barnevernsinstitusjonene opererer i samsvar med loven. I denne artikkelen vil vi utforske § 3 av Tilsynsforskriften og dykke dypere inn i oppgavene og ansvaret til tilsynsmyndighetene.

Statens helsetilsyn: Overordnet faglig tilsyn

Tilsynets faglige tyngdepunkt ligger hos Statens helsetilsyn. Denne myndigheten har en overordnet rolle når det gjelder å sikre at barnevernsinstitusjonene overholder kravene i barnevernsloven og de tilhørende forskriftene. Det er viktig å merke seg at all utøvelse av myndighet av Statens helsetilsyn skal skje i full overensstemmelse med barnevernsloven og dens forskrifter.

Statsforvalteren: Ansvarlig for tilsyn i fylkene

I hver av fylkene i Norge har statsforvalteren ansvaret for å føre tilsyn med barnevernsinstitusjonene i sitt respektive område. Hvis en institusjon har avdelinger som ligger i flere fylker, vil statsforvalteren i det fylket der avdelingen ligger, ha ansvaret for tilsynet. Det er også mulig for berørte statsforvaltere å avtale alternative organisasjonsmetoder for tilsyn, avhengig av behovene og omstendighetene i sitt område.

Forsvarlig omsorg og behandling

En av de mest kritiske oppgavene til tilsynsmyndighetene er å sikre at barnevernsinstitusjonene gir forsvarlig omsorg og behandling til hvert enkelt barn. Dette inkluderer å sørge for at barnets utvikling, trivsel, velferd og rettssikkerhet blir ivaretatt på en adekvat måte. Tilsynsmyndighetene må nøye vurdere en rekke faktorer, inkludert:

  • Gyldige vedtak: Det skal foreligge gyldige vedtak for hvert barns opphold i institusjonen.
  • Oppfølging av planer: Institusjonen må følge opp planer som er i samsvar med barnevernsloven.
  • Barnas rettigheter: Barnas rettigheter i henhold til barnevernsloven må bli ivaretatt.
  • Kulturell og etnisk bakgrunn: Institusjonen skal ta hensyn til barnas kulturelle, etniske, språklige og religiøse bakgrunn.
  • Samiske barns rettigheter: Samiske barns rett til å ivareta sin språklige og kulturelle bakgrunn skal sikres.

Klager og oppfølging

Statsforvalteren mottar klager og henvendelser fra barn og foreldre angående forhold knyttet til oppholdet på institusjonen. Det er deres ansvar å vurdere disse klagene og henvendelsene og avgjøre om de krever tilsyn eller videre oppfølging.

Tilsynsforskriften gir en klar ramme for tilsynsmyndighetenes oppgaver og ansvar. Denne reguleringen er avgjørende for å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner mottar den omsorgen og behandlingen de har krav på, samtidig som deres rettigheter og integritet blir beskyttet.

Hvem er omfattet av tilsynsforskriften?

barnevernsinstitusjoner, tilsynsforskrift, barnevern, barns rettigheter, omsorgssentre, fosterhjem, barnevernsloven, tilsynsprosedyrer, barns velferd, tilsynsforskriftens virkeområde, barnevernstjenester, barnevernsinstitusjoner i Norge, tilsynsmyndigheter, kvalitet i barnevernet, forsvarlig omsorg, behandling av barn, personlig integritet, rettssikkerhet for barn, barnets beste, medvirkning i barnevernet, tilsynsstandarder, barns behov, barnevernsystemet, tilsynsforskriftens betydning, tilsyn med asylsøkeresenter, mindreårige asylsøkere, tilsynsforskrift og fosterhjem, tilsyn i barnevernet, omsorgssentre for asylsøkere, tilsyn med barn i Norge, tilsynsrapporter barnevern, barnevernspolitikk.

Forskriften om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner og lignende er en viktig del av barnevernssystemet i Norge. Denne forskriften fastsetter retningslinjer og standarder for tilsyn med tjenester og tiltak som tilbys barn i barnevernsinstitusjoner, omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere og fosterhjem med særlige forutsetninger. Men hvem omfatter egentlig denne forskriften, og hva er dens betydning?

