samarbeid i barnevern – Ny Barnevernslov

Barnevernslovens kapittel 15 bringer sammen de essensielle retningslinjene for kommunenes og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver, samtidig som det inkluderer viktige organisatoriske bestemmelser. Dette kapittelet er en sentral del av loven, som legger grunnlaget for et effektivt og rettferdig barnevernssystem.

En vesentlig endring er tydeliggjøringen av at det er kommunens ansvar, ikke barnevernstjenestens, å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer (§ 15-1). Denne bestemmelsen trådte i kraft 1. januar 2022, i samsvar med 3-1 i barnevernloven av 1992. Kravet om at kommunestyret selv skal utarbeide en plan for forebyggende arbeid, understreker viktigheten av systematisk innsats på dette området.

Kommunestyret skal ta beslutninger om barnevernstjenestens rolle innenfor forebyggende arbeid, i tillegg til de oppgavene som allerede ligger i barnevernsloven. Den nye loven presiserer samarbeidsplikten og kommunens ansvar for å samordne tjenestetilbudet for hvert enkelt barn (§ 15-8). Dette inkluderer en tydelig plikt til samarbeid utover enkeltsaker, og en harmonisering av regler for individuell plan. Denne bestemmelsen trer i kraft 1. august 2022, i samsvar med §§ 3-2 og 3-2a i barnevernloven av 1992.

Loven styrker også barnevernstjenestens ansvar etter loven (§ 15-3). En ny bestemmelse lovfester at barnevernstjenestene skal ha en akuttberedskap. Dette er en viktig endring som sikrer rask respons og handling i akutte situasjoner som berører barns sikkerhet og velferd.

Den nye loven gir kommunene adgang til å benytte private tjenesteytere, men samtidig innføres et forbud mot bruk av private tjenesteytere for visse oppgaver (§ 15-7). Videre er det lovfestet at barnevernstjenesten ikke har tillatelse til å plassere barn i ordinære fosterhjem tilknyttet private tjenesteytere (§ 15-7).

En betydelig styrking av det kommunale barnevernet er innføringen av krav om barnevernsfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning for personell som skal utføre visse kjerneoppgaver i barnevernstjenesten (§ 15-6). Denne bestemmelsen vil gjelde fra 2031, og en overgangsordning tillater oppfyllelse av kravet gjennom en kombinasjon av utdanning og erfaring. Det er også åpning for midlertidige dispensasjoner og varige unntak fra kravet om mastergrad.

For å forberede nyutdannede på de utfordrende oppgavene i barnevernstjenesten, lovfestes det krav om veiledning for ansatte i tjenesten, i tillegg til at kommunen skal ta imot praksisstudenter (§ 15-2). Dette tiltaket sikrer en jevn og kvalifisert arbeidsstyrke som kan håndtere ulike situasjoner og utfordringer på en kompetent måte.

Når det kommer til samværsordninger i barnevernssaker, er det avgjørende å vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer nøye. Dette er en kompleks og sensitiv prosess som krever grundig kartlegging og dokumentasjon. I dette innlegget vil vi utforske betydningen av foreldrenes ressurser og utfordringer for samværsordningen og hvordan barnevernstjenesten bør håndtere denne vurderingen.

Kartlegging av foreldrenes ressurser og utfordringer

Barnevernstjenesten har ansvaret for å undersøke og vurdere foreldrenes ressurser og utfordringer som kan påvirke samværsordningen. Dette krever grundig innsamling av informasjon fra ulike kilder. Det er viktig at barnevernstjenesten samarbeider med relevante instanser og personer for å få et helhetlig bilde av foreldrenes situasjon.

Noen av de sentrale temaene som må kartlegges inkluderer:

Foreldrenes styrker og ressurser knyttet til samvær: Barnevernstjenesten må identifisere de positive elementene og ressursene som foreldrene kan bidra med i samværet med barnet.
Årsaken til omsorgsovertakelsen: Det er viktig å forstå hvorfor omsorgsovertakelsen skjedde og vurdere om de samme utfordringene fortsatt er relevante for samværet.
Tiltak før omsorgsovertakelse: Hvis det har vært forsøkt tiltak for å hjelpe og veilede foreldrene før omsorgsovertakelsen, må resultatene av disse tiltakene vurderes.
Foreldrenes forståelse av samvær: Barnevernstjenesten må også undersøke hvordan foreldrene oppfatter begrepet samvær og hva de anser som gode samværsforhold for barnet.
Behov for hjelp og veiledning: Til slutt må barnevernstjenesten vurdere foreldrenes behov for hjelp og veiledning for å sikre at samværsordningen blir så trygg og positiv som mulig.

Innhenting av informasjon

For å få et fullstendig bilde av foreldrenes ressurser og utfordringer, er det viktig å innhente informasjon fra ulike kilder. Dette kan inkludere helsepersonell, skolepersonell, psykologer, og andre som har hatt kontakt med familien. Barnevernstjenesten bør også oppfordre foreldrene til å komme med forslag til personer som kan gi informasjon om deres situasjon.

Videre vurdering og dokumentasjon

Etter at all relevant informasjon er samlet inn, må barnevernstjenesten nøye vurdere hvordan foreldrenes ressurser og utfordringer påvirker samværsordningen. Dette innebærer å veie opp styrkene mot utfordringene og vurdere om det er behov for spesifikke tiltak for å sikre et trygt og positivt samvær.

All vurdering og dokumentasjon skal være grundig og objektiv, og det er viktig å sikre at beslutningene som tas er til barnets beste.

Kommunens og barnevernstjenestens ansvar og oppgaver i barnevernsloven

Foreldrenes ressurser og utfordringer: En vurdering av betydningen for samværsordningen