Forskriften om statsforvalterens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved oversittelse av fristene i barnevernsloven § 17-6 er en viktig mekanisme for å sikre at barneverntjenester oppfyller lovpålagte frister. Denne forskriften ble opprinnelig fastsatt i 1992 og er siden oppdatert for å reflektere nye juridiske og praktiske behov i barnevernet, senest i 2023. Formålet med forskriften er å opprettholde kvalitetskrav og rettsikkerhet i behandlingen av saker som berører barns velferd.
Bakgrunnen for forskriften
Barnevernsloven pålegger kommunene klare frister for saksbehandling for å sikre at barn og unge som trenger hjelp, får dette uten unødige forsinkelser. For å holde kommunene ansvarlige, har statsforvalteren rett til å ilegge bøter (mulkter) dersom barneverntjenesten overskrider disse fristene. Statsforvalterens adgang til å ilegge mulkt skal fungere som en korrigerende mekanisme som kan bidra til å forhindre systematisk fristoverskridelse og sikre at barns behov blir ivaretatt.
Hva forskriften innebærer
Forskriften setter spesifikke krav til kommunens rapporteringsrutiner og gir statsforvalteren en kontrollfunksjon:
- Registrering og rapportering: Kommunen må føre nøye registrering av saksdatoer og oppfølgingsdatoer for å sikre at alle steg i saksbehandlingen gjennomføres innenfor tidsrammene fastsatt i barnevernsloven. Kvartalsvise rapporter sendes til statsforvalteren, og statsforvalteren kan når som helst be om innsyn i sakens fremdrift.
- Statsforvalterens kontrollfunksjon: Statsforvalteren gjennomgår rapporter og kan foreta ytterligere undersøkelser dersom frister overskrides. Statsforvalteren har som første prioritet å gi veiledning til kommunen for å forbedre deres saksbehandling. Dersom veiledning ikke fører til bedring, har statsforvalteren myndighet til å ilegge mulkt basert på alvorlighetsgraden og hyppigheten av fristoverskridelsene.
Når og hvordan mulkten ilegges
Dersom det oppdages brudd på fristene, kan statsforvalteren reagere på to måter:
- Ved gjentatte fristoverskridelser: Statsforvalteren vurderer alvorlighetsgraden og hyppigheten av fristbruddene og kan ilegge en mulkt for disse. Dette er for å adressere vedvarende problemer i kommunens barneverntjeneste.
- Ved alvorlige fristoverskridelser i enkeltsaker: Når det oppstår en betydelig forsinkelse i en enkel sak som kan påvirke barnets velferd, kan statsforvalteren ilegge mulkt uten hensyn til tidligere brudd.
Mulktens størrelse varierer fra minimum 1.000 kr til 10.000 kr for enkeltbrudd, mens alvorligere eller gjentatte brudd kan føre til bøter på opptil 100.000 kr.
Hvem har ansvaret for mulkten og mulighet til å klage
Kommunen er ansvarlig for å betale mulkten til statsforvalteren, og beløpet tilfaller statskassen. Dersom kommunen ønsker å klage på mulkten, kan de sende inn klage til Statens helsetilsyn, som vurderer saken på nytt.
Hvorfor forskriften er viktig for barn og samfunn
Forskriften om statsforvalterens adgang til å ilegge kommuner mulkt ved fristoversittelser er mer enn en formell lovgivning. Den representerer et verktøy for å opprettholde barns rettigheter i Norge og sikre at de får den hjelpen de trenger i rett tid. Forsinket saksbehandling kan ha alvorlige konsekvenser for barn som allerede befinner seg i vanskelige livssituasjoner, og ved å stille kommunene til ansvar, blir det et ekstra press for å gi disse barna den støtten de har krav på.
