Sammenslåing av barnevernssaker til felles behandling: En balansegang mellom barnets beste og rettssikkerhet

Hva betyr det å forene barnevernssaker?, Hva sier tvisteloven § 15-16 om barnevernssaker?, Hvordan forenes flere barnevernssaker til felles behandling?, Hva innebærer det å forene samværssaker?, Hvordan påvirker omsorgsovertakelse fra mor samvær for far?, Kan besteforeldre kreve samvær i barnevernssaker?, Hva er taushetspliktens rolle i felles behandling av barnevernssaker?, Når må taushetsplikten oppheves i barnevernssaker?, Hva er barnevernsloven § 14-11 femte ledd?, Hvordan håndteres saker som involverer halvsøsken i barnevernssaker?, Må det innhentes samtykke for å oppheve taushetsplikten i barnevernssaker?, Hva skjer på planmøtet i barnevernssaker?, Hva er prosessfullmektigens rolle i barnevernssaker?, Hvordan tilpasses hovedforhandlingen i barnevernssaker med sensitive opplysninger?, Når må en part forlate rettsmøtet i barnevernssaker?, Hva er barnets beste i barnevernssaker?, Hvordan sikres barnets beste i samværssaker?, Hva sier Grunnloven § 104 om barnets beste?, Hva sier FNs Barnekonvensjon artikkel 3 om barnets beste?, Hvordan avgjøres om saker skal forenes til felles behandling?, Hva er en totalvurdering av samvær i barnevernssaker?, Hvordan behandles saker om samvær for far uten foreldreansvar?, Hvilke saker kan behandles felles i barnevernssaker?, Hva er kontradiksjon i barnevernssaker?, Hvordan sikres kontradiksjon ved felles behandling av saker?, Hva er rettssikkerhet i barnevernssaker?, Hvordan påvirker felles behandling av saker barnets rettssikkerhet?, Hva er hovedformålet med felles behandling av barnevernssaker?, Hva er viktigheten av praktiske tilpasninger i rettsmøtet?, Hvordan påvirker sensitive opplysninger hovedforhandlingen i barnevernssaker?, Når må taushetsplikten brytes i barnevernssaker?, Hvordan forenes barnevernssaker som involverer halvsøsken?, Hvilke rettigheter har foreldre i barnevernssaker?, Hvordan vurderes samvær for besteforeldre i barnevernssaker?, Hva er planmøtets funksjon i barnevernssaker?, Hvordan kan felles behandling av saker påvirke domstolens avgjørelse?, Hva er totalvurdering av samværsomfang?, Hva er forskjellen på omsorgsovertakelse og samværssak?, Hvordan påvirker barnevernsloven retten til samvær?, Hvordan kan saker om samvær behandles sammen?, Hva sier tvisteloven om kontradiksjon i barnevernssaker?, Hva betyr opphevelse av taushetsplikten i barnevernssaker?, Hvordan vurderer nemnda samvær for besteforeldre?, Når kan saker om samvær forenes?, Hva sier barnevernsloven om felles behandling av saker?, Hvordan sikres hensynet til barnets beste i felles behandling?, Hva er en totalvurdering av samvær for barn?, Hvordan kan saker om halvsøsken forenes?, Hva er domstolens rolle i å forene saker til felles behandling?

Norsk barnerett gir rom for at flere saker som omhandler samme barn kan forenes til felles behandling, noe som kan ha betydelige konsekvenser for både saksbehandling og rettssikkerhet. Tvisteloven § 15-16 gir blant annet hjemmel for å forene saker som omfatter samme barn i barnevernssaker, noe som kan bidra til en mer helhetlig vurdering og effektiv behandling av saken.

Et eksempel på dette er situasjoner der mor har en sak om omsorgsovertakelse, mens far, som ikke har foreldreansvar, ønsker å fastsette samvær. Selv om disse sakene i utgangspunktet kan synes å være separate, er de nært knyttet til barnets velferd og rettigheter. Samtidig vil det være naturlig at domstolen eller nemnda vurderer sakene i sammenheng for å kunne fatte en beslutning som ivaretar barnets beste på en helhetlig måte.

I saker som omhandler samvær, hvor flere familiemedlemmer som foreldre eller besteforeldre ønsker samvær med barnet, er det vanlig at alle parter som krever samvær deltar i samme sak. Dette muliggjør en totalvurdering av samværsomfanget og sikrer en samordnet løsning som best ivaretar barnets behov. I slike saker vil barnevernsloven § 14-11 femte ledd være sentral, da den tillater at flere saker kan behandles felles uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.

Likevel kan taushetsplikten i enkelte tilfeller utgjøre en utfordring, spesielt når det er snakk om halvsøsken som deler én av foreldrene. I slike tilfeller kan det være nødvendig å innhente samtykke til opphevelse av taushetsplikten for å muliggjøre en felles behandling av sakene. Dette spørsmålet bør i så fall tas opp tidlig i prosessen, gjerne på planmøtet med partenes prosessfullmektiger. Foruten de juridiske vurderingene knyttet til taushetsplikt, kan slike saker også kreve tilpasninger under hovedforhandlingene. For eksempel kan det være hensiktsmessig at en part forlater rettsmøtet under vitneførsel om spesielt sensitive opplysninger om den annen part, dersom dette ikke undergraver kontradiksjonsprinsippet eller saken for øvrig.

Hovedmålet med å forene saker til felles behandling er å sikre en rettferdig og helhetlig avgjørelse som er til barnets beste. Hensynet til barnets beste er et fundamentalt prinsipp i norsk rett, forankret i både Grunnloven § 104 annet ledd og FNs Barnekonvensjon artikkel 3. Disse bestemmelsene fremhever at barnets beste skal være et overordnet hensyn i alle beslutninger som angår barn.

Når nemnda eller domstolen vurderer om flere saker skal behandles i fellesskap, må de derfor veie ulike hensyn opp mot hverandre. På den ene siden må barnets beste vektlegges, men samtidig må det tas hensyn til de ulike partenes rettigheter, som retten til kontradiksjon og hensynet til sakens opplysning. Det er essensielt at disse hensynene balanseres på en slik måte at både barnets velferd og de rettslige prinsippene ivaretas på en forsvarlig måte.

Samlet sett kan en forening av saker til felles behandling være en fordelaktig løsning i mange barnevernssaker, men det krever en nøye vurdering av de juridiske og praktiske forholdene for å sikre at barnets beste står i fokus gjennom hele prosessen.

Hvordan skal referatene fra samtaler med barn føres i barneverns- og helsenemnda?

Barns medvirkning i barnevernet, Barnevernsloven § 17, Referat fra samtaler med barn, Barnevernssaker og medvirkning, Barns rettigheter i barnevernssaker, Nemndsbehandling i barnevern, Høring av barn i barnevernet, Talsperson i barnevernssaker, Sakkyndig i barnevernssaker, Barns stemme i rettssaker, Barnevernstjenestens oppgaver, Barns rett til informasjon, Ivaretakelse av barns interesser, Prosessfullmektiger i barnevernssaker, Barnets beste i barnevernet, Rettssikkerhet i barnevernssaker, Taushetsplikt i barnevern, Opplæring for talspersoner, Barns kulturell bakgrunn, Samisk språk i barnevernssaker, Krav til referater i nemndas behandling, Administrativt ansvar for talspersoner, Oppnevning av talsperson, Parters rettigheter i barnevernssaker, Medvirkning i helsenemnda, Samtaler med barn i barnevernet, Høringsprosessen for barn, Nær tilknytning til barnet, Barneverns- og helsenemndas ansvar, Politisk attester i barnevernssaker.

I barnevernssaker er barnets rett til medvirkning en sentral og viktig del av prosessen. Barn har rett til å bli hørt og til å uttrykke sine meninger om saker som angår dem. For å sikre at denne retten blir ivaretatt på en god måte, er det fastsatt klare retningslinjer for hvordan referatene fra samtaler med barn skal føres i barneverns- og helsenemnda.

Krav til referat

Nemndleder, talsperson og sakkyndig har alle ansvar for å føre referat fra sine samtaler med barnet. Dette referatet skal være grundig og detaljert for å sikre at barnets meninger og opplevelser blir riktig gjengitt. I referatet skal følgende informasjon dokumenteres:

1. Informasjon til barnet: Referatet skal inneholde opplysninger om hvilken informasjon barnet har fått i forbindelse med samtalen. Det skal også avklares om barnet forstod denne informasjonen. Dette er viktig for å sikre at barnet har fått tilstrekkelig informasjon til å kunne uttale seg på en adekvat måte.

2. Temaer og spørsmål: Referatet skal inneholde en oversikt over hvilke temaer og spørsmål som ble tatt opp i samtalen med barnet. Dette inkluderer alle relevante spørsmål som ble stilt, samt barnets svar og uttrykte meninger.

3. Barnets uttrykte meninger: Referatet skal nøyaktig gjengi hva barnet har sagt eller uttrykt på andre måter under samtalen. Dette inkluderer barnets egne ord og beskrivelser av sine meninger og opplevelser.

4. Samtykke fra barnet: Det skal dokumenteres om barnet har sagt seg enig i gjengivelsen av sine meninger i referatet. Dette er viktig for å sikre at barnets stemme blir riktig gjengitt.

5. Annen relevant informasjon: Referatet skal også inneholde annen relevant informasjon fra samtalen, inkludert tidspunkt, sted og varighet av samtalen, samt hvem som var til stede under samtalen.

Tilgjengelighet for partene

Nemndleder har et spesielt ansvar for å sørge for at referatet fra samtalen blir gjort tilgjengelig for partenes prosessfullmektiger så snart som mulig. Dette sikrer at alle relevante parter i saken har tilgang til barnets uttalelser og meninger.

Ivaretakelse av barnets rett til medvirkning er av stor betydning i barnevernssaker. Nøyaktige og grundige referater fra samtaler med barnet er et viktig verktøy for å sikre at barnets stemme blir hørt og at barnets rettigheter blir ivaretatt på en god måte.

Hvordan ivaretas barnets rett til medvirkning i Barneverns- og helsenemnda?

barns medvirkning, barnevernssaker, helseemnda, barnevernsloven, barnets rettigheter, talsperson, sakkyndig, nemndleder, høring av barn, rett til medvirkning, barns beste interesse, forskrift om barns medvirkning, barnevernstjenesten, rettssikkerhet for barn, oppnevning av sakkyndig, høring av barn i nemnda, barnets perspektiv, rettferdig behandling, barnets rett til informasjon, taushetsplikt, barnets rett til å bli hørt, barns deltakelse, helse- og omsorgstjenester, juridiske prosesser, barns rett til beslutninger, barnets ønske om å bli hørt, barnets deltakelse i saksbehandling, rettssikkerhet i barnevernssaker, nemndsbehandling, barnets rett til å uttrykke seg, barnets rett til en tillitsperson

Barns medvirkning i barnevernssaker og helsesaker er av stor betydning for å sikre barnets beste og rettssikkerhet. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet legger viktige retningslinjer for hvordan barnets rett til medvirkning skal gjennomføres. I denne bloggposten vil vi se nærmere på § 15 i forskriften, som omhandler høring ved hjelp av sakkyndig eller talsperson.

Nemndleder har en sentral rolle i å sikre at barnets meninger blir hørt og formidlet til nemnda og partene. Dette kan gjøres ved å oppnevne en talsperson eller en sakkyndig. Formålet med dette oppdraget er å innhente barnets meninger i saken og formidle dem på en adekvat måte.

Nemndleder skal utarbeide et mandat som klart definerer rammene for oppdraget og formålet med samtalen med barnet. Dette mandatet er viktig for å sikre at prosessen følger retningslinjene og at barnet blir hørt på en rettferdig måte.

Talspersonen eller den sakkyndige som blir oppnevnt, har ansvar for å gjennomføre samtalen med barnet på en måte som er ivaretakende og tillitsskapende. Det er viktig at barnet får tilpasset informasjon og forklaring på hva det innebærer å bli hørt. Dette bidrar til at barnet føler seg trygg og i stand til å uttrykke sine meninger.

Som hovedregel skal talspersonen eller den sakkyndige innkalles til nemndsmøtet for å gi en redegjørelse fra samtalen med barnet. Det gir nemnda muligheten til å få innsikt i barnets perspektiv. Det er imidlertid viktig å merke seg at talspersonen ikke skal gi uttrykk for egne meninger eller vurderinger, mens den sakkyndige kan dele faglige vurderinger i tråd med mandatet for oppdraget.

Samtidig er det viktig å huske på at talspersonen og den sakkyndige har taushetsplikt om alle forhold de blir kjent med i saken, og de har opplysningsplikt til barnevernstjenesten hvis det fremkommer forhold som er nevnt i barnevernsloven. Dette er for å sikre barnets rettigheter og at opplysninger blir håndtert på en forsvarlig måte.

Når en sakkyndig oppnevnes kun for å høre barnet, skal referatet fra samtalen ikke sendes til Barnesakkyndig kommisjon. Dette gir en ekstra beskyttelse av barnets integritet og rettigheter i saken.

Ivaretakelsen av barnets rett til medvirkning er avgjørende for en rettferdig behandling av barnevernssaker og helsesaker. Forskriften legger klare retningslinjer for hvordan dette skal gjennomføres, og det er viktig at alle involverte parter følger disse retningslinjene for å sikre barnets beste.

Taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å gi opplysninger

taushetsplikt, opplysningsplikt, adgang til å gi opplysninger, barnevernsloven kapittel 13, regler om taushetsplikt, opplysningsdeling i barnevernet, offentlige myndigheter og opplysninger, taushetspliktregelverk, barnevernsmyndigheter, personopplysninger, behandling av opplysninger, personvern i barnevernet, rettssikkerhet i barnevernssaker, deling av opplysninger, taushetsplikthåndtering, taushetsplikt og samarbeid, opplysningsplikt i barnevernssaker, barnevernstjenestens ansvar, barnevernslovgivning, rettigheter og plikter i barnevernet, taushetsplikt og personvern, taushetsplikt og offentlige instanser, opplysningsutveksling i barnevernet, taushetspliktretningslinjer, informasjonsdeling mellom instanser, taushetsplikt i praksis, personvernregler i barnevernet, taushetsplikt og barnets beste, barnevernets rolle i opplysningsdeling, taushetsplikthåndtering i barnevernet, barnevernet og personvernlovgivning

I det trettende kapittelet av barnevernsloven finner vi en betydningsfull samling av regler som omhandler taushetsplikt. Målet med denne samlingen er å tilrettelegge for enklere forståelse av regelverket og dermed gjøre det mer brukervennlig i praksis.

Her blir barnevernstjenestens og andre barnevernsmyndigheters mulighet til å dele opplysninger med andre offentlige instanser fremhevet og klarlagt. Denne muligheten er nødvendig for at barnevernet skal kunne utføre sine viktige oppgaver i hver enkelt sak, og det er derfor viktig at retningslinjene for dette er klare.

En ny bestemmelse tar for seg behandling av personopplysninger, noe som er essensielt i vår moderne digitaliserte tid. Denne bestemmelsen (§ 13-6) bidrar til å sikre at personvernet ivaretas og at informasjonen som deles er i tråd med gjeldende personvernlover.

Kort sagt, dette kapittelet utgjør en viktig del av barnevernsloven, da det legger føringer for hvordan taushetsplikt og deling av opplysninger skal håndteres. Gjennom en bedre struktur og klargjøring av retningslinjer, blir det enklere å forstå og følge disse viktige reglene. Dette bidrar til å styrke barns og familiers rettssikkerhet i barnevernssaker, samtidig som det gir nødvendig fleksibilitet for barnevernstjenesten til å samarbeide med andre myndigheter til det beste for barnets beste.

Gangen i behandlingen av saker etter barnevernloven

barnevernloven, barneverntjenesten, fylkesnemndene, saksgang, rettslig overprøving, barnevernssaker, juridisk kompetanse, rettigheter for barn, barns beste, omsorgsovertakelse, nasjonale klagemidler, EMK, menneskerettighetskonvensjonen, fagkyndige utvalg, barnevernsadvokat, advokat for barnevern, barn og advokat, barnevernsrettsaker, juridisk beslutningsprosess, fylkesnemndas rolle, rettssikkerhet i barnevernssaker, beskyttelse av barn, barnevernsprosessen, hjelpetiltak for barn, lov om barnevern, barns rettigheter, fylkesnemndbehandling, adopsjon av barn, barnevernsmyndighet, EMK og barnevern.

Nemndsbehandling og dens rettslige dimensjon

Barneverns og helsenemnda, heretter omtalt som nemnda, spiller en avgjørende rolle i behandlingen av barnevernssaker. De er statlige, uavhengige forvaltningsorganer som, i likhet med domstoler, er gitt myndighet til å treffe beslutninger på vegne av samfunnet. Sentralenheten for nemnda er bemyndiget av Barne- og familiedepartementet til å administrere og veilede nemndene på en måte som sikrer både juridisk og faglig kvalitet i deres avgjørelser. For å ivareta bred kompetanse i nemndsbehandlingen består hver nemnd normalt av en nemndleder med juridisk kompetanse tilsvarende en dommer, et medlem fra et alminnelig utvalg og et medlem fra et fagkyndig utvalg.

Retten til rettslig overprøving

Det er avgjørende for rettssikkerheten i barnevernssaker at det finnes muligheter for rettslig overprøving. Nemndas vedtak kan ankes til tingretten, og det er en begrenset adgang til å anke videre til lagmannsretten. Lagmannsrettens avgjørelse kan til slutt ankes til Høyesterett, som utgjør siste instans i nasjonal rett. Det er imidlertid viktig å merke seg at saker som involverer Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har en ekstra dimensjon. Dersom nasjonale klagemidler er uttømt, kan slike saker bringes for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Denne saksgangen og bruk av sakkyndige er essensiell for å sikre barns beste i saker etter barnevernloven. Den gir en robust struktur som kombinerer fagkunnskap og juridisk kompetanse for å ta avgjørelser som kan forme livene til de mest sårbare i samfunnet vårt. Barnevernloven og systemet som omgir den, må kontinuerlig evalueres og forbedres for å sikre at den fortsetter å oppfylle sitt formål: å beskytte barn og unge mot skade og gi dem en trygg oppvekst.

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Ny og mer tidssriktig barnevernslov trer i kraft 1. januar 2023

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

Dagens barnevernslov er 30 år gammel, og målet med den nye loven er å få en mer tilgjengelig og modernisert utgave, som er enklere og mer brukervennlig – og bedre tilpasset samfunnet i dag.

– Den nye barnevernsloven skal bidra til økt vekt på forebyggende arbeid og tidlig innsats, medvirke til bedre barnevernsfaglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre som får hjelp fra barnevernet. Loven setter behovene til barna i sentrum, og legger til rette for å bygge på ressursene rundt barnet, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Ny barnevernslov bygger på grundige vurderinger av de menneskerettslige forpliktelsene Norge har gjennom Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, og ny praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Norges Høyesterett.

I loven er barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre gjort klarere. Barnets beste skal være det grunnleggende hensynet i barnevernets arbeid, og dette er fremhevet i loven. Retten barn og foreldre har til familieliv og målet om gjenforening etter en omsorgsovertakelse, kommer også tydeligere frem. Det er for eksempel presisert i loven at vedtak om samvær skal baseres på en konkret vurdering der det blant annet skal tas hensyn til barnet og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg.

Loven skal føre til grundigere vurderinger, riktigere avveininger av motstridende hensyn, bedre dokumentasjon og mer dynamisk fastsetting av samvær. På denne måten skal loven bidra til at praksis er innenfor våre menneskerettslige forpliktelser.

Legge til rette for medvirkning fra barna

Barns rett til medvirkning er en grunnleggende menneskerett og viktig for å ivareta barns rettssikkerhet i barnevernssaker.

– Barns rett til medvirkning er også styrket i ny lov. Flere endringer skal bidra til at barnet kan forklare seg til barnevernet i trygge rammer. I barnevernssaker vil det å høre barnets mening være sentralt for å kunne fastslå hva som er til barnets beste, sier Toppe.

Det er også tydeliggjort i loven at barn kan uttale seg direkte til fylkesnemnda, som fra 1. januar heter barneverns- og helsenemnda.

En ny forskrift om barns medvirkning i barnevernet har vært

på høring, og vil også tre i kraft 1. januar 2023. Forskriften skal bidra til å sikre at barns rettigheter blir ivaretatt, og at barna får delta aktivt i saker som angår dem.

I tillegg til å styrke barns medvirkning, legger den nye barnevernsloven også til rette for økt samarbeid mellom barnevernet og andre aktører, som for eksempel skole, helsevesen og politi. Dette skal bidra til bedre samordning og helhetlig innsats for barn og familier som trenger hjelp fra barnevernet.

Det er viktig å understreke at loven ikke er en quick fix for alle utfordringene i barnevernet. Det vil fortsatt være behov for kontinuerlig utvikling og forbedring av praksis og tjenester i samarbeid med alle involverte parter. Men den nye loven gir en viktig ramme og retning for dette arbeidet, og gir et tydelig signal om at barnevernet må være tilgjengelig, brukervennlig og tilpasset dagens samfunn for å kunne ivareta barnas beste og rettssikkerhet på best mulig måte.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon