Hvordan sikrer loven barns rett til familieliv og samvær?

barns rettigheter, familieliv, samvær etter omsorgsovertakelse, juridiske rettigheter, Barnekonvensjonen, Grunnloven, EMK, individuell vurdering, barnets beste, medvirkning, saksbehandling, forsvarlighet, mål om gjenforening, rett til samvær, rett til familieliv, omsorgsovertakelse, rettsavgjørelser, rettigheter i barnevernssaker, gjenforening med foreldre, beskyttelse av barn, Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, rettssaker om samvær, barnets mening, endring av tiltak, barns utvikling, barnets helse, rettigheter etter loven, barnevernstjenestens ansvar, samværsordninger, juridisk beskyttelse, forsvarlig saksbehandling, balanse i samværssaker

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette er grunnleggende rettigheter som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen). Spesielt i tilfeller der omsorgsovertakelse blir aktuelt, spiller disse rettighetene en avgjørende rolle. Men hvordan sikrer loven egentlig barns rettigheter når det gjelder familieliv og samvær?

Rettigheter nedfelt i loven

La oss starte med en oversikt over de viktigste lovene som regulerer barns rettigheter i denne sammenhengen. Grunnloven § 102 slår fast at barn og foreldre har rett til familieliv og samvær med hverandre. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16 gir ytterligere juridisk beskyttelse av disse rettighetene. Barnevernsloven § 7-1 spesifiserer også barns rett til familieliv og samvær.

Rett til samvær etter omsorgsovertakelse

Når det gjelder samvær etter omsorgsovertakelse, er Barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3 spesielt relevant. Den slår fast at barnet etter atskillelse har rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre regelmessig, med mindre dette er i strid med barnets beste. Dette prinsippet reflekteres også i barnevernsloven § 7-1, som fastslår at barn og foreldre har rett til samvær etter en omsorgsovertakelse med mindre annet er bestemt.

Individuell vurdering og barnets beste

Barnevernsloven § 7-2 annet ledd angir at fastsettelsen av samvær alltid skal være basert på en konkret vurdering i den enkelte saken. Dette betyr at det ikke finnes en standardisert løsning for samvær, og hvert tilfelle må vurderes individuelt. Nemnda skal ta hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet for å opprettholde og styrke båndene mellom seg når samvær skal fastsettes.

Barnets rett til medvirkning

Det er også viktig å merke seg at barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til medvirkning i spørsmål om samværsordninger. Dette innebærer at barnets mening og ønsker skal bli hørt og vektlagt i prosessen med å fastsette samvær.

Saksbehandling og forsvarlighet

I tillegg til rettighetene som er nedfelt i loven, stiller loven krav til saksbehandlingen i barnevernssaker. Barnevernsloven § 1-7 fastslår at barnevernstjenestens saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlige. Dette gjelder også i arbeidet med å vurdere og fastsette samværsomfang.

Mål om gjenforening

I flere rettsavgjørelser har Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) understreket at omsorgsovertakelse i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær spiller en sentral rolle i denne sammenhengen, og det skal fastsettes på en måte som best mulig fremmer målet om gjenforening. Samtidig skal samvær ikke utsette barnet for urimelige belastninger, verken på kort eller lang sikt, og det skal ikke skade barnets helse eller utvikling.

Den nye barnevernloven § 2-3: Utredning i senter for foreldre og barn

Den nye barnevernloven § 2-3: Utredning i senter for foreldre og barn

I § 2-3 gir loven hjemmel for barnevernstjenesten og helsenemnda til å vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt.

Dette betyr at dersom det er behov for å undersøke nærmere om det foreligger grunnlag for å ta over omsorgen for et barn i alderen 0 til 6 år, kan barnevernstjenesten vedta at barnets omsorgssituasjon skal utredes i et senter for foreldre og barn. En slik utredning kan vare i inntil tre måneder, og den krever lovhjemmel selv om samtykke fra partene foreligger.

Det første leddet av bestemmelsen gjelder når det foreligger samtykke til utredning av barnets omsorgssituasjon gjennom døgnopphold i senter for foreldre og barn. Det er Bufetat som kan tilby slik utredning til barnevernstjenesten, i henhold til § 16-3 fjerde ledd bokstav a. Det er derfor Bufetat som avgjør om utredningstilbudet skal gis. Barnevernstjenesten må fatte vedtak om utredning i senter for foreldre og barn, og det må foreligge samtykke fra de aktuelle foreldrene. Det er ikke nødvendig å innhente samtykke fra foreldre som ikke skal omfattes av utredningen. For at utredningen skal kunne gjennomføres, må det være nødvendig å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Det innebærer at det må være en reell tvil om hvorvidt disse vilkårene er til stede. Barnevernstjenesten bør derfor avvente med å fatte vedtak om utredning inntil Bufetat har bekreftet at døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn er tilgjengelig i den aktuelle saken.

Det andre leddet av bestemmelsen gir hjemmel til å pålegge utredning i senter for foreldre og barn uten samtykke fra foreldrene. Også i slike tilfeller må det være nødvendig å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt. Å pålegge foreldrene en døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn mot deres vilje er et mer inngripende tiltak enn når samtykke foreligger. Dette må tas hensyn til i vurderingen av nødvendigheten av tiltaket. Prinsippet om forholdsmessighet innebærer at kun nødvendige og hensiktsmessige tiltak skal settes i verk, og det må vurderes om det finnes mindre inngripende alternativer. En grundig vurdering av den konkrete situasjonen må derfor gjennomføres før det blir besluttet å pålegge utredning i senter for foreldre og barn.

Når det gjelder saksbehandlingen i barneverns- og helsenemnda, vises det til §§ 14-3 og 14-16 i barnevernloven. Disse paragrafene gir nærmere regler om hvordan nemndas behandling av saken skal foregå. Det er viktig at barnevernstjenesten har avklart om Bufetat tilbyr døgnbasert utredning i senter for foreldre og barn før nemnda tar endelig avgjørelse i saken. Dette sikrer at nødvendige ressurser og tjenester er tilgjengelige for familien dersom utredningen blir pålagt.

Det er også verdt å merke seg at bestemmelsen setter en begrensning på tre måneders varighet for pålegget om utredning i senter for foreldre og barn. Varigheten av utredningen kan imidlertid være kortere dersom det er hensiktsmessig i den konkrete situasjonen. Det er viktig å ta hensyn til hvordan Bufetats tilbud er formulert og tilpasses til barnets behov og utvikling.

Den nye barnevernloven § 2-3 om utredning i senter for foreldre og barn gir barnevernstjenesten og helsenemnda nødvendig hjemmel til å gjennomføre grundige utredninger av barnets omsorgssituasjon. Enten det er ved samtykke fra partene eller ved pålegg uten samtykke, må det foreligge nødvendighet for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt. Prinsippet om forholdsmessighet og grundig vurdering av alternative tiltak må veie tungt i beslutningsprosessen. Gjennom en balansert anvendelse av denne bestemmelsen kan man bidra til å sikre barnets beste og trygge omsorgssituasjoner som fremmer barnets trivsel og utvikling.


§ 2-3. Utredning i senter for foreldre og barn

Når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av et barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt, og samtykke foreligger, kan barnevernstjenesten vedta utredning av barnets omsorgssituasjon i senter for foreldre og barn.

Når det er nødvendig for å avklare om vilkårene for omsorgsovertakelse av barn i alderen 0 til 6 år er oppfylt, kan barneverns- og helsenemnda vedta utredning i senter for foreldre og barn uten at partene har samtykket til det. Slikt pålegg kan vedtas for inntil tre måneder

Phone icon
75175800
Ring Advokat
WhatsApp icon