Barnevernsloven og behovet for tilsyn

Før vi dykker inn i virkeområdet til tilsynsforskriften, er det viktig å forstå hvorfor denne forskriften er nødvendig. Barnevernsloven har som sitt primære mål å beskytte barn og sikre deres rettigheter. Denne loven gir myndighetene verktøyene de trenger for å håndtere situasjoner der barn er i fare eller har spesielle behov.

Tilsyn er en sentral del av barnevernssystemet, og det utføres for å sikre at tjenester og tiltak som tilbys barn i ulike institusjoner og omsorgsmiljøer, oppfyller de nødvendige standardene for kvalitet, sikkerhet og omsorg.

Hvem er omfattet av tilsynsforskriften?

Tilsynsforskriften er relevant for tre hovedtyper av institusjoner og tjenester:

  1. Barnevernsinstitusjoner: Dette inkluderer alle typer institusjoner som gir tjenester og tiltak til barn i henhold til barnevernsloven kapittel 10. Dette kan være alt fra fosterhjem til mer spesialiserte institusjoner som tar vare på barn i risikosituasjoner.
  2. Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere: Disse sentrene gir omsorg og beskyttelse til mindreårige asylsøkere som kommer til Norge uten foreldre eller verge. Tilsynsforskriften gjelder for dem når det er relevant.
  3. Fosterhjem med særlige forutsetninger: Dette refererer til fosterhjem som tar vare på barn med spesielle behov eller utfordringer. Selv om tilsynsforskriften gjelder for dem «så langt den passer,» betyr det at det er nødvendig å tilpasse tilsynsprosedyrene til situasjonen i hvert enkelt fosterhjem.

Viktigheten av tilsyn

Tilsynsforskriften eksisterer for å sikre at barn i barnevernsinstitusjoner og lignende miljøer får den omsorgen og behandlingen de trenger. Dette inkluderer beskyttelse av deres rettigheter, personlige integritet og muligheten til å medvirke i beslutninger som påvirker dem.

Tilsyn er et verktøy for å oppdage eventuelle brudd på barnevernsloven og for å bidra til kontinuerlig forbedring av tjenester og tiltak som tilbys barn i disse miljøene.

I Norge er barns rettigheter og velferd av høyeste prioritet, og tilsynsforskriften er en viktig del av den helhetlige tilnærmingen til barnevern. Gjennom effektive tilsynsprosedyrer kan samfunnet sikre at alle barn får den omsorgen, beskyttelsen og muligheten de fortjener.

Hvordan ivaretas barnets rett til medvirkning i Barneverns- og helsenemnda?

barns medvirkning, barnevernssaker, helseemnda, barnevernsloven, barnets rettigheter, talsperson, sakkyndig, nemndleder, høring av barn, rett til medvirkning, barns beste interesse, forskrift om barns medvirkning, barnevernstjenesten, rettssikkerhet for barn, oppnevning av sakkyndig, høring av barn i nemnda, barnets perspektiv, rettferdig behandling, barnets rett til informasjon, taushetsplikt, barnets rett til å bli hørt, barns deltakelse, helse- og omsorgstjenester, juridiske prosesser, barns rett til beslutninger, barnets ønske om å bli hørt, barnets deltakelse i saksbehandling, rettssikkerhet i barnevernssaker, nemndsbehandling, barnets rett til å uttrykke seg, barnets rett til en tillitsperson

Barns medvirkning i barnevernssaker og helsesaker er av stor betydning for å sikre barnets beste og rettssikkerhet. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet legger viktige retningslinjer for hvordan barnets rett til medvirkning skal gjennomføres. I denne bloggposten vil vi se nærmere på § 15 i forskriften, som omhandler høring ved hjelp av sakkyndig eller talsperson.

Nemndleder har en sentral rolle i å sikre at barnets meninger blir hørt og formidlet til nemnda og partene. Dette kan gjøres ved å oppnevne en talsperson eller en sakkyndig. Formålet med dette oppdraget er å innhente barnets meninger i saken og formidle dem på en adekvat måte.

Nemndleder skal utarbeide et mandat som klart definerer rammene for oppdraget og formålet med samtalen med barnet. Dette mandatet er viktig for å sikre at prosessen følger retningslinjene og at barnet blir hørt på en rettferdig måte.

Talspersonen eller den sakkyndige som blir oppnevnt, har ansvar for å gjennomføre samtalen med barnet på en måte som er ivaretakende og tillitsskapende. Det er viktig at barnet får tilpasset informasjon og forklaring på hva det innebærer å bli hørt. Dette bidrar til at barnet føler seg trygg og i stand til å uttrykke sine meninger.

Som hovedregel skal talspersonen eller den sakkyndige innkalles til nemndsmøtet for å gi en redegjørelse fra samtalen med barnet. Det gir nemnda muligheten til å få innsikt i barnets perspektiv. Det er imidlertid viktig å merke seg at talspersonen ikke skal gi uttrykk for egne meninger eller vurderinger, mens den sakkyndige kan dele faglige vurderinger i tråd med mandatet for oppdraget.

Samtidig er det viktig å huske på at talspersonen og den sakkyndige har taushetsplikt om alle forhold de blir kjent med i saken, og de har opplysningsplikt til barnevernstjenesten hvis det fremkommer forhold som er nevnt i barnevernsloven. Dette er for å sikre barnets rettigheter og at opplysninger blir håndtert på en forsvarlig måte.

Når en sakkyndig oppnevnes kun for å høre barnet, skal referatet fra samtalen ikke sendes til Barnesakkyndig kommisjon. Dette gir en ekstra beskyttelse av barnets integritet og rettigheter i saken.

Ivaretakelsen av barnets rett til medvirkning er avgjørende for en rettferdig behandling av barnevernssaker og helsesaker. Forskriften legger klare retningslinjer for hvordan dette skal gjennomføres, og det er viktig at alle involverte parter følger disse retningslinjene for å sikre barnets beste.

Hva betyr barnets stemme i samværssaker?

barnets mening i samvær, barnevernstjenesten, medvirkning i samværssaker, barns rettigheter, samværsordning, barns ønsker om samvær, barns stemme i barnevern, samvær med foreldre, barns rett til å bli hørt, barnevernloven, barnets beste, rettssikkerhet for barn, barnevernstiltak, dokumentasjon av barns mening, samværssaker, barns rettigheter i barnevernet, barn og foreldresamvær, barnets medvirkning i avgjørelser, barnevernslov, barnets rett til samvær, barnets rett til å uttrykke sin mening, beslutningsgrunnlag i barnevernet, barn og samvær, barnets stemme i rettsaker, barns rett til kontakt med foreldre, barnets deltakelse i avgjørelser, barnevernstjenestens ansvar, barnets rettigheter i loven, barnevern og barns stemme, barnets beste i samværssaker, barnevernstjenestens vurdering, barns rett til informasjon, barns deltakelse i barnevernet

Det er et uomtvistelig faktum at barn har sine egne tanker, følelser og meninger, selv når det kommer til spørsmål om samvær. Men hvordan skal barnevernstjenesten håndtere barnets mening når det gjelder samværsordningen? Dette er et spørsmål som krever grundig overveielse og en nøye vurdering av hvert enkelt tilfelle.

Barnets stemme er en viktig faktor som må tas hensyn til når samværsordninger skal fastsettes eller endres. Dette prinsippet er nedfelt i barnevernsloven og er i tråd med internasjonale konvensjoner som gir barn rett til medvirkning i saker som angår dem. Men hvordan går man egentlig frem for å sikre at barnets mening blir hørt og respektert?

Først og fremst må barnevernstjenesten være aktiv i å kartlegge og dokumentere barnets ønsker og meninger om samvær. Dette krever en grundig og sensitiv tilnærming, da barn kan ha ulike måter å uttrykke seg på, avhengig av alder og modenhet. Jo eldre barnet er, desto større vekt bør legges på deres egen mening.

Når barnevernstjenesten skal innhente barnets mening, er det flere momenter som må tas i betraktning. Barnets ønske om å delta i samvær, omfanget av samværet, tilretteleggingen av samværet, hensyn til kulturell og religiøs bakgrunn, spørsmål om tilsyn, og til og med hvem barnet ønsker å ha samvær med, er alle viktige aspekter som må vurderes nøye.

Samværssaker er imidlertid sjelden enkle, og det kan oppstå situasjoner der barnevernstjenesten ikke tar barnets mening om samvær til følge. Dette kan for eksempel skje når barnet sterkt motsetter seg samvær med foreldrene, men barnevernstjenesten mener at samvær likevel er i barnets beste interesse. I slike tilfeller må barnevernstjenesten vurdere om det kan iverksettes tiltak for å hjelpe barnet med å takle samværet på en trygg måte.

På den annen side kan det også være situasjoner der barnet ønsker samvær, men barnevernstjenesten mener at det ikke er til barnets beste å ha samvær. Dette kan skyldes bekymringer for barnets sikkerhet eller velvære.

Uansett hva utfallet er, er det viktig at barnevernstjenesten begrunner og dokumenterer sine beslutninger nøye. Dette sikrer både barnets rett til medvirkning og barnets beste. Samværssaker er komplekse, og det er avgjørende å finne en balanse som ivaretar både barnets behov og deres rettigheter.

Alternativt barnevernstiltak etter konklusjon av barnevernstjenesten

barnevernstjeneste, barnevern, barnets beste, hjelpetiltak, omsorgsovertakelse, akuttvedtak, barnevernloven, barnevernssak, foreldrekonflikt, familievernkontor, konfliktråd, omsorgsplikt, beskyttelse av barn, barnevernsmyndighet, barnevernsansvar, barnevernsvedtak, barnevernsprosessen, barnets rettigheter, rettigheter i barnevern, barnevernsråd, barnevernstiltak, rettssikkerhet for barn, barnevernsutfordringer, barnevernets rolle, barnevernets ansvar, barnevernsbeslutning, foreldresamarbeid, barns trivsel, barns velferd, familievern, foreldreveiledning

Når barnevernstjenesten har kommet til en konklusjon om nødvendige tiltak, åpner det seg en rekke alternativer avhengig av sakens natur og alvorlighetsgrad. Ofte benyttes hjelpetiltak i henhold til barnevernslovens kapittel 3, som inkluderer rådgivning og veiledning, spesielt i saker som involverer foreldrenes konflikter. Barnevernstjenesten kan også anbefale foreldrene å oppsøke familievernkontoret, konfliktrådet eller andre støttetjenester som kan hjelpe dem med aspekter som faller utenfor barnevernstjenestens myndighet. For å finne det mest hensiktsmessige hjelpetiltaket for den enkelte familie, er skjønn og kreativitet avgjørende (Barne- og familiedepartementet, 2013, s. 29).

En mer inngripende tiltaksmulighet i henhold til barnevernsloven er midlertidig akuttvedtak. Barnevernstjenestens leder kan fatte beslutning om å plassere barnet utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke (Barne- og familiedepartementet, 2013, s. 32). En annen mulighet er omsorgsovertakelse. Hvis barnet ikke får tilstrekkelig omsorg i sitt faste hjem, kan barnevernstjenesten vurdere om vilkårene for omsorgsovertakelse i henhold til barnevernsloven §5-1 er oppfylt. Omsorgsovertakelse er et såpass alvorlig tiltak at det kun kan gjennomføres etter at mindre inngripende alternativer har blitt forsøkt først, i samsvar med barnevernsloven §5-1.

Slik håndterer barnevernstjenesten saker med hensyn til barnets beste og tar i bruk ulike tiltak basert på saksspesifikke vurderinger og alvorlighetsgraden av situasjonen. Det er essensielt å forstå at alle beslutninger tas med tanke på å sikre barnets ve og vel, samtidig som foreldrenes behov og situasjon blir nøye vurdert. Barnevernstjenesten jobber kontinuerlig med å finne balansen mellom å tilby støtte og beskyttelse for barna og å opprettholde familiens integritet og enhet.

Barns Rettigheter: En undersøkelse av FNs Barnekonvensjon

Barns rettigheter, FNs Barnekonvensjon, Barnekonvensjonen i Norge, barns rettssikkerhet, barns beste, integritet for barn, familieliv for barn, beskyttelse av barn, Barnekonvensjonens betydning, rettigheter for barn, barns stemme, rettssikkerhet for barn, inkorporering av Barnekonvensjonen, rettigheter for biologiske foreldre, prinsipielle saker om barns rettigheter, barns menneskeverd, beskyttelse av privatliv for barn, barns trivsel, moralsk ansvar for barns velferd, menneskerettigheter for barn, likeverd for barn, barnevern og Barnekonvensjonen, norsk lovgivning og Barnekonvensjonen, barn og menneskerettigheter, juridiske forpliktelser for barns rettigheter, barns integritet, global betydning av Barnekonvensjonen, Barnekonvensjonen og nasjonale forpliktelser, Barnekonvensjonen i praksis, rettigheter for kommende generasjoner, nasjonalt ansvar for barns rettigheter.

FNs Barnekonvensjon, som ble innført i Norge den 7. februar 1991 og senere inkorporert i menneskerettighetsloven i 2003, har en dypgripende betydning for beskyttelsen og fremme av barns rettigheter. Konvensjonen har vært banebrytende når det gjelder å styrke barns rettssikkerhet og sikre deres stemme i ulike beslutningsprosesser (Smith, 2012, s. 27; Haugli, 2012, s. 29).

Kjernen i barns rettigheter og trivsel ligger i deres evne til å utvikle seg med integritet, empati og selvstendighet. Sentrale artikler i Barnekonvensjonen, som artikkel 7 nr. 1, artikkel 16 og artikkel 9, gir barn rettigheter knyttet til deres familie- og familieliv. Dette inkluderer retten til å kjenne og motta omsorg fra sine biologiske foreldre, samt beskyttelse mot inngrep i deres familie- og privatliv. Rettigheten til omsorg fra ens foreldre er ansett som en grunnleggende rettighet for alle barn (Stang, 2012, s. 157).

Artikkel 3 i Barnekonvensjonen fokuserer på hensynet til barnets beste. Den fastslår at barnets beste skal være det overordnede hensynet i alle beslutninger og handlinger som vedrører barn. Selv om tolkningen av denne artikkelen kan variere avhengig av kontekst og kultur, er en grunnleggende prinsipp å ha respekt for barnets iboende verdighet og integritet (Haugli, 2012, s. 52).

Barnekonvensjonen har vært en milepæl i arbeidet for å sikre at barns rettigheter blir anerkjent og respektert på en global skala. Den tjener som en påminnelse om vårt kollektive ansvar for å beskytte og fremme barns velferd, og den gir en rettesnor for praksis som er i samsvar med prinsippene om menneskerettigheter og likeverdighet.

Som samfunn og nasjon må vi kontinuerlig arbeide for å oppfylle våre forpliktelser i henhold til Barnekonvensjonen og sikre at barns beste alltid blir satt først i våre beslutninger og handlinger. Dette er ikke bare en juridisk forpliktelse, men også et moralsk imperativ som vil forme fremtiden for kommende generasjoner.

Barnevernsloven § 6-4. Vedtak om informasjon til fornærmede eller etterlatte utsatt for et alvorlig lovbrudd

barnevernlovgivning, barns rettigheter, informasjon til fornærmede, etterlatte, alvorlige lovbrudd, § 6-4, barneverns- og helsenemnda, plassering i institusjon, barn under 15 år, rett til informasjon, barnevernsarbeid, barnets sikkerhet, vedtak i barnevernet, barnevernloven, rettssikkerhet for barn, plassering uten samtykke, barn i konflikt med loven, fornærmedes rettigheter, lovbrudd begått av barn, barnevernsvedtak, barnevernsbistand, barnevernssaker, beslutninger i barnevernet, barn og kriminalitet, informasjon om plassering, barnevernets ansvar, barnevernstiltak, alvorlige lovbrudd begått av mindreårige, barnevernsrettigheter, barnevernet i Norge.

Barnevernloven inneholder bestemmelser som regulerer retten til informasjon for fornærmede eller etterlatte som er berørt av alvorlige lovbrudd begått av barn under 15 år. Dette innlegget vil utforske denne bestemmelsen og forklare de ulike vilkårene som må være oppfylt for at informasjon skal gis.

Informasjon til Fornærmede eller Etterlatte:

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak etter § 6-2, som omhandler plassering av et barn i institusjon uten samtykke, kan nemnda også vedta at fornærmede eller etterlatte skal informeres om plasseringen. Dette gjelder imidlertid bare dersom visse vilkår er oppfylt.

  • Alvorlig lovbrudd: Plasseringen må være begrunnet i at barnet har begått et alvorlig lovbrudd.
  • Alder ved lovbrudd: Barnet må ikke ha fylt 15 år på tidspunktet da lovbruddet ble begått.
  • Betydning for fornærmede eller etterlatte: Det må antas å ha betydning for fornærmede eller etterlatte å få informasjon om plasseringen.

Vilkår som må oppfylles:

Alle tre vilkårene må være oppfylt samtidig for at nemnda skal kunne fatte vedtak om informasjon til fornærmede eller etterlatte.

Unntak for Barnets Sikkerhet:

Selv om vilkårene er oppfylt, skal det likevel ikke gis informasjon dersom dette kan medføre fare for barnets sikkerhet. Barnets sikkerhet har høyeste prioritet.

Vedtak når Barnet allerede er Plassert:

Nemnda kan fatte vedtak etter første ledd selv om barnet allerede er plassert i institusjon i henhold til § 6-2 da lovbruddet ble begått. Dette krever imidlertid at barnevernstjenesten bringer spørsmålet om varsling inn for nemnda i en særskilt begjæring.


Barnevernsloven § 6-4. Vedtak om informasjon til fornærmede eller etterlatte utsatt for et alvorlig lovbrudd

Når barneverns- og helsenemnda treffer vedtak etter § 6-2, skal nemnda vedta at fornærmede eller etterlatte skal informeres om plasseringen dersom følgende vilkår er oppfylt:

a.begrunnelsen for vedtaket om plassering er at barnet har begått et alvorlig lovbrudd
b.barnet hadde ikke fylt 15 år da lovbruddet ble begått
c.det antas å ha betydning for fornærmede eller etterlatte å få informasjon om plasseringen.

Det skal ikke gis informasjon om plasseringen dersom det kan medføre fare for barnets sikkerhet.

Nemnda kan treffe vedtak som nevnt i første ledd også i tilfeller der barnet allerede er plassert etter § 6-2 når lovbruddet begås

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

på høring, og vil også tre i kraft 1. januar 2023. Forskriften skal bidra til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barna får delta aktivt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke barns medvirkning, legger den nye barnevernsloven også til rette for økt samarbeid mellom barnevernet og andre aktører, som for eksempel skole, helsevesen og politi. Dette skal bidra til bedre samordning og helhetlig innsats for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig å understreke at loven ikke er en quick fix for alle utfordringene i barnevernet. Det vil fortsatt være behov for kontinuerlig utvikling og forbedring av praksis og tjenester i samarbeid med alle involverte parter. Men den nye loven gir en viktig ramme og retning for dette arbeidet, og gir et tydelig signal om at barnevernet må være tilgjengelig, brukervennlig og tilpasset dagens samfunn for å kunne ivareta barnas beste og rettssikkerhet på best mulig måte.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon