sakkyndige

Avslutningen av en samtaleprosess

av
Hvordan kan en samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda avsluttes med enighet mellom partene? Hva er alternativene for avslutning av en samtaleprosess dersom enighet ikke oppnås? Hvordan kan partene samarbeide om å legge frem felles forslag til vedtak? Hvilken rolle spiller nemndlederen i avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan et forhandlingsmøte bidra til å løse konflikter mellom partene? Hva er kravene for at nemndlederen kan avgjøre saken alene uten forhandlingsmøte? Hvordan kan partene sikre at avslutningen av samtaleprosessen er i tråd med barnevernsloven? Hvilke muligheter har partene dersom de ikke oppnår enighet om sakens utfall? Hvordan kan en felles forslagsavtale bidra til å sikre en rettferdig løsning for alle parter? Hva er prosedyrene for å avslutte en samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda? Hvordan kan nemndlederen bidra til å finne en løsning som ivaretar barnets beste? Hvordan kan partene samarbeide om å utforme en avslutningsavtale som er til barnets beste? Hva er de vanligste grunnene til at en samtaleprosess avsluttes uten enighet mellom partene? Hvilken betydning har samtykkeprosedyren for avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan nemndlederen bidra til å skape tillit mellom partene under avslutningen av en samtaleprosess? Hva er forskjellene mellom enighet og avgjørelse fra nemndlederen alene? Hvordan kan partene sikre at avslutningen av samtaleprosessen er i tråd med rettssikkerheten? Hva er de potensielle konsekvensene av å ikke oppnå enighet om sakens utfall? Hvordan kan nemndlederen håndtere situasjoner der partene ikke er enige om avslutningen av en samtaleprosess? Hva er de juridiske kravene for å avslutte en samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda? Hvordan kan en avslutningsavtale bidra til å forebygge tilbakefall og konflikter i fremtiden? Hvilken rolle spiller barnevernsloven i prosessen med å avslutte en samtaleprosess? Hvordan kan nemndlederen sikre at partene forstår konsekvensene av avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan partene bidra til å sikre en effektiv og rettferdig avslutning av en samtaleprosess? Hva er de vanligste utfordringene knyttet til avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan partene bidra til å opprettholde et samarbeidsklima under avslutningen av en samtaleprosess? Hva er prosedyrene for å trekke og heve en sak fra videre behandling i nemnda? Hvordan kan nemndlederen sikre at partene har tilstrekkelig informasjon før de tar en beslutning om avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan en avslutningsavtale bidra til å sikre barnets beste på lang sikt? Hvordan kan nemndlederen håndtere uenigheter mellom partene under avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan partene sikre at avslutningen av samtaleprosessen er i tråd med nemndlederens retningslinjer? Hvordan kan partene bidra til å sikre at avslutningen av samtaleprosessen er rettferdig og transparent? Hvordan kan nemndlederen bidra til å sikre at partene tar en informert beslutning om avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan en avslutningsavtale bidra til å forhindre tilbakefall og gjentakelse av konflikter? Hvordan kan nemndlederen bidra til å løse uenigheter mellom partene under avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan en avslutningsavtale bidra til å sikre at partene tar ansvar for sine handlinger? Hvordan kan partene sikre at avslutningen av samtaleprosessen er i samsvar med nemndlederens retningslinjer? Hvordan kan nemndlederen bidra til å skape en effektiv og rettferdig avslutning av en samtaleprosess? Hvordan kan en avslutningsavtale bidra til å forhindre tilbakefall og gjentakelse av konflikter i fremtiden? Hvordan kan partene bidra til å sikre at avslutningen av samtaleprosessen er til barnets beste? Hvordan kan nemndlederen håndtere situasjoner der partene ikke samarbeider om avslutningen av en samtaleprosess? Hvordan kan en avslutningsavtale bidra til å skape tillit mellom partene? Hvordan kan partene sikre at avslutningen av samtaleprosessen er i tråd med gjeldende lover og forskrifter? Hvordan

I avslutningen av en samtaleprosess innenfor rammen av barneverns- og helsenemnda, er det flere muligheter som kan utforskes av partene. Dersom en full eller delvis enighet oppnås, åpner det seg to veier for avslutning av prosessen.

For det første kan saken helt eller delvis trekkes og heves fra videre behandling i nemnda. Denne løsningen innebærer at partene samstemmig velger å avslutte behandlingen av saken innenfor nemndas regi.

Alternativt kan partene legge frem felles forslag til vedtak og gi samtykke til at nemndleder alene avgjør saken uten behov for et forhandlingsmøte. Dette er i tråd med bestemmelsene i barnevernsloven § 14-3 tredje ledd og § 14-16 annet ledd.

Dersom enighet ikke oppnås eller nemndleder velger å avbryte prosessen, vil saken bli behandlet som en ordinær sak etter barnevernsloven. I slike tilfeller vil det bli berammet et forhandlingsmøte så snart som mulig, som regulert av barnevernsloven § 14-16. Det er viktig å merke seg at nemnda vil bli satt med en annen nemndleder, og den sakkyndige vil ikke kunne oppnevnes som fagkyndig medlem.

Denne avslutningsprosessen understreker viktigheten av samarbeid og dialog mellom partene for å komme frem til en løsning som ivaretar barnets beste og fremmer en effektiv og rettferdig behandling av saken.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Deltakerne i samtaleprosess

av
Hva er deltakernes rolle i samtaleprosessen? Hvordan kan prosessfullmektigene bidra i barnevernssaker? Hvilke oppgaver har de sakkyndige i helsenemnda? Hva er formålet med samtalemøtene i barneverns- og helseforvaltningen? Hvordan legger forskriften til rette for barnets medvirkning? Hvilket ansvar har nemndlederen i samtaleprosessen? Hvordan kan partene utvikle egne løsninger i barnevernssaker? Hva innebærer en midlertidig ordning i barnevernet? Hvordan kan observasjoner bidra til en bedre forståelse av barnets situasjon? Hva er forskjellen mellom en sakkyndig og en prosessfullmektig i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en effektiv gjennomføring av samtalemøtene? Hvilken rolle spiller barnets behov i samtaleprosessen? Hva er formålet med å unngå barnefaglige utredninger i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne bidra til en konstruktiv dialog i barnevernssaker? Hvordan påvirker deltakernes engasjement utfallet av samtalemøtene? Hvilken betydning har barnets stemme i barnevernssaker? Hvordan kan de sakkyndige støtte partene i å reflektere over barnets behov? Hva er de vanligste utfordringene i samtaleprosessen? Hvordan kan forskriften bidra til å løse konflikter mellom partene? Hva er konsekvensene av å ikke møte til samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften en rettferdig behandling av partene i samtaleprosessen? Hvordan kan de sakkyndige bidra til å sikre barnets beste i barnevernssaker? Hva er den typiske varigheten av et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan partene forberede seg til et samtalemøte i barnevernssaker? Hvordan kan en midlertidig ordning påvirke barnets trivsel og utvikling? Hvilke rettigheter har barnet i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne kommunisere effektivt under samtalemøtene? Hvilke ressurser finnes for partene som trenger støtte i barnevernssaker? Hvordan sikrer forskriften at barnets beste alltid blir ivaretatt? Hvordan påvirker deltakerne barnets opplevelse av samtalemøtene? Hvordan kan en advokat best representere sine klienters interesser i samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne forhandle frem løsninger som gagner alle parter? Hvordan kan forskriften tilpasses ulike kulturer og familieforhold? Hva er den vanligste årsaken til konflikter mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere konfliktnivået mellom partene? Hva er den typiske saksbehandlingstiden for barnevernssaker? Hvordan kan en forelder involvere barnet i samtaleprosessen på en hensiktsmessig måte? Hvilke muligheter har partene til å klage på beslutninger fattet under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne samarbeide for å oppnå enighet om barnets beste? Hvordan kan en advokat sikre at klientens rettigheter blir ivaretatt under samtaleprosessen? Hvordan kan deltakerne sikre at barnets stemme blir hørt og respektert? Hvordan påvirker deltakernes holdninger og verdier utfallet av samtalemøtene? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å bygge tillit mellom partene i barnevernssaker? Hvordan kan deltakerne lære av tidligere samtalemøter for å forbedre fremtidige prosesser? Hvordan kan forskriften tilpasses nye utfordringer og endringer i samfunnet? Hvordan kan partene håndtere uenigheter under samtaleprosessen på en konstruktiv måte? Hvordan kan en sakkyndig bidra til å redusere stress og angst hos barnet under samtalemøtene?

I henhold til § 6 i forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, er deltakerne i samtalemøtet klart definert. Disse deltakerne inkluderer partene og deres prosessfullmektiger, samt eventuelle sakkyndige utpekt av nemnda. Det fremheves at partenes prosessfullmektiger har en pålagt møteplikt, en sentral bestemmelse som understreker betydningen av deres engasjement i prosessen.

Når det gjelder de sakkyndige i samtaleprosessen, er deres rolle nøye angitt i § 7 av forskriften. De sakkyndige har ansvaret for å bistå nemndlederen i gjennomføringen av samtalemøtet. Videre er de pålagt å legge til rette for barnets deltakelse og fremme dialogen mellom partene. En vesentlig oppgave for de sakkyndige er å fremme bevisstheten hos partene om barnets behov og støtte dem i å utvikle egne løsninger.

I tilfeller der partene er enige om å prøve en midlertidig ordning, kan de også avtale at de sakkyndige kan utføre observasjoner og ha samtaler med barnet frem til neste samtalemøte. Det poengteres imidlertid klart at de sakkyndige ikke skal utføre barnefaglige utredninger. Videre skal skriftlige oppsummeringer etter observasjoner og samtaler ikke oversendes Barnesakkyndig kommisjon for vurdering, noe som markerer en klar avgrensning av de sakkyndiges rolle og ansvar i samtaleprosessen.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Habilitet i barnevernssaker

av
habilitet, sakkyndige, barnevernssaker, objektivitet, oppdrag, upartiskhet, tillit, forvaltningsloven, domstolen, habilitetsregler, inhabilitet, vurdering, partene, kommunen, selvstendig, oppnevnes, egenerklæring, CV, prinsipper, tillitskapende, barneverntjenesten, rettssak, objektiv, beslutning, legitimitet, tvil, barnefamilie, uavhengighet, tillitsfull, advokat

Når sakkyndige involveres i barnevernssaker, må det tas hensyn til prinsippene om habilitet. Habilitet betyr at den sakkyndige ikke har tilknytninger til saken eller partene som kan så tvil om vedkommendes objektivitet og upartiskhet. En grundig vurdering av habilitet er essensiell for å bevare tilliten til sakkyndiges arbeid og beslutningens legitimitet. Sakkyndige har en personlig plikt til å vurdere sin egen habilitet.

Når den kommunale barneverntjenesten engasjerer sakkyndige, gjelder habilitetskravene i forvaltningsloven §§ 6-10. I visse tilfeller kan sakkyndige automatisk være inhabil, for eksempel hvis de er part i saken eller nær beslektet med en av partene. Dette er absolutte inhabilitetsregler. Sakkyndige kan også være inhabile i henhold til forvaltningsloven § 6 andre ledd, hvis det er forhold som kan svekke tilliten til deres upartiskhet. Sakkyndige må selv vurdere sin habilitet og melde eventuell inhabilitet til oppdragsgiver.

Kravet om habilitet krever uavhengighet fra oppdragsgiveren. Dette innebærer at sakkyndige vanligvis ikke bør være ansatt i kommunen som behandler barnevernssaken. De skal heller ikke ha andre bindinger til saken eller partene, verken fra private forhold eller fra helsearbeid.

Sakkyndige kan ikke oppnevnes hvis de ville vært inhabile som dommere i saken, ifølge tvisteloven § 25-3 tredje ledd. Habilitetsregler i domstolloven §§ 106 (unntatt § 106 nr. 8), 107 og 108 gjelder også for sakkyndige. For eksempel kan sakkyndige være inhabile hvis de har handlet på vegne av en part i en annen sammenheng som er knyttet til saken. Habilitet vurderes også når sakkyndige har gitt støtte til en part under saksforberedende møter. Denne vurderingen inkluderer også om en part hevder inhabilitet.

I motsetning til dommere kan sakkyndige oppnevnes selv om de tidligere har vært involvert i saken. Dette kan være hensiktsmessig, men det må vurderes konkret av domstolen.

For å sikre uavhengighet og åpenhet bør sakkyndige levere en skriftlig egenerklæring til oppdragsgiver. Egenerklæringen skal inneholde opplysninger som kan påvirke habilitetsvurderingen, inkludert tidligere oppdrag og eventuelle interesser i saken. CVen til sakkyndige skal også følge egenerklæringen og inkludere relevant utdanning, erfaring og spesialisering.

Egenerklæringen og CVen skal være tilgjengelig for partene i saken og følge rapporten gjennom hele prosessen. Dette bidrar til å opprettholde tillit til sakkyndiges arbeid og beslutningsprosessen.

Rammeverk for sakkyndiges arbeid i barnevernssaker

av
barnevernssaker, sakkyndige, kompetanse, valg av sakkyndige, rolleforståelse, uavhengighet, nøytralitet, barnefaglig utdanning, psykologer, leger, barnevernloven, tvisteloven, barneloven, fylkesnemnda, domstolen, beslutningsgrunnlag, foreldre, barneverntjenesten, rettferdige beslutninger, rettssikkerhet, privatliv, mandat, klienters ønsker, barnevernspedagoger, sosionomer, faglig vurdering, faktiske forhold, integritet, rollekonflikter, tvistelovens regler, psykologforening, barnepsykiatri, klinisk erfaring, oppnevning.

Det stilles ingen formelle krav for å bli engasjert eller oppnevnt som sakkyndig. Imidlertid krever både barnevernloven og tvisteloven at den sakkyndige skal ha «nødvendig kyndighet og erfaring.» Den sakkyndige har et selvstendig ansvar for å vurdere om egen kompetanse er tilstrekkelig for oppdraget.

For å sikre høy faglig standard administrerer Norsk Psykologforening et register over sakkyndige som har gjennomført et toårig utdanningsprogram for barnefaglig sakkyndighetsarbeid. Dette programmet retter seg hovedsakelig mot psykologer og leger med klinisk erfaring med barn eller spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri.

Valg av sakkyndige

I enhver barnevernssak er det viktig å tilstrebe en sakkyndig som både foreldrene og barnevernet er enige om. Samarbeid med foreldre er en grunnleggende verdi i barnevernssaker, og det er avgjørende at de sakkyndige oppfattes som uavhengige og nøytrale av den private parten. Hvis fylkesnemnda eller domstolen oppnevner sakkyndige, har partene rett til å uttale seg om valget av sakkyndig.

Den sakkyndiges rolleforståelse

Rollen som sakkyndig innebærer myndighetsutøvelse og inngripen i privatlivet, særlig på viktige områder for både barn og foreldre. Forholdet mellom den sakkyndige og de som utredes er asymmetrisk, og de som blir vurdert, har ofte liten kontroll over resultatet av utredningen og beslutningene som skal tas. Den sakkyndige må være bevisst på dette perspektivet i arbeidet.

  • Forholdet mellom sakkyndig og beslutningstaker: Den sakkyndige skal levere faglige vurderinger om faktiske forhold basert på mandatet, slik at beslutningstakeren får et godt beslutningsgrunnlag. Beslutningstakeren kan være barneverntjenesten, fylkesnemnda eller domstolen, og det er deres ansvar å evaluere opplysningene og treffe en avgjørelse.
  • Forholdet mellom rollen som sakkyndig og rollen som behandler: Sakkyndige har ofte erfaring fra klinisk arbeid med barn og familier, men i barnevernssaker er oppgaven å gi en faglig vurdering basert på mandatet, i motsetning til å være en hjelper som søker å endre klientens ønsker.
  • Sakkyndig er uavhengig og nøytral: Den sakkyndige må utføre en objektiv, nøytral og uavhengig vurdering av spørsmålene i mandatet. Det er viktig å unngå rollekonflikter og bindinger til ulike parter for å opprettholde tillit og integritet. Å være nøytral betyr også å være bevisst egne holdninger og verdier og unngå at disse påvirker vurderingen i hver sak.

Rammeverket gir en grundig forståelse av hva som kreves av sakkyndige i barnevernssaker, og hvordan de skal balansere sitt ansvar og sin uavhengighet for å sikre en rettferdig og rettssikker prosess for barn og foreldre involvert i slike saker.

Når privat part engasjerer sakkyndig

av
sakkyndige, private parter, rettsprosess, barnevernsspørsmål, vitne, sakkyndig utreder, barnevernsloven, tvisteloven, mandat, informasjonstilgang, barns interesser, rettferdig behandling, advokat, rettssystem, juridiske prosesser, barns velferd, rettssak, barnevernssaker, observasjon, informasjonskontroll, rettssystemets rolle, rettigheter, barneverntjenesten, rettssikkerhet, rettslige retningslinjer, beskyttelse av barn, privat initiativ, barneverntiltak, rettssakkyndige, rettslig prosess.

Når en sak går til behandling i fylkesnemnda eller domstolen, kan private parter også ta initiativet til å engasjere sakkyndige utredere. Dette utgjør en viktig dimensjon i rettsprosessen, hvor private parter aktivt kan påvirke saken. La oss utforske nærmere hvordan dette fungerer.

I henhold til barnevernsloven og tvisteloven § 25-6 har private parter rett til å engasjere en sakkyndig utreder i saker som involverer barnevernsspørsmål. Den sakkyndige som blir engasjert på denne måten blir vanligvis ført som vitne under rettssaken. I slike tilfeller er det den private parten, eller deres advokat, som har ansvaret for å formulere den sakkyndiges mandat.

En viktig del av den private partens rolle er å definere mandatet for den sakkyndige. Dette inkluderer å bestemme hvilken informasjon den sakkyndige skal ha tilgang til. Dette betyr å avgjøre hvilke personer den sakkyndige skal intervjue og hvilke dokumenter som skal legges frem for den sakkyndige. Dette gir den private parten betydelig innflytelse over retning og omfang av den sakkyndiges arbeid.

Det er viktig å merke seg at i tilfeller der barneverntjenesten har overtatt omsorgen for et barn, må barneverntjenesten gi sitt samtykke før den sakkyndige, som er oppnevnt av den private parten, kan observere barnet. Dette sikrer en viss grad av balanse og beskyttelse av barnets interesser, selv i situasjoner hvor private parter engasjerer sakkyndige utredere.

Denne dynamikken viser hvordan private parter kan spille en aktiv rolle i rettsprosessen ved å engasjere sakkyndige for å styrke sitt perspektiv. Samtidig er det viktig å forstå at denne prosessen er underlagt regler og retningslinjer for å sikre en rettferdig og forsvarlig behandling av saker som berører barns velferd.

Når nemnd eller domstol engasjerer sakkyndig

av
sakkyndige, fylkesnemndene, rettslig overprøving, barnevernloven, forvaltningsloven, barneverntjenesten, bevisførsel, rettssystemet, rettferdig avgjørelse, tvisteloven, barns velferd, rettssak, sakkyndigbevis, rettssakkyndige, juridisk prosess, advokat, barnevernssaker, fylkesnemnda, rettslig vurdering, barns omsorgssituasjon, sakkyndig vitne, bevis i retten, rettssikkerhet, tvistemål, fylkesnemndas ansvar, barnevernssakkyndige, rettslig praksis, rettssystemets rolle, barnevernprosessen, rettshåndhevelse, rettferdig rettssak.

Nemndas hovedmål er å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst før de fatter vedtak. Dette prinsippet er hjemlet i forskjellige lover, inkludert barnevernloven og forvaltningsloven. I sin forberedelse av saker må nemndlederen vurdere om det er behov for ytterligere bevisførsel, inkludert bruk av sakkyndige utredninger, ut over det som er fremlagt av kommunen. Tvistemålslovens regler om sakkyndigbevis gjelder i denne sammenhengen så langt de er relevante.

Sakkyndige som er engasjert av barneverntjenesten, blir behandlet som vitner når de gir sin innsikt og ekspertise i nemnda. Kostnadene for disse sakkyndige dekkes av barneverntjenesten.

Nemndas vedtak kan ankes til tingretten for rettslig overprøving, i samsvar med reglene i tvisteloven kapittel 36. Både private parter og kommunen har rett til å bringe saken inn for retten, hvor kommunen er en av partene.

Når en sak fra nemnda havner i retten, har retten et selvstendig ansvar for å sikre at bevisføringen er tilstrekkelig for å fatte en rettferdig avgjørelse, jf. tvisteloven § 21-3 annet ledd. I denne sammenhengen kan retten oppnevne en sakkyndig for å belyse saken ytterligere, i henhold til tvisteloven § 25-2. Retten bestemmer hva den sakkyndige skal utforske og gir nødvendige instruksjoner. Retten kan også pålegge partene å utarbeide forslag til mandat for den sakkyndige, ifølge tvisteloven § 25-4. Det er retten som sørger for at den sakkyndige får tilgang til de nødvendige opplysningene og dekker den sakkyndiges honorar.

Det er også mulig å oppnevne en sakkyndig etter en parts begjæring, i tråd med tvisteloven § 25-2. Dette gir partene en mulighet til å inkludere sakkyndige for å støtte deres sak i retten.

Når barnevernet engasjerer sakkyndig

av
barnevernloven, barneverntjenesten, barns omsorgssituasjon, undersøkelsesfasen, sakkyndige, barnevernloven § 4-3, forvaltningsloven, mandat, beslutningsgrunnlag, omsorgsovertakelse, sakkyndige rapporter, Høyesterett, barnevernsundersøkelser, forsvarlig praksis, ressursdekning, fagetisk, etiske valg, etiske retningslinjer, psykologforeningen, fagetiske råd, etisk vurdering, klageprosedyre, klagebehandling, medlemskap, nordiske psykologer, etikk og psykologi, profesjonell rådgivning, klageordning, etiske standarder, advokat for fagetisk sak.

Barnevernloven er tydelig på at barneverntjenesten har et betydelig ansvar når det kommer til å håndtere saker som kan involvere barns omsorgssituasjon. Hvis det er rimelig grunn til å tro at det eksisterer forhold som kan gi grunnlag for tiltak i henhold til barnevernloven, må barneverntjenesten umiddelbart starte en undersøkelse. Denne undersøkelsen kan initieres både som et resultat av en bekymringsmelding som barnevernet tidligere ikke har vært kjent med, og som følge av en ny melding i en pågående sak.

I denne undersøkelsesfasen har barneverntjenesten muligheten til å engasjere sakkyndige for å bistå i å skaffe et grundigere grunnlag for sine beslutninger. Dette er regulert i barnevernloven § 4-3 fjerde ledd. Den sakkyndiges utredning blir en integrert del av barneverntjenestens forberedelser til saken.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader de involverte, og den skal ikke være mer omfattende enn nødvendig, som angitt i barnevernloven § 4-3 andre ledd. Barneverntjenesten har plikt til å undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og må sørge for at alle saker er godt opplyst før beslutninger blir truffet. Dette er i samsvar med forvaltningslovens § 17 første ledd.

Det er barneverntjenesten som bestemmer om det er nødvendig å engasjere sakkyndige og hva den sakkyndige skal utrede i henhold til barnevernloven § 4-3. Dermed har barneverntjenesten myndigheten til å fastsette mandatet for den sakkyndiges arbeid og de rammene som skal følges.

Foreldre eller den som barnet bor hos, kan ikke motsette seg en undersøkelse som innebærer et besøk i hjemmet, i henhold til barnevernloven. Sakkyndige har også rett til å snakke med barnet i enerom, som fastsatt i § 4-3 femte ledd.

Sakkyndige rapporter og deres relevans har vært gjenstand for betydelig diskusjon og rettslig vurdering, spesielt med tanke på saker som berører omsorgsovertakelse. Høyesterett har avsagt betydningsfulle avgjørelser som har påvirket bruken av sakkyndige i barnevernssaker (HR-220-663-S). Høyesterett har klargjort at det ikke kan fastsettes en hovedregel om at uavhengige sakkyndige er påkrevd i alle omsorgsovertakelsessaker. Avgjørelsen avhenger av en individuell vurdering, der hovedspørsmålet er om saken kan avgjøres på en forsvarlig måte uten slik oppnevning.

Når barneverntjenesten er oppdragsgiver for sakkyndige, er det barneverntjenesten som har ansvar for å dekke den sakkyndiges honorar etter inngått avtale ved oppdragets start. Dette sikrer at de nødvendige ressursene er tilgjengelige for å sikre en grundig og rettferdig prosess.

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